LB-2002-1315
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-17 |
| Publisert: | LB-2002-01315 |
| Stikkord: | Erstatningsrett, Salærfastsettelse, Sakkyndig |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo tingrett Nr 00-08243 A/54 - Borgarting lagmannsrett LB-2002-01315 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Edmund Asbøll). Kjæremotpart: Rose Maria Cocozza. |
| Forfatter: | Lagdommer Sveinung Koslung. Lagdommer Jørgen Brunsvig. Lagdommer Brit Seim Jahre |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §169, §170, Rettshjelpsloven (1980) §28a, Barneloven (1981), Barnevernloven (1992) |
Saken gjelder kjæremål over salærfastsettelse.
A reiste ved stevning 25. september 2000 sak mot Oslo kommune for Oslo byrett (nå tingrett). Saken gjelder krav om erstatning for påståtte mangler ved det skoletilbud A, som er psykisk utviklingshemmet, har fått av kommunen. Oslo kommune har bestridt erstatningsansvar. Saken er delt slik at eventuell erstatningsutmåling skal utstå til senere.
Oslo byrett oppnevnte 10. juli 2001 cand. paed. spec. Rose Maria Cocozza «for å vurdere den oppfølging/undervisning som Oslo kommune (skolesjefen) har vært ansvarlig for vis a vis A». I mandatet heter det blant annet:
Det bes spesielt vurdert om det pedagogiske opplegg har vært faglig adekvat for A, herunder skoleplassering, tilpassing til hans forutsetninger, integrering, språkopplæring og skaping av et fundament for å kunne nyttiggjøre seg undervisning.
Vurderingen skal basere seg på den informasjon skolemyndighetene hadde tilgjengelig da A var elev ved Haukåsen og Marienlyst.
Cocozza avga skriftlig rapport datert 31. oktober 2001. Hun sendte regning til Oslo tingrett 20. februar 2001, der timeforbruket var oppgitt til 91 timer med timesats kr 715. Hennes salær ble anvist av tingretten 22. februar 2201 med kr 65.065. Retten tok forbehold om beløpets størrelse «idet det kan være gjenstand for kjæremål».
A har påkjært kjennelsen. Cocozza og Oslo kommune har avgitt uttalelse til kjæremålet.
A anfører at kr 65.065 er uvanlig høyt for en sakkyndig erklæring. I tillegg kommer eventuelt møte i retten mv. I saker om medisinsk feilbehandling, overstiger godtgjørelsen for selve erklæringen sjelden eller aldri kr 40.000.
Beløpet overstiger også sterkt det beløpet man i forkant hadde forventet. Retten gjorde ved brev av 2. februar 2001 oppmerksom på at saksøker måtte innbetale et beløp på kr 15.000 ved oppnevnelse av sakkyndig. Ved brev av 10. august 2001 ble saksøkeren avkrevd et beløp på kr 30.000 som ble innbetalt til retten. Også i det forberedende rettsmøtet framkom at man kunne forvente et beløp i størrelsesorden kr 30.000.
Siden beløpet så sterkt overstiger det normale nivået, bør den sakkyndige framlegge timeliste med arbeidsbeskrivelse, ikke kun timeangivelse.
Det høye timetallet skulle ikke være nødvendig til forsvarlig ivaretakelse av oppdraget. Beløpet bør reduseres.
A har nedlagt slik påstand:
Godtgjørelsen for sakkyndig erklæring for Rose Maria Cocozza i sak nr. 00-08243 A54 ved Oslo tingrett, reduseres etter rettens skjønn.
Rose Maria Cocozza har vist til at hun ved oppnevnelsen ikke fikk informasjon om hvilke økonomiske rammer hun skulle forholde seg til, men fikk inntrykk av at det var behov for en grundig og gjennomarbeidet uttalelse. Når forventet kostnadsnivå var tatt opp under det saksforberdende møtet, burde den sakkyndige fått informasjon om dette. Under arbeidet med uttalelsen førte hun nøyaktig klokkeslett for tida hun arbeidet med studier av tilsendt materiale og produksjon av tekst. 91 timer er effektiv arbeidstid. Tid for drøfting med kolleger eller til refleksjon er ikke medtatt. Saken var komplisert, og det var nødvendig å gjennomgå dokumentene flere ganger med ulike fokus. Sammenlignet med tidligere sakkyndigoppdrag i lignende saker, er det forbausende at det nå reageres på tidsforbruket.
Det overlates til retten å fastsette godtgjørelsen for den sakkyndige utredningen.
Oslo kommune mener det er tvilsomt om kommunen er part i kjæremålet. Oppnevningen av sakkyndig var et rettergangsskritt forlangt av saksøkeren og i dennes interesse, og som også skal dekkes av denne, jf. tvistemålsloven §169, jf. §170. Hvis kommunen skulle tape saken, kan det etter omstenighetene føre til at kommunen blir pålagt å dekke utgiftene. Dette taler for at også kommunen er part i kjæremålet.
