LB-2019-27424

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2020-03-02
Publisert:	LB-2019-27424
Stikkord:	Immaterialrett, Varemerkerett, Gyldighet av varemerkeregistrering, Varemerkeinngrep
Sammendrag:	Saken gjaldt spørsmål om gyldigheten av det registrerte varemerket/ordmerket GYRO og om det eventuelt var gjort inngrep i varemerket. Lagmannsretten forkastet anken. Retten konkluderte med at GYRO ikke er rent beskrivende og derfor lovlig kunne registreres som varemerke. Solar og Sebra sin bruk av GYRO var derfor ikke tillatt og bruken har krenket Unilamps enerett til varemerket.
Saksgang:	Oslo tingrett TOSLO-2018-80710, TOSLO-2018-80712 - Borgarting lagmannsrett LB-2019-27424 (sak nr. 19-027424ASD-BORG/02)
Parter:	Sebra Light AS, Solar Norge AS (advokat Fredrik Lilleaas Ellingsen, advokat Kristine Juell Johnsen) mot Unilamp Norden AS (advokat Christoffer Vedal, advokatfullmektig Thomas David Hvammen-Nicholson)
Forfatter:	Lagmann Torkjel Nesheim, Lagdommer Thomas Chr Poulsen, Ekstraordinær lagdommer Harald Svenneby
Lovhenvisninger:	Varemerkeloven (2010) §2, §3, §4, §5, §14, §16, §35, §38, §40, §44, §57, §58, EU-direktiv 2015/2436, Tvisteloven (2005) §16-1, §20-2, §20-8

Saken gjelder spørsmål om gyldigheten av det registrerte varemerket/ordmerket GYRO og om det eventuelt er gjort inngrep i varemerket.

Sakens bakgrunn

Unilamp Norden AS (heretter Unilamp eller ankemotparten) er et selskap som produserer og forhandler blant annet belysningsprodukter. Selskapet startet opp i 2013 og har hatt stor vekst i omsetningen siden oppstart.

Sebra Light AS (heretter Sebra eller ankende part) er også et selskap som produserer belysningsprodukter. Selskapet ble etablert i 2012. Sebras produkter selges eksklusivt gjennom Solar Norge AS (heretter Solar eller ankende part). Solar ble på sin side etablert i 2000. Solar tilbyr tjenester og forhandler materiell innen elektro, VVS og ventilasjon.

Unilamp søkte i mai 2015 om varemerkeregistrering av ordet GYRO. Søknaden ble innvilget av Patentstyret 23. desember 2015. Registreringen omfattet blant annet vareklasse 11, som inkluderer «lamper, lyspærer, lysrør og lysarmaturer».

Et selskap som ikke er part i den verserende sak – SG Armaturen – leverte innsigelse til Patentstyrets registrering av GYRO som Unilamps varemerke. Selskapet anførte at SG Armaturen allerede hadde innarbeidet rettigheter til ordet GYRO for sine downlights. SG Armaturens innsigelse førte ikke frem, verken i Patentstyret eller hos Klagenemnda for Industrielle Rettigheter (heretter KFIR). KFIR fattet sin avgjørelse i oktober 2017. I avgjørelsen ga nemnda imidlertid uttrykk for det registrerte ordmerket var «rent beskrivende for de aktuelle varenes formål eller egenskaper» og at ordet var en «vanlig kortform av ordet «gyroskop». Innsigelsen fra SG Armaturen handlet om hvem som hadde enerett til ordet GYRO, ikke om ordet kunne registreres som varemerke. Det var derfor ikke et alternativ for KFIR å oppheve Patentstyrets avgjørelse om registrering av ordmerket under henvisning til klagenemndas vurdering om at ordet manglet særpreg. Lagmannsretten kommer tilbake til KFIRs klageavgjørelse under rettens bemerkninger.

Unilamp har siden 2013 – først internt og deretter eksternt – benyttet GYRO som betegnelsen på et av sine belysningsprodukter. Unilamps GYRO er en innfelt spot (downlight) som kan vippes og vris i alle retninger. Denne egenskapen innebærer at spoten kan innstilles slik at lysstrålen kan treffe et hvilket som helst punkt i sirkel på det objektet som blir belyst. Omkretsen på sirkelen vil avhenge av maksimal vinkel på vippefunksjonen og avstanden mellom spoten og det aktuelle objektet. Unilamp lanserte sin GYRO under Frankfurtmessen våren 2014. De første annonsene med GYRO ble presentert i fagtidsskriftet Elmagasinet i april 2014. I etterkant av dette har Unilamp markedsført GYRO i ulike tidsskrifter rettet mot ulike deler av markedet. I en del av annonsene er det

Side:3

etter varemerkeregistreringen i 2015 gjort et særlig poeng av Unilamps registrerte varemerkerett til GYRO.

Betegnelsen GYRO har også blitt benyttet på downlights som produseres av Sebra og som forhandles av Solar. For eksempel er produktet «Shine 48 Gyro LED» inntatt i produktkatalogen for 2016–2017 hos både Solar og Sebra. Solar og Sebra har brukt betegnelsen GYRO på flere ulike typer downlights. Et fellestrekk for produktene med denne betegnelsen er at den innfelte spotten kan vippes og vris i alle retninger, på samme måte som beskrevet foran for funksjonaliteten til Unilamps GYRO.

Unilamp tok ut søksmål ved Oslo tingrett mot både Sebra og Solar ved to ulike stevninger av 25. mai 2018. Begge søksmålene gjaldt krav om erstatning/vederlag for varemerkeinngrep og forbud mot videre bruk av ordet GYRO. Sebra og Solar svarte med å kreve at registreringen av varemerket GYRO skulle kjennes ugyldig. Under saksforberedelsen besluttet tingretten å forene de to sakene til felles behandling og pådømmelse, jf. tvisteloven § 15-6. Tingretten besluttet også å dele forhandlingene og pådømmelsen etter tvisteloven § 16-1, slik at en eventuell utmåling av erstatning/vederlag for krenkelse av varemerkeretten skulle utsettes til senere forhandling og pådømmelse.

Oslo tingrett avsa 3. desember 2018 dom med slik domsslutning:

I sak 18-080710TVI-OTIR/04:

I gyldighetssøksmålet:

1. Unilamp Norden AS frifinnes

I inngrepssøksmålet:

2. Solar Norge forbys å benytte ordelementet GYRO i egne varemerker og foretaksnavn.

3. Solar Norge AS forbys å benytte GYRO i markedsføringen av sine produkter.

4. Solar Norge AS dømmes til å betale vederlag og/eller erstatning til Unilamp Norden AS. Utmålingen avgjøres i en egen sak.

