LB-2017-151299
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2018/04/24 |
| Publisert: | LB-2017-151299 |
| Stikkord: | Strafferett, Forfalsking av vitnemål, Straffutmåling |
| Sammendrag: | 60 år gammel mann var i tingretten funnet skyldig i overtredelse av straffeloven (2005) § 361 første ledd bokstav b. Han hadde søkt jobb med et forfalsket vitnemål fra Gøteborgs Universitet. Lagmannsretten fant ikke grunn til å fravike utgangspunktet om en kortere ubetinget fengselsstraff, jf. Rt-2012-121. Straffen ble satt til fengsel i 14 dager. |
| Saksgang: | Asker og Bærum tingrett TAHER-2017-85753 – Borgarting lagmannsrett LB-2017-151299 (17-151299AST-BORG/03). |
| Parter: | Oslo statsadvokatembeter (politiadvokat Hilde Wammer) mot A (advokat Peder Morset) |
| Forfatter: | Arne-Martin H Sørli, Anne Lise Rønneberg, Mary-Ann Hedlund |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (2005) §34, §361 første ledd bokstav b |
A er født 0.0.1958 og bor i [adresse] i X.
Ved tiltalebeslutning av 23. mai 2017 utferdiget av Politimesteren i Oslo er han satt under tiltale ved Asker og Bærum tingrett for overtredelse av:
Straffeloven (2005) § 361 første ledd bokstav b
for rettsstridig å ha brukt et ettergjort eller forfalsket dokument og latt det fremstå som ekte eller uforfalsket, Grunnlag:
Tirsdag 23. august 2016 i X, benyttet han falskt vitnemål fra Göteborgs Universitet som dokumentasjon ved søknad på stilling som elkraftsingeniør i Y AS, slik at han fremstod som utdannet sivilingeniør ved lærestedet
Asker og Bærum tingrett avsa 18. september 2017 dom med slik domsslutning:
- A, født 0.0.1958, dømmes for overtredelse av straffeloven (2005) § 361 første ledd bokstav b til fengsel i 18 – atten – dager, med tillegg av en bot på 10000 – titusen – kroner, subsidiært fengsel i 20 – tjue – dager. Fullbyrding av fengselsstraffen utsettes med en prøvetid på to år jf. straffeloven 2005 § 34.
- I saksomkostninger til det offentlige betaler A 3000 – tretusen – kroner.
Oslo Statsadvokatembeter har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder straffutmålingen, og ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning 27. oktober 2017.
Ankeforhandling er holdt 20. april 2018 i Borgarting lagmannsretts hus. A møtte og avga forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.
Aktor har nedlagt slik påstand:
I tingrettens domsslutning pkt. 1 gjøres den endring at tiltalte dømmes til ubetinget fengsel i 18 dager.
Forsvaret har nedlagt slik påstand:
Tiltalte anses på mildeste måte.
Lagmannsretten ser slik på saken
A er ved tingrettens dom funnet skyldig i overtredelse av straffeloven (2005) § 361 første ledd bokstav b. Lagmannsretten legger i hovedsak tingrettens beskrivelse av faktum til grunn. Tingretten har funnet følgende faktum bevist:
Tiltalte har erkjent straffeskyld for, og forklart seg om, det forhold tiltalen gjelder. Han har erkjent at han benyttet et falsk vitnemål fra Gøteborgs Universitet ved søknad på stilling som elkraftsingeniør i Y AS. Søknaden ble sendt 23. august 2016. Tiltalte har forklart at det var han selv som lagde det falske vitnemålet, og at dette skjedde omkring 1994/1995.
