LB-2019-111926

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2021-01-04
Publisert:	LB-2019-111926
Stikkord:	Opphavsrett, Retten til eget bilde, Ytringsfrihet, aktuell og allmenn interesse, Veitrafikkrett, Tap av førerrett, Straffutmåling
Sammendrag:	En 39 år gammel mann hadde blitt stoppet i politikontroll og passasjeren som satt i en bil som stanset bak ham hadde filmet anholdelsen. Mannen publiserte videoen på sin Instagram-side uten at politijenestemannen som ble avbildet hadde samtykket. Tingretten dømte A til tap av førerretten i 5 måneder (prikkbelastning), for å ha kjørt på rødt lys fire ganger, for å ha publisert video av en politibetjent og måtte tåle inndragning av en plombert Kalashnikov AK 103. Bot ble fastsatt til kr 11.000, subsidiært fengsel i 20 dager. Lagmannsretten kom til at A ble frifunnet for publiseringen av videoen av politikontrollen, da forholdet var omfattet av unntaket i Åndsverkloven (2018) § 104 bokstav a og at avbildningen hadde «aktuell og allmenn interesse». I straffutmålingen for de forhold som var rettskraftig avgjort av tingretten, mente lagmannsretten kjøring på rødt lys fire ganger måtte regnes som ett forhold, slik at prikkbelastningen måtte endres, boten nedsettes til kr 6.800 og tap av førerrett ble unngått.
Saksgang:	Oslo tingrett 29.05.2019 - Borgarting lagmannsrett LB-2019-111926 (sak nr. 19-111926AST-BORG/02)
Parter:	[A-mann] (advokat John Christian Elden) mot Påtalemyndigheten v/Oslo Statsadvokatembeter (politiadvokat Marthe Kvalsvik Rørstad)
Forfatter:	Lagdommer Jane Wesenberg, Lagdommer Espen Sandvik, Meddommer: seniorrådgiver Hege Karin Nerås Folkestad, Meddommer: rådgiver Aud Irene Syverstuen, Meddommer: lege Anne Helbig, Meddommer: pensjonist Per Håkon Kjølmoen, Meddommer: helsearbeider Zafar Iqbal
Lovhenvisninger:	Åndsverkloven (2018) §104, Grunnloven (1814) §100, §102, Menneskerettsloven (1999) EMKN A8, EMKN A10, Politiloven (1995) §10, Vegtrafikkloven (1965) §5, §31, §33, Skiltforskriften (2005) §24, Tapsforskriften (2003) §2-5, Forskrift om prikkbelastning (2003) §2, §4, Straffeprosessloven (1981) §436

Oslo statsadvokatembeter har ved forelegg av 17. januar 2019 utferdiget av politimesteren i Oslo, som trer i stedet for tiltale, jf. straffeprosessloven § 268, satt [A], født xx.xx.1981, under tiltale for overtredelse av:

I Straffeloven (2005) § 189 første ledd
for på et offentlig sted forsettlig eller grovt uaktsomt å ha hatt med
a) skytevåpen,
b) luft- og fjærvåpen,
c) våpenetterligninger som lett kan forveksles med skytevåpen, eller
d) skytevåpen som etter våpenloven 9. juni 1961 nr. 1 § 1 annet ledd er gjort varig ubrukbart.

Grunnlag:
Mandag 30. oktober 2017 i en bil med kjennemerke [kjennemerke1] ca. kl. 12.00 ved Kaffebrenneriet i Skovveien 8 i Oslo hadde han en plombert Kalashnikov AK 103.

II Vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 5 første ledd, jf. annet ledd, jf. skiltforskriften § 24
for å ha passert hovedsignal eller stopplinje til tross for at offentlig trafikklyssignal viste rødt lys

Grunnlag:
Torsdag 23. august 2018 ca kl. 22.00 i Granfosstunnelen på Ring 3 østgående, kjørte han Porsche Carrera personbil med kjennemerke [kjennemerke2] i strid med totalt fire offentlige trafikklyssignal som viste rødt i hans kjøreretning.

