LB-2001-4075
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-24 |
| Publisert: | LB-2001-04075 |
| Stikkord: | Saksomkostninger, Midlertidig forføyning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr 01-1641 D - Borgarting lagmannsrett LB-2001-04075 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Taxi 2 Norge Drift AS (Prosessfullmektig: Advokat Lilly Thielemann). Kjæremotpart: 1. Geir A. Paulsen 1. Jan Inge Grøndahl 2. Ulf Martin Daljord 3. Jakkov Jurin 4. Stig Lyså 5. Egil Heksem 6. Kjell Andresen 7. Øyvind Mælum (Prosessfullmektig: Advokat Geir S. Dahlskås). |
| Forfatter: | Lagdommer Vincent Galtung. Lagdommer Sidsel B. Lindseth. Lagdommer Anne Ellen Fossum |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §181, §180, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-4 |
Saken gjelder saksomkostningsavgjørelsen ved midlertidig forføyning.
Hovedsaken gjelder hvorvidt Taxi 2 Norge Drift AS (heretter benevnt Taxi 2) er berettiget til å foreta trekk i drosjeeieres tilgodehavende med krav fra Scan Sign AS for betaling av foliering - en slags lakkering - av bilene. Kjæremotpartene er knyttet til Taxi 2 som selvstendig næringsdrivende, og eiere av egne biler. Taxi 2 varslet at trekk ville bli tatt i drosjeeiernes kjøregodtgjørelse for august måned for manglende betaling av kravet fra Scan Sign AS. Kjøregodtgjørelsen refererte seg til inntjening fra kunder som hadde betalt med kredittkort/bankkort.
Ved begjæring av 27. september 2001 har advokat Geir S. Dahlskås på vegne av Geir A. Paulsen m.fl. begjært midlertidig forføyning overfor Taxi 2. Drosjeeierne mente de hadde motkrav mot Scan Sign AS for dårlig utført arbeide og tapt inntjening mens utbedringsarbeidene ble utført. Scan Sign AS hadde gått til inkasso mot drosjeeierne, men kravet var stilt i bero. Det ble også fremholdt at Taxi 2 ikke var part i en avtale mellom den enkelte drosjeeier og Scan Sign AS, og at det ikke kunne foretas motregning.
Oslo namsrett avsa samme dag kjennelse med slik slutning:
1. Taxi 2 Norge Drift AS forbys å foreta trekk i kjøreoppgjøret til Geir A. Paulsen m.fl. (saksøkerne) for krav fra Scan Sign AS vedrørende foliering inntil saken er endelig avgjort ved dom eller avtale.
2. Taxi 2 Norge Drift AS betaler kr.5.000,- kronerfemtusen i saksomkostninger til Geir A. Paulsen m.fl. innen 2-to-uker etter forkynnelse av denne kjennelse. I tillegg kommer rente etter forsinkelsesrentelovens §3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.
3. Partene og enhver annen som rammes kan ved henvendelse til Oslo namsrett, Pilestredet 19, Postboks 8003 Dep., 0030 Oslo, begjære muntlig forhandling om den midlertidige forføyningen.
Advokat Lilly Thielemann begjærte på vegne av Taxi 2 muntlige forhandlinger. Rettsmøte ble avholdt i Oslo namsrett 25. oktober 2001. Namsretten avsa den 1. november 2001 kjennelse med slik slutning:
1. Kjennelse om midlertidig forføyning avsagt 27. september 2001 oppheves.
2. Hver av partene bærer sine egne saksomkostninger.
Namsretten la til grunn at det var inngått en avtale 23. februar 2000 mellom Scan Sign AS (v/Per Even Aaberg) og Taxi 2 (v/Henning Holstad) som innebar at sistnevnte selskap stilte seg som selvskyldnerkausjonist for de fordringer Scan Sign AS fikk mot de drosjeeiere som ble fakturert direkte for folieringen. Namsretten kom til at drosjeeiernes motkrav ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort og la til grunn at Taxi 2 hadde rett til motregning. Garantiavtalen ble fremlagt av Taxi 2 under den muntlige forhandling. Saksomkostningsspørsmålet ble avgjort etter tvistemålsloven §172 annet ledd, siste alternativ «hvis det helt eller delvis kan legges den vindende part til last, at det er kommet til sak».
Advokat Thielemann har på vegne av Taxi 2 påkjært saksomkostningsavgjørelsen til Borgarting lagmannsrett. Advokat Dahlskås har på vegne av motparten tatt til motmæle.
Taxi 2 Norge Drift AS har sammenfatningsvis anført:
Kjærende part fikk fullt medhold i at det ikke var grunnlag for slik midlertidig forføyning som retten fastsatte 27. september 2001. Namsretten har avgjort spørsmålet etter tvistemålsloven §172 annet ledd, noe som påberopes å være i strid med loven. Den midlertidige forføyning ble opphevet fordi kjæremotparten ikke hadde sannsynliggjort noe forføyningskrav. I saksomkostningsspørsmålet har retten feilaktig lagt til grunn motpartens påstand om at sjåførene ikke var kjent med at Taxi 2 hadde stilt betalingsgaranti for kravet som ble benyttet til motregning, noe Taxi 2 finner lite sannsynlig. Det er usannsynlig at Scan Sign AS ville akseptert å fakturere sjåførene direkte i stedet for å fakturere Taxi 2, uten noen underliggende garanti fra Taxi 2. At det forelå en betalingsgaranti var således et forhold som motparten burde forstått, eller som sjåførene uansett hadde grunn til å etterspørre.