For begge søksmål:

5. Sakskostnadsavgjørelsen utsettes til den gjenstående delen av saken er avgjort.

I sak 18-080712TVI-OTIR/04:

I gyldighetssøksmålet:

1. Unilamp Norden AS frifinnes

I inngrepssøksmålet:

Side:4

2. Sebra Light AS forbys å benytte ordelementet GYRO i egne varemerker og foretaksnavn.

3. Sebra Light AS forbys å benytte GYRO i markedsføringen av sine produkter.

4. Sebra Light AS dømmes til å betale vederlag og/eller erstatning til Unilamp Norden AS. Utmålingen avgjøres i en egen sak.

For begge søksmål:

5. Sakskostnadsavgjørelsen utsettes til den gjenstående delen av saken er avgjort.

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Solar og Sebra Light har anket anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten har kumulert ankene til én sak. Kravene i ankene har slik sammenheng at de kunne vært kumulert og behandlet som én sak i tingretten, jf. tvisteloven § 15-2. Ankeforhandling er holdt 21.–23. januar 2020 i Borgarting lagmannsretts hus. Partenes lovlige stedfortredere møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt ti vitner. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, Sebra Light AS og Solar Norge AS, har i hovedtrekk anført:

GYRO er et beskrivende ord som verken på søknadstidspunktet, på registreringstidspunktet eller senere har oppfylt varemerkelovens krav til særpreg. Varemerkeregistreringen skal kjennes ugyldig etter varemerkeloven § 35, jf. § 14 a og b, jf. § 2 første ledd.

Et varemerke må ha særpreg og kan ikke være beskrivende. Varemerket må være egnet være egnet til å skille en virksomhets varer fra andres. Opprinnelsesgarantien er varemerkets hovedfunksjon. Friholdelsesbehovet gjør seg gjeldende for beskrivende varemerker. Beskrivende varemerker som ikke er egnet til å skille forskjellige produsenters varer skal ikke monopoliseres og forbeholdes bare en næringsdrivende, men må holdes fri for enhver.

Varemerkets distinktivitet må vurderes ut fra oppfatningen i den relevante omsetningskrets i Norge. Ved flere relevante omsetningskretser, er det tilstrekkelig at det oppfattes som beskrivende i én av dem for å varemerkeregistreringen skal anses ugyldig. Det kan da heller ikke anses som et innarbeidet varemerke. Forståelsen av ordets betydning kan blant annet bekreftes av oppføring i ordbøker og beskrivende bruk på nettsider. Spesialterminologi som angir en vares egenskaper skal anses som beskrivende selv om dette ikke vil oppfattes umiddelbart. Det er tilstrekkelig at betegnelsen i den relevante omsetningskretsen kan forstå som en angivelse av egenskaper ved den relevante varen, jf. EUIPOs Guidelines.

Side:5

De aktuelle spotlights har i tillegg til sluttbrukere/forbrukere også en profesjonell omsetningskrets som består av grossister og andre forhandlere, elektroentreprenører og montører mv. Bevisførselen i saken underbygger dette. Det profesjonelle omsetningsleddet medfører lengre avstand til forbrukerleddet. Bevisførselen har videre vist at GYRO har vært og er brukt og oppfattet som beskrivende. Ordbøker og oppslagsverk viser at GYRO har en betydning og er beskrivende i seg selv. Ordet har gresk opprinnelse og brukes både som prefiks og substantiv; noe «som dreier, som har med dreining å gjøre», og «rund – krets, sirkel». Som påvist under ankeforhandlingen kan også Unilamps Gyro-downlights dreies/roteres 360 grader rundt sin egen akse. Videre har både Unilamp og andre konkurrenter brukt GYRO beskrivende før varemerkeregistreringen i 2015, herunder Sebra og Solar, Thorn Lightning og SG Armaturen. Vitneforklaringer fra den profesjonelle omsetningskretsen viser også at GYRO er brukt beskrivende. Generisk og beskrivende bruk av GYRO for downlights er også gjort etter varemerkeregisteringen av en rekke produsenter, grossister og forhandlere. Videre har faginstansene – KFIR og Patentstyret – etter varemerkeregistreringen ved flere anledninger i 2018 gitt uttalelser om at GYRO er rent beskrivende for downlights. Per Norman Nielsens forklaring om hvordan han fant på GYRO som et fantasiord uten sammenheng med assosiasjoner, tidligere bruk eller som en funksjonsbeskrivelse en gang i 2012–2013, fremstår som lite troverdig.

GYRO kan ikke anses som et suggestivt merke som henspiller på egenskaper ved varen. Dette er uansett ikke avgjørende idet ordmerket er beskrivende. GYRO er klart beskrivende for downlights, jf. funksjonen at de kan vris/roteres i alle retninger. KFIR anså i sin avgjørelse fra 2017 ordet GYRO for å være rent beskrivende for de aktuelle varenes formål og egenskaper og uttalte at elementet GYRO ikke oppfylte kravet til særpreg for de aktuelle varene. GYRO i seg selv har en betydning som beskriver hvordan lyset kan beveges i sirkel/krets, og beskriver hvordan downlighten kan opereres ved å dreie/rotere. Slike bevegelser er også sentrale for et gyroskop. Unilamp har ved flere anledninger vist til gyroskop i sin markedsføring for å illustrere «Gyro-downlights».

Subsidiært anføres at GYRO i dag uansett er beskrivende for funksjonaliteten og har blitt den alminnelige betegnelsen innen bransjen. Varemerket har degenerert, jf. varemerkeloven § 36 bokstav b). Omsetningskretsen oppfatter ikke GYRO som et varemerke, men som en funksjonsangivelse. Unilamp har ikke klart å forhindre dette og har bidratt til dette både gjennom egne handlinger og passivitet. Unilamp selv bruker betegnelsen på en beskrivende måte som fører til degenerasjon, blant annet i EFO-basen som er bransjens database. Her er det beskrevet at disse downlightene har «gyro-funksjon». Videre foretok ikke Unilamp seg noe for å beskytte varemerket før ved brev til konkurrenter i 2019, selv om varemerket ble registrert i 2015 og konkurrenter har brukt gyro beskrivende for sine downlights.

Side:6

Dersom varemerkeregistreringen er ugyldig, anføres det at Unilamp heller ikke har innarbeidet varemerkerett for GYRO som sitt særlige kjennetegn, jf. varemerkeloven § 3 tredje ledd. GYRO har vært brukt beskrivende av en rekke aktører. Unilamp har ikke vært alene om bruken. Friholdelsesbehovet tilsier at beskrivende ord ikke bør anses som et innarbeidet varemerke før det for den overveiende del av omsetningskretsen har kommet til å bety noe annet. Unilamps markedsføring er helt alminnelig markedsføringsinnsats og marginalt som er knyttet til varemerket GYRO. Mye av markedsføringen er knyttet til annen teknologi/funksjonalitet og GYRO har vært brukt av en rekke aktører. Konkurrenten SG Armaturen har hatt en langt klart større omsetning av Gyro-downlights. Unilamps utsendelse av «cease & desist»-brev underbygger at GYRO ikke har blitt oppfattet og tilstrekkelig innarbeidet som varemerke.