III Åndsverkloven (2018) § 79, jf. § 104
for å ha gjengitt fotografi som avbilder en person uten samtykke av den avbildede, og unntakene a) - e) nedenfor ikke var oppfylt;
a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet
og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 33 andre ledd eller § 37 tredje ledd

Grunnlag:
Fredag 24. august 2018 kl. 22.01 i Skogryggveien 16L i Oslo eller andre steder publiserte han et bilde av pb [B] på sin Instagram-konto uten dennes samtykke.

Oslo tingrett avsa 29. mai 2019 dom med slik domsslutning:

1. [A], født xx.xx.1981, frifinnes for tiltalens post I.

Side:2

2. [A], født xx.xx.1981, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 5 første ledd, jf. annet ledd, jf. skiltforskriften § 24 og åndsverkloven § 79, jf. § 104, alt sammenholdt med straffeloven § 79, til en bot stor kr. 11 000 – ellevetusen – kroner, subsidiært fengsel i 20 – tjue – dager.

3. I medhold av straffeloven § 69 inndras en replika av AK103 Kalasjnikov.

4. [A], født xx.xx.1981, dømmes til å tåle tap av føreretten i 5 – fem – måneder, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1, jf. forskrift om prikkbelastning § 4, jf. § 3, jf. § 2. Til fradrag i tapstiden kommer 2 – to – måneder for den tid førerkortet var midlertidig beslaglagt.

[A] har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet og straffutmålingen for foreleggets post III samt tapet av føreretten. Den er henvist til ankeforhandling for så vidt gjelder anken over bevisbedømmelsen for tiltalen post III.

Ankeforhandling er holdt 22. desember 2020 i Borgarting lagmannsretts hus. [A] og ett vitne har gitt forklaring. Øvrig bevisførsel fremgår av rettsboken.

Påtalemyndigheten nedla slik påstand:

1. [A], f. xx.xx.1981 dømmes for overtredelse av åndsverkloven § 79, jf. § 104 til å betale en bot stor kr 10 000 - titusen - kroner subsidiært 20 dager fengsel, som en samlet straff med de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo tingretts dom av 29. mai 2019, jf. straffeprosessloven § 348.

2. [A], f. xx.xx.1981, dømmes til å tåle tap av føreretten i 5 – fem – måneder, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 1, jf. forskrift om prikkbelastning § 4, jf. § 3, jf. § 2. Til fradrag i tapstiden kommer 2 – to – måneder for den tid førerkortet var midlertidig beslaglagt.

3. [A], f. xx.xx.1981, dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige fastsatt etter rettens skjønn.

Forsvarer nedla slik påstand:

[A] frifinnes for foreleggets post III. Tap av førerrett ilegges ikke. For øvrig anses han på mildeste måte.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten finner at anken fører frem.

Etter bevisførselen for lagmannsretten og hensyntatt at enhver rimelig og fornuftig tvil skal komme tiltalte til gode, har lagmannsretten lagt følgende faktum til grunn:

