LB-2001-3775
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-12-03 |
| Publisert: | LB-2001-03775 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 01-05742 M/71 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03775 M/04. |
| Parter: | A. |
| Forfatter: | Lagmennene Fosheim, Melander, lagdommer Bernhardt |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §102, §105, Straffeloven (1902) §192, §227, §229, §342, §390a, §107a, §107b, §96 |
A er ved Oslo Statsadvokatembeters beslutning 19. mars 2001 satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av strl §192 første ledd 2. straffalternativ, §229 2. straffalternativ, §227, §390a og §342 annet ledd. Den 15. juni 2001 ble hovedforhandling berammet til 7. januar 2002 og de derpå følgende to dager. Samtidig ble advokat Frode Sulland oppnevnt som siktedes forsvarer i medhold av strpl §96. Den 22. juni 2001 ble advokatfullmektig Marijana Lozic oppnevnt som bistandsadvokat for fornærmede i straffesaken, jf strpl §107b, jf §107a første ledd.
Ved brev 23. oktober 2001 til Oslo byrett meddelte advokat Sulland at han som forsvarer for en annen klient skal møte i ankeforhandling i Eidsivating lagmannsrett fra 14. januar 2002. Det er satt av 9 uker til den saken. Det ble søkt om utsettelse av hovedforhandling i saken her til etter påske 2002. Det heter ellers i brevet blant annet:
Dersom utsettelse ikke kan godtas, har jeg meddelt A at jeg vil måtte be meg entlediget som hans forsvarer og at han vil måtte søke en annen advokat oppnevnt.
I brev 26. oktober 2001 til Oslo byrett ber statsadvokat Marit Bakkevig om at hovedforhandling blir avviklet som berammet, «om nødvendig ved at det oppnevnes en ny forsvarer som kan gjennomføre den i det aktuelle tidspunkt».
I brev 1. november 2001 til statsadvokaten, forsvareren og bistandsadvokaten ba byretten om partenes bemerkninger før byretten tok standpunkt til «statsadvokatens begjæring om oppnevnelse av ny forsvarer etter straffeprosessloven §102 første ledd 2. punktum».
Forut for nevnte brev var det blitt undersøkt hvilke alternative tidspunkter som kunne være aktuelle for eventuell omberammet hovedforhandling. Det tidligste tidspunkt som syntes å passe for statsadvokaten og forsvareren var 18. juni 2002. Tidspunktet ble nevnt i byrettens brev 1. november 2001. I svarbrev 2. november 2001 fra advokat Lozic til byretten ble det opplyst at bistandsadvokaten ikke hadde fått vite om dette tidspunkt før ved byrettens brev 1. november samme år. Advokat Lozic opplyste i svarbrevet at hun ville være opptatt i annen hovedforhandling 18. og 19. juni 2002. I brev fra den oppnevnte forsvarer 9. november 2001 ble det opplyst at siktede ikke ønsker noen annen forsvarer enn advokat Sulland.
I Oslo byretts brev 14. november 2001 ble det meddelt at byretten hadde besluttet å oppnevne en ny forsvarer for siktede, og siktede ble gitt frist til 23. november samme år med å finne en ny forsvarer som kunne møte i den berammede hovedforhandling.. Brevet ble sendt også til siktede, men mottatt i retur hos byretten, hvilket ble meddelt statsadvokaten og forsvareren i byrettens brev 22. november 2001 med anmodning om at statsadvokaten sørget for at siktede ble gjort kjent med brevet og om bekreftelse på at brevets innhold ble gjort kjent for ham enten gjennom advokat Sulland eller politiet.
Siktede har ved advokat Sullands brev 23. november 2001 påkjært byrettens beslutning til Borgarting lagmannsrett. I kjæremålet påstår siktede byrettens beslutning opphevet, og begjæring om utsettelse av hovedforhandling fastholdes. Kjæremålet er oversendt lagmannsretten ved byrettens brev 22. (antagelig feildatert for 27.) november 2001, mottatt av lagmannsretten 28. samme måned, med kopi - vedlagt kopi av kjæremålet - til statsadvokaten og til bistandsadvokaten.
Statsadvokaten har avgitt uttalelse til kjæremålet 29. november 2001.
