LB-2001-4061
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2002-05-23 |
| Publisert: | LB-2001-04061 |
| Stikkord: | Narkotika, Hasj |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett Nr 01-01309 M - Borgarting lagmannsrett LB-2001-04061 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Harald Strand) mot A (Forsvarer: Advokat Øyvind Bergøy Pedersen). |
| Forfatter: | Lagdommer Øystein Hermansen, formann. Lagdommer Eirik Akerlie. Tilkalt dommer, tingrettsdommer Morten Bjone. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §62, Straffeprosessloven (1981) §344, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Drammen byrett avsa dom 14. november 2001, med slik domsslutning:
1. A f. *.*..80 dømmes for overtredelser av strl.§162 første og annet ledd og legemiddell. §31 annet ledd jf. §24 første ledd, jf. straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 1 -ett- år og 2 -to- måneder med et varetektsfradrag på 1 -en- dag ved soning.
2. Kr. 60.000,- -sekstitusenkroner- inndras hos A til fordel for statskassen.
3. Innen 14 -fjorten- dager erstatter A staten kr 7.000,- -sjutusenkroner- i sakskostnader.
Om As personlige forhold vises til byrettens dom.
A påanket byrettens dom til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet med hensyn til tiltalens post I a og b, som gjelder henholdsvis kjøp og salg av 2,5 kg hasj. Ved lagmannsrettens beslutning av 18. desember 2001 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling med lagrette ble satt i Drammen tinghus 22. mai 2002.
Tiltalte trakk under forhandlingen anken over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, men opprettholdt anken med hensyn til straffutmålingen. Påtalemyndigheten samtykket i at skyldanken ble frafalt. Retten behandlet deretter saken som en begrenset ankesak, og fire av lagrettens medlemmer tiltrådte retten som meddommere. Det ble avhørt seks vitner og foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.
Forsvareren ba om at tiltalte anses på mildeste måte.
Aktor la ned påstand om at anken forkastes, og at tiltalte ilegges saksomkostninger.
Lagmannsretten bemerker:
A ble i byretten dømt for erverv av 2,5 kg hasj og videresalg av «minst» 2,4 kg. Videre omfatter dommen jevnlig bruk av hasj i en toårsperiode. Det er ervervet og salget av hasjen (tiltalen post I) som er det helt dominerende ved straffutmålingen.
Ervervet skjedde i perioden september 1998 og fram til A ble pågrepet i september 2000, mens salget i henhold til tiltalen skal ha skjedd til flere personer i Drammen i tidsrommet ca mars 1999 til begynnelsen av september 2000.
Byretten fant det bevist at omfanget av As befatning med hasj samsvarte med det som framgikk av As politiforklaring av 26. september 2000, som ble avgitt dagen han ble pågrepet.
A har for lagmannsretten, som for byretten, hevdet at befatningen med hasj gjelder mindre kvanta enn det byretten fant bevist. For lagmannsretten har A forklart at han ervervet ca 2 kg, i det vesentlige ved kjøp fra én person, som han ikke har navngitt. A forklarte at han solgte videre ca 1 - 1,5 kg. Han opplyste å ha solgt anslagsvis 1200 g til B, 100 - 150 g til C og ca 200 g til D. Omfanget av salget til de tre samsvarer i hovedsak med vitneforklaringer avgitt for lagmannsretten av de tre kjøperne. B og D er domfelt for disse forhold i forhørsretten.
Av As politiforklaring av 26. september 2000 framgår at han også skal ha solgt hasj til E. Dette benekter han nå skal ha skjedd.
Lagmannsretten kan ikke se at det er noen rimelig grunn til å tvile på at As befatning med hasj samsvarer med det han forklarte til politiet etter pågripelsen i september 2000. Han tok da heller ikke avstand fra denne forklaring da han ble innkalt til nytt avhør ca to uker senere, men han bekreftet da at han hadde lagt kortene på bordet når det gjaldt egen rolle. Det er etter lagmannsrettens syn ikke belegg for å anta at politiet i forbindelse med politiavhøret den 26. september 2000 hadde opplysninger om at As befatning med hasj gjaldt et kvantum på nettopp 2,5 kg, og at A i denne situasjonen fant å ville gi en forklaring som skulle samsvare med opplysninger han ble foreholdt. Lagmannsretten kan for øvrig ikke se at det er andre forhold vedrørende politiavhøret som gir grunnlag for å reise tvil ved riktigheten av innholdet av As politiforklaring. Det vises ellers til byrettens begrunnelse på side 4 i dommen, som lagmannsretten er enig i. Dertil kommer at A for lagmannsretten har avgitt en forklaring som heller ikke samsvarer med den forklaring han avga for byretten. Hans skiftende forklaringer er med på å svekke tiltaltes troverdighet.
Lagmannsrettens enstemmige syn er at As befatning med hasj er av det omfang som byretten kom til. Lagmannsretten er også enstemmig enig i den beskrivelse byretten har gitt med hensyn til As rolle ved salget av stoffet. Det må legges til grunn at As rolle har vært sentral i spredningen av narkotika i ungdomsmiljøet på Konnerud.
Med hensyn til utmålingen av straff, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall.
Flertallet, lagdommerne Hermansen og Akerlie, samt meddommerne F og G, er kommet til at straffen bør reduseres i forhold til byrettens dom, og at den bør settes til fengsel i 10 måneder. Saken gjelder en stor mengde hasj, som er spredt til mange personer og over en lengre periode. Ved en anledning solgte han 1 kg til B og A var vel kjent med at stoffet skulle videreselges. Av allmennpreventive hensyn er det nødvendig å reagere med ubetinget fengsel av ikke ubetydelig lengde. Sett hen til saken omfang og As rolle ved omsetningen, kan det ikke tillegges avgjørende vekt ved valget av type straffereaksjon at A selv var rusmisbruker, og at han finansierte sitt eget forbruk ved hjelp av den fortjenesten han oppnådde gjennom salget.
Flertallet bemerker videre at A var i arbeid, dog som lærling, da han ble pågrepet. Han er nå fast ansatt i samme forretning. Nå er misbruket av hasj etter det som er opplyst kraftig redusert. Det har således skjedd positive forandringer med livssituasjonen. Ved straffutmålingen legger for øvrig flertallet vekt på at A ikke tidligere er straffedømt, og at han var forholdsvis ung da de straffbare forhold ble begått.
Mindretallet, tingrettsdommer Bjone og meddommerne H og I, er kommet til at anken må forkastes, idet det ikke er et åpenbart misforhold mellom de straffbare handlinger og den straff byretten utmålte, jf strpl §344. De allmennpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon. Mindretallet viser også til Høyesteretts kjennelse i Rt-1999-1511, hvor det ble reagert med fengsel i 1 år og 2 måneder for kjøp av vel 2 kg hasj med sikte på salg. Nærværende sak gjelder et alvorligere forhold.
I samsvar med flertallets syn blir etter dette straffen å fastsette til fengsel i 10 måneder.
Med dette resultat er det ikke grunnlag for å ilegge saksomkostninger, jf strpl §436 annet ledd.
Dommen er avsagt med den dissens for framgår ovenfor.
Domslutning:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 10 - ti - måneder.