LB-2002-394
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-02-28 |
| Publisert: | LB-2002-00394 |
| Stikkord: | Salærinstruksen |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum forhørsrett Nr 01-2696 F/01 - Borgarting lagmannsrett LB-2002-00394 K/04. |
| Parter: | Kjærende part: Advokat Håkon Ø. Schiong. |
| Forfatter: | Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Dag A. Minsaas. Lagdommer Sidsel B Lindseth |
| Lovhenvisninger: |
Saken gjelder kjæremål over forhørsrettens fastsettelse av salær til offentlig oppnevnt forsvarer, jf. salærforskriften §7.
A er siktet for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf. første og femte ledd ved å ha innført til Norge minst 260.000 rohypnoltabletter. Han ble første gang varetektsfengslet ved Asker og Bærum forhørsretts kjennelse av 15. november 2001 for en periode på fire uker med brev- og besøksforbud. Som forsvarer ble oppnevnt advokat Håkon Ø. Schiong. Ved Asker og Bærum forhørsretts kjennelse av 12. desember samme år ble fengslingen forlenget med ytterligere fire uker med brev- og besøkskontroll.
Advokat Schiong innga den 14. desember 2001 arbeidsoppgave vedlagt timeliste for arbeid utført i perioden fra den 23. november til den 11. desember samme år. Det utførte arbeid var oppgitt til 62 timer, utenom fengslingsmøtene. Samlet salærkrav, inkludert fraværsgodtgjørelse i forbindelse med fengselsbesøk og utlegg, lød på 46.691 kroner før merverdiavgift. Forhørsretten tilskrev forsvareren om at den vurderte å nedsette salæret. Etter at advokaten hadde avgitt uttalelse, besluttet forhørsretten den 15. januar 2002 å dekke 30 timer. Dette medførte at salæret ble redusert med 22.880 kroner i forhold til kravet.
Forsvareren har rettidig påkjært forhørsrettens salærfastsettelse til Borgarting lagmannsrett. Forhørsretten har gitt uttalelse til kjæremålet, jf. Justisdepartementets rundskriv G-0243 side 42.
Forsvareren anfører i korte trekk:
Forhørsrettens begrunnelse fremstår som vilkårlig og sterkt urimelig. Den er lite konkret, og forhørsretten har ikke gitt noen tilbakemelding på forsvarerens forespørsel om hvilke deler av hans arbeid som var unødvendig. Han har etter beste evne og skjønn ikke utført mer arbeid enn hva som har vært rimelig og nødvendig for å ivareta sin klients interesser i saken. Siktede hadde et særlig behov for stor og god kontakt med forsvareren. Siktede var suicidal, men han ble likevel varetektsfengslet med brev- og besøksforbud. Hans samboer har omsorgen for tre småbarn i alderen 1-5 år, og hun lider av spiseforstyrrelser. Salærforskriften §7 hjemler en noe utvidet dekning av medgått tid hva angår spørsmål om velferd for siktede og hans pårørende. Det må i slike situasjoner i vesentlig grad være opp til den enkelte forsvarer å vurdere hvilken bistand som er nødvendig.
Advokat Håkon Ø. Schiong har nedlagt denne påstand:
1. Asker og Bærum forhørsretts kjennelse av 15. januar 2002 oppheves.
2. Advokat Håkon Ø. Schiong tilkjennes salær/oppgjør i henhold til salæroppgave av 14. desember 2001.
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem.
Det følger av innarbeidet praksis at en tilsidesettelse av den dømmende retts skjønnsmessige vurderinger av hva som er et rimelig og nødvendig tidsforbruk, vanskelig kan komme på tale med mindre skjønnet er lite rimelig eller uforsvarlig, jf. blant annet Rt-2000-1910 og Rt-1999-1411. I dette tilfellet kan ikke lagmannsretten se at forhørsrettens vurderinger er lite rimelige eller uforsvarlige.
Forhørsretten viser til - hvilket lagmannsretten er enig i - at det oppgitte timetallet er usedvanlig høyt for en fengslingsperiode av den varighet som det her er tale om, selv om siktede var undergitt brev- og besøksforbud. Dette bekreftes av at medforsvarerne har oppgitt et vesentlig lavere timetall enn advokat Schiong har gjort. Forhørsretten har videre tatt hensyn til at det i rimelig utstrekning kan gis godtgjøring for arbeid som ligger utenfor de egentlig rettslige sider av saken når behovet for dette er særlig påkrevet, jf. rundskriv G-0243 side 22. Avslutningsvis viser forhørsretten til sakens omfang og kompleksitet. At forhørsretten har unnlatt å påpeke hvilke konkrete deler av arbeidet som har vært unødvendige, er ingen feil. Salærfastsettelsen beror på et helhetlig skjønn, det kan ikke kreves at retten skal foreta en konkret vurdering av de enkelte arbeidsoppgaver, jf. Rt-2000-513.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.