Side:3

Torsdag 23. august 2018 ca. kl. 22.00 ble [A] stanset av politiet etter at han hadde kjørt sin Porsche Carrera med kjennetegn [kjennemerke1] i østgående retning i Granfosstunnelen i Oslo mot fire røde kryss som anga forbud mot å nytte feltet i retning mot signalet. Trafikkpatruljen som stanset [A] hadde kort tid i forveien mottatt en melding fra operasjonssentralen om at en hvit Porsche Carrera og en svart Lamborghini, som senere viste seg å være en Audi R8, hadde blitt registrert kjørende i Granfosstunnelen i vestgående retning i en hastighet som ble estimert til ca. 200 km/timen. Trafikkpatruljen, som befant seg på Lysaker da den mottok meldingen, hadde noen minutter tidligere observert to biler som svarte til beskrivelsen fra operasjonssentralen kjøre mot Fornebu. De kjørte derfor dit og ventet i en sidevei til de to bilene igjen passerte i retning mot Oslo. Trafikkpatruljen fulgte de to bilene ut på E18. Det ble ikke observert tydelig fartsoverskridelse, men patruljen fulgte etter med sikte på å finne et egnet sted å ta opp fartsmåling. Midt i Granfosstunnelen kjørte [A] sin bil ut i venstre felt og kjørte side om side med Audi-en, som kjørte i høyre felt. [A]s bil passerte fire røde kryss-skilt før den igjen kjørte inn til høyre foran Audi-en. Trafikkpatruljen økte farten, kjørte forbi Audi-en og la seg bak [A]s bil. Like før avkjøringen på Ring 3 til Radiumhospitalet satte trafikkpatruljen på blålys. [A] stanset umiddelbart i avkjøringsfeltet, og Audi-en stanset noen meter bak ham. Politibilen stanset ved siden av de parkerte bilene ut i kjørefeltet.

Passasjeren i Audi-en tok frem sin mobiltelefon og filmet hendelsen. Hendelsen er også filmet av dashbordkameraet som var montert i politibilen. Samlet viser opptakene at en polititjenestemann - politioverbetjent [B] - først gikk bort til Audi-en. Han bøyde hodet ned mot vinduet på førersiden, som var åpent, og ba sjåføren om å fremvise førerkort, hvilket sjåføren gjorde. [B] gikk da fram til [A]s bil og bøyde hodet ned mot vinduet på førersiden. Han sa noe til [A] og fikk overlevert [A]s førerkort. Han gestikulerte med armene samtidig som han snakket, og blant annet pekte i retning avkjørselen til Radiumhospitalet. [A] kjørte deretter til en bensinstasjon som ligger umiddelbart etter avkjøringen til Radiumhospitalet. Politibilen kjørte etter, etterfulgt av Audi-en.

Før ankomsten til bensinstasjonen fikk trafikkpatruljen opplyst fra operasjonssentralen at [A] noen måneder tidligere hadde blitt anmeldt for å ha oppbevart våpen i sin bil, jf. tiltalen post I. Det ble derfor av sikkerhetshensyn besluttet å visitere [A] for å undersøke om han hadde våpen på seg, jf. politiloven § 10 annet ledd. [A] motsatte seg visiteringen og mente at det dreide seg om en ulovlig ransakelse. Visiteringen ble imidlertid gjennomført i rolige former. Dette bekreftes av opptaket fra politiets dashboardkamera. Etter at visiteringen var gjennomført tok [A] opp sin mobiltelefon og begynte å filme hendelsen. På slutten av kontrollen sa politioverbetjent [B] til [A] at han hadde registrert at [A] hadde filmet. Han sa at det var i orden, men at [A] ikke fikk tillatelse til å legge videoen ut på sosiale medier.

[A]s førerkort ble beslaglagt på stedet på grunn av at han hadde kjørt mot fire røde kryss som anga forbud mot å nytte feltet i retning mot signalet. Han samtykket ikke i beslaget.

Side:4

Politioverbetjent [B] ha forklart at han neste dag gjorde et søk i sosiale medier og oppdaget at det var lagt ut tre stillbilder fra anholdelsen på [A]s Instagram profil. Alle bildene var tatt fra Audi-en som stanset bak [A] på Ring 3. De to første bildene viser at politioverbetjent [B] står ved [A]s bil like etter at [A] ble stanset. Det tredje bildet viser ansiktet til [B] gjennom frontruta til Audi-en.

[A] nekter for at det er lagt ut stillbilder av anholdelsen på hans Instagram profil, men erkjenner at han publiserte videoen som ble tatt av passasjeren som satt i Audi-en som stanset bak ham på Ring 3. [A] har forklart at han publiserte videoen på Instagram Stories, som gjør det mulig å poste bilder og videoer som kun blir synlige i 24 timer. Han anfører at [B] har tatt screenshots av videoen.

