LB-2016-187089

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	10-01-2018
Publisert:	LB-2016-187089
Stikkord:	Strafferett, Falsk kjøreseddel, Drosje
Sammendrag:	Saken gjaldt utmåling av straff for drosjekjøring med falsk kjøreseddel. Kjøringen hadde foregått i omlag fem måneder. Netto inntjening på den ulovlige kjøringen utgjorde ca. 101 000 kroner. Lagmannsretten fastsatte straffen til fengsel i 28 dager og inndragningen til 25 000 kroner. Det ble tatt hensyn til tiltaltes inntektsforhold og forsørgelsesbyrde.
Saksgang:	Oslo tingrett TOSLO-2016-86901 – Borgarting lagmannsrett LB-2016-187089 (16-187089AST-BORG/01).
Parter:	Oslo statsadvokatembeter (politiadvokat Bente Vengstad) mot A (advokat Per Johan Zimmer).
Forfatter:	Bjørn Engstrøm, Torkjel Nesheim, Peter L Bernhardt
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §34, §182 første ledd 1. straffalternativ, Yrkestransportlova (2002), Straffeloven (2005) §3

Politimesteren i Oslo utferdiget 12. oktober 2016 tiltale mot A for overtredelse av

Straffeloven (1902) § 182 første ledd annet straffalternativ
for i rettsstridig hensikt å ha benyttet som ekte eller uforfalsket et ettergjort eller forfalsket offentlig dokument

Grunnlag:
En gang før 17. januar 2014 i Oslo benyttet han som ekte en forfalsket kjøreseddel ved å fremvise denne til Christiania Taxi for å få utlevert et sjåførkort. Han benyttet videre som ekte den forfalskede kjøreseddelen ved å jobbe som taxisjåfør i Oslo og/eller Akershus i januar og februar fra ca. juli 2013 til februar​ 2014.

Oslo tingrett avsa 18. oktober 2016 dom med slik domsslutning:

1. A, født 0.0.1988, dømmes for overtredelse av straffeloven (1902) § 182 første ledd annet straffalternativ til fengsel i 21 – tjueen – dager.
2. A, født 0.0.1988, dømmes til å tåle inndragning av 15 000 – femtentusen – kroner, jf. straffeloven (1902) § 34.
3. A, født 0.0.1988, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 3 000 – tretusen – kroner.

Oslo Statsadvokatembeter og A har 10. november 2016 begge anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken fra Oslo statsadvokatembeter gjelder straffutmålingen og størrelsen på inndragningsbeløpet. Anken fra A gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet, straffutmålingen og inndragningskravet. A anførte også at det foreligger en saksbehandlingsfeil begått under etterforskningen.

Ankene er ved beslutning 28. april 2017 henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder straffutmålingen og inndragningen. Anken fra A over bevisvurderingen under skyldspørsmålet og saksbehandlingen ble nektet fremmet. A anket 18. mai 2017 beslutningen til Høyesterett. Anken ble 15. juni 2017 forkastet av Høyesteretts ankeutvalg [HR-2017-1184-U).

Den 6. desember 2017 trakk A sin anke, men påtalemyndighetens anke gjenstår.

Ankeforhandling er holdt 5. januar 2018 i Borgarting lagmannsretts hus. A ga forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Aktor la ned påstand om at tiltalte dømmes til fengsel i 36 dager, inndragning etter rettens skjønn og at tiltalte ilegges sakskostnader.

Forsvareren la ned påstand om at anken forkastes.

Lagmannsretten ser slik på saken

Lagmannsretten legger til grunn at straffeloven av 1902 skal legges til grunn som den loven som gjaldt på handlingstidspunktet. Anvendelse av straffeloven 2005 fører ikke til et gunstigere resultat for tiltalte, jf. straffeloven 2005 § 3 første ledd.

