LB-2002-1727
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2002-06-19 |
| Publisert: | LB-2002-01727 |
| Stikkord: | Arbeidsforhold, Fravikelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum tingrett Nr 02-00256 A - Borgarting lagmannsrett LB-2002-01727 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Bærum kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Ragna Lea Runsbech). Kjæremotpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Jakob Wahl). |
| Forfatter: | Lagdommer Sveinung Koslung. Lagdommer Brit Seim Jahre. Lagdommer Anne Magnus |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61 |
Saken gjelder begjæring om kjennelse for fratreden i arbeidsforhold.
A ble ansatt i Bærum kommune den 19. april 1994 som miljøarbeider (nattevakt) ved - - distrikt, ** gruppebolig, en bolig for fire sterkt utviklingshemmede personer
Det oppsto etterhvert uoverensstemmelser mellom A og hans overordnede, og A ble ved flere anledninger meddelt advarsler fra arbeidsgivers side for ulike forhold. Han ble sagt opp fra sin stilling ved brev av 29. november 2001.
På tidspunktet for oppsigelsen hadde A opptrådt slik at arbeidsgiver ikke lenger hadde den nødvendig tillit til ham. Fra Bærum kommunes stillingsvedtak av 22. november 2001 siteres:
«Som begrunnelse for oppsigelsen kan blant annet nevnes følgende punkter:
- A viser et ukontrollert sinne og opptrer truende vis a vis kolleger med beboer som tilskuer. Se spesielt vedlegg nr. 2, 4 og punkt 2 i vedlegg nr. 18.
- A opptrer truende i.f.t. kolleger og overordnede. Se bl.a vedlegg 2, 9 og punkt 4 i vedlegg nr. 18.
- A overholder ikke sine plikter som følger av arbeidsforholdet og misligholder derved arbeidsavtalen. Se spesielt vedlegg nr. 6, 7, 9, 13 og 18.
- A fremsetter påstander om at hans fremtid er ødelagt av soneleder og fagkoordinator gjennom deres «hindring» av hans start på utdannelse som vernepleier. A uttrykker også målsetting om å få fjernet soneleder fra hennes stilling. Påstandene fremstår som uriktige og målsettingen som uaksetpable. Se spesielt vedlegg 13 og 18.
I tillegg til nevnte dokumenterte episoder er det fremkommet opplysninger fra kolleger i boligen, som bekrefter uakseptabel kommunikasjonsform fra A side. Opplysningene beskriver kolleger som forlater arbeidsstedet gråtende etter konfrontasjoner med A.»
Ved stevning til Asker og Bærum tingrett av 31. januar 2002 har A krevet oppsigelse fra stilling i Bærum kommune ugyldig. Bærum kommune begjærte den 26. februar 2002 fratredelseskjennelse i sakens anledning.
Asker og Bærum tingrett avsa den 16. april 2002 kjennelse med slik slutning:
Begjæring om fratreden tas ikke til følge
Bærum kommune har i rett tid påkjært kjennelsen. A har tatt til motmæle.
Kjærende part, Bærum kommune, har i hovedsak gjort gjeldende:
Tingretten har tatt feil når den legger til grunn av A i dag ikke er i arbeid ved arbeidsplassen. I forbindelse med stevningen til tingretten krevet han å få fortsette i stillingen inntil rettskraftig avgjørelse forelå. Han avslo tilbud om fritak for arbeidsplikt. Forut for oppsigelsen hadde han vært sykmeldt i ca 5 måneder, men han har vært i arbeid fra oppsigelsestidens utløp, og har vært i arbeid siden.
Tilbud om fritak for arbeidsplikt ble gitt fordi arbeidsgiver hadde mistet tilliten til at A ville utføre sine arbeidsoppgaver på en forsvarlig måte.