Solar og Sebra skal etter dette frifinnes for Unilamps inngrepskrav etter varemerkeloven. Unilamp har ingen enerett til GYRO for downlights. Subsidiært anføres at selv om Unilamp skulle ha enerett til GYRO, så er Solar og Sebras bruk lovlig, jf. varemerkeloven § 5 andre ledd b). Solar og Sebras bruk av GYRO er i samsvar med god forretningsskikk idet bruken har vært funksjonsbeskrivende. Det er videre ikke grunnlag for Unilamps krav om forbudsdom etter varemerkeloven § 57 eller grunnlag for vederlag eller erstatning, jf. varemerkeloven § 58.

Solar og Sebra skal også frifinnes for Unilamps krav knyttet til overtredelse av markedsføringsloven § 30. Bruk av beskrivende ord, som GYRO, kan ikke i seg selv innebære et brudd på markedsføringsloven § 30. Det er ikke tale om noen etterligning eller urimelig utnyttelse når det er snakk om et beskrivende ord.

Det er nedlagt slik påstand for Solar Norge AS:

1. Solar Norge AS frifinnes.
2. Varemerkeregistrering 285166 kjennes ugyldig.
3. Subsidiært i forhold til punkt 2: Varemerkeregistrering 285166 slettes.
4. Solar Norge AS tilkjennes kostnader for tingretten og lagmannsretten.

Det er nedlagt slik påstand for Sebra Light AS:

1. Sebra Light AS frifinnes.
2. Varemerkeregistrering 285166 kjennes ugyldig.
3. Subsidiært i forhold til punkt 2: Varemerkeregistrering 285166 slettes.
4. Sebra Light AS tilkjennes kostnader for tingretten og lagmannsretten.

Ankemotparten, Unilamp Norden AS, har i hovedtrekk anført:

Varemerkeregistreringen av ordmerket GYRO er gyldig og skal opprettholdes, jf. varemerkeloven § 35, jf. § 14. GYRO er ikke beskrivende og har tilstrekkelig individualiserende evne. For at et ordmerke skal anses beskrivende for egenskap må det

Side:7

være et tilstrekkelig direkte og spesifikt forhold mellom merket og varene slik at den aktuelle omsetningskretsen umiddelbart, uten ytterligere tanke, vil oppfatte merket som en beskrivelse av varene eller en av dens egenskaper. Vurderingen av registrerbarhet må vurderes opp mot de varene varemerket er beskyttet for. Tidspunktet for vurderingen er søknads- eller registreringstidspunktet, som var henholdsvis 12. mai og 23. desember 2015. Det er den norske gjennomsnittsforbrukeren som er den relevante. I dette tilfellet utgjør både profesjonelle og sluttbrukere omsetningskretsen. Det må foretas en samlet vurdering forbegge omsetningsledd, ikke bare for det profesjonelle omsetningsleddet. Unilamp har også markedsført de aktuelle downlightene både overfor det profesjonelle omsetningsleddet og sluttbrukerne.

Ordbøkene viser at GYRO på norsk enten betyr gyroskop, som er et retningsstabiliserende instrument, eller at det brukes som et prefiks for noe som dreier, roterer, går i ring, for eksempel et gyrokompass, gyrometer eller gyroskop. Gyro betyr sirkel på gresk. Downlightene kan ikke dreies eller roteres i ring i form av noen slags gyro- eller gyroskopisk effekt. Dette er ikke en objektiv egenskap ved disse downlightene. Ankende parter har ikke sannsynliggjort at den norske gjennomsnittsforbrukeren i 2015 oppfattet GYRO som beskrivende for downlights. Det er ikke sannsynliggjort en tilstrekkelig direkte og spesifikk link mellom GYRO og downlights slik at den aktuelle gjennomsnittsforbrukeren umiddelbart, uten ytterligere tanke, oppfattet GYRO som funksjonsbeskrivende for downlights. Det mest sannsynlige er at omsetningskretsen for downlights ikke vet hva GYRO betyr. Videre kommer at Patentstyrets registrering av GYRO i Norge tyder på at GYRO ikke var beskrivende i 2015. Unilamp har også registrert varemerket i Sverige og Island. SG Armaturen har registrert GYRO som varemerke i Danmark, Finland, Benelux, Tyskland og Frankrike. Det er ikke uten betydning for vurderingen at GYRO er registrert som varemerke i ni land i Europa, i tillegg til Norge.

Solar og Sebra kan ikke høres med sin subsidiære anførsel om at GYRO har degenerert og blitt det alminnelige ordet for å beskrive at en downlight kan tiltes/vris/vendes i alle retninger, jf. varemerkeloven § 36 b). Det relevante tidspunktet for vurderingen er i juni 2018, da ankende parter tok ut motsøksmålet i saken. Videre stilles strenge beviskrav for at et varemerke har mistet sin distinktive evne. Det er inngripende å frata en varemerkeinnehaver en rettighet. Det er ikke sannsynliggjort at GYRO er den alminnelige betegnelsen innen bransjen. Unilamp har videre gjort det som må anses rimelig for å håndheve sin varemerkerett og har ikke utvist passivitet. Det er foretatt omfattende salg og markedsføring og markedsføringen av GYRO har siden 2016 konsekvent benyttet ®, noe som er et klart signal til omverdenen. Etter at innsigelsen fra AG Armaturen ble avklart i KFIR i oktober 2017, har Unilamp håndhevet registreringen ved brev til konkurrenter.

Solar og Sebras bruk av GYRO krenker Unilamps enerett til GYRO etter varemerkeloven § 4. Ankende parts anførsel om at deres bruk uansett er samsvar med unntaksbestemmelsen i varemerkeloven § 5 andre ledd b) kan ikke føre frem. Bestemmelsen hjemler ikke

Side:8

beskrivende bruk av et særpreget, registrert varemerke. Bruk av et registrert varemerke vil forstyrre garantifunksjonen i varemerkeloven § 4 første ledd b), Det er ikke adgang til å bruke en tredjeparts registrerte varemerke. Uansett er bruken i strid med god forretningsskikk fordi bruken er egnet til å svekke/utvanne særpreget til GYRO og dermed skade Unilamps varemerkeregistrering.

Subsidiært, hvis varemerkeregistreringen ikke er gyldig, anføres at Unilamp har innarbeidet GYRO som sitt særlige kjennetegn, jf. varemerkeloven § 3 tredje ledd. GYRO har blitt godt kjent som Unilamps varemerke. Markedsføringen og salg av GYRO har vært betydelig og GYRO er blitt innarbeidet som varemerke.