A kom til Norge fra Somalia som asylsøker i 2007. Han har kjørt drosje for Christiania Taxi både før og etter at han fikk lovlig kjøreseddel, og han har siden februar 2017 kjørt for Oslo Taxi. Om sakens bakgrunn heter det for øvrig følgende i tingrettens dom:

Innledningsvis vil retten bemerke at det er uomtvistet og utvilsomt at kjøreseddelen omtalt i tiltalebeslutningen er forfalsket og at den ble benyttet av tiltalte for at han kunne jobbe som taxisjåfør. Spørsmålet for retten er imidlertid hvilken kunnskap tiltalte hadde om at kjøreseddelen var forfalsket.

Tiltalte forklarte i retten at han våren 2013 var på utkikk etter arbeid og fikk et tips fra en bekjent om en taxiskole på Grønland. Tiltalte kom i kontakt med to personer fra denne skolen, en somalier med navn B og en pakistansk mann. Skolen var i følge tiltalte i en oppstartsfase. Mennene fortalte tiltalte at han skulle gå på kurs etter å ha fått utlevert kjøreseddelen fra dem.

Tiltalte leverte kopi av førerkortet sitt og betalte først 12 500 kroner kontant til disse mennene på en café. Etter noen uker fikk tiltalte utlevert en kjøreseddel fra mennene mot å betale nye 12 500 kroner kontant. Transaksjonen fant da sted i en bil. Tiltalte forklarte at det var pakistaneren som gav ham kjøreseddelen, og tiltalte observerte at pakistaneren hadde flere andre slike kjøresedler. Den falske kjøreseddelen er utstedt den 25. mai 2013 og tiltalte trodde han fikk den utlevert dagen etter.

Tiltalte forklarte at han deretter tok diverse kurs hos Christiania Taxi og begynte å kjøre taxi i juli eller august 2013. I november 2013 gikk det rykter om at det var falske kjøresedler i omløp og tiltalte sammenliknet derfor sin kjøreseddel med seddelen til en kollega. Han forstod da at hans kjøreseddel var falsk, og leverte straks inn bilnøklene til drosjeeier og sluttet å kjøre drosje. Tiltalte bestod deretter kjentmannsprøven den 2. januar 2014 og fikk utstedt lovlig ervervet kjøreseddel den 11. februar 2014.

Retten har basert på den øvrige bevisførsel funnet å kunne se vekk fra tiltaltes forklaring om hans gode tro, som fremstår oppkonstruert og lite troverdig. For det første viser retten til omstendighetene rundt ervervet av kjøreseddelen, herunder at tiltalte betalte til sammen 25 000 kroner kontant på en café og i en bil, at han verken ble innkalt til kurs, lærte seg ulike gatenavn som et ledd i opplæring eller måtte bestå noen formell prøve for å få utstedt kjøreseddelen.

For det andre viser retten til at tiltalte har bodd i Norge i 7-8 år og at han har tatt førerkort for personbil her i riket. Som tiltalte nødvendigvis må ha erfart blir førerkortet utstedt av offentlige myndigheter etter forutgående undervisning, obligatoriske aktiviteter og bestått praktisk og teoretisk førerprøve. Med dette som erfaringsbakgrunn fremstår det svært påfallende at tiltalte ikke gjorde seg noen refleksjoner rundt anskaffelsen av kjøreseddelen, herunder beløpets størrelse, at det ble betalt kontant, og at det på selve kjøreseddelen fremgikk at tiltalte hadde bestått kjentmannsprøven.

Endelig viser retten til at tiltalte fortsatte å kjøre drosje basert på den falske kjøreseddelen i januar og februar 2014 frem til han fikk utstedt lovlig ervervet kjøreseddel den 11. februar 2014. Hans etterfølgende atferd er således ikke forenlig med forklaringen om at han i november 2013 forstod at kjøreseddelen var falsk og derfor sluttet å kjøre taxi. Retten kan på denne bakgrunn se vekk fra tiltaltes forklaring og legger til grunn som sikkert at tiltalte visste at kjøreseddelen han fikk utlevert av mennene var forfalsket.

Lagmannsretten skal som nevnt bare behandle spørsmålet om utmåling av straff og spørsmålet om inndragning.