Når det gjelder realiteten, er kommunen enig med den kjærende part i at det angitte timetallet for utarbeidelse av den sakkyndige rapporten synes å være noe høyt. Det nedlegges ikke påstand fra kommunens side.
I forbindelse med oversendelsen har tingretten bemerket:
For ordens skyld bemerkes at det ble innkalt til saksforberedende møte den 5. juni 2001 for å drøfte en rekke sider av saken. Dommerens angivelse av forskuddsbetaling til sakkyndig erklæring ble gitt uten å tenke særlig over hvor omfattende arbeidet ville bli. Det skal også bemerkes at saksøker etter dette tidspunkt har sendt inn en meget betydelig mengde dokumenter av betydning for saken. Retten finner ikke grunnlag for å endre salæret.
Lagmannsretten bemerker:
En avgjørelse om godtgjøring til sakkyndig kan påkjæres til overordnet domstol etter rettshjelploven §28a. Tingrettens salærfastsettelse er påkjært av A, som har begjært den sakkyndige oppnevnt og som i utgangspunktet skal dekke utgiftene til sakkyndig. Den pedagogisk sakkyndige, Cocozza, som risikerer å få sitt salær nedsatt, er den naturlige motpart i kjæremålssaken. Også saksøkte for tingretten, Oslo kommune, berøres av salæravgjørelsen ettersom kommunen, hvis A vinner saken, kan bli pålagt å dekke utgiftene til den sakkyndige. Lagmannsretten antar likevel at Oslo kommune ikke skal behandles som formell part i kjæremålssaken, men kommunen har fått anledning til å uttale seg.
Kjæremålsinstansen har full kompetanse i saken og kan også prøve de rent skjønnsmessige vurderingene, herunder om den medgåtte tid har vært rimelig og nødvendig. Det framgår imidlertid av rettspraksis at kjæremålsinstansen vanligvis bør være tilbakeholden med å tilsidesette den dømmende retts vurdering.
Det framgår av salærforskriften §7 at et salærkrav skal settes ned dersom det er benyttet lengre tid enn det som er rimelig og nødvendig. Hvilket tidsforbruk som kan anses rimelig og nødvendig, må avgjøres etter et konkret skjønn i den enkelte sak. Lagmannsretten antar at det vanskelig lar seg statuere et normalnivå for pedagogiske sakkyndigerklæringer i saker som gjelder påstått mangelfull skolegang, og at sakkyndige utredninger fra andre sakstyper, for eksempel saker om medisinsk feilbehandling eller saker etter barneloven eller barnevernloven, ikke uten videre kan benyttes som sammenlikningsgrunnlag. Dette kan likevel ikke innebære at den sakkyndige kan benytte ubegrenset tid for utarbeidelse av den sakkyndige erklæringen, men må begrense seg til det som kan anses nødvendig for en forsvarlig ivaretakelse av det konkrete oppdraget.
Lagmannsretten legger til grunn at den aktuelle saken er komplisert, idet den involverer tilrettelagt spesialundervisning, et område som har gjennomgått vesentlige forandringer både i organisering og innhold de senere år. Mandatet til den sakkyndige var bredt anlagt, og det var nødvendig å gjennomgå et relativt omfattende dokumentmateriale. Sett på bakgrunn av mandatets utforming, dokumentmengden og sakens vanskelighetsgrad, er det lagmannsrettens vurdering at et tidsforbruk på 91 timer ikke kan anses å overstige det som var rimelig og nødvendig for en forsvarlig ivaretakelse av oppdraget. Det er ingen grunn til å tvile på at det oppgitte tidsforbruket er reelt, og så langt lagmannsretten kan bedømme det, holder den sakkyndige rapporten et forsvarlig faglig nivå, noe som for øvrig heller ikke er bestridt av den kjærende part.
Det legges videre til grunn at den sakkyndige ikke fikk noen økonomiske rammer for oppdraget og at hun var ukjent med at retten hadde bedt saksøkeren innbetale kr 30.000 i forskudd. I denne situasjonen var det for den sakkyndige naturlig å legge til grunn at retten og partene forutsatte en gjennomarbeidet og grundig besvarelse av spørsmålene i mandatet, og den sakkyndige kan etter lagmannsrettens syn ikke lastes for at tidsforbruket kom til å overstige det som partene på forhånd hadde forventet.
Lagmannsretten tilføyer for ordens skyld at salærfastsettelsen for den sakkyndige rapporten må anses som en forskuddsutbetaling, jf. salærforskriften §6, idet oppdraget også forutsetter deltakelse under hovedforhandlingen. Det innebærer at den vurdering av rimelighet og nødvendighet som er foretatt ved denne salærfastsettelsen, er foreløpig og kan fravikes ved den endelige vurdering av det samlede salær etter endt oppdrag, jf. Rt-1999-846.
Salærfastsettelsen blir etter dette å stadfeste.
Kjæremotparten har ikke krevd saksomkostninger i anledning kjæremålet, og saksomkostninger tilkjennes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Oslo tingretts fastsettelse av godtgjørelsen til cand. paed. spec. Rose Maria Concozza for utarbeidelse av sakkyndigrapport stadfestes.