Lagmannsretten kan ikke se at det er noen fornuftig grunn til at politioverbetjent [B] skulle manipulere videoen og konstruere stillbilder fra den for å kunne legge dem frem som bevis i en straffesak mot [A]. Lagmannsretten viser også til at [A] har endret sin forklaring underveis. For tingretten forklarte [A] at det var screenshots av videoen som ble publisert på Instagram, men at det ikke var ham som hadde lagt dem ut. Det er ikke sikret tekniske bevis fra [A]s PC, mobiltelefon eller Instagram-konto som med sikkerhet fastslår at det var lagt ut stillbilder fra anholdelsen. Samtidig er det teknisk mulig å ta screenshots av en video. Lagmannsrettens mener at man i lys av det strenge beviskravet som gjelder i straffesaker, ikke helt kan utelukke [A]s forklaring om at det som ble lagt ut på Instagram kun var en video og ikke stillbilder, selv om dette fremstår som lite sannsynlig.

Lagmannsretten mener at det ikke har avgjørende rettslig betydning om [A] har lagt ut stillbilder, en video, eller begge deler. Åndsverkloven § 104 ilegger forbud mot å gjengi eller offentliggjøre «fotografi som avbilder en person» uten samtykke av den avbildede. Selv om bestemmelsen etter ordlyden rammer «fotografi», må den etter lagmannsrettens syn også omfatte videofilm som avbilder en person, slik også Agder lagmannsrett har lagt til grunn i LA-2019-82777. Lagmannsretten legger også til grunn at publiseringen på Instagram i dette tilfellet utgjorde offentliggjøring. [A] hadde på det aktuelle tidspunktet 1449 følgere på Instagram. Det er uten betydning at videoen kun var tilgjengelig i 24 timer. Det rettslige spørsmålet for lagmannsretten er om noen av unntakene i § 104 bokstav a) til e) kommer til anvendelse.

Forsvarer har påberopt unntakene i § 104 bokstav a) og bokstav b). Etter bokstav a) kan et fotografi som avbilder en person, gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede når «avbildningen har aktuell og allmenn interesse». Etter bokstav b) kan dette gjøres når «avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet».

Lagmannsretten bemerker at åndsverkloven § 104 er en personvernbestemmelse. Bestemmelsen må tolkes i lys av Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 om ytringsfrihet, og Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 om retten til privatliv. Det følger av fast praksis fra Den europeiske

Side:5

menneskerettsdomstolen (EMD) at «privatliv» etter artikkel 8 omfatter bilder av vedkommende person. Dette vernet må imidlertid avveies mot ytringsfriheten etter artikkel 10. Det sentrale spørsmålet ved avveiningen av vernet etter artikkel 8 mot ytringsfriheten etter artikkel 10, er hvilket bidrag de publiserte bildene - eller i vårt tilfelle videofilmen - gir til en debatt av allmenn interesse, jf. Rt-2009-265 avsnitt 41 og 42.

[A] har forklart at han la ut videoen fordi han mener at den har allmenn interesse. Han mener at hans førerkort ble beslaglagt på en kritikkverdig måte. Han har forklart at politioverbetjent [B] stormet mot bilen og oppførte seg ufyselig. [B] skal ifølge [A] ha revet førerkortet ut av [A]s hånd da [A] viste det frem, og sagt i en lite vennlig tone at [A] måtte forvente tolv prikker for å ha kjørt mot fire røde lys. [A] forklarte også at [B] kysset førerkortet og viftet med det i luften for å insinuere at [A] kunne kysse det farvel. [A] har forklart at det var en ubehagelig opplevelse og at hendelsen ikke var representativ for den måten politiet skal oppføre seg.

