LB-2001-378
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom og kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-15 |
| Publisert: | LB-2001-00378 |
| Stikkord: | Skatterett, Skjønnsligning, Goodwill |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Moss byrett Nr 99-00630 A - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00377 A/02 og LB-2001-00378 A/02. |
| Parter: | Sak nr 01-00377 A/02: Ankende part: Staten v/Østfold fylkesskattekontor (Prosessfullmektig: Advokat Thorvald Fredrik Grindstad). Motpart: City Vakt og Alarmtjeneste AS (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Olausen). Sak nr 01-00378 A/02: Ankende part: City Vakt og Alarmtjeneste AS (Prosessfullmektig: Advokat Øystein Olausen). Motpart: Staten v/Østfold fylkesskattekontor (Prosessfullmektig: Advokat Thorvald Fredrik Grindstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Erik Chr Stoltz, formann. Lagdommer Jørgen Fredrik Brunsvig. Lagdommer Wenche Skjæggestad |
| Lovhenvisninger: | Ligningsloven (1980) §8-1, Skatteloven (1911) §41, §42, §44, §54, Tvistemålsloven (1915) §174, §213, §379, §388, Skattebetalingsloven (1952) §48, Aksjeloven (1976), Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Aksjeloven (1997) |
Saken gjelder verdi av eventuell goodwill ved overdragelse av deler av personlig eiet virksomhet til heleiet aksjeselskap, og om ligningsmyndighetene hadde adgang til å foreta skjønnsligning. Hvis adgang til skjønnsligning forelå, gjelder saken også overprøving av det skjønn ligningsmyndighetene utøvet ved beregning av verdien av goodwill.
Terje Frydenlund drev opprinnelig et personlig eiet enkeltmannsforetak som påtok seg vaktmester- og serviceoppdrag. Virksomheten ble etter hvert også utvidet til vaktholdstjenester. Frydenlund solgte bl.a alarmer som ble knyttet til brannstasjonen i Moss, og han eller en ansatt rykket ut ved behov. Virksomheten ble drevet som et enkeltmannsforetak frem til våren 1997, og det var totalt 13 ansatte. De fleste arbeidet imidlertid deltid, slik at antall utførte årsverk var adskillig lavere enn 13.
Våren 1997 ble 50% av den personlige virksomheten overdratt til aksjeselskapet City Vakt og Alarmtjeneste AS. Selskapet ble stiftet 21 februar 1997 med Terje Frydenlund som eneaksjonær og styreformann. Aksjekapitalen var på kr 50.000, som var fullt innbetalt pr 21 februar 1997. Åtte av de til sammen 13 personene som hadde oppdrag for enkeltmannsforetaket fulgte med over i aksjeselskapet. Begge virksomheter hadde lokaler i Mosseporten senter, som også var den største kunden i aksjeselskapet. Virksomhetene består fortsatt, og Terje Frydenlund har hele tiden brukt ca 70% av sin arbeidstid i aksjeselskapet og ca 30% i den personlige virksomheten. Aksjeselskapet har konsesjon for vakthold. Det er innkjøpt tomt i Våler med tanke på å bygge en såkalt FS-godkjent alarmsentral. Mellom de to virksomhetene er arbeidsoppdragene skilt slik at oppdrag om vakthold utføres av aksjeselskapet. Rene vaktmesteroppdrag utføres av enkeltmannsforetaket. For enkelte store kunder, f eks Mosseporten senter, har kontrakten elementer av både vakthold og vaktmestervirksomhet. Disse kontraktene er allokert til aksjeselskapet.
Ved overdragelsen ble det personlige selskapet verdsatt til kr 1.501.150. Salgspris til aksjeselskapet for inventar og goodwill ble fastsatt til kr 769.990, hvorav goodwill utgjorde kr 750.500.
Ved ligningen ble denne verdifastsettelsen ikke godkjent. Ved brev datert 13 mai 1998 utba ligningsmyndighetene seg nærmere opplysninger bl.a om på hvilken bakgrunn det var beregnet goodwill og hvordan størrelsen av denne var fastsatt. Likeledes ba man om opplysninger om hvor meget hovedaksjonæren faktisk hadde arbeidet i virksomheten.
Ligningsmyndighetenes brev ble besvart av Stein-Jøran Bomstad på vegne av City Vakt og Alarmtjeneste AS ved brev datert 15 mai 1998. Stein-Jøran Bomstad avsluttet brevet slik: «Dersom det er behov for ytterligere opplysninger står vi selvsagt til disposisjon».
Ved brev datert 15 september 1998 sendte ligningsmyndighetene varsel om fravikelse av påstand. Det refereres:
«Når det mellom uavhengige parter betales for goodwill i forbindelse med overdragelse av virksomhet, er det fordi det er fortrinn eller merverdier i virksomheten som ikke kommer til uttrykk i en korrekt verdsettelse av de enkelte eiendeler.
I slike saker vil det da nødvendigvis måtte sondres mellom personavhengige og personuavhengige fortrinn som til sammen kan begrunne at det gis vederlag for goodwill.
Verdien av personavhengige fortrinn vil etter skatteetatens syn representere en beregnet verdi som ikke kan anses som et vederlag for kjøp av en virksomhet, men være en beregnet verdi som gir uttrykk for betaling av en fremtidig arbeidsinnsats.
Det fremgår av vedlegget i brevet fra Råd & Bokføring at hovedformålet med transaksjonen er å redusere risiko ved å drive i aksjeselskap. Det er ikke sannsynliggjort at det finnes fortrinn ved virksomheten som tilsier goodwill.
Terje Frydenlund er daglig leder og eier av alle aksjene. Han vil i dette til(l)fellet utøve sin profesjon både som selvstendig næringsdrivende og gjennom sitt eget aksjeselskap. Begge selskapene drives fra felles adresse. Den personlige relasjonen vil ikke bli berørt av endringen.