Det påpekes også at motparten har vidløftiggjort det spørsmålet saken dreier seg om, på en slik måte at saksomkostningene for kjærende part ble høyere enn det sakens gjenstand skulle tilsi. Det vises til at motpartens prosessfullmektig gjennomgikk store deler av kontraktskomplekset og forhold som ikke var relevant for de sjåførene som gjenstod, da saken kom opp til muntlig forhandling.
Uansett viser rettsforhandlingene at spørsmålet om kjennskap til betalingsgarantien var av underordnet betydning. Motparten var på jakt etter en sak som de kunne bruke for å skape vanskeligheter for Taxi 2, og ønsket å få en vurdering av hele kontraktsforholdet. Det må derfor antas at saken ville blitt fremmet uansett om motparten hadde bekreftet kjennskap til betalingsgarantien. Det vises til det varsel som ble sendt til Taxi 2 før motparten sørget for presseoppslag om saken i forkant av rettsmøtet.
Det er nedlagt slik påstand:
1. Geir A. Paulsen, Jan Inge Grøndahl, Ulf Martin Daljord, Jakov Jurin, Stig Lyså, Egil Heksem, Kjell O. Andersen, Øyvind Mælum dekker én for alle og alle for én Taxi 2s omkostninger ved behandlingen for Oslo namsrett.
2. Geir A. Paulsen, Jan Inge Grøndahl, Ulf Martin Daljord, Jakov Jurin, Stig Lyså, Egil Heksem, Kjell O. Andersen, Øyvind Mælum dekker én for alle og alle for én Taxi 2s omkostninger ved kjæremålet.
Kjæremotpartene Geir A. Paulsen m.fl. har sammenfatningsvis gjort gjeldende:
Namsretten har avgjort omkostningsavgjørelsen i samsvar med tvistemålslovens regler. Retten har i sin kjennelse både vist til at saken har budt på tvil om motregningsadgangen kunne gjøres gjeldende, og til at Taxi 2 helt eller delvis er å klandre for at saken ble reist for namsretten. Den garanti som namsretten i kjennelse av 1. november 2001 har lagt helt avgjørende vekt på, var ukjent for kjæremotpartene. Heller ikke i prosesskrift av 23. oktober 2001 fremla kjærende part betalingsgarantien som bevis, slik at kjæremotpartene fikk fornyet grunnlag til å vurdere saken før det muntlige rettsmøtet ble avholdt. Dette prosesskrift tyder på at betalingsgarantien ikke var reell, eller skriftlig, slik prosesskriftet er formulert. Påstanden om at sak ville blitt ført uansett, fremstår som søkt og tøvete.
Det nedlegges slik påstand:
1. Kjæremålet tas ikke til følge.
2. Kjæremålsmotparten tilkjennes saksomkostninger med kr 1 500,-.
Lagmannsretten bemerker innledningsvis at retten bare kan prøve om omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. De skjønnsmessige sider ved avgjørelsen kan ikke overprøves. Skjønnet kan dog settes til side hvis skjønnsutøvelsen fremstår som vilkårlig eller klart urimelig. Lagmannsretten kan også prøve byrettens saksbehandling og etter omstendighetene oppheve avgjørelsen hvis begrunnelsen ikke gir mulighet for å etterprøve lovanvendelsen.
Spørsmålet for lagmannsretten blir hvorvidt namsretten i tilstrekkelig grad har vurdert kjæremotpartens forhold ved anvendelsen av tvistemålsloven §172 annet ledd, siste alternativ. Retten viser til Høyesteretts kjæremåls kjennelse inntatt i Rt-1986-131 hvor det forutsettes at retten vurderer om og i hvilken grad begge parter er å bebreide. Det vises også til kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1996-1544 hvor det legges til grunn at det er tilstrekkelig at den tapende parts forhold er vurdert av retten i begrunnelsen som er gitt for realitetsavgjørelsen.
Lagmannsretten peker på at namsretten i premissene til hovedspørsmålet har lagt til grunn at drosjeeierne ikke kjente til garantiavtalen. Lagmannsretten er ved kjæremålsbehandlingen bundet av dette. Dernest sier namsretten om den kjærende parts forhold (kjennelsen side 9):
Slik saken er opplyst for retten har Taxi 2 heller ikke opplyst saksøkerne om at han hadde stilt betalingsgaranti overfor Scan Sign AS. Taxi 2 burde ha opplyst saksøkerne om betalingsgarantien, sitt syn på transportavtalen og hva som hjemlet motregningen på et atskillig tidligere tidspunkt.
Sammenholdt med at det er lagt til grunn at drosjeeierne ikke hadde kjennskap til garantiavtalen, og at garantiavtalen først ble fremlagt for drosjeeierne under de muntlige forhandlingene, finner lagmannsretten at namsretten i tilstrekkelig grad har vurdert begge parters forhold. At namsretten har ansett garantiavtalen som et sentralt moment i saken, kan ikke lagmannsretten etterprøve.
På denne bakgrunn finner lagmannsretten at namsrettens omkostningsavgjørelse ikke bygger på feil lovanvendelse.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålet har ikke ført frem og den kjærende part skal dekke kjæremotpartens saksomkostninger for lagmannsretten, jf tvistemålsloven §180 første ledd sammenholdt med tvangsloven §3-4. Retten finner ikke at det foreligger omstendigheter som tilsier at det gjøres unntak. Advokat Dahlskås har i tilsvaret nedlagt påstand om at hans parter tilkjennes saksomkostninger med 1 500 kroner. Retten legger beløpet til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse betaler Taxi 2 Norge Drift AS samlet til Geir A. Paulsen, Jan Inge Grøndahl, Ulf Martin Daljord, Jakkov Jurin, Stig Lyså, Egil Heksem, Kjell Andresen, Øyvind Mælum i saksomkostninger for lagmannsretten 1.500 -ettusenfemhundre- kroner.