Å ha alene omsorgen for fire sterkt utviklingshemmede mennesker om natten kan til tider være svært krevende. Det stilles særlige krav til vedkommende og det er nødvendig for arbeidsgiver å ha tillit til den som skal inneha slik stilling. Fordi kommunen ikke kan ta noen sjanser med hensyn til utførsel av arbeidsoppgavene, har arbeidsgiver sett det nødvendig å ha dobbel vakt de netter A arbeider etter hans gjeninntreden 4. mars i år. En slik ordning er meget dyr og er vanskelig for en seksjon som er pålagt en innsparing på 2.5% for inneværende år.
De påståtte forgåelser fra As side er slik at hans opptreden kan anses som saklig grunn for oppsigelse. Han har ved flere anledninger opptrådt illojalt og til dels truende overfor kolleger. At de tre nærmeste overordnede som A hadde konflikter med er sluttet i sine stillinger knyttet til boligen, endrer ikke det forhold at oppsigelsen er nødvendig og saklig.
Det er As eget forhold som begrunner oppsigelsen. Hans arbeidsoppgaver stiller særlig krav til utførelsen og det er helt nødvendig at han har arbeidsgivers tillit. Forsøk på minnelige ordninger eller løsninger er avvist fra As side og det vil være urimelig overfor arbeidsgiver hvis arbeidsforholdet opprettholdes.
Omkostningsspørsmålet kan utstå til behandling i hovedsaken.
Kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Saksøker fratrer fra det tidspunkt retten bestemmer og inntil saken er rettskraftig avgjort.
Kjæremotparten, A, har i hovedsak gjort gjeldende:
Kjæremotparten har vært i arbeid siden 4. mars 2002 og han har rett til å fortsette i sin stilling inntil det foreligge rettskraftig avgjørelse i saken.
Det er riktig, som tingretten har lagt til grunn, at bakgrunnen for oppsigelsen var uenighet mellom A og hans overordnede i forbindelse med hvilke arbeidsoppgaver som skulle utføres på nattevakten.
Den kjærende parts anførsel om at A ikke fyller stillingens krav til «tålmodighet, toleranse og impulskontroll» er sterke beskyldninger som indikerer at det skulle være en «fare» for beboerne at han har nattevakt alene.
I forhåndsvarselet om oppsigelse er bakgrunnen angitt å være hans forhold til overordnede og uenighet om vasking nattestid. Det er ikke tidligere under saksforberedelsen angitt noe om at det har vært noe å utsette på hans forhold til beboerne. A bestrider at det har vært noe å utsette på hans forhold til kollegaer.
Vilkårene for å avsi fratredelseskjennelse etter arbeidsmiljøloven §61 nr 4 er ikke til stede.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
1. Asker og Bærum tingretts kjennelse av 16.04.02 stadfestes.
2. Bærum kommune betaler kr 4.000 i saksomkostninger i anledning kjæremålssaken.
Lagmannsretten bemerker:
Spørsmål om fratreden skal avgjøres etter regelen i arbeidsmiljøloven §61 nr. 4.
Forutsetningen for å ta en begjæring om fratreden til følge er at de påståtte forgåelser er av en slik art at de kan gi saklig grunn for oppsigelse.
Fra Ot.prp.nr.41 (1975-1976) siteres:
«Når det gjelder vurderingen av om det vil være urimelig at arbeidsforholdet fortsetter, vil det være naturlig å skille mellom de tilfeller hvor oppsigelsen er begrunnet i disiplinære forhold og lignende og tilfeller hvor oppsigelsen er begrunnet i bedriftens forhold.
Skyldes oppsigelsen forgåelse fra arbeidstakers side eller lignende, bør retten i alminnelighet ta et krav om at han skal fratre til følge. Forutsetningen er at den påståtte forgåelse er av en slik art at den kan gi saklig grunn for oppsigelse. Skyldes derimot oppsigelsen forhold ved bedriften, som for eksempel rasjonalisering, driftsinnskrenkning og lignende, bør retten ikke avsi kjennelse for at arbeidstaker skal fratre.»