I ligningsloven §8-1 er det et lovfestet prinsipp om at ligningsmyndighetene skal fastsette det faktiske grunnlaget for ligningen etter en fri bevisbedømmelse av de faktiske og tilgjengelige opplysninger som foreligger
Ut fra dette vil ligningsmyndighetene kunne overprøve og/eller endre fremsatte påstander om skattemessige disposisjoner.
Ligningskontoret legger til grunn at en eventuell merinntjening i selskapet må tilskrives Terje Frydenlunds arbeidsprestasjon, hans personlige opparbeidet kundekrets og forretningsforbindelser. Vederlaget må da i dette tilfellet behandles som lønn.
Ut fra ovenstående vil ligningskontoret foreslå at den beregnede goodwillverdien på kr 750.000 på selskapets hånd ikke vil kunne gjøres gjenstand for avskrivning i medhold av skatteloven §44 første ledd bokstav c, men komme som fradrag som en lønnskostnad og periodisert samsvarende med bestemmelsene i skatteloven §41 syvende ledd.
På selgers hånd vil beløpet bli klassifisert som fordel vunnet ved arbeid og beskattet som lønn i hht skatteloven §42 første ledd.»
Terje Frydenlund påklaget ligningen. Den 14 januar 1999 traff Moss ligningskontor vedtak om å fastholde ligningen. Vedtaket ble påklaget til overligningsnemnda som den 27 april 1999 fattet vedtak om å fastholde ligningen. Fra vedtaket refereres:
«Overligningsnemnda bemerker:
I likhet med ligningskontoret skal heller ikke overligningsnemnda ta stilling til omorganiseringens forretningsmessige motiver eller lovligheten av skatteplanlegging. Det overligningsnemnda skal ta stilling til, er om tidligere vedtak er feil og må oppheves sett ut fra lovverket. Videre om det i herværende sak foreligger merverdier i form av goodwill, og i så tilfelle, om beløpets størrelse kan aksepteres.
Denne saken gjelder kjøp og salg av virksomhet hvor det på grunn av partenes økonomiske interessefellesskap er nødvendig og etterprøve vederlagets fordeling mellom virksomhetens materiell og immaterielle eiendeler på den ene side og innehavers arbeidsytelser på den andre.
- - -
Skattemyndighetene er ikke bundet av partenes fordeling, men må etter en fri bevisvurdering, jf. Ligningsloven §8-1, legge til grunn den fordelingen som finnes mest i samsvar med de reelle forhold med en verdsettelse av de ulike elementer etter armlengdeprinsippet.»
Etter en gjennomgang av sakens faktum, konkluderer overligningsnemnda slik:
«Overligningsnemnda vil henvise til ovennevnte synspunkter og til beløpsstørrelser som viser at en beregning av goodwill ved overdragelsen neppe er reell, men antagelig vil ende ut i et negativt beløp. Når en metodisk anvendelse av kjente tall således ikke gir anvisning på at slike verdier foreligger, konkluderer overligningsnemnda med at det ikke er grunnlag for å akseptere goodwill med skattemessig virkning.
Ut fra dette og med henvisning til at det i klagen til overligningsnemnda ikke er fremkommet nye opplysninger i saken, finner overligningsnemnda at den foretatt ligning bør fastholdes. For øvrig slutter overligningsnemnda seg til tidligere vedtak som tilkjennegir synspunkter og vurderinger som er sentrale i denne sammenheng.»
Ved stevning datert 12 august 1999 reiste City Vakt og Alarmtjeneste AS søksmål for Moss byrett med påstand om opphevelse av ligningen for 1997. Staten tok til motmæle og påsto seg frifunnet.
Den 23 oktober 2000 avsa Moss byrett dom med slik slutning:
1. Ligningen for City Vakt og Alarmtjeneste AS for 1997 oppheves og henvises til ny behandling for så vidt gjelder verdsettelsen av goodwill.
2. Staten ved Østfold Fylkesskattekontor dømmes til innen 2-to- uker å betale saksomkostninger til City Vakt og Alarmtjeneste AS med 72.080 - syttitotusenogåtti - kroner, med tillegg av rettens gebyr 3.180 - tretusenetthundreogåtti - kroner og godtgjørelse til meddommere, 28.160 -tjueåttetusenetthundreogseksti - kroner, i alt 103.420 -etthundreogtretusenfirehundreogtjue - kroner.
Dommen ble i rett tid påanket til Borgarting lagmannsrett av staten v/Østfold fylkesskattekontor. Terje Frydenlund innga motanke for så vidt gjaldt spørsmålet om skjønnsadgang. Denne motanken ble frafalt under ankeforhandlingen.
Ankeforhandling ble avholdt i Moss i tidsrommet 11 - 13 desember 2001. Terje Frydenlund møtte og avga forklaring. På vegne av staten møtte skattejurist Torbjørn Sørbye. Han overvar forhandlingene i medhold av tvistemålsloven §213 annet ledd. Han avga forklaring som vitne. Statsautorisert revisor/siviløkonom Gunnar Arthur Dahl avga forklaring som sakkyndig vitne. I tillegg ble det avhørt to vitner.
Den ankende part, staten v/Østfold fylkesskattekontor, har i det vesentlige anført:
Overligningsnemndas vedtak er uklart, og bør av den grunn oppheves. Det sentrale er hvordan ny ligning skal utføres, jf skattebetalingsloven §48 nr 6.
Når en virksomhet overdras til markedspris, er goodwill den delen av overdragelsessummen som ikke lar seg henføre til konkrete verdier.
Saken er spesiell, ved at kun 50% av virksomheten ble overdratt, mens eieren fortsatte å arbeide i begge virksomheter.