Unilamp har krav på erstatning for varemerkekrenkelsen og krever dom for at krenkelsen er forsettlig eller grovt uaktsom, jf. varemerkeloven § 58. Det vises til at GYRO var registrert som varemerke og at Solar og Sebra var godt kjent med at Unilamp ikke aksepterte andres bruk av varemerket. Subsidiært anføres det at Solar og Sebra i det minste har opptrådt uaktsomt.

Atter subsidiært anføres at Solar og Sebras opptreden er i strid med markedsføringsloven § 30. Bruk av GYRO medfører etterligning og forvekslingsfare. Dette er en urimelig utnyttelse som bidrar til å utvanne Unilamps varemerke og utnytter Unilamps innsats og resultater. Unilamp har rett til erstatning etter markedsføringsloven § 48 b.

Det er nedlagt slik felles påstand for begge ankene:

1. Ankene forkastes
2. Unilamp Norden AS tilkjennes kostnader for tingretten og lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker

Et hovedspørsmål i saken gjelder Solar og Sebras anførsel om at registreringen av varemerket GYRO er ugyldig fordi merket ikke har distinktiv evne, jf. varemerkeloven § 35, jf. § 14 andre ledd bokstav a) og b), jf. § 2.

For at et varemerke skal ha distinktiv evne, må det ha et visst særpreg og det må ikke være beskrivende, jf. Lassen og Stenvik, Kjennetegnsrett, 3. utgave, 2011 side 54.

Kravet til distinktivitet er fastslått i varemerkeloven av 26. mars 2010 § 2 første ledd og i § 14. Varemerkeloven § 2 definerer et varemerke slik:

Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres, for eksempel ord og ordforbindelser, herunder

Side:9

slagord, navn, bokstaver, tall, figurer og avbildninger, eller en vares form, utstyr eller emballasje.

Kravet til særpreg eller distinktivitet gjentas i varemerkeloven § 14, som fastsetter de alminnelige registreringsvilkår:

Et varemerke som skal registreres må bestå av et tegn som kan beskyttes etter § 2 og som kan gjengis grafisk. Det må ha særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder.

Et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende, eller bare med uvesentlige endringer eller tillegg, består av tegn eller angivelser som:

a) angir varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi eller geografiske opprinnelse, tiden for fremstillingen av varen eller prestasjonen av tjenesten, eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten, eller

b) i alminnelig språkbruk eller etter lojal og etablert forretningsskikk utgjør sedvanlige betegnelser for varen eller tjenesten.

Vilkårene i første og annet ledd må være oppfylt både på søknadsdagen og registreringsdagen. Ved vurderingen etter første ledd annet punktum og annet ledd skal det tas hensyn til alle omstendigheter som forelå på søknadsdagen, og særlig til virkninger av bruk av varemerket før dette tidspunktet.

Videre heter det i varemerkeloven § 35 første ledd om ugyldighet:

En registrering av et varemerke skal helt eller delvis settes til side som ugyldig ved dom eller ved avgjørelse av Patentstyret (administrativ overprøving) etter §§ 38 til 40 hvis registreringen er skjedd i strid med §§ 14 til 16 og ikke kan bestå etter § 8 første ledd.

Patentstyret og klagenemndas avgjørelser er lovbundne forvaltningsvedtak som kan prøves fullt ut av domstolene, som ved prøvelse av lovbundne forvaltningsavgjørelser i sin alminnelighet, jf. HR-2016-2239-A (Route 66), avsnitt 30. Dette innebærer at gyldighetsspørsmålet kan prøves fullt ut av domstolene. Som påpekt i Rt-1995-1908 på side 1914 (Mozell) og i Rt-1998-1988 på side 1992 er det i varemerkesaker vanligvis ikke grunn til å vise tilbakeholdenhet ved overprøvingen, slik det kan være for eksempel ved prøving av vedtak i patentsaker. Grunnen til dette er at domstolene i varemerkesakene ofte har de faktiske sider ved avgjørelsestemaene lettere tilgjengelig, jf. Rt-1995-1908.

Varemerkeretten er omfattet av EØS-avtalen og varemerkeloven av 2010 er tilpasset EU-regelverket på området og gjennomfører Norges forpliktelser etter EU-direktiv 2008/95 om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om varemerker (varemerkedirektivet). Varemerkedirektivet tilstreber rettsenhet i medlemsstatene når det gjelder vilkårene for registrering og rettsvirkningene av varemerkeregistreringer. Direktiv 2008/95 har senere blitt erstattet av EU-direktiv 2015/2436. Direktiv 2015/2436 ble ved

Side:10

EØS-komiteens beslutning nr. 27/2019 av 7. februar 2020 innlemmet i EØS-avtalen, men EØS-komiteens beslutning er ennå ikke trådt i kraft.

Varemerkeloven § 14 er utformet i samsvar med EUs varemerkedirektiv, og loven skal dermed skal forstås i samsvar med EU-domstolens praksis knyttet til dette direktivet, , jf. Rt-2005-1601 (Gule Sider) og HR-2016-1993-A (Panega), avsnitt 42. Varemerkedirektivet må videre sees i sammenheng med EUs forordning 1001/2017 (tidligere forordning 207/2009) om EU-varemerker (varemerkeforordningen). Varemerkeforordningen er ikke en del av EØS-avtalen, men har materielle bestemmelser tilsvarende varemerkedirektivet. EU-domstolenes praksis etter forordningen (førsteinstansdomstolen, General Court, og EU-domstolen, Court of Justice) vil derfor ha tilsvarende betydning for forståelsen av direktivet. Videre vil praksis fra EUPIO (European Union Intellectual Property Office), tidligere OHIM, være en relevant rettskilde. Det vises for øvrig til HR-2016-1993-A (Panega), avsnitt 43–46. I avsnitt 46 heter det om EUIPOs guidelines for Examination of European Union Trade Marks :

Selv om EØS-avtalen artikkel 6 og ODA artikkel 3 nr. 2 begrenser seg til bare å tillegge EU domstolens avgjørelser autoritativ betydning, taler homogenitetshensyn etter EØS-avtalens artikkel 3 for at også EUIPOs omfattende «Guidelines for Examination» – som er retningslinjer for avgjørelsen av om vilkårene for registrering av et EU-varemerke er oppfylt – tillegges vekt ved anvendelsen av de norske kjennetegnsreglene. Retningslinjene er utarbeidet med utgangspunkt i EU-domstolens og EUIPOs praksis. ... .

I tillegg til EU-praksis, kan også praksis fra andre lands nasjonale domstoler knyttet til direktivet ha en viss vekt. Slike avgjørelser vil imidlertid ikke ha samme rettskildemessig vekt som EU-domstolenes avgjørelser. Og videre, selv om EU-avgjørelser og avgjørelser og praksis fra andre land i EØS-området har betydning, kan enkeltsaker etter en konkret vurdering likevel få ulikt utfall fordi nasjonale forskjeller for eksempel knyttet til et varemerkes bruk og utbredelse eller språklige ulikheter gir grunnlag for det, jf. blant annet HR-2016-2239 (Route 66) avsnitt 51–52 vedrørende OHIM-vedtak som ikke var uttrykk for en etablert praksis. Hensynet til rettsenhet tilsier imidlertid at de samme rettslige normene – rettsprinsippene – tolkes likt innenfor EØS-området og i samsvar med EU-domstolens praksis, jf. blant annet Rt-2002-391 (God Morgon).

