LB-2001-432
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-15 |
| Publisert: | LB-2001-00432 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Ytre Follo herredsrett Nr 00-00441 A - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00432 K/04. Kjæremål til Høyesterett forkastet; HR-2001-00434. |
| Parter: | Kjærende part: Contract Seating v/Ronald G Horniblew (Prosessfullmektig: Advokat Jon Øyvind Eide Midthjell). Kjæremotpart: Arkitekt, Konsulent, Snekker, Innredning AS (Prosessfullmektig: Advokat Håvar Wiik). |
| Forfatter: | Lagdommer Øystein Hermansen. Lagdommer Karin Stang. Lagdommer Brit Seim Jahre |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §176, §180, §181, §349 |
Saken gjelder kjæremål over byrettens omkostningsavgjørelse.
Contract Seating v/Ronald G Horniblew reiste sak for Ytre Follo herredsrett ved stevning innkommet retten 8 februar 2000. Saksøkt var Arkitekt, Konsulent, Snekker, Innredning AS - heretter benevnt AKS. Tilsvar ble ikke innsendt innen fristen, og herredsretten avsa uteblivelsesdom 8 april 2000. AKS ble dømt til å betale saksøkeren 6 539, med tillegg av renter og saksomkostninger.
Etter at AKS hadde begjært oppfriskning, ble saken behandlet på nytt av herredsretten.
Ytre Follo herredsrett avsa dom 18 desember 2000, med slik domsslutning:
1. Arkitekt, Konsulent, Snekker, Innredning AS dømmes til å betale til Contract Seating ved Ronald G. Horniblew 6504,- sekstusenfemhundreogfire - med tillegg av 12 -tolv- % forsinkelsesrente fra 10.05.1999 til betaling skjer.
2. Arkitekt, Konsulent, Snekker, Innredning AS dømmes til å betale til Contract Seating v/Ronald G. Horniblew Nkr 25.000, - tjuefemtusen - med tillegg av 12 -tolv- % p a forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
3. For øvrig dekker hver av partene sine omkostninger.
4. Oppfyllelsesfrist for denne dom er 2 -to- uker fra forkynnelse.
Contract Seating har påkjært byrettens omkostningsavgjørelse til lagmannsretten, og har lagt ned denne påstand:
1. Pkt 3 i Ytre Follo herredsretts dom av 18. desember 2000 i sak 00-00441 A oppheves og Contract Seating tilkjennes saksomkostninger for herredsretten.
2. Arkitekt, Konsulent, Snekker, Innredning AS erstatter Contract Seating's saksomkostninger for Borgarting lagmannsrett med kr 1.500,-.
Arkitekt, Konsulent, Snekker, Innredning AS har inngitt tilsvar, og har lagt ned slik påstand:
1. Ytre Follo herredsretts saksomkostningsavgjørelse stadfestes.
2. Arkitekt, Konsulent, Snekker Innredning AS tilkjennes saksomkostninger for kjæremålssaken.
Den kjærende part, Contract Seating, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Byrettens omkostningsavgjørelse - slutningen punkt 3 - bygger på en uriktig lovforståelse. For å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd 1. alternativ kreves at tvilen må være av kvalifisert karakter. Det er ikke tilstrekkelig at retten bare har vært i tvil. Herredsretten kan ikke nekte å tilkjenne Contract Seating saksomkostninger bare fordi retten mener kontraktsforholdene mellom partene har vært «uklare» og retten «av den grunn [har] vært i tvil ved avgjørelsen.» Herredsretten har ikke gitt uttrykk for at tvilen har vært av kvalifisert art.
I begrunnelsen har dessuten herredsretten oversett at det i tillegg til kvalifisert tvil er stillet et tilleggsvilkår i lovteksten. Det må ved siden av kvalifisert tvil ha framstått som rimelig («fyldestgjørende grund») for AKS å bringe saken for retten. Retten har ikke vurdert om det kan bebreides AKS at kontraktsforholdene var uklare gjennom en årrekke, slik at Contract Seating må tilkjennes saksomkostninger selv om det forelå kvalifisert tvil m h t tolkningen av avtaleforholdet mellom partene.