Spørsmålet er om en spesiell del av goodwillen lar seg knytte til aksjeselskapet når Terje Frydenlund forsetter å arbeide i begge virksomheter. Hvis lagmannsretten kommer frem til at goodwill kan deles, blir spørsmålet videre om Terje Frydenlund har gjort det som er nødvendig for å sikre at goodwillen kommer aksjeselskapet til gode. Det forelå ingen avtale mellom aksjeselskapet og Terje Frydenlund om at noe skulle overdras. Det foreligger heller ikke noe i stiftelsesdokumentene som omhandler dette. Videre er det ikke laget noen beskrivelse av hva som skulle overdras. Det er ikke foretatt noen grensedragning som andre kan iaktta. Realiteten er at Frydenlund etter eget forgodtbefinnende kunne fordele oppdragene mellom de to virksomhetene, og da må konsekvensen bli at det ikke er foretatt det som er nødvendig for å overdra goodwill.
Det er heller ikke mulig å konstruere noen grense i ettertid. Det ble overført fire kontrakter til selskapet. Avtalene inneholder elementer av både vakthold og vaktmestertjenester, og det er ikke mulig å påvise noen grensedragning mellom de to virksomhetene ut fra avtalene. Det anføres at hvis det beløp som er ført opp i beregningen som goodwill er noe annet enn lønn, er det i tilfelle vederlag for de fire kontraktene.
Videre foreligger det ingen konkurranseklausul. I den foreliggende sak er dette en helt avgjørende mangel. I flere saker har domstolene kommet skattyter i møte og underforstått en konkurranseklausul. Det kan man imidlertid ikke gjøre her fordi Terje Frydenlund skal fortsette med 50% av virksomheten på samme sted i sitt enkeltmannsforetak. I en slik situasjon ville en konkurranseklausul mellom aksjeselskapet og enkeltmannsforetaket ikke ha noen realitet. Det eneste objektivt konstaterbare er at visse inntektsstrømmer er kanalisert til aksjeselskapet. Skattemyndighetene aksepterer formen og godtar aksjeselskapet som et adskilt rettssubjekt. Det er imidlertid ikke etablert noen klar grense mellom virksomhetene, i og med at Terje Frydenlund bestemmer begge steder. Dette forhold er det ikke mulig å reparere i ettertid slik denne saken ligger an. Uten en avgrensning blir en konkurranseklausul umulig å formulere.
Det er på det rene at konsesjonen for vaktselskapet er knyttet til aksjeselskapet. Vaktdelen er imidlertid en forsvinnende liten del av virksomheten, og konsesjonen må anses for å være uten betydning for den vurdering som må foretas.
Det må konkluderes med at det ikke er mulig å identifisere og verdsette goodwill.
Hvis lagmannsretten skulle komme til at det er overdratt goodwill, anføres det subsidiært at kun ca 5% av goodwill ble overdratt fra enkeltmannsforetaket Det fremgår av selskapets resultatregnskap hvilke inntekter som ikke var momspliktige og som dermed utgjør vaktholdsdelen. Disse inntekter utgjør ca 10% av omsetningen. Halvparten av dette igjen utgjør 5%.
I Bomstads beregning er eierlønnen satt for lavt når den er stipulert til kr 295.853.
Hans tidligere uttak kan i så måte gi relevant informasjon. Privatuttaket for 1995 var kr 643.000. Privatuttaket for 1996 var kr 549.000.
Avgjørende vil være hva Terje Frydenlund må betales for at han skal være villig til å fortsette i sitt arbeid. Han har vært ansvarlig for virksomheten og har hatt en nøkkelposisjon. I forbindelse med salget gikk han over til å bli ansatt. Årslønnen er beregnet til kr 340.000, hvorav han i 70% stilling i aksjeselskapet tok ut 240.000. I enkeltmannsforetaket er lønnen stipulert til kr 100.000. I tillegg kommer sosiale kostnader på ca 20%, hvilket gir en årlig lønnsutgift på kr 408.000. Dette er adskillig mer enn de kr 295.853 som fremkommer i Bomstads talloppstilling. Ser man på lønnsstatistikken for en tilsvarende stilling, er gjennomsnittslønnen kr 411.456. I tillegg kommer 20% sosiale kostnader. Totalt utgjør dette kr 493.747. Frydenlunds opplysning om at han ble tilbudt i underkant av kr 300.000 i lønn som driftsansvarlig for Mosseporten senter er ikke relevant i denne sammenheng. For det første tok han ikke jobben, og for det annet ville en slik jobb innebære mindre ansvar enn å arbeide som daglig leder i eget aksjeselskap.
Frydenlund utførte stillingen som daglig leder i 70% stilling. Ved et salg til utenforstående ville det kun ha vært aktuelt med en leder i 100% stilling. Dette trekker i retning av å stipulere eierlønnen til et enda høyere beløp. Byretten godtok eierlønnen i Bomstads beregning som ikke uforsvarlig. Det må konkluderes med at byrettens dom er feilaktig på dette punkt. Kr 295.000 inkludert sosiale kostnader er klart et for lavt beløp som årslønn.
Byretten kom korrekt til at det forelå adgang for ligningsmyndighetene til å anvende skjønn fordi det forelå klare feil i Bomstads beregning. Ovenfor er det påvist at det er beregnet for lav lønn til daglig leder. I tillegg påløper kostnader pga at virksomheten ble delt. Det må betales leie for to lokaler, det må kjøpes inn møbler, betales for abonnementer på telefon etc. og for administrasjon. Selve beregningsmetoden er også feilaktig, i og med at den mulitplikatoren Bomstad har brukt ligger langt utenfor det som tidligere er akseptert av domstolene. Det foreligger klare risikofaktorer som ikke er hensyntatt. Den uklare avgrensningen mellom virksomhetene tilsier en lav multiplikator. Det samme gjør det faktum at virksomheten er avhengig av personen Terje Frydenlund og at den er avhengig av medarbeidere som arbeider deltid. Investeringen er ikke spesielt sikker. Etter en samlet vurdering gir dette adgang til å anvende skjønn i saken.