Avgjørende for varemerkeregistreringens gyldighet i denne saken er om ordet GYRO var tilstrekkelig «særpreget» både på registrerings- og søknadstidspunktet i 2015, det vil si at det var «egnet til å skille en virksomhets varer eller tjenester fra andres», jf. varemerkeloven § 2 første ledd, og tilsvarende i § 14, hvor det kreves at varemerket «må ha særpreg som kjennetegn for like varer eller tjenester som det gjelder» for å kunne registreres.

I Rt-2005-1601 (Gule Sider) avsnitt 42 heter det om dette blant annet:

Side:11

... For at et tegn skal ha særpreg i varemerkelovens forstand, må det «ha evne til å tiltrekke seg en viss oppmerksomhet, og være av slik art at det er egnet til å feste seg i erindringen til dem som møter merket i handelen», jf. Lassen og Stenvik side 43. ...

En del ord og uttrykk er så dagligdagse og alminnelige at en gjennomsnittsforbruker ikke vil forbinde dem med særlige kjennetegn for én næringsdrivende, jf. blant annet LB-2009-174551 «company». Den største og viktigste gruppen av tegn som mangler særpreg, utgjøres av dem som omtales som rent beskrivende varemerker, det vil si varemerker som er beskrivende for ytelsens art og egenskaper mv. (deskriptive merker). I Lassen og Stenvik, op. cit., side 55 heter det om dette:

Distinktiviteten skal alltid bedømmes ut fra det helhetsinntrykket som varemerket etterlater hos gjennomsnittsforbrukeren (jfr. EU-domstolens avgjørelse i sak C- 363/99 POSTKANTOOR, premissene 32–34). Hvis varefortegnelsen omfatter varer eller tjenester som retter seg mot flere omsetningskretser – som f.eks. varer som selges til grossister, detaljister og forbrukere, eller tjenester som retter seg mot såvel forbrukere som næringsdrivende – må varemerkets distinktivitet vurderes ut fra oppfatningen av det i hver enkelt omsetningskrets, jfr. f.eks. Rt. 2005 s. 1601 GULE SIDER og EU-domstolens avgjørelse i sak C-553/08 P, Powerserv. Det hjelper ikke søkeren at varemerket oppfattes som distinktivt av næringsdrivende kunder, hvis det oppfattes som f.eks. en artsbetegnelse av de forbrukerne som varene eller tjenestene retter seg mot. Det er imidlertid bare de relevante omsetningskretsene her i landet som skal tas i betraktning.
Det finnes intet forbud mot å registrere varemerker som inneholder deskriptive elementer, eller elementer som savner særpreg, så lenge bare varemerket som helhet er tilstrekkelig distinktivt. Svart mange varemerker inneholder – eller består endog alene av – merkeelementer som isolert sett er uten distinktivitet. ...

Forbudet mot registrering av beskrivende varemerker fremgår av varemerkeloven § 14 andre ledd bokstav a) gjengitt ovenfor, som er i samsvar med EUs varemerkedirektiv. Forbudet mot registrering av deskriptive varemerker utgjør en selvstendig nektingsgrunn, jf. EU-domstolens avgjørelse i sak C-363/99 POSTKANTOOR, avsnitt 67–69. Et merke som er rent beskrivende, vil imidlertid også mangle særpreg, slik at også § 14 første ledd vil være til hinder for registrering. De to nektelsesgrunnene overlapper hverandre følgelig i stor grad, jf. Rt-2005-1601 avsnitt 42 og Lassen og Stenvik, op. cit., side 56.

Kravet om distinktivitet eller særpreg har et dobbelt formål. For det første har det sammenheng med varemerkets hovedfunksjon, som er å identifisere varens kommersielle opprinnelse – varemerkets garantifunksjon. Varemerket skal overfor omsetningskretsen fungere som en garanti for varens kommersielle opprinnelse, og sette kunden i stand til å skjelne varer fra en leverandør fra varer fra en annen leverandør uten fare for forveksling. Et ikke-særpreget varemerke kan ikke ivareta denne funksjonen. Et merke som beskriver varetypen eller egenskaper ved vareslaget kan vanskelig oppfylle denne funksjonen. Garantifunksjonen ivaretar også hensynet til forbrukernes mulighet til å orientere seg i markedet. For det andre skal kravet til distinktivitet vareta behovet for friholdelse, det vil si at én virksomhet ved varemerkeregistrering ikke skal gis enerett til å bruke betegnelser og

Side:12

tegn som er rent beskrivende, eller helt dagligdagse, og ikke distinktive for varene eller varenes egenskaper. Andre aktørers behov for å kunne benytte seg av slike beskrivende betegnelser for sine varer og tjenester må friholdes. En aktør skal ikke kunne monopolisere slike betegnelser for sin virksomhet og registrere dette som sitt enemerke. Friholdelsesbehovet er et vesentlig hensyn bak distinktivitetskravet. Det vises for øvrig til Lassen og Stenvik op. cit., side 57 om den dobbelte begrunnelsen for kravet til distinktivitet.

For øvrig vil et grunnleggende prinsipp, som forutsetningsvis følger av varemerkelovens regler, at den aktør som først oppnår enerett, vil inneha rettighetene til varemerket, jf. varemerkeloven § 3 første ledd, jf. § 14. Varemerket må tilstrekkelig særpreg og ikke være rent beskrivende, men det stilles ikke noe krav til nyhet eller originalitet.

I Lassen og Stenvik op. cit. side 71, heter det om ordmerkets særpreg:

Det må [ ... ] minnes om at ordmerkets særpreg og deskriptive innhold i overveiende grad avhenger av ordets rent språklige betydningsinnhold, ikke først og fremst ifølge leksika, men i det levende dagligspråk og bransjespråk, og av om ordene er i bruk i disse språkene eller ikke.

Vurderingen av gyldigheten av varemerkeregistreringen må vurderes opp med de varene, den vareklassen, varemerket er beskyttet for. I vår sak er det downlights i vareklasse 11, som inkluderer lamper, lyspærer, lysrør og lysarmaturer.