[A]s forklaring står i strid med de øvrige bevisene. Politibetjent [B] har forklart at det var en rolig stemning og at [A] overleverte førerkortet uten motstand. Han nektet for at han kysset førerkortet eller at han på annen måte oppførte seg provoserende. Opptaket fra dashboardkameraet i politibilen er av god kvalitet og viser anholdelsen fra nært hold. Det viser at politioverbetjent [B] gikk rolig mot [A]s bil. Det er ikke lyd på opptaket, men det er ingenting ved [B]s kroppsspråk som tyder på at han oppførte seg ufint. Han tok førerkortet rolig fra [A] da [A] viste det frem. Han kysset ikke førerkortet, men hadde det i hånden da han gestikulerte og signaliserte til [A] at han skulle kjøre til bensinstasjonen like ved. Opptaket fra dashboardkameraet viser også at anholdelsen fortsatte i rolige former på bensinstasjonen selv om [A] uttrykte misnøye med at han skulle sikkerhetsvisiteres. Lagmannsretten bemerker videre at [A] for tingretten forklarte at det var «en god stemning» da han ble stanset. For lagmannsretten har [A] forklart at dette var ment sarkastisk, noe lagmannsretten mener er merkelig gitt at det dreide seg om et rettslig avhør. Forklaringen fremstår nærmere som oppkonstruert.

Lagmannsretten mener likevel at videoen omfattes av unntaket i åndsverkloven § 104 bokstav a. Slik lagmannsretten ser det har det i utgangspunktet aktuell og allmenn interesse å publisere bilder av politiet under utøvelsen av offentlig tjeneste. Åpenhet om politiets utøvelse av makt bidrar til å opprettholde og styrke offentlig tillit til politiets arbeid og å sikre at politiet ikke misbruker sine rettigheter og privilegier. Publiseringen av bilder av politiets utøvelse av offentlig tjeneste kan bidra til å sikre at politiet utøver sine oppgaver i samsvar med lover og regler, samt sikre at politiet blir holdt ansvarlig dersom de ikke gjør det. Terskelen for å kunne publisere slike bilder uten å komme i strid med personvernet, må etter lagmannsrettens syn være lav.

Den aktuelle videoen viser anholdelsen fra politioverbetjent [B] gikk bort til Audi-en og ba om å få sjåførens førerkort, til han sto ved siden av [A]s bil etter å ha fått overlevert

førerkortet og bedt ham om å kjøre til bensinstasjonen. Videoen varer i 35 sekunder. [B] er synlig under så å si hele opptaket uten at lagmannsretten kan si at kameraet er rettet direkte mot ham spesielt. Det er for eksempel ikke zoomet inn mot ham. [B]s ansikt er kun synlig de første par sekundene, og bildet er utydelig. For øvrig har han ryggen til kameraet, eller ansiktet er skjermet av politiluen. Lagmannsretten mener at det ville være vanskelig ut fra videoen å identifisere [B] med mindre man kjente ham fra før. Det er ikke bevis for at videoen var ledsaget av tekst eller kommentarer som kunne identifisere ham.

Lagmannsretten har forståelse for at politioverbetjent [B] har opplevd det som ubehagelig at han er avbildet på [A]s Instagram-side sammen med annet materiale som kan oppfattes som politifiendtlig og harselerende. Lagmannsretten viser til at det på [A]s Instagram-profil blant annet er publisert et bilde av ryggen til en politibetjent ledsaget av kommentaren: «You only pulled me over because I let you», etterfulgt av en emoji som viser en finger. Det er også publisert bilder fra en politikontroll av [A] og flere andre etter melding om kappkjøring, med påskrift «Boys just wanna have fun». Videre er det flere bilder av våpen, herunder bilder som viser [A]s Porsche i sammenheng med våpen. Det er imidlertid ingenting som tyder på at videoen av [B] er satt i sammenheng med dette materialet.