Når det gjelder motanken, vises det til at denne nå er trukket.
Det ble nedlagt slik påstand:
1. Ligningen for City Vakt- og Alarmtjeneste AS for 1997 oppheves for så vidt gjelder behandlingen av goodwill. Den nye ligning baseres på nærmere bestemte retningslinjer som retten fastsetter.
Subsidiært:
2. Byrettens dom oppheves.
I begge tilfelle:
3. City Vakt og Alarmtjeneste AS tilpliktes å erstatte staten v/Østfold fylkesskattekontor dens saksomkostninger for byretten og lagmannsretten med oppfyllelsesfrist på 14 dager etter dommens forkynnelse, og med tillegg av 12% morarente fra forfall.
Ankemotparten, Terje Frydenlund, har i det vesentlige anført:
Saken gjelder spørsmålet om staten har adgang til å skjønnsligne aksjeselskapet og til å stryke eiers forretningsverdianslag.
Byrettens dom er korrekt med unntak av at den gir ligningsmyndighetene skjønnsgrunnlag. Staten har erkjent at ligningsvedtaket som setter forretningsverdien til 0 er feilaktig. Staten hevder dog at konklusjonen er riktig, men at begrunnelsen for den er for dårlig.
Lagmannsretten må velge om skattyters skjønn skal legges til grunn eller om forretningsverdien skal settes til 0, idet Høyesterett har uttalt at retten ikke skal hengi seg til regneoperasjoner.
Staten har anført to grunnlag for skjønnsligning, nemlig ligningloven §8-1 og tidligere skattelov §54, samt proformasynspunkter. Staten hevder at aksjeselskapet ikke har fått hånd om verdiene. Forholdet til ligningsloven §8-1 behandles først.
Lagmannsretten må legge til grunn at City Vakt og Alarmservice AS har en forretningsverdi. Armlengdeprinsippet må praktiseres. Man må spørre seg om det finnes noen som er villig til å betale kr 750.000 for selskapet. Transaksjonen må sammenlignes med virkelighetens verden, og når det gjøres, ser man klart at det foreligger forretningsverdi og at skattyters eget forretningsverdiskjønn er forsvarlig.
Det er adgang til skattefri omdannelse av virksomheter. Omdannelse skjer gjerne ved at virksomhet flyttes ut av ett selskap og inn i et annet. I saken her er det overført «innmat» fra enkeltmannsforetaket til aksjeselskapet, og det som er overført er priset til kr 750.500. De materielle skatteregler som regulerer dette er ikke smutthull, slik motparten fremstiller det, men bevisste og presise regler. Skattemyndighetene kan like reglene eller ikke, men de er vedtatt av Stortinget. Skatteprovenyet i denne saken er på ca 190.000 kroner.
Det presiseres at det ikke er regnestykket som står for prøvelse, men forretningsverdibeløpet. Spørsmålet er om dette er et alminnelig, fornuftig skjønnsmessig anslag, og om det er i samsvar med markedsverdien. Det må foreligge et kvalifisert avvik i skattyters anslag for at det skal kunne føre til at myndighetene kan anvende skjønn. Skjønn er et anslag over det beløp man skal finne frem til. Et avvik på 10% må være akseptabelt og kan ikke gi ligningsmyndighetene adgang til å anvende skjønn. Et avvik på 40% er etter rettspraksis for mye, og det ble lagt til grunn at det var gitt uriktige opplysninger. Det er tallet i selvangivelsen som skal vurderes. Er det akseptabelt, er skjønnsresultatet akseptabelt.
I Bomstads beregning er det kalkulert med en eierlønn på ca kr 300.000 for en aktivitet på 70% av en arbeidsuke. Det anføres at en slik lønn er markedsmessig akseptabel. Terje Frydenlund har folkeskolen som utdannelse.
Det er ikke er tvilsomt at små foretak kan ha forretningsverdi. Den forretningsverdi det er tale om, er ikke personavhengig. Verdien består av en overført kundeportefølje og overført kompetanse knyttet til et produkt. Grunnen til at ligningsmyndighetene har kommet til et annet resultat, er at det er lagt feil faktum til grunn og at loven er anvendt feil.
Når det gjelder de øvrige skjønnsanslagene, må det legges til grunn at virksomheten har en markedsverdi og kan være interessant for andre, bl.a større vaktselskaper, som et ledd i å få hånd om vaktholdsvirksomheten i Østfoldområdet. Den forretningsmessige risiko må regnes som lav. Selskapet har ikke gjeld, og det overtok en oppdragsportefølje.
Det sakkyndige vitne Dahl forklarte seg om at det er flere regnemetoder som kan anvendes for å komme frem til selskapets verdi. Anvendes f eks avkastningsverdimetoden på de tallene som skattyter har oppgitt, fratrukket eierlønn, blir selskapets verdi kr 683.000 hvis man legger til grunn at risikoen ved virksomheten er lav. Forskjellen mellom dette tallet og kr 750.500 er ca 9%, og det er ikke et kvalifisert avvik som gir skattemyndighetene grunnlag for å anvende skjønn.
Setter man forretningsrisikoen høyere, blir verdien kr 538.000 og differansen blir kr 212.000, eller i nærheten av 30%. I et slikt tilfelle nærmer man seg antagelig grensen for hvilket avvik som kan aksepteres.