Lagmannsretten bemerker:
Etter strpl §105 kan retten oppnevne en annen forsvarer enn den tidligere oppnevnte dersom dette «finnes ønskelig ... for å unngå forsinkelse av saken». Det er ikke et vilkår for oppnevnelse av annen forsvarer at opprettholdelse av den tidligere oppnevnelsen vil medføre en «vesentlig forsinkelse», smln. strpl §102 første ledd 2. punktum. Det er etter lovens ordlyd heller ikke et vilkår at oppnevnelse av en annen forsvarer er nødvendig for å unngå forsinkelse. Retten må finne det ønskelig for å unngå forsinkelse. På den annen side har siktede - med den begrensning som en beslutning etter strpl §105 setter - retten til fritt forsvarervalg i behold når ny forsvarer skal oppnevnes, jf Bjerke/Keiserud side 321. Det følger ellers av praksis, se Rt-1999-118, at retten ved avgjørelse etter strpl §105 1. punktum må «ta tilbørlig hensyn til prinsippet om det frie forsvarervalg, jf de strenge vilkår for å tilsidesette siktedes ønske i §102 første ledds 2. puktum». Lagmannsretten kommer tilbake til betydningen av denne avgjørelsen for saken her.
Spørsmålet er om det er ønskelig å oppnevne ny forsvarer for siktede for å unngå den utsettelse av hovedforhandlingen - og den tilsvarende forsinkelse av saken - som ellers ville oppstå.
Lagmannsretten legger etter bistandsadvokatens meddelelse i brev til Oslo byrett 2. november 2001 til grunn at det ikke vil være mulig å avholde hovedforhandling i saken 18. juni 2002 med de aktører som opprinnelig var forutsatt å møte for påtalemyndigheten, siktede og fornærmede. Foranlediget av kjæremålet bemerker lagmannsretten at den ikke finner å kunne vektlegge anførselen om at advokat Sulland kunne møte i hovedforhandling i saken her «umiddelbart etter påske» (2002) og at «det bare er halvparten av den tid saken nå vil måtte utsettes som kan belastes A og undertegnede». Hensynet til de andre parter i saken og påregneligheten i at de ikke uten videre kan tilpasse seg forsvarerens timeplan, gjør at en slik betraktning ikke kan tillegges vekt i spørsmålet om hvor omfattende utsettelsen og forsinkelsen blir som følge av at siktede ønsker advokat Sulland som sin forsvarer. Det vil således være tale om utsettelse til over sommerferien 2002 - en forsinkelse på over et halvt år. Hvorvidt oppnevnelse av ny forsvarer er ønskelig for å unngå en slik utsettelse, må avgjøres ved et skjønn på grunnlag av en avveining av de involverte interesser, herunder siktedes ønske om at advokat Sulland skal forbli hans forsvarer. Dette ønsket er tungtveiende i skjønnet, men kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke i saken her tillegges samme vekt som ved vurderinger hvor lovgrunnlaget alene er strpl §102, jf lagmannsrettens generelle bemerkninger ovenfor om strpl §105. Lagmannsretten anser at saken her for så vidt skiller seg fra saken i Rt-1999-118, hvor berammelse var foretatt med rettens kunnskap om at den oppnevnte forsvarer da ikke kunne møte.
Forholdene beskrevet i tiltalebeslutningen skriver seg fra våren og sensommeren 2000. Lagmannsretten anser at det alminnelige krav om rimelig fremdrift i sakens behandling og avgjørelse i sterk grad taler for at det er ønskelig med oppnevnelse av ny forsvarer for å unngå den omtalte utsettelse av hovedforhandlingen. Hensynet til fornærmede og hennes interesse i å kunne bli ferdig med saken, trekker også sterkt i retning av at ny forsvarer oppnevnes. Det er påpekt i kjæremålet at det også for siktede er «svært ønskelig at saken kan komme opp så raskt som overhodet mulig». Likevel fremholder siktede at det nå er såpass kort tid før den berammede hovedforhandling at han ikke vil kunne etablere et tilstrekkelig tillitsforhold til en ny forsvarer. Til dette bemerker lagmannsretten at advokat Sulland allerede før 23. oktober 2001 har forespeilet sin klient at utsettelse ville kunne bli nektet og orientert om at han i så fall ville måtte fratre, slik at ny forsvarer blir oppnevnt. Lagmannsretten tilføyer at tidspunktet for den kolliderende ankeforhandlingen i Eidsivating lagmannsrett ifølge opplysning derfra, var på det rene i slutten av september 2001. Det var således grunn for advokaten snarest mulig etter dette tidspunkt, å drøfte og forberede den eventualitet at byretten ikke ville akseptere en utsettelse av hovedforhandlingen, herunder overveie konkret valg av ny forsvarer. Etter dette finner lagmannsretten ikke i vurderingen å kunne legge avgjørende vekt på den tid som gjenstår før hovedforhandlingen 7. januar 2002.
Etter en samlet vurdering og avveining er lagmannsretten kommet til at oppnevnelse av ny forsvarer for siktede er ønskelig for å unngå forsinkelse av saken, jf strpl §105.
Kjæremålet blir etter dette forkastet.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.