Utmålingen av straff

Lagmannsretten skal utmåles straff for overtredelse av straffeloven (1902) § 182 første ledd annet straffalternativ for å ha kjørt drosje i Oslo med forfalsket kjøreseddel.

Under ankeforhandlingen var det en viss uenighet mellom partene om hvor lenge tiltalte har kjørt med den forfalskede kjøreseddelen. Aktor påpekte at tiltalte kjørte fra en gang i juli til ut i november 2013, og at han i tillegg kjørte noe i januar-februar 2014. Tiltalte mottok en ekte kjøreseddel 11. februar 2014. Dette gir en samlet periode på ca. fem måneder. Tiltaltes forsvarer mente at kjøreperioden er ca. fire måneder, noe som også tingretten har lagt til grunn under sin straffutmåling. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at perioden er på om lag fem måneder. Uoverensstemmelsen med hensyn til lengden av den kjørte perioden får uansett ikke noen avgjørende betydning for lagmannsrettens straffutmåling.

Tiltalte har erkjent at netto inntekt fra kjøringen (etter skatt på 36 prosent) er ca. 101 000 kroner, og lagmannsretten legger dette beløpet til grunn.

Saken er del av et større sakskompleks med bruk av forfalskede kjøresedler hvor det er tatt ut tiltale mot i alt 36 personer. Drosjekjøringen har foregått i Oslo-området. Politiet ble kjent med saksforholdet i mai 2014. Hele 27 saker mot sjåfører er avgjort i domstolene i tillegg til at fire bakmenn er blitt domfelt. Aktor har fremlagt et hjelpedokument som gir en oversikt over alle de 27 sakene med navn på siktede (sjåførene), hvor lenge hver sjåfør har kjørt med falsk kjøreseddel, straffepåstand og ilagt straff, inndragningsbeløpenes størrelse og ilagte sakskostnader. Utfallet av eventuell ankesak er også angitt.

Sakene varierer atskillig både med hensyn til kjørelengde og inntjening. I en av sakene som det er nærmest å sammenlikne med, er kjøreperioden oppgitt til fire og en halv måned, mens bruttolønnen er oppgitt til 80 000 kroner. Dette er lavere enn i nærværende sak hvor bruttoinntekten utgjør ca. 158 000 kroner. Etter anke ble straffen i den nevnte saken satt til fengsel i 25 dager. Inndragningsbeløpet var i tingretten satt til 10 000 kroner, noe som ikke ble prøvd i lagmannsretten.

Aktor har anført at utgangspunktet for straffutmålingen i nærværende sak er 45 dager. Hun mente at det i formildende retning må legges vekt på at det har tatt forholdsvis lang tid å få saken behandlet, at tiltalte vitnet mot bakmennene i tingretten og at tiltalte har erkjent selve kjøringen med falsk kjøreseddel, selv om han ikke erkjente straffeskyld. Aktor la på dette grunnlaget ned påstand om fengsel i 36 dager.

Tiltaltes forsvarer anførte at tingrettens straffutmåling er riktig, iallfall når den lange saksbehandlingstiden tas i betraktning, og at anken må forkastes.

Borgarting lagmannsrett avsa 3. juli 2017 (sak 16-143959) dom mot fem av sjåførene som hadde kjørt drosje med falsk kjøreseddel. Dommen er rettskraftig. Fengselsstraffen varierte her mellom 25 og 45 dager avhengig av de konkrete forholdene for hver enkelt tiltalt.

Lagmannsretten tar utgangspunkt i at det skal ilegges ubetinget fengsel i saker som dette. Bruken av forfalsket kjøreseddel tilsier en strengere reaksjon enn normalstraffen ved bruk av forfalsket, offentlig dokument hvor straffen ofte har ligger på fengsel i 15-18 dager.

Drosjenæringen er avhengig av publikums tillit. Det er viktig at publikum kan stole på at sjåføren oppfyller de kravene som er stilt i yrkestransportloven for å kunne erverve kjøreseddel. Bruk av forfalskede kjøresedler undergraver denne tilliten. Bruk av falske kjøreseddel er også egnet til å forrykke konkurransen i næringen. De aktørene som lojalt følger regelverket kan få en ulempe sammenliknet med aktørene som ikke overholder de reglene som gjelder. Allmennpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon.