Regnskapene viser at selskapet hadde en omsetning på ca 1,4 millioner kroner i 1997. Det meste av dette kommer fra den virksomhet som ble overført fra enkeltmannsforetaket. Dette viser at man betalte ca 50% av omsetningsverdien det første året. Mange ville finne at det var et godt kjøp.
Det må etter dette konkluderes med at skattyter har gitt så fyldestgjørende opplysninger at det ikke er adgang for ligningsmyndighetene til å sette eierens verdivurdering til side og selv fastsette verdien ved skjønn.
Det foreligger lovlig skatteplanlegging. Skattemyndighetene har i ettertid endret goodwill-definisjonen i forhold til det som står i lignings-ABC for 1997. Ligningspraksis er strammet inn. Skattemyndighetene har laget en ny definisjon og praksis er endret i henhold til dette.
Det må konkluderes med at det foreligger et usaklig skjønn når verdien av goodwill er satt til 0.
Staten hevder at det ikke er mulig å tallfeste hva som eventuelt er overført mellom virksomhetene, fordi det ikke forelå noen salgsavtale. Det er ikke tvilsomt at det burde ha foreligget en salgsavtale, men at den ikke foreligger, betyr ikke at det ikke er økonomiske realiteter i disposisjonen. Etter gammel aksjelov var det heller ikke samme krav til skriftlighet som det er i aksjeloven av 1999. For øvrig kunne ikke forretningsverdien ha vært beskrevet i stiftelsesdokumentet, fordi selskapet først ble stiftet med et alminnelig pengeinnskudd. Deretter er forretningsverdien overført. Etter Paulsen-dommen skal goodwill avgrenses negativt, og da kan ikke skattemyndighetene kreve at skattyter skal forklare begrepet positivt. Man har ingen positiv forklaringsplikt ut over å fremlegge regnskaper, selvangivelse og hjelpeberegninger. Når det ikke foreligger et spesifikt tilbud på virksomheten, er man henvist til å foreta et skjønn. Det finnes intet rettslig grunnlag for å kreve forklaring ut over det som er fremlagt i saken.
Skatteloven §54 er også anført som skjønnsgrunnlag av staten. Skjønnsbestemmelsen har tre betingelser. Det må foreligge reduksjon av inntekt eller formue, interessefellesskap og årsakssammenheng. De to siste betingelsene foreligger. Staten anfører at det også foreligger reduksjon eller tapping av inntekt i enkeltmannsforetaket. Det kan ikke være riktig, i og med at det ble betalt for de kundeforhold som ble tatt ut og overført til aksjeselskapet. Konklusjonen må bli at skatteloven §54 ikke kan anvendes i saken. For øvrig er det en inkonsekvens i resonnementet når den instans som mener at enkeltmannsforetaket er tappet, samtidig mener at det som ble tatt ut og overført til selskapet skal prises til 0.
Det konkluderes med at lagmannsretten bør avsi dom med anvisning om at skattyters ansettelse av forretningsverdien i sin helhet må anses som forsvarlig.
I denne saken er det grunnlag for å kritisere skattemyndighetene for måten den er behandlet på. Ligningen er fremdeles uferdig. Det som har vært hovedtema for domstolene har ikke vært oppe til ligningsmessig belysning. Det har skapt stor rettsusikkerhet for skattyter at ligningsmyndighetene har forsøkt å reparere et mangelfullt vedtak med domstolsbehandling.
Når det gjelder saksomkostninger, bør skattyter få dekket disse fullt ut uansett sakens utfall. Terje Frydenlund har fremmet to forliksforslag, bl.a ett hvor goodwillbeløpet ble foreslått satt til kr 500.000. Ligningsmyndighetene har imidlertid ikke vist noen vilje til å forlike saken. Dette må få betydning for saksomkostningene.
Det ble nedlagt slik påstand:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Staten dømmes til å betale City Vakt og Alarmtjeneste AS omkostninger for lagmannsretten med oppfyllelsesfrist 14 dager etter dommens forkynnelse og med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum.
Lagmannsretten skal bemerke:
Saken reiser flere prosessuelle spørsmål som lagmannsretten må ta standpunkt til før sakens materielle side kan behandles. Den ankende part har prinsipalt nedlagt påstand om at ligningen for 1997 oppheves for så vidt gjelder behandlingen av goodwill. Subsidiært er det imidlertid nedlagt påstand om at Moss byretts dom skal oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil. Feilen den ankende part hevder er begått, er at det ikke i domsslutningen er gitt anvisning på hvordan ligningen skal gjennomføres.
Etter tvistemålsloven §379 skal anke over saksbehandlingen som regel behandles først og avgjøres særskilt. I medhold av tvistemålsloven §388 kan lagmannsretten selv oppta saken til hovedforhandling hvis hensynet til den annen part ikke taler imot det, jf tvistemålsloven §388, og avgjørelsesgrunnlaget ved en realitetsprøving er fullt ut forsvarlig, også tatt i betraktning den feil som det påstås at byretten har begått.
Feilen som er påberopt i denne saken, er at det ikke er gitt anvisninger i domsslutningen om hvordan ny ligning skal utføres. Slik lagmannsretten ser det, fremgår anvisninger for fastsettelse av ny ligning av dommens premisser. Selv om dette ikke er helt i samsvar med de krav som stilles i skattebetalingsloven §48 nr 6, kan det neppe sies å være en saksbehandlingsfeil som bør føre til opphevelse av dommen. Det finnes en rekke eksempler fra rettspraksis hvor man har forholdt seg på samme måte, jf f eks Rt-2000-772 (Paulsen-dommen). Det anses imidlertid unødvendig eksplisitt å ta stilling til om det foreligger en saksbehandlingsfeil som kan føre til opphevelse, da lagmannsretten under enhver omstendighet finner at saken er forsvarlig opplyst, og at realitetsanken bør behandles. Det gjelder ikke minst av hensyn til ankemotparten.