Subsidiært anføres at retten har vurdert loven feil, ved at den skal ha oversett kravet om at «saken» må være tvilsom. Etter sikker rettspraksis innebærer dette at retten ikke kan la være å tilkjenne saksomkostninger selv om avgjørelsen bygger på et kvalifisert tvilsomt grunnlag, dersom det er andre grunnlag som saken kunne vært avgjort på uten kvalifisert tvil. Herredsretten mener her det ikke er ført bevis for at selskapet har benyttet for mye skinn i sin produksjon. Retten har ikke lagt til grunn at dette spørsmålet var tvilsomt og kunne avgjort saken i favør av Contract Seating på dette grunnlag alene. I sin begrunnelse for å nekte selskapet saksomkostninger har retten bare vist til sin tvil når det gjelder tolkningen av kontraktsforholdet mellom partene.
Contract Seating har vunnet saken fullstendig og lagmannsretten må tilkjenne salskapet saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd.
Ved fastsettelsen av omkostningene i oppfriskningssaken må lagmannsretten se hen til kostnadene i uteblivelsessaken. Contract Seating ber lagmannsretten fastsette saksomkostningene i oppfriskningssaken fritt etter rettens skjønn.
Kjæremotparten, Arkitekt, Konsulent, Snekker, Innredning AS har i det vesentlige gjort gjeldende:
I dette tilfelle har herredsretten, etter å ha vurdert bevisene i saken, vist til at AKS etter lovens hovedregel skulle være ansvarlig for motpartens saksomkostninger. Imidlertid har retten uttrykkelig fremhevet at kontraktsforholdet mellom partene har vært uklare, og at retten av den grunn har vært i tvil ved avgjørelsen. Deretter uttrykker retten at den har funnet grunnlag for å bestemme at hver av partene skal dekke sine egne omkostninger, jf tvistemålsloven §172 annet ledd. Retten har således uttrykkelig vist til grunnlaget for sin avgjørelse og synes å ha vært helt bevisst lovens vilkår.
Det er riktig, som poengtert av kjærende part, at det ikke er uttrykt tvil vedrørende spørsmålet om skinnforbruk, i avsnittet som særskilt gjelder saksomkostningene. Det synes likevel ikke tvilsomt at retten har vært i tvil også på dette punkt.
Herredsrettens omkostningsavgjørelse er ikke i strid med loven, hvoretter avgjørelsen må stadfestes.
Subsidiært anføres at kjæremålsretten uansett ikke kan omgjøre herredsrettens avgjørelse. Dersom herredsrettens begrunnelse er mangelfull, må i tilfelle saken hjemvises til ny behandling i herredsretten. Under ingen omstendighet kan lagmannsretten overprøve herredsrettens fastsettelse av omkostninger i uteblivelsessaken, og heller ikke «på skjønnsmessig grunnlag» fastsette verken omkostningene i oppfriskningssaken eller de to sakene samlet.
Lagmannsretten bemerker:
Saken gjelder kjæremål over herredsrettens omkostningsavgjørelse, og det er bare spørsmålet om avgjørelsen er i strid med loven som lagmannsretten kan prøve, jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Da herredsretten har avgjort saken ved dom, er lagmannsretten bundet av den underordnete retts bevisbedømmelse i tilknytning til de omtvistete krav. Lagmannsretten kan for øvrig prøve om det foreligger saksbehandlingsfeil ved byrettens omkostningsavgjørelse.
I tilknytning til anførslene fra kjæremotparten, bemerkes at tvistemålsloven §181 ble endret ved lovendring 28 april 2000 nr 34, som trådte i kraft 1 juli 2000. Etter §181 annet ledd siste punktum kan nå kjæremålsretten treffe ny avgjørelse av omkostningene hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst. Men det er ikke gjort noen endring i rettens kompetanse ellers m h t prøvingen av underinstansens omkostningsavgjørelse.
