LB-2001-4085
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-01-21 |
| Publisert: | LB-2001-04085 |
| Stikkord: | Sakkyndige, Overgrep mot barn, Erstatning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 01-08385A31 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-04085 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A v/verge B (Prosessfullmektig: Advokat Arne Heiestad). Kjæremotpart: C (Prosessfullmektig: Advokat Mette Yvonne Larsen). |
| Forfatter: | Lagdommer Vincent Galtung. Lagdommer Sidsel B. Lindseth. Lagdommer Anne Ellen Fossum |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180, §239, Forsinkelsesrenteloven (1976) §3 |
Saken gjelder oppnevning av sakkyndig.
A er født 1994. Foreldrene, B og C, har vært gift, men faren flyttet ut av felles bolig i juni 1998. Foreldrene ble separert ved bevilling 11. november samme år. Det er to barn i ekteskapet; A og broren som er født 1997. Begge barna bor fast hos moren. Foreldrene har felles foreldreansvar. I forbindelse med separasjonen ble det inngått avtale om at faren skulle ha utvidet samværsrett. I november 1999 begjærte moren bortfall av samværsretten da hun mente at barna ble utsatt for seksuelle overgrep fra farens side. Det er senere inngått et rettsforlik som ikke etterleves. Moren er ilagt tvangsmulkt for hver gang hun nekter faren samvær med barna.
B har anmeldt overgrepene til politiet, men saken ble henlagt da intet straffbart forhold ble ansett bevist.
Ved stevning til Oslo byrett datert 20. august 2001 fremsatte advokat Arne Heiestad på vegne av A v/moren som verge erstatningskrav mot C. Erstatningskravet er begrunnet i påstand om vold og seksuelle overgrep mot A i perioden 1997 - 2001. Det ble i stevningen bedt om at retten oppnevner to sakkyndige til å avdekke overgrep og til fastsettelse av sannsynlig skadegrad som omfatter både psykisk og fysisk skade.
Advokat Mette Yvonne Larsen anførte på vegne av C i tilsvaret av 1. oktober 2001 til Oslo byrett at erstatningskravet manglet forankring i virkeligheten, og at det verken forelå ansvarsgrunnlag, årsakssammenheng eller økonomisk tap.
Byretten besluttet den 11. oktober 2001 at det skulle oppnevnes to sakkyndige; en psykolog og en lege/psykiater, og partene ble bedt om å komme med forslag til sakkyndige og mandat. I prosesskrift av 26. oktober 2001 anførte advokat Larsen at det burde være tilstrekkelig med én sakkyndig, da A allerede har vært undersøkt av flere sakkyndige. Advokat Heiestad meddelte i prosesskrift av 26. oktober 2001 at dersom det kun skulle oppnevnes én sakkyndig, må denne være psykolog.
Ved byrettens beslutning av 7. november ble overlege Per Olav Næss, Senter for barne- og ungdomspsykiatri oppnevnt som enesakkyndig.
Advokat Heiestad har på vegne av A v/vergen i rett tid påkjært beslutningen til Borgarting lagmannsrett. Advokat Larsen har på vegne av C tatt til motmæle.
A v/vergen har i hovedsak anført:
I tilsvarende saker blir det oppnevnt psykologer som sakkyndige. Å oppnevne en psykiater er ingen fullgod erstatning for en psykolog. Å oppnevne kun en psykiater som sakkyndig medvirker til at saken ikke blir tilstrekkelig godt opplyst. Det er heller ikke praktisk mulig å foreta en vurdering i flere trinn.
Det følger av Høyesteretts avgjørelse lnr 401 K/1991 at det er anledning til å påkjære en slik oppnevning av sakkyndige. I saker om personskade i forhold til barn fremgår det uttrykkelig av HR-1998-00185K at det skal oppnevnes sakkyndige. I dom av Høyesterett 28. oktober 1998 ( Rt-1998-1565) gis det klare uttalelser om at det skal oppnevnes sakkyndige i personskadesaker. På samme måte som i nakkeslengsaker vil det også i incestsaker foreligge et sammensatt bevismateriale hvor bevisene kan trekke i forskjellige retninger. I begge type saker har man lite objektive konstaterbare bevis.
Det er nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
1. Oppnevnelsen av 7. november 2001 oppheves.
Subsidiært:
2. Oppnevnelsen av 7. november 2001 suppleres med å oppnevne ytterligere en sakkyndig psykolog.
C har prinsipalt anført at kjæremålet må avvises da rettens beslutning er av en slik karakter at den ikke kan påkjæres. Det er oppnevnt en sakkyndig i saken og personvalget er ikke gjenstand for kjæremål, jf Rt-1996-1172. Subsidiært gjøres gjeldende at beslutningen er korrekt, både hva angår antall og personvalg. Da erstatningssøksmålet i seg selv er tvilsomt juridisk, burde det ikke vært oppnevnt sakkyndig overhodet. Oppnevnelsen sikrer både barnefaglig og medisinsk kompetanse.
Det er nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
Kjæremålet avvises.
Subsidiært:
Byrettens beslutning stadfestes.
I begge tilfelle:
Kjærende part tilkjennes saksomkostninger med kr 1.500,- samt 24 % moms. I tillegg svares lovens forsinkelsesrente fra oppfyllelsesfrist til betaling skjer.
Lagmannsretten bemerker:
Innledningsvis bemerker retten at selve personvalget av sakkyndige ikke kan påkjæres med den begrunnelse at andre skulle vært oppnevnt i stedet. Lagmannsretten kan således ikke vurdere enkelte sakkyndige personer opp mot hverandre, jf uttalelser av Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-1996-1172. Det er i utgangspunktet opp til rettens skjønn om det skal oppnevnes sakkyndige, herunder også hvor mange sakkyndige som skal oppnevnes. Rettens beslutning av om det skal oppnevnes en eller flere sakkyndige, eller om det skal oppnevnes nye sakkyndige, kan ikke påkjæres, jf tvistemålsloven §239 tredje ledd og Rt-1996-1167.
En beslutning om personvalg eller antall sakkyndige kan kun overprøves dersom oppnevnelsen er uforsvarlig, noe lagmannsretten ikke finner er tilfelle i nærværende sak.
Lagmannsretten har forstått kjæremålet slik at det primære er at det bør oppnevnes en psykolog som sakkyndig i stedet for en psykiater. Uansett hvilken overprøvingsadgang lagmannsretten har ved spørsmålet om hvilken fagkyndighet den sakkyndige skal ha, har retten ingen innvendinger mot at det er oppnevnt en psykiater.
Byrettens beslutning blir etter dette å stadfeste.
Lagmannsretten oppfatter tilsvaret slik at C krever saksomkostninger tilkjent, selv om ordlyden i påstanden er at kjærende part tilkjennes saksomkostninger. Retten anser «kjærende part» som en skrivefeil.
Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 første ledd ved at A pålegges å erstatte motpartens saksomkostninger. Retten kan ikke se at det foreligger omstendigheter som kan frita henne for erstatningsplikten.
Det er krevet omkostninger med 1.500 kroner samt merverdiavgift. Retten forutsetter at kravet gjelder advokatsalær, og legger beløpet til grunn for omkostningsavgjørelsen.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Oslo byretts beslutning stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A v/verge B til C 1.860 -ettusenåttehundreogseksti- kroner med tillegg av rente etter forsinkelsesrenteloven §3 første ledd 1. punktum.
Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker etter forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.