LB-2001-3995
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-17 |
| Publisert: | LB-2001-03995 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum forhørsrett Nr 01-1574 F/01 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-03995 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: Advokat Heidemarie Nordahl). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Martin Flod, formann. Lagdommer Regine Ramm Bjerke. Lagdommer Thore Rønning |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §34, §52, Straffeprosessloven (1981) §333 |
Asker og Bærum forhørsrett avsa 19. september 2001 dom med slik domsslutning:
A, født *.*. 1980 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, 1 ledd, jf 5 ledd, til en straff av fengsel i 14 -fjorten- dager.
A, født *.*. 1980, dømmes til å tåle inndragning av kr 5.000 - femtusen -, jf straffeloven §34.
A har erklært anke over forhørsrettens dom. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen. Borgarting lagmannsrett besluttet 11. desember 2001 å fremme anken over straffutmålingen til ankeforhandling. For øvrig ble anken nektet fremmet.
Oslo statsadvokatembeter meddelte lagmannsretten i påtegning 14. mars 2002 følgende i anledning behandling av straffutmålingsanken:
Jeg er innforstått med politiets strafforslag til forhørsretten som er tiltrådt herfra. Forslaget om straff var tilsvarende for domfeltes venninne og medskyldige B jf dok. 22. For Bs del ble imidlertid saken avgjort med betinget fengsel i 45 -førtifem- dager samt en bot på kr 5.000. Dommen er godtatt og er følgelig rettskraftig. De to har vært sammen om innførselen. De øvrige forhold ligger også nokså likt an. På denne bakgrunn er jeg enig i det som anføres i anken om at straffen burde vært likt utmålt.
Jeg foreslår etter dette at det utmåles en straff i saken tilsvarende saken mot B. Saken foreslås avgjort uten muntlig behandling, jf. STRPL §333, 1. ledd.
A samtykket ved brev 19. mars 2002 i at ankesaken ble behandlet skriftlig. Lagmannsretten besluttet deretter 4. april 2002 at saken skulle undergis skriftlig behandling etter straffeprosessloven §333, og begge parter ble gitt anledning til to skriftlige innlegg hver.
A utdypet i prosesskriv datert 18. april 2000 sitt syn på straffutmålingen. Hun anførte bl.a at hun var tidligere ustraffet og ikke tidligere vært i møte med politi og rettsvesen. Hun anførte videre at medskyldige B var idømt en betinget straff, og det var ikke grunnlag for å idømme A strengere straff. Det henvises til ovenfor refererte påtegningsark fra Oslo statsadvokatembeter. Hun hevder at det bør være grunnlag for ytterligere noe nedsettelse av straffen til en kortere betinget dom eller at det reageres med en bot. Det vises til at domfelte hadde en mer beskjeden rolle i forbindelse med innførselen enn B.
Det ble lagt ned slik påstand:
A dømmes på mildeste måte.
Oslo statsadvokatembeter er meddelt As prosesskriv, men har ikke inngitt særlige bemerkninger innen fastsatt frist 26. april 2002. Begge parter er ved lagmannsrettens brev 15. mai 2002 meddelt at saken tas opp til avgjørelse på det foreliggende grunnlag.
Lagmannsrettens flertall, lagdommerne Regine Ramm Bjerke og Thore Rønning, er kommet til at anken over straffutmålingen må føre frem.
Lagmannsretten legger til grunn at A ved forhørsrettens dom ble funnet skyldig i overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd ved lørdag 30. desember 2000 på Oslo Lufthavn å ha innført fra London ca 67 kilo av det narkotiske stoffet khat. Hun innførte stoffet sammen med en jevnaldrende venninne B, som ved Oslo forhørsretts dom 4. september 2001 for samme forhold, ble idømt en straff av betinget fengsel i førtifem dager, en bot på kr 5.000 samt inndragning av kr 2.500.
Lagmannsretten bemerker innledningsvis i anledning partenes anførsler at A skal behandles selvstendig ut fra hva som anses riktig etter bevisgrunnlaget. Hun kan ikke idømmes en mildere behandling alene begrunnet i Oslo forhørsretts domsresultat overfor medskyldige B, jf. Rt-2001-1408.
Lagmannsretten tar ved sin vurdering utgangspunkt i at innførsel av 67 kilo av det narkotiske stoffet khat i utgangspunktet tilsier ubetinget fengselsstraff. Khat som narkotisk stoff har imidlertid flere trekk som skiller det ganske sterkt fra andre narkotiske stoffer, og faren ved stoffet i forhold til annen narkotika må derfor anses som relativt beskjeden. Dette må få betydning ved straffutmålingen, jf. Rt-1994-1332.
Flertallet har i dette tilfelle funnet grunnlag for betinget fengselsstraff og bot tilsvarende refererte Oslo forhørsretts dom overfor B. Flertallet har lagt vesentlig vekt på at hun regnet med at det var et mindre kvantum khat som skulle innføres. Størrelsen av partiet hennes forsett omfattet fremstår som noe uklart. Det er i anken anført at hun etter tyngden på kofferten antok at det dreide seg om ca 20 kg, og at Bs koffert veide noe mindre. Flertallet har ikke bevisgrunnlag for å vurdere dette nærmere med rimelig grad av sikkerhet og legger derfor hennes opplysninger til grunn for straffutmålingen.
Flertallet viser videre til forhørsrettens premisser side 3 hvor det fremgår at hun var ren kurèr, og det foreligger ingen grunn til å tro at hun skulle delta i distribusjonen for øvrig. Flertallet er enig med forhørsretten i at innførselen av khat fremstår som en ubetenksom engangsforeteelse.
Flertallet finner under disse omstendigheter at straffen bør fastsettes tilsvarende som for B. At hun skal bedømmes mildere, som anført av hennes forsvarer, er det ikke grunnlag for.
A blir etter dette å dømme til fengselsstraff i 45 dager som gjøres betinget med en prøvetid på to år uten særlige vilkår, jf. straffeloven §52 flg. og en bot på kr 5.000, subsidiært fengsel i 10 dager.
Lagmannsrettens mindretall, lagmann Flod, finner at straffen som Oslo forhørsrett har fastsatt er riktig. Mindretallet finner at selv om det legges til grunn at siktedes forsett ikke omfatter mer enn innførsel av snaut 40 kilo khat, så bør det reageres med ubetinget fengsel. Rett nok er Khat et narkotisk stoff som anses å være mindre farlig enn andre narkotiske stoffer, men saken gjelder innførsel, utført i samarbeid med en venninne, mot betaling, og etter forutgående utreise til London med formål å hente stoffet for en oppdragsgiver i Norge. Det forhold at siktedes venninne er idømt betinget fengsel samt en bot i Oslo forhørsrett, og at statsadvokaten har endret sin tidligere innstilling, og for lagmannsretten gitt uttrykk for at straffen bør være lik for de to siktede, kan ikke tillegges vekt. Lagmannsretten kan ikke bindes opp slik.
Dommen er avsagt under dissens.
Domsslutning:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 45 -førtifem- dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten særlige vilkår, jf. straffeloven §52 flg., samt en bot på 5.000 - femtusen - kroner subsidiært fengsel i 10 - ti - dager