Byrettens omkostningsavgjørelse gjelder dels omkostningene i uteblivelsessaken, der den uteblitte - her AKS - i medhold av tvistemålsloven §349 1. punktum er pålagt å betale motpartens saksomkostninger. Herredsretten reduserte i den forbindelse omkostningskravet fra Contract Seating, under henvisning til tvistemålsloven §176 første ledd. Denne avgjørelse - jf herredsrettens domsslutning punkt 2 - er ikke angrepet, selv om Contract Seating i kjæremålet anmoder lagmannsretten «se hen til kostnadene i uteblivelsessaken». For ordens skyld bemerkes at byrettens skjønnsmessige vurdering etter tvistemålsloven §176 første ledd i utgangspunktet ikke kan overprøves gjennom kjæremål, jf nærmere Schei: Tvistemålsloven I (2 utg) s 613.
Den omkostningsavgjørelse som er angrepet, gjelder omkostningene i oppfriskningssaken. Begge parter har her forutsatt at herredsretten med rette har anvendt tvistemålsloven §172, dvs at AKS tapte saken fullstendig. Ved avgjørelsen av om saken er tapt fullstendig, må man ta utgangspunkt i den opprinnelige påstand i stevningen, sett i forhold til påstanden i tilsvaret. Contract Seating framsatte i dette tilfelle krav mot AKS på 6 539, noe som ble tilkjent i uteblivelsesdommen. I tilsvaret, dvs her i begjæringen om oppfriskning, påsto AKS seg frifunnet mot å betale den annen part 987. Contract Seating fikk ved herredsrettens dom av 18 desember 2000 ikke fullt medhold, idet retten reduserte kravet til 6 504, idet retten fant «det riktig å legge den lavere, opprinnelig avtalte pris» til grunn ved fastsettelsen av kravet, jf side 11 i herredsrettens dom. På denne bakgrunn er ikke saken fullstendig tapt for AKS, og tvistemålsloven §174 skulle vært anvendt ved avgjørelsen av saksomkostningene. At det bare var på et mindre punkt at kravet i saksøkers påstand ikke førte fram, medfører ikke at tvistemålsloven §172 skal anvendes, jf Rt-2000-1649.
Den omstendighet at herredsretten har anvendt feil lovbestemmelse, fører ikke automatisk til opphevelse av omkostningsavgjørelsen. Lagmannsretten viser til avgjørelsen i Rt-1999-91, der herredsretten uriktig hadde avgjort saken etter tvistemålsloven §174 i stedet for etter §172, uten at det førte til opphevelse. Etter omstendighetene finner lagmannsretten i nærværende sak at det ikke er grunn til å oppheve herredsrettens omkostningsavgjørelse. De omstendigheter som herredsretten har lagt vekt på ved omkostningsavgjørelsen er relevante også ved avgjørelsen etter tvistemålsloven §174. Når herredsretten fant grunn til å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd, er det praktisk utenkelig i dette tilfelle at herredsretten ikke vil anvende hovedregelen i tvistemålsloven §174 om at hver part bærer sine omkostninger etter en eventuell opphevelse av avgjørelsen etter §172. Lagmannsretten viser ellers til at retten står temmelig fritt ved saksomkostningsavgjørelsen etter tvistemålsloven §174, m h t om hovedregelen skal følges eller om det bør gjøres unntak etter bestemmelsens annet ledd. I foreliggende sak er det ikke i strid med loven å bestemme at hver part skal bære sine omkostninger, og det kan heller ikke ses å foreligge saksbehandlingsfeil som antas å ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjæremålet har vært forgjeves, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Contract Seating dømmes til å betale saksomkostninger til AKS i anledning kjæremålssaken. Kravet på kr 2 600 fra advokat Håvar Wiik tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Contract Seating v/Ronald G Horniblew til Arkitekt, Konsulent, Snekker, Innredning AS 2.600 -totusensekshundre- kroner, innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.