Moss byrett opphevet ligningen og henviste den til ny behandling for så vidt gjaldt verdsettelse av goodwill. Påstanden i anken er formulert på en måte som ligger nær formuleringen av post 1 i byrettens domsslutning. Lagmannsretten finner imidlertid at påstanden må forstås slik at den retter seg mot byrettens angivelse av hvorledes ny ligning blir å utføre, dvs selve det krav som er avgjort ved dommen, jf skattebetalingsloven §48 nr 6.
Ankemotparten hadde opprinnelig motanket, og nedlagt påstand om at ligningen måtte oppheves for så vidt gjaldt behandlingen av spørsmålet om det forelå goodwill. Under ankeforhandlingen ble motanken trukket. Det ble vist til at lagmannsretten har full kompetanse til å vurdere premissene for ligningen. Ankemotparten fant derfor, etter en fornyet vurdering, at det var unødvendig å anke spesielt over ett enkelt ledd i den sammensatte vurdering som må foretas. Etter dette vil det bli avsagt hevningskjennelse for denne delen av ankesaken.
Det første spørsmål lagmannsretten må ta stilling til, er om det overhodet ble overdratt goodwill fra enkeltmannsforetaket til det nystiftede aksjeselskapet. Goodwill er den del av vederlaget for en ervervet virksomhet som overstiger verdien av de enkelte overdratte eiendeler. Goodwill defineres i utgangspunktet negativt, dvs som en restverdi. Overdragelsen har skjedd til et nystiftet aksjeselskap som er heleid av den samme person som eier det enkeltmannsforetaket som rettighetene er overdratt fra. Det er foretatt en verdsettelse av de overdratte driftsmidler og det er foretatt en beregning av virksomhetens forretningsverdi. City Vakt og Alarmtjeneste AS betalte til sammen kr 769.990 til enkeltmannsforetaket. Av beløpet var kr 12.490 betaling for driftsmidler, mens kr 750.500 var betaling for goodwill. Det er opplyst at den overførte goodwill blant annet besto av kundeportefølje, organisasjon/driftsplaner, bransjekunnskap og kontakter på området vaktholdstjenester.
Ligningsmyndighetene har ikke funnet å kunne godta at det ble overdratt goodwill. Det er på det rene at aksjeselskapet overtok løpende kontrakter samt at åtte av de som tidligere var ansatt på deltid i enkeltmannsforetaket fulgte med til City Vakt og Alarmtjeneste AS. Terje Frydenlund tiltrådte som daglig leder i 70% stilling. Aksjeselskapet fikk etter søknad til Justisdepartementet konsesjon som vaktselskap. Terje Frydenlund gjennomførte i den forbindelse, som daglig leder og ansvarlig for driften, et Securitas-kurs på 50 timer.
Ligningsmyndighetene har imidlertid lagt stor vekt på at det ikke ble inngått en såkalt konkurranseklausul som avgrenset arbeidsoppgavene mellom det nyopprettede aksjeselskapet og enkeltmannsforetaket.
Lagmannsretten deler ikke ligningsmyndighetenes syn. For å kunne påta seg vekteroppgaver må oppdragstakeren ha konsesjon, og det hadde kun aksjeselskapet. Alle kontrakter som lå i det opprinnelige foretaket, og som innebar vaktholdsoppgaver, ble overført til aksjeselskapet. Noen av disse innebar også at det skulle utføres vaktmestertjenester. Lagmannsretten kan se at det av hensyn til avgrensningsproblematikken ville ha vært en fordel om kontraktene hadde blitt reforhandlet og arbeidsoppdragene skilt slik at alle vaktmesteroppgaver hadde blitt overført til enkeltmannsforetaket, men legger ikke avgjørende vekt på dette. At kontraktene ikke ble endret, skyldtes bl.a hensynet til oppdragsgiver, som ønsket en avtale som omfattet både vaktmester- og vaktoppdrag. Det var en rasjonell arbeidsordning at vaktmannskaper som likevel var på stedet etter stengetid også benyttet tiden til å tømme søppel og skifte lyspærer, samt foreta annet forefallende arbeid. Av selskapets selvangivelse fremgår det at slike kombinerte oppdrag ble merverdiavgiftsberegnet. Rene utrykninger som respons på utløste alarmer - som ikke var avgiftsbelagt - ble ført for seg i selvangivelsen. Rene utrykninger utgjorde ikke noen stor del av arbeidsoppdragene, hvilket fremgår av selvangivelsen.
Det som ble overført til aksjeselskapet var vaktoppdrag og andre tjenester som hadde sammenheng med vaktoppdraget, herunder alle oppdrag som ble utført for Mosseporten senter. Den avgrensning som var foretatt må etter lagmannsrettens vurdering tolkes som en reell konkurransebegrensning for Frydenlund. En eksplisitt utformet konkurranseklausul ville ikke hatt noen betydning, så lenge det kun er aksjeselskapet som har konsesjon for vakthold. Det må etter dette konkluderes med at det er mulig å skille ut og verdsette goodwillverdien.
Spørsmålet blir dernest om ligningsmyndighetene hadde hjemmel for å anvende skjønn. Etter ligningsloven §8-1 har ligningsmyndighetene adgang til å fastsette det faktiske forhold som skal legges til grunn for ligningen etter en fri bevisbedømmelse av alle foreliggende opplysninger. Ligningsmyndighetene skal finne frem til det faktum som er mest mulig riktig. Ansettelsen skal normalt bygge på selvangivelse og andre oppgaver fra skattyteren. Ligningsmyndighetene skal prøve oppgavene med de opplysninger som står til deres rådighet. Plikten til å anvende opplysninger som ligningsmyndighetene besitter gjelder så vel til gunst som til ugunst for skattyteren.
Ligningsloven §8-1 nr 1, 3. punktum fastslår ligningsmyndighetenes rett til å endre skjønnsmessige ansettelser som er ført opp av skattyter. I §8-1 nr 1, siste punktum fremgår regelen om ligningsmyndighetenes rett til å foreta skjønnsmessige ansettelser «når de finner grunn til det». Skal bestemmelsen benyttes, kreves det imidlertid etter praksis at ligningmyndighetene kan påvise at skattyterens eget skjønn er feil. Det er ikke tilstrekkelig at ligningsmyndighetene kan påvise at et forsvarlig skjønn ville gitt et annet resultat enn det skattyteren selv har oppgitt som skjønnsmessig beløp. I Ligningslovens kommentarutgave, Harboe m fl, noter til §8-1 uttrykkes det slik i note 6): «Etter lovens ordlyd er det tilstrekkelig for å endre at ligningsmyndighetene finner grunn til det. Det kreves imidlertid at ligningsmyndighetene kan påvise at skattyterens eget skjønn er feil. Det er ikke tilstrekkelig at ligningsmyndighetene kan påvise at et forsvarlig skjønn viser et annet resultat enn det skattyteren selv har oppgitt som skjønnsmessig beløp».
Skattemyndighetene fant å måte legge til grunn at den vurdering Terje Frydenlund hadde foretatt av de forskjellige elementer som var avgjørende for verdifastsettelsen, var uforsvarlig. Etter myndighetenes vurdering var eierlønnen satt for lavt, og det var lagt for liten vekt på at han selv arbeidet i begge virksomheter. Det var ikke tatt høyde for at to adskilte administrasjoner ville gi økte kostnader. Den forretningsmessige risiko måtte etter ligningsmyndighetenes syn anses for å være mye høyere enn det som fremkom i beregningen.
Når ligningsmyndighetene finner at det er adgang til benytte bestemmelsen, må det innhentes tilstrekkelige opplysninger om skattyteren til at den vurdering som må foretas blir forsvarlig. Blir saken bragt inn for domstolen, kan denne i ettertid fritt prøve om ligningsmyndighetene hadde grunnlag for å fravike skattyterens skjønnsmessige ansettelse. Selve skjønnet kan imidlertid bare fravikes hvis det foreligger myndighetsmisbruk.
Lagmannsretten tar utgangspunkt i at også små selskaper kan ha en markedsverdi. Verdien ligger i bransjekunnskapen, kundekretsen, omdømmet og organisasjonen. Verdien må fastsettes etter det såkalte «armlengdeprinsippet», dvs at man skal finne frem til den pris en uavhengig kjøper ville ha betalt for foretaket i en situasjon hvor Terje Frydenlund ikke fulgte med.
Lagmannsretten behandler først eierlønnen, og har etter en samlet vurdering, på samme måte som byretten, funnet at lønn til daglig leder ikke er beregnet med et uforsvarlig lavt beløp. Det vises til at det ut over et 50 timers Securitas-kurs ikke kreves spesiell formell utdanning for å lede et vaktselskap. Frydenlund utførte oppgaven med ca 70% av en normal arbeidsuke, og arbeidsoppgavene besto bl.a av å sette opp vaktlister. Alt arbeid som krevde mer inngående kjennskap til f.eks regnskapsføring etc. var satt bort til et regnskapsbyrå. De lønnstabeller som er innhentet fra Statistisk sentralbyrå støtter etter lagmannsrettens vurdering dette syn. Det kan ikke være relevant å sammenligne med kategorien «Administrative ledere» i lønnsstatistikken tabell 7. Denne gruppe arbeidstakere er lønnet med ca kr 7.000 mer pr mnd enn innehavere av «Stillinger med krav til minst fire års høyere utdanning». Terje Frydenlund har kun 9-årig grunnskole. Sammenligner man med gruppen «Stillinger uten krav til utdanning», er hans lønn beregnet til et høyere beløp enn det som fremkommer i lønnsstatistikken. At det er ført opp et høyere privatuttak for 1995 og 1996 er det etter lagmannsrettens syn ikke relevant å sammenligne med, idet dette ikke er å anse som lønn.
Når det gjelder de øvrige elementer av betydning for verdifastsettelsen, ga det sakkyndige vitnet Gunnar Arthur Dahl lagmannsretten et kort innblikk i forskjellige modeller som kan benyttes ved fastsettelse av bedrifters verdi. Lagmannsretten finner at avkastningsverdimetoden kan anvendes i et tilfelle som det foreliggende hvor bedriften er liten, og hvor ikke foreligger finansiell risiko av betydning. Viktige parametere i vurderingen er selskapets potensiale og hvilke utgifter driften av det vil medføre. Enkeltmannsforetaket var i vekst og utvikling og gikk med overskudd. Oppdelingen av virksomheten har imidlertid medført omkostninger til nye lokaler og utgifter forbundet med innredning og drift av disse.
Skattyters regnskapsfører Stein-Jøran Bomstad utarbeidet i mai 1997 en hjelpeberegning som har vært grunnlaget for beregning av goodwill. Beregningen er beheftet med flere feil. Blant annet er inflasjon lagt til i stedet for trukket fra. Feilene i beregningen er etter lagmannsrettens vurdering så omfattende at det i medhold av ligningsloven §8-1 er grunnlag for å tilsidesette skattyterens verdsettelse av forretningsverdien og å fastsette denne ved skjønn. Den forretningsmessige risiko er etter lagmannsrettens vurdering satt for lavt. Selv om virksomheten er gjeldfri, organisasjonen liten og fleksibel med ansatte i deltidsstillinger og vaktholdsbransjen er en typisk vekstbransje, er det mange mellomstore og store aktører i markedet, og virksomheten må anses for å være konkurranseutsatt. Selskapet har få og store kunder. Hvis en eller flere av disse faller fra, vil selskapets drift raskt kunne bli ulønnsom.