Videoen fremstår for lagmannsretten som et opptak av en lovlig tjenestehandling utført av uniformert polititjenestemann, som tilfeldigvis er politioverbetjent [B]. Den er etter lagmannsrettens syn ikke av privat karakter. I denne situasjonen må [A]s rett til ytringsfrihet gå foran politioverbetjent [B]s rett til personvern.

[A] blir å frifinne etter tiltalen post III.

Straffutmåling

Lagmannsretten skal etter dette utmåle en straff for det forholdet som [A] rettskraftig er dømt for i tingretten, dvs. tiltalen post II. [A] har erkjent de faktiske forholdene som er grunnlaget for denne posten.

Forsvarer har nedlagt påstand om at tap av førerkort ikke ilegges. Lagmannsretten bemerker at spørsmålet om tap av førerrett hører til spørsmålet om straffutmålingen, jf. Rt-2005-1020.

Lovovertredelsen er i forelegget angitt å være overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 5 første ledd, jf. annet ledd, jf. skiltforskriften § 24, «for å ha passert hovedsignal eller stopplinje til tross for at offentlig trafikklyssignal viste rødt lys». Det aktuelle lovbruddet består imidlertid ikke i å passere hovedsignal eller stopplinje, men å kjøre mot kjørefeltsignal som anga forbud mot å nytte feltet i retning mot signalet. Lagmannsretten mener at det dreier seg om ett lovbrudd, og ikke fire selvstendige lovbrudd selv om [A] kjørte mot totalt fire røde kryss. Dette i motsetning til det som ville vært tilfellet dersom han hadde passert fire hovedsignal som viste rødt lys.

Forholdet kvalifiserer til en bot. Lagmannsretten mener at boten passende kan settes til 6800 kroner. Den subsidiære fengselsstraffen dersom boten ikke blir betalt, fastsettes til 11 dager.

Opptaket fra politibilens dashboardkamera viser at det var lite trafikk i Granfosstunnelen på det aktuelle tidspunktet og at [A] hadde god mulighet til å senke farten og legge seg inn i høyre felt så snart blinkende gule piler som anga at feltet ville bli stengt, dukket opp. Kjøringen førte imidlertid ikke til trafikkuhell, og lagmannsretten kan ikke se at det i det konkrete tilfellet oppsto en situasjon der personskade eller omfattende materielle skader lett kunne ha oppstått. Lagmannsretten kan derfor ikke se at det er grunnlag for tap av førerrett etter vegtrafikkloven § 33 nr. 1 første ledd jf. tapsforskriften § 2-5.

Forholdet skal føre til registrering av prikk, jf. forskrift om prikkbelastning § 2 nr. 3. Lagmannsretten legger som nevnt til grunn at det dreier seg om én overtredelse, slik at overtredelsen skal registreres med tre prikker, jf. forskrift om prikkbelastning § 3 annet ledd. [A] var på tidspunktet for lovovertredelsen registrert med tre prikker for en trafikkovertredelse som ble rettskraftig avgjort 23. august 2016. Sammen med forholdet som han nå er domfelt for, er han registrert med seks prikker i løpet av en periode på tre år. Dette gir ikke grunnlag for tap av førerrett, jf. forskrift om prikkbelastning § 4, hvor det fremgår at den som registreres med åtte prikker eller mer i løpet av tre år skal tape førerretten for seks måneder.

Tap av førerkort ilegges ikke.

Saksomkostninger

Anken har ført frem, og saksomkostninger idømmes følgelig ikke, jf. straffeprosessloven § 436 annet ledd.

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist på grunn av juleferien.

Dommen er enstemmig.

D O M S S L U T N I N G

1. [A], født xx.xx.1981, frifinnes for tiltalens post III.

2. [A], født xx.xx.1981, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 første ledd, jf. § 5 første ledd, jf. annet ledd, jf. skiltforskriften § 24 til en bot av 6 800 - sekstusenåttehundre - kroner, subsidiært fengsel i 11 - elleve - dager.

Noter: