Hopp til innhold

LB-2017-200886

Fra Rettspraksis
Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2018/03/06
Publisert: LB-2017-200886
Stikkord: Salærfastsettelse, Fagkyndig meddommer, Nedsettelse av salær
Sammendrag: Salærfastsettelse til fagkyndig meddommer. Tingretten nedsatte salæret til en fagkyndig meddommer i en større sivil sak. Meddommeren anket nedsettelsen til lagmannsretten, etter domstolloven § 105a tredje ledd. Lagmannsretten viste til at den hadde begrenset kompetanse etter tvisteloven § 29-3 tredje ledd. Anken ble forkastet.
Saksgang: Fredrikstad tingrett TFRED-2016-47021 - Borgarting lagmannsrett LB-2017-200886 (17-200886ASK-BORG/04).
Parter: Arne Olaussen
Forfatter: Vincent Galtung, Håvard Holm, Elizabeth Baumann
Lovhenvisninger: Tvisteloven (2005) §29-3 tredje ledd, Domstolloven (1915) §105a tredje ledd


Kjennelsen gjelder anke over tingrettens avgjørelse om å nedsette salæret (godtgjøringen) til en fagkyndig meddommer i en sivil sak.

I en større sivil sak som gikk over 26 rettsdager i mai og juni 2017 avsa Fredrikstad tingrett dom 16. oktober 2017. Retten var satt med fagkyndige meddommere, prosjektdirektør Terje Ilje og rådgivende ingeniør Arne Olaussen. Det fremgår av dommen at meddommer Olaussen dissenterte på en rekke punkter.

Ved beslutning av 27. oktober 2017 fastsatte tingretten salæret, samt utgiftsdekning, til de fagkyndige meddommerne. I samsvar med fremsatt krav ble meddommer Ilje tilkjent 463.500 kroner i salær, samt dekning av utgifter. Godtgjøringen til Ilje var basert på 310 timers arbeid. Meddommer Olaussen ble tilkjent 565.000 kroner i salær, i tillegg til dekning av utgifter. Det tilkjente salæret til Olaussen er 50.000 kroner lavere enn det han hadde fremsatt krav om, og som var basert på 410 timers arbeid.

Meddommer Olaussen har 30. november 2017 anket avgjørelsen til Borgarting lagmannsrett.

Arne Olaussen har i korthet gjort gjeldende

Det bestrides at det er grunnlag for nedsettelsen på 50.000 kroner. Olaussen la mye arbeid både i forberedelsene til saken og i etterarbeidet. I relasjon til det siste vises til at det var svært arbeidskrevende å utforme dissenser, både fordi saken i seg selv var omfattende og fordi det gikk lang tid fra hovedforhandlingen og frem til dommen ble avsagt.

Tingretten varslet i e-post 24. oktober 2017 om at den vurderte å sette ned salæret, en e-post som Olaussen besvarte samme dag. Etter dette hørte ikke Olaussen mer fra tingretten, før han fikk tilsendt salærnedsettelsen.

Arne Olaussen har ikke lagt ned noen formell påstand, men det fremgår at han ønsker sitt salærkrav godkjent fullt ut.

Lagmannsretten skal bemerke

Tingrettens fastsettelse av godtgjøring (salær) til blant annet fagkyndige meddommere kan ankes til lagmannsretten, etter domstolloven § 105a tredje ledd med henvisninger.

En beslutning om salærfastsettelse kan - i likhet med andre rettslige avgjørelser som treffes i beslutnings form - bare ankes på det grunnlag at retten har bygget på en «uriktig generell lovforståelse», eller på at avgjørelsen er «åpenbart uforsvarlig eller urimelig», jf. tvisteloven § 29-3 tredje ledd. Det første av disse alternativene er uaktuelt i saken her. Spørsmålet er således om tingrettens salærfastsettelse var «åpenbart uforsvarlig eller urimelig».

Lagmannsretten betviler ikke at saken har vært meget arbeidskrevende for meddommer Olaussen - både forut for hovedforhandlingen, under denne og etterpå. I relasjon til det siste peker lagmannsretten blant annet på at Olaussen etter det opplyste selv har formulert sine dissenser, i en stor og krevende sak.

Lagmannsretten viser imidlertid til at det skal svært mye til for at kriteritet «åpenbart uforsvarlig eller urimelig» er oppfylt. Lagmannsretten finner det klart at tingrettens salærfastsettelse materielt sett ikke kan betegnes som «åpenbart uforsvarlig eller urimelig».

Når det særlig gjelder saksbehandlingen, bemerkes at tingretten i e-post av 24. oktober 2017 varslet Olaussen om at den vurderte å nedsette salæret. At det da ikke ble varslet om hvilket beløp man vurderte å nedsette med, er ikke avgjørende.

Lagmannsretten tilføyer at det med fordel kunne ha fremgått klarere av selve salær-fastsettelsen at salæret ble nedsatt med 50.000 kroner, samt begrunnelsen for dette. Disse forhold er imidlertid klarligvis ikke tilstrekkelige til at kriteriet «åpenbart uforsvarlig eller urimelig» er oppfylt.

Anken blir etter dette å forkaste.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning

Anken forkastes.