Lagmannsretten er kommet til at begjæringen om fratreden må tas til følge.
Det følger av forhåndsvarsel vedrørende oppsigelse, stillingsvedtak av 22. november 2001 og oppsigelsesbrevet at det er opptreden fra As side som er bakgrunnen for oppsigelsen. Lagmannsretten legger til grunn at det er et ansvarsfullt arbeid å være nattevakt for fire sterkt utviklingshemmede mennesker og at det er helt nødvendig for arbeidsgiver å kunne føle seg trygg på at nattevakten kan utføre en slik jobb tilfredsstillende. Selv om det må være rom for at arbeidstaker har innspill og innvendinger i forbindelse med de arbeidsoppgaver som pålegges eller i anledning arbeidets utførelse, er det arbeidsgivers plikt å sørge for at virksomheten drives forsvarlig. Når det i saken anføres at den ansattes opptreden viser mangel på lojalitet og evne til å innordne seg virksomhetens krav og rutiner, innebærer det tap av tillit.
A skal ifølge arbeidsgiver ha vist ukontrollert sinne og truende opptreden både vis a vis kolleger og overordnede og overfor kolleger i beboernes påsyn. Han skal ha misligholdt sine plikter etter arbeidsavtalen og han skal ha fremsatt påstander om at hans fremtid er ødelagt av en soneleder. Dette er forhold som både hver for seg og samlet kan gi grunnlag for oppsigelse.
Kjæremålet må avgjøres ut fra de opplysninger som foreligger i saken og uten den umiddelbare bevisføring som skjer gjennom en hovedforhandling. Lagmannsretten viser i denne sammenheng til Høyesteretts avgjørelse i Rt-1986-722 hvor det uttales:
«Av lovens system og denne siste uttalelse i lovforarbeidene følger at det ikke er en betingelse at et slikt oppsigelsesgrunnlag må ansees fullt ut bevist. Dersom arbeidsgiver krever kjennelse for fratreden før hovedforhandling i første instans er avholdt, eller kjennelse vedrørende dette spørsmål forelegges kjæremålsinstansen til avgjørelse, vil det som regel ikke foreligge tilstrekkelig grunnlag til å foreta en full bevisbedømmelse. Det retten da er henvist å ta stilling til, er - som fremhevet i lovforarbeidene - om den påståtte forgåelse er av en slik art at den kan gi saklig grunn for oppsigelse. Dette må retten vurdere på grunnlag av det materialet den har til disposisjon. Herunder må den også vurdere om grunnlaget for oppsigelse «synes» tvilsomt.» Det heter videre at retten må ta hensyn til «vektige innvendinger fra arbeidsgivers side».
De grunner for oppsigelse som er anført i denne sak er av en slik art at det vil være ulik oppfatning av forholdene på arbeidstakers og arbeidsgivers side. Lagmannsretten legger vekt på at de påståtte forhold har foregått over tid og har gjentatt seg. De er dokumentert gjennom møtereferater, og det er gitt både muntlige og skriftlige advarsler.
Lagmannsretten legger vekt på at det har vært gjort forsøk på minnelige løsninger og kan ikke se at grunnlaget for oppsigelsen synes tvilsomt.
At Bærum kommune eventuelt har en økonomisk stilling som tillater at kommunen bærer lønnsutgiftene inntil saken er avgjort kan etter lagmannsrettens syn ikke være avgjørende. Det er arbeidstakers forhold som her nødvendiggjør en fratreden, og det vil virke urimelig dersom en arbeidsgiver med god økonomi ikke av den grunn kunne nå frem med et berettiget krav om fratreden.
Etter dette blir kravet om at A fratrer sin stilling i Bærum kommune å ta til følge. Retten setter frist for fratreden til 28. juni 2002.
Lagmannsretten mener at omkostningsspørsmålet kan utstå til behandling av hovedsaken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
A fratrer sin stilling i Bærum kommune 28. juni 2002.