LB-2001-674
| Instans: | Borgarting lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 2001-08-21 |
| Publisert: | LB-2001-00674 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-6969 M/26 - Borgarting lagmannsrett LB-2001-00674 M/03. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Jørn S. Maurud) mot A (Forsvarer: Advokat Per H. Gjerstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Einar Kaspersen, formann. Lagdommer Brit Seim Jahre. Lagdommer Peter L. Bernhardt |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §52, §53, §54, Straffeprosessloven (1981) §436 |
Tiltalte A, er født *.*. 1961. Han bor i - - gate 10 c, Oslo, er uten fast arbeid, mottar sosialstøtte, og er uten formue. Han har gjeld til det offentlige på ca 93.000 kroner. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Oslo politidistrikt 7. august 2000, er han satt under tiltale for forbrytelser mot:
Straffeloven §270, første ledd nr. 1, jf. annet ledd,
for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I perioden fra 1. desember 1996 og til 30. september 1998 forledet han ansatte ved Sagene sosialkontor til å utbetale seg kr 93.272,- i sosialstøtte som han ikke hadde krav på, ved å unnlate å opplyse i søknader at han i samme periode hevet atføringstrygd, slik at det oppsto tap eller fare for tap for Oslo kommune bydelsadministrasjonen Bydel Sagene/Torshov.
Oslo byrett av avsa 15. desember 2000 dom med slik domsslutning:
1. A, født *.*..61, dømmes for overtredelse av straffeloven §270, 1. ledd nr. 1, jf. 2. ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.
Byretten avsa samtidig namsdom for As forpliktelse til å tilbakebetale til Oslo kommune det beløp han rettsstridig hadde mottatt, 93.272 kroner. Namsdommen er rettskraftig.
Byrettens dom ble avsagt under dissens i det en meddommer stemte for frifinnelse.
Orholt har i rett tid anket byrettens dom i straffesaken til Borgarting lagmannsrett. Anken gjaldt byrettens avgjørelse av skyldspørsmålet, subsidiært straffutmålingen. Ved Borgarting lagmannsretts beslutning 20. februar 2001 ble anken over avgjørelsen av skyldspørsmålet nektet fremmet, og straffutmålingsanken ble henvist til ankeforhandling. Ankeforhandling ble holdt i Oslo 21. august 2001. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren nedla påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Aktor nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. A tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige med et beløp begrenset oppad til kr 5.000.
Lagmannsretten skal bemerke:
Tiltalte ble ved byrettens dom dømt til en ubetinget fengselsstraff av 30 dager for såkalt trygdebedrageri, idet han urettmessig i tidsrommet desember 1996 frem til september 1998 fikk utbetalt til sammen 93.272 kroner i sosialstøtte som han ikke hadde krav på fordi han i samme periode også mottok attføringstrygd. Beløpet er ikke bestridt.
Tiltalte har hatt rusproblemer siden 11-års alderen og har siden misbrukt tyngre narkotiske stoffer, særlig heroin. Misbruket var omfattende også i den perioden trygdemisbruket fant sted, iallfall frem til mai 1998 da han fikk tilbud om og ble tatt under behandling med metadon.
Tiltalte har fulgt opp behandlingen, blant annet med jevnlige urin- og blodprøver og det er ikke senere påvist misbruk av heroin. Det foreligger heller ikke mistanke om misbruk av andre stoffer. Tiltalte får også annen medisinsk behandling og skal i nær fremtid til korttidsopphold ved Syningom omsorgssted for behandling av ernæringsproblemer. Oppholdet vil kunne forlenges inntil et halvt år. Ellers har tiltalte i dag en hensiktsmessig bolig hvor han trives. Leien betales av kommunen. Metadonbehandlingen vil fortsette på ubestemt tid. Behandlingen skjer under tilsyn av en ansvarsgruppe som tiltalte har et godt samarbeid med.
Etter rettspraksis skal det som utgangspunkt utmåles en ubetinget fengselsstraff for trygdemisbruk som i omfang overstiger ca 30.000 kroner, jf blant annet avgjørelsen i Rt-1998-174. Det er i flere høyesterettsavgjørelser også forutsatt at utgangspunktet kan fravikes hvor det foreligger spesielle forhold. I denne saken er det særlig to forhold som på denne bakgrunn må vurderes: dels at saken er blitt forholdsvis gammel og dels at tiltalte er i en rehabiliteringsprosess som hittil har gitt gode resultater og som kan settes i fare ved soning av en ubetinget fengselsstraff.
Den siste urettmessige utbetaling til tiltalte fant sted i september 1998. Etter det som er opplyst legger lagmannsretten til grunn at trygdemisbruket ble avdekket i oktober samme år. Anmeldelse ble sendt Oslo politidistrikt 30. april 1999. Tiltalte ble avhørt 13. september 1999 og ytterligere avhør av ham er ikke foretatt. Tiltale ble tatt ut nærmere ett år senere, 7. august 2000. Byrettens dom ble avsagt 15. desember samme år. Det er nå gått nærmere tre år siden forholdet ble avdekket, og lagmannsretten kan ikke se at omfanget av dette tidsrom i nevneverdig grad kan belastes tiltalte. I avgjørelsen i Rt-1998-174 ble det av flertallet uttalt at et noenlunde tilsvarende tidsforløp klart «tilsier at straffen reduseres», mens mindretallet altså fant at tidsforløpet tilsa betinget fengselsstraff. I den nevnte høyesterettssak var det ikke anført rehabiliteringshensyn. Lagmannsretten finner at det i den foreliggende sak - i tillegg til tidsaspektet - gjør seg gjeldende sterke hensyn til tiltaltes rehabilitering som må tillegges vekt ved straffutmålingen. Det vises til fremstillingen ovenfor. Lagmannsretten legger til grunn at soning - selv av en kortere fengselsstraff - vil innebære en vesentlig fare for den gode rehabiliteringssituasjonen tiltalte nå er inne i. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten etter dette kommet til at det foreligger slike spesielle forhold at det bør utmåles en betinget fengselsstraff. Straffen settes til fengsel i 30 dager med en prøvetid på to år.
I det anken har ført frem er ileggelse av saksomkostninger for lagmannsretten ikke aktuelt, jf straffeprosessloven §436 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres denne endring:
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.