Lagmannsretten behandler etter dette spørsmålet om ligningsmyndighetenes skjønn skal settes til side. Etter en samlet vurdering av de elementer som er fremhevet ovenfor, finner lagmannsretten at den forretningsmessige risiko er relativt høy. Med et risikopåslag på 14,5%, som etter rettens vurdering med god margin tar høyde for risikomomentene, vil goodwill basert på regnskapstallene utgjøre kr 538.000. Lagmannsretten finner at dette tallet utgjør en nedre grense for hva goodwill bør ansettes til. Ligningsmyndighetene fant imidlertid at selskapets forretningsmessige verdi var 0 og den beregnede goodwillverdi ble underkjent. Beløpet ble ikke godkjent ført på saldo for avskrivning, men ble i stedet ansett som fradragsberettiget lønnskostnad som skulle periodiseres i henhold til skatteloven §41 syvende ledd. Skattemessig avskrivning med kr 225.150 ble strøket, og selskapets lønnsutgifter ble økt med kr 316.628.
Etter lagmannsrettens syn har ligningsmyndighetene delvis tapt av syne at målet med skjønnsfastsettelse er å komme frem til et mest mulig riktig resultat i saken. Slik lagmannsretten vurderer det, bygger vedtaket på et for snevert grunnlag. Det heter bl.a i overligningsnemndas vedtak av 5 mai 1999:
«Både før og etter salget er Terje Frydenlund engasjert i virksomheten. Først som selvstendig næringsdrivende og nå som ansatt daglig leder. Hele tiden er hans økonomiske interesse knyttet til den løpende avkastningen. Overligningsnemnda er derfor enig i de synspunkter ligningskontoret tilkjennegir om at salget må karakteriseres som en endring av eierform. Dette innebærer at en vesentlig del av avkastningen kan hentes ut som nedbetaling på et stipulert engangsvederlag for forretningens materielle og immaterielle verdier.
Verdien av virksomheter som denne, ligger hovedsakelig i den løpende inntjening. Fordi Terje Frydenlund både er selger, aksjonær og ansatt, er hans økonomiske interesse knyttet til summen av fordeler han kan motta gjennom de ulike posisjonene. Den optimale fordeling mellom engangsvederlag og arbeidsvederlag, er fra en slik synsvinkel den som innebærer at inntjeningen kan hentes ut med minst mulig skatt. Sluttsummen blir høyest og skattebelastningen lavest om mye av den fremtidige inntjening i aksjeselskapet blir overført Terje Frydenlund som vederlag for goodwill, og tilsvarende lite som fremtidig lønn».
Vedtaket bygger etter lagmannsrettens oppfatning på feil forståelse av avgrensningen av hva som ble overdratt til aksjeselskapet, den konkurransebegrensning avtalen innebar for Terje Frydenlund personlig (enkeltmannsforetaket) mv. Det vises til bemerkningene angående goodwillverdien ovenfor. De feil som etter dette hefter ved skjønnsutøvelsen må føre til at ligningen oppheves og henvises til ny behandling for så vidt gjelder den skjønnsmessige fastsettelsen av goodwillverdien.
Byrettens dom blir etter dette å stadfeste. Den nye ligning må basere seg på de anvisninger som er gitt ovenfor. Lagmannsretten er også enig i byrettens omkostningsavgjørelse.
Ut fra det resultat lagmannsretten har kommet til, er saken dels vunnet, dels tapt. Saksomkostingene skal da avgjøres etter tvistemålsloven §174. Lagmannsretten har kommet til at staten v/Østfold fylkesskattekontor bør pålegges å bære sakens omkostninger, jf tvistemålsloven §174 annet ledd. Det er lagt vekt på at ligningsmyndighetene satte forretningsverdien av selskapet til 0 uten at saken kunne anses for å være tilstrekkelig opplyst. Skattyter var da henvist til å gå til sak med påstand om at ligningen måtte oppheves. Videre er det lagt vekt på at skattyter har gjort flere forsøk på å oppnå forlik med skattemyndighetene. Forliksforslaget ble fremsatt før saken var behandlet i byretten, 15 september 2000, og goodwillbeløpet ble foreslått satt til kr 500.000, hvilket er lavere enn den nedre grense lagmannsretten ovenfor har kommet frem til at goodwillbeløpet må utgjøre.
Advokat Olausen har fremlagt en saksomkostningsoppgave på kr 123.170, hvorav merverdiavgiften utgjør kr 23.220. Oppgaven legges til grunn.
Motanken ble frafalt under ankeforhandlingen, og denne ankesaken blir å heve ved kjennelse. Lagmannsretten finner at det ikke er påløpt ekstraomkostninger knyttet til motsøksmålet.
Dommen og kjennelsen er enstemmige.
Domsslutning:
1. Byrettens dom stadfestes. Ved ny ligning skal det legges til grunn at det forelå goodwill ved overdragelse til City Vakt og Alarmtjeneste AS. Ved skjønnsfastsettelsen skal ligningskontoret følge de retningslinjer som er angitt i domspremissene.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler staten v/Østfold fylkesskattekontor til City Vakt og Alarmtjeneste AS 123.170 - hundreogtjuetretusenetthundreogsytti - kroner med tillegg av rente som fastsatt i forsinkelsesrenteloven §3 første ledd, 1. punktum fra forfall og til betaling skjer.
Slutning i kjennelse:
Ankesaken forsåvidt angår motanken heves.