Lagmannsretten er enig med aktor i de formildende hensyn som er påpekt ovenfor. At det har tatt lang tid å få saken behandlet, er ikke noe som kan bebreides tiltalte. Tingretten har imidlertid lagt seg på et noe lavt nivå sammenliknet med de andre sakene i dette sakskomplekset. Etter en samlet vurdering, hvor den lange saksbehandlingstiden etter tingrettens dom er hensyntatt, finner lagmannsretten at straffen i dette tilfellet passende kan settes til fengsel i 28 dager.

Inndragning

Tingretten fastsatte inndragningsbeløpet skjønnsmessig til 15 000 kroner. Etter lagmannsrettens vurdering er beløpet noe lavt sammenliknet med andre saker i dette sakskomplekset. Det vises til at netto innkjørt beløp med falsk kjøreseddel utgjør ca. 101 000 kroner.

Det er ikke omstridt at vilkårene for inndragning er oppfylt etter straffeloven (1902) § 34. Her er det fastsatt at «utbytte» av en straffbar handling skal inndras. Gjennom arbeidet som drosjesjåfør har tiltalte hatt inntekter som han ikke ville ha hatt uten bruk av det forfalskede dokumentet. Spørsmålet er likevel i hvilken grad inndragningen skal reduseres eller falle bort fordi den vil være «klart urimelig», jf. straffeloven (1902) § 34 første ledd annet punktum.

I disse sakene står man ikke overfor tilfelle der man er i kjerneområdet for inndragning. Det økonomiske utbyttet stammer fra en virksomhet som i seg selv er lovlig. Det økonomiske utbyttet som tiltalte har skaffet seg, fremstår ikke primært som et resultat av bruken av forfalskningen, men som et resultat av den arbeidsinnsatsen som tiltalte har nedlagt. Tiltalte hadde gyldig førerkort og fylte kravene til helse og god vandel. Selv om utbyttet ikke hadde vært mulig uten det straffbare forholdet, skiller saksforholdet seg fra situasjoner hvor det er tale om utbytte fra en virksomhet som i seg selv er ulovlig, som for eksempel omsetning av ulovlige rusmidler.

Lagmannsretten legger til grunn at det økonomiske utbyttet er forbrukt. Pengene har gått med til å dekke kostnader til nødvendig livsopphold for tiltalte og hans familie. Tiltaltes forsvarer har påpekt at tiltalte forsørger hustru og to barn på henholdsvis seks og åtte år. Hustruen arbeider bare i en 20 prosent stilling. De venter barn i juni 2018. Tiltalte har forklart at han hver måned sender 300 USD til mor og bror som nå bor i Etiopia. Tiltalte bor i leid leilighet i Oslo med en månedsleie på 14 000 kroner. Han oppgir sin brutto årsinntekt i dag til ca. 300 000 kroner.

Etter en sammenlikning av inndragningsbeløpene i andre saker i dette sakskomplekset og etter samlet vurdering av omstendighetene i nærværende sak, finner lagmannsretten at inndragningsbeløpet skjønnsmessig settes til 25 000 kroner.

Aktor har lagt ned påstand om at tiltalte skal dømmes til å betale sakskostnader. I tingretten ble tiltalte ilagt sakskostnader med 3 000 kroner. Etter omstendighetene finner ikke lagmannsretten grunnlag for at tiltalte skal dømmes til å betale sakskostnader for lagmannsretten, men at tingrettens sakskostnadsavgjørelse bør bli stående.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning

1. I tingrettens domsslutning punkt 1 gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 28 – tjueåtte – dager. I domsslutningen punkt 2 gjøres den endring at inndragningsbeløpet settes til 25 000 – tjuefemtusen – kroner.
2. Sakskostnader for lagmannsretten idømmes ikke.