Det er utvilsomt og ubestridt at tiltalte i jobbsøknaden og i CV'en opplyste at han var utdannet ved Gøteborgs Universitet, til tross for at han aldri har studert der. Til jobbsøknaden vedla tiltalte det falske vitnemålet; som ga uttrykk for at han var utdannet sivilingeniør. I følge tiltalte var utdanningen ved Gøteborgs Universitet også et tema – riktignok helt overfladisk ifølge tiltalte – på jobbintervjuet. Tiltalte ble etter jobbintervju ansatt i Y AS med tiltredelse 1. november 2016. Y AS engasjerte selskapet Semac AS til å utføre en bakgrunnssjekk. Denne avdekket at vitnemålet fra Gøteborgs Universitet var falskt. Vitnet B, tidligere HR Manager i Y AS, forklarte i retten at tiltalte i møte 2. november 2016 ble konfrontert med det falske vitnemålet. I følge B reagerte tiltalte med å være overrasket og sjokkert, og kunne ikke forstå at vitnemålet var falskt. I følge B ga tiltalte uttrykk for at han var i god tro. Basert på det ovennevnte er retten ikke i tvil om at tiltalte i sin søknad sendt 23. august 2016 til Y benyttet et falskt vitnemål fra Gøteborgs Universitet som dokumentasjon ved søknad på stilling som elkraftsingeniør i Y AS. På den måten framsto han som utdannet sivilingeniør ved lærestedet.
Retten er heller ikke tvil om at tiltalte opptrådte forsettlig. Det vises til at tiltalte selv utarbeidet det falske vitnemålet, til at han har vedlagt det søknaden, til at han har nevnt utdannelse fra Gøteborgs Universitet i CV og jobbsøknad og til at han har fastholdt slik utdannelse i jobbintervju og i etterfølgende møte med Y AS. Tiltalte skal derfor domfelles i tråd med tiltalen.
Ved straffutmålingen tar lagmannsretten utgangspunkt i at straffen for å forfalske vitnemål som hovedregel er en kortere ubetinget fengselsstraff, jf. Rt-2012-121 med videre henvisninger. Den teknologiske utviklingen har gjort det lettere å gjennomføre slike forfalskninger. Preventive hensyn tilsier derfor at det reageres strengt på slike overtredelser.
I Rt-2012-121 ble en mann som hadde forfalsket vitnemålet sitt for å få utbetalt et studielån idømt betinget fengsel i 15 dager samt en bot på 7 500 kroner. Ved straffutmålingen ble det blant annet lagt vekt på at det forfalskede vitnemålet ikke var brukt for å skaffe ham en studieplass han ikke hadde krav på, men for å få utbetalt studielån som han var innvilget, og som han – på grunn av en feil – ikke fikk utbetalt. Etter lagmannsrettens skjønn er forholdet i vår sak alvorligere enn det straffbare forholdet i Rt-2012-121. Vitnemålet er i vår sak brukt for å søke jobb. Utdannelsen ble oppgitt i CVen og nevnt under jobbintervjuet. A tiltrådte også jobben, og fremstod uforstående da det ble avslørt at vitnemålet var falskt. A har forklart at han uansett var kvalifisert for jobben gjennom annen utdannelse, men det tillegges ikke noen vekt av betydning. Det er på det rene at han ikke var sivilingeniør, som han utga seg for å være gjennom vitnemålet fra Gøteborgs Universitet.
Lagmannsretten kan på denne bakgrunn ikke se at det i denne saken foreligger forhold som skulle tilsi at det gjøres unntak fra hovedregelen om en kortere ubetinget fengselsstraff. Heller ikke As psykiske helse kan etter lagmannsrettens syn tilsi at utgangspunktet for straffutmålingen bør fravikes. A har etter det opplyste vært deprimert de senere år, og har gått til jevnlige konsultasjoner ved poliklinikk i X. Behandlingen ble avsluttet høsten 2017 fordi tilstanden var bedret. Det har ikke vært hevdet at handlingene i denne saken har vært utløst av As depresjon.
Etter en helhetsvurdering finner lagmannsretten at straffen bør settes til fengsel i 14 dager.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning
I Asker og Bærum tingretts dom 18. september 2017 gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 14 – fjorten – dager.