Når det gjelder den nærmere vurderingsnormen knyttet forbudet mot registrering av beskrivende merker, viser lagmannsretten til ordlyden i varemerkeloven § 14, som fastsetter at varemerket ikke kan registeres hvis det «utelukkende, eller med bare uvesentlige endringer eller tillegg», består av tegn eller angivelse som er beskrivende. I HR-2016-2239-A (Route 66), heter det om dette i avsnitt 33:

Det grunnleggende innholdet i varemerkeloven § 14 andre ledd bokstav a og varemerkedirektivet artikkel 3 nr. 1 bokstav c, er et forbud mot beskrivende varemerker – et varemerke kan ikke registreres hvis det utelukkende består av en angivelse som beskriver «egenskaper» («characteristics») ved varen eller tjenesten. Den innledende oppregningen i bestemmelsene, som blant annet omfatter ..., er en ikke uttømmende angivelse av egenskaper

I førsteinstansdomstolens (General Court) avgjørelse T-423/18 (dom avsagt 7. mai 2019), vedrørende det svenske ordmerket «vita» (hvite) for «food processors, electric pressure cookers and household or ktichen utensils», er rettstilstanden i EU-retten knyttet til den tilsvarende bestemmelsen i artikkel 7(1) (c) i varemerkeforordningen oppsummert slik i avsnitt 28–30:

28 According to settled case-law, for a sign to be caught by the prohibition set out in that provision, there must be a sufficiently direct and specific link between the sign

Side:13

and the goods or services in question to enable the relevant public immediately to perceive, without further thought, a description of those goods or services or of one of their characteristics (judgments of .... ).

29 Whether a sign is descriptive must therefore be assessed, first, by reference to the goods or services in respect of which registration has been sought and, secondly, by reference to the perception that the relevant public, which consists of the consumers of those goods or services, has of that sign (see, to that effect, judgments of ...).

30 Furthermore, a word sign must be refused registration under Article 7(1)(c) of Regulation 2017/1001 if at least one of its possible meanings designates a characteristic of the goods or services concerned (judgments of ... ).

Det fremgår av den gjengitte EU-rettspraksisen at det må foreligge et tilstrekkelig direkte og spesifikk link mellom ordmerket og de varene det er tale om, slik at den aktuelle omsetningskretsen umiddelbart – uten ytterligere tanke – vil oppfatte merket som en beskrivelse av varene eller en av varens egenskaper. I EUIPOs Guidelines for Examination of European Trade Marks, heter det under punkt 1.1, The notion of descriptiveness, tilsvarende at et «merke must be refused as descriptive if it has a meaning which immediately perceived by the relevant public as providing information about goods and services applied for”, og at “(t)he relationship between the term and the goods and services must be sufficiently direct an specific ... , as well as concrete, direct and understood without further reflection».

Videre heter det i dommen i sak T-423/18, Vita, avsnitt 43 og 44:

43 The fact that the EU legislature chose to use the word ‘characteristic’ highlights the fact that the signs referred to in Article 7(1)(c) of Regulation 2017/1001 are merely those which serve to designate a property, easily recognisable by the relevant class of persons, of the goods or the services in respect of which registration is sought. Consequently, a sign can be refused registration on the basis of that provision only if it is reasonable to believe that it will actually be recognised by the relevant class of persons as a description of one of those characteristics (see judgments of ... ).

44 Furthermore, although it is irrelevant whether such a characteristic is commercially essential or ancillary (judgment of ... ), a characteristic, within the meaning of Article 7(1)(c) of Regulation 2017/1001, must nevertheless be ‘objective’ and ‘inherent to the nature of that product’ or service (judgment of ...), and ‘intrinsic and permanent’ with regard to that product or service (judgments of ... ).

I tillegg til at registrerbarheten må vurderes opp mot varene varemerket er beskyttet for, må vurderingen foretas ut fra hvordan varemerket oppfattes i den relevante omsetnings/kundekrets.

Side:14

Den relevante omsetningskretsen vil i utgangspunktet være den aktuelle norske gjennomsnittsforbrukeren for vedkommende varetype. For alminnelige forbruksvarer vil dette være den alminnelig opplyste og rimelig oppmerksomme gjennomsnittsforbruker.

De aktuelle personer i omsetningskretsen kan vanligvis inndeles i to hovedgrupper; de som kan tenkes å kjøpe vedkommende produkt, og de som handler med produktet, jf. Rt-2005-1601 (Gule Sider), avsnitt 55. I avsnitt 56 heter det videre opp mot Telefonkatalogens «Gule Sider»:

Jeg kan ikke se det annerledes enn at det må være de som betaler for tjenesten – oppføringen i katalogen – som her utgjør omsetningskretsen. Det er de næringsdrivende som tar stilling til om de ønsker å kjøpe denne tjenesten eller ikke. I de tilfeller hvor forbrukerne har vært ansett for å utgjøre en relevant omsetningskrets, har det vært de som i siste instans har betalt for tjenesten eller varen. Dette er ikke situasjonen her. En annen sak er at en stor merkebevissthet blant brukerne av katalogen vil ha betydning for hvor attraktivt det vil være for de næringsdrivende å annonsere i den. Men dette forhindrer ikke at det er merkebevisstheten blant annonsørene som her må være avgjørende. Spørsmålet om det anses attraktivt å annonsere i katalogen, er et annet spørsmål enn om det foreligger merkebevissthet. Noe grunnlag for i dette tilfellet å trekke brukerne inn i vurderingen og dermed kreve merkebevissthet i forhold til hele befolkningen – kan jeg ikke se at det foreligger.

I vår sak er det enighet mellom partene om at både profesjonelle næringsdrivende, som konsulenter, grossister, elektroinstallatører og montører, og vanlige forbrukere og andre sluttbrukere i Norge utgjør den relevante omsetningskretsen. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at Unilamp har markedsført og solgt sine downlights til både grossister og forhandlere mv. i det profesjonelle omsetningsleddet og til forbrukere og andre sluttbrukere. Lagmannsretten legger videre til grunn at omsetningen til den profesjonelle omsetningskretsen utgjør en vesentlig del. Etter det opplyste selger for eksempel Unilamp etter det opplyste en vesentlig del til grossister og forhandlere, som selger videre til elektroentreprenører og installatører som igjen leverer og installerer hos forbrukere og andre sluttbrukere som etterspør og kjøper downlights.

I EU-domstolens avgjørelse i sak C-371/02, Björnekulla Fruktindustrier, heter det i avsnitt 23-25 om tilfeller hvor både profesjonelle og sluttbrukere utgjør omsetningskretsen:

23 If the function of the trade mark as an indication of origin is of primary importance to the consumer or end user, it is also relevant to intermediaries who deal with the product commercially. As with consumers or end users, it will tend to influence their conduct in the market.

24 In general, the perception of consumers or end users will play a decisive role. The whole aim of the commercialisation process is the purchase of the product by those persons and the role of the intermediary consists as much in detecting and anticipating the demand for that product as in increasing or directing it.

Side:15

25 Accordingly, the relevant classes of persons comprise principally consumers and end users. However, depending on the features of the product market concerned, the influence of intermediaries on decisions to purchase, and thus their perception of the trade mark, must also be taken into consideration.

I EUIPOs Guidliines punkt. 1.2, The reference base, heter det blant annet:

The reference base is the ordinary understanding of the relevant public of the word in question. That can be corroborated by dictionary entries, examples of the use of the term in a descriptive manner found on internet websites, or it may follow from the ordinary understanding of the term.

... What matters is the ordinary and plain meaning. In addition, terms used as specialised terminology to designate the respective relevant characteristics of the goods and services are to be considered descriptive. In these cases it is not required to demonstrate that the meaning of the term is immediately apparent to the relevant consumers to which the goods and services are addressed. It suffices that the term is meant to be used, or could be understood by part of the relevant public, as a description of the goods or services for which protection is sought, or a characteristic of the goods and services (judgments of 17/09/220, T-226/07, Pranahaus, EU:T:2008:381, § 36, and of 18/11/2015, T-558/14, TRILOBULAR, EU:T:2015:858, § 50).

Lagmannsretten kommer senere tilbake til betydningen av spesialterminologi (“terms used as specialised terminology”) og «relevant public» i relasjon til bruken av ordmerket GYRO for downlights.

Lagmannsretten legger til grunn som rettslig utgangspunkt for den konkrete vurderingen i denne saken at både profesjonelle aktører og alminnelige forbrukere og andre sluttbrukere (eiere av næringsbygg, forretningslokaler mv), utgjøre den relevante omsetningskretsen som vurderingen må ta utgangspunkt i. Både det profesjonelle leddet og sluttkunden favnes slik sett av «gjennomsnittsforbrukeren», noe som heller ikke har vært omtvistet mellom partene. Det er sluttbrukerne som i siste omgang betaler for downlights som selges i det norske markedet. Videre har Unilamp, som tidligere nevnt, også over tid markedsført sine downlights direkte overfor sluttbrukerne, i tillegg til annonsering i det profesjonelle markedet. Lagmannsretten viser til at jevnlig annonsering med bruk av ordmerket GYRO har foregått blant annet i Bonytt, Hytteliv, Vi Menn og Scandinavian Traveler (SAS). Etter lagmannsrettens syn må det i dette tilfellet foretas en samlet vurdering av hvilket helhetsinntrykk bruken av varemerket GYRO for downlights etterlater. I denne helhetsvurderingen vil oppfatningen i de relevante deler av omsetningskretsen, eller både det profesjonelle leddet og sluttkunde-leddet i omsetningskjeden, være relevante, jf. bl.a. Rt-2005-1601 (Gule Sider), avsnitt 56, og EU-domstolens avgjørelser i sak C-553/08 P, Powerserv, avsnitt 39–43 og sak C-371/02, Björnekulla Fruktindustrier, avsnitt 23–25.

Side:16

Det sentrale spørsmålet blir etter dette om GYRO i de relevante deler av omsetningskretsen, på søknads- og registreringstidspunktet i 2015, direkte og umiddelbart, uten ytterligere tanke, ble oppfattet som en objektiv egenskap for downlights.

Når det gjelder den språklige forståelsen av GYRO, peker lagmannsretten først på at fremlagte ordbøker og oppslagsverk viser at «gyro» kommer fra gresk «gyros», som betyr sirkel, ring, kretsløp, vending eller lignede. «Gyro» angir betydning og bruk om noe som dreier, roterer eller går i ring, som har med dreining å gjøre. «Gyro» er i norsk språk for det første brukt som forstavelse for noe «som dreier, roterer, går i ring», og er mest vanlig brukt som prefiks for sammenstilte ord, slik som gyroskop, gyrokompass eller gyrometer. Gyroskop er antakelig det mest kjente eksempelet på bruk av forstavelsen «gyro». Gyroskop er et retningsstabiliserende instrument med et svinghjul som roterer rundt sin egen akse/symmetriaksen. I Det Norske Akademis ordbok er gyrometer forklart med et «svinghjul som kan settes i meget hurtig rotasjon om en akse loddrett på hjulets plan og derved få retningsbevarende kraft.». I tillegg til å være et prefiks, er «gyro» for det andre brukt som et substantiv, som et kortord for gyroskop eller gyrokompass.

Det er ikke bestridt mellom partene at «gyro» ikke inngår i norsk dagligtale og det er ikke anført at den alminnelige forbruker/sluttbrukerne vil ha noen umiddelbar formening om hva ordet betyr i relasjon til downlights. Lagmannsretten bemerker at sluttbrukere som har teknisk kunnskap og interesse, antakelig vil kunne assosiere «gyro» med gyroskop eller gyrokompass. Lagmannsretten finner det imidlertid klart at sluttbrukerne ikke direkte og umiddelbart, uten ytterligere tanke, vil oppfatte «gyro» i relasjon til downlights som en objektiv, beskrivende egenskap ved denne typen innfelt spotbelysning. De ankende parter har heller ikke anført dette, men derimot gjort gjeldende at den profesjonelle omsetningskretsen i 2015 oppfattet – og fortsatt oppfatter – bruken av «gyro» for downlights som en rent egenskapsbeskrivende funksjon, og at dette uansett er tilstrekkelig til at det registrerte varemerket mangler særpreg og må kjennes ugyldig.

Hvorvidt det i dette tilfellet vil være tilstrekkelig at bare den profesjonelle omsetningsleddet i omsetningskretsen oppfatter «gyro» for downlights som egenskapsangivende, fremstår etter lagmannsrettens syn som noe tvilsomt. Det vises til sitatet foran fra EUIPOs Guidelines om «terms used as specialised terminology to designate the respective relevant characteristics … are to be considered descriptive», og at det «in these cases … suffices that the term is meant to be used, or could be understood by part of the relevant public, as a description of the goods … or a characteristic of the goods an services». I EUIPOs Guidelines heter det videre under punkt 2 Word mark, 2.1 One word:

Descriptive terms are those that merely consist of information about the characteristics of the goods and services. ...

Side:17

In particular, a word is descriptive if either for the general public (if the goods or services target them) or for a specialised public (irrespective of whether the goods or services also target the general public) the trade mark has a descriptive meaning.

I EUIPOs Guidelines er det vist til praksis fra EU-domstolene for å underbygge dette. Dommene det er vist under dette punktet, og i forholdet til uttalelsen om spesialterminologi, gjelder imidlertid spesielle saksforhold som det ikke uten videre ukritisk kan generalisere for mye fra. En av dommene (C-21/12 P, Restore), gjaldt for eksempel ordet «RESTORE», som ble ansett som «descriptive for surgical and medical instruments an apparatus». Vurderingen av varemerket må uansett vurderes konkret i forhold til den aktuelle varetypen og ut fra hva som er den eller de relevante omsetningskretsene.

En annen dom det er vist til, og som også brukes som referanse i EUIPOs guidelines for det som uttales som «specialised terminology» (sak T-588/14, Trilobular) ble TRILOBULAR – som var «composed of tree lobes or tri lobular» - ansett som «descriptive for screws». I dommen ble det lagt til grunn at skruene var i omfattende bruk av profesjonelle, og at selv om skruene var «intended for professionals and general consumers», så var de profesjonelle «a larger part of the relevant public than the latter, in so far as they use the goods on a daily basis and those goods are a necessary part of the normal and regular course of their professional activity» (avsnitt 20). Førsteinstansdomstolen la til grunn at det ikke var feil av OHIMS appellkammer å undersøke om «art of the relevant public, namely professionals, and not general consumers, would consider that the contested mark was descriptive, in particular, of a quality or characteristic of the goods» (avsnitt 21). I forlengelsen av dette ble det vist til at OHIM, for å ivareta formålet med forbudet mot å registrere deskriptive varemerker, var

... entitled to take account of the presence, within the general public, of a narrower class, composed of persons to whom the goods or services covered by the mark for which registration is sought are particulary intended ... .

Ved den konkrete vurderingen av hvordan «spesialterminologien» ble oppfattet i den profesjonelle omsetningskretsen, anvendte domstolen de samme kriteriene som det er vist til foran, jf. blant annet dommen i sak T-423/18, Vita. I avsnitt 30-32 heter det:

30 Accordingly, it is necessary, for the purpose of applying Article 7(1)(c) of Regulation No 207/2009, to consider, on the basis of a given meaning of the sign in question, whether, at the time of registration, from the point of view of the relevant public, there was a sufficiently direct and specific relationship between the contested mark and the goods in respect of which registration has been granted (see, to that effect, judgment ... ).

31 As regards the word ‘trilobular’, which is composed of the element ‘tri’, that is to say, a prefix derived from Latin and Greek, and the element ‘lobular’, namely a word

Side:18

derived from Latin, it refers, in relation to the goods in question, to the fact that the screw has three lobes. That is borne out by the fact, which the applicant does not dispute and which it moreover confirmed at the hearing, in response to a question from the Court, that, in German, the words ‘trilobularen’, ‘Trilobularität’ and ‘Trilobulare’ exist with the same meaning as the word ‘trilobular’, namely ‘composed of three lobes’ or ‘tri lobular’.

32 Therefore, the word ‘trilobular’ could be understood not only by German-speaking professionals but also professionals from other Member States for whom that word could refer to the expression ‘tri lobular’ and therefore describe one of the characteristics or qualities of the goods in question. Accordingly, having regard to those professionals, that word would immediately be perceived as describing the fact that the screw is made up of three lobes, and thus describes a quality or characteristic, which is, moreover fundamental, of those goods.

Oppsummeringsvis legger lagmannsretten etter dette til grunn at etter omstendighetene kan være tilstrekkelig at en spesialisert, profesjonell del av den relevante omsetningskretsen («specialised public») oppfatter varemerket som rent beskrivende for varens egenskaper, og at dette typisk kan gjelde spesialterminologi («specialised terminology») som beskriver egenskaper ved varen. Uansett gjelder de alminnelige krav til at det må foreligge en tilstrekkelig direkte og spesifikk link («sufficiently direct and specific relationship») mellom varemerket og varens objektive egenskaper som den profesjonelle delen av omsetningskretsen umiddelbart oppfatter («would immediately be perceived as describing»).

I vår sak kan det anføres at forbruker/sluttbrukerleddet har en mer sentral rolle ved vurderingen av den relevante omsetningskretsen enn blant annet i Trilobular-saken og Restore-saken, blant annet fordi Unilamp i ikke ubetydelig grad også har markedsført downlightene direkte overfor forbrukere/sluttkunden, som i siste omgang også betaler for varene. Dette kan tale for at det må foretas en sammensatt helhetsvurdering, der både det profesjonelle omsetningsleddet og sluttkunde-leddet utgjør den relevante omsetningskretsen. Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å ta uttrykkelig stilling til dette, fordi dette uansett ikke har avgjørende betydning ved konkrete vurderingen i denne saken.

Ved den konkrete bevisvurderingen i saken har lagmannsretten kommet til at de ankende parter ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at den norske omsetningskretsen i 2015, i betydning de profesjonelle omsetningsleddet (the intermediaries), oppfattet GYRO som funksjonsbeskrivende for downlights. Fremlagte dokumentbeskrivelser i produktkataloger mv. frem til og med 2013 viser noen få eksempler, tidsmessig spredt fra 2005 til 2013, hvor ordet «gyro» og «giro» er brukt. Eksemplene er begrenset til fire eksempler fra tre produsenter (Solar Norge, Thorn Lighting og SG Armaturen) og ett av eksemplene, Solar Norges «Girospot» gjelder ikke en downlight (innfelt spotbelysning), men en spotlight i et 12 V wiresystem beskrevet i produktkatalogen som en «360 grader justerbar spotlight». De

Side:19

tre andre eksemplene gjelder downlights som er beskrevet som «vippbar i alle retninger» og at de kan roteres «355 grader» mv. En av modellene er også beskrevet som «gyro adjustable».

I 2014 og frem til varemerkesøknaden- og registreringen i 2015, er det noen flere, men fortsatt relativt få, eksempler på «gyro» i produktnavn på downlights, herunder beskrivelser som «30 omnidirectional tilt», vippbar i alle retninger», «gyro funksjon som gir individuell tilt 30 grader i alle retninger, 360 grader» og «rotates 0-355»grader. Også «gimbal style luminaires»» ble bruket av en produsent om sin «Gyro Series» (AlphaLED). I løpet av 2014 var det tre produsenter (Unilamp, SG Armaturen og Solar Norge) som lanserte downlights med «gyro» i produktnavnet (henholdsvis «Juno Cob Gyro», «Junistar Gyro» og Shine 48 Gyro SQ LED 6W»). I søknad til Merket for God Design i oktober 2014 fra produsenten SG Armaturen for modellen «Junisitar Gyro», som ble lansert i markedet i juni 2014, ble det fremhevet at «gyro-vippen» var nyskapende. Det ble vist til at med «gyro-vippen kan man trykke hvor som helst på omkretsen til downlighten, og den vil vippe. Det vil si at man kan rette downlighten i hvilken som helst retning, uavhengig av hvilken vei den er installert. Det er en stor fordel både for elektrikeren og sluttkunden». I søknaden ble det også vist til at det også var andre produkter i markedet som hadde «gyro-vipp», men at ingen hadde en løsning som var lik i detaljeringen. Det ble også opplyst at det fantes andre produsenter som markedsfører produkter som har «gyro» som en del av navnet, men «disse er så vidt vi kjenner til ikke lansert ennå, de antas å ikke ha faktisk «gyro-vipp» og navnebruken antas å være et svar på vårt gyro-produkt». SG Armaturen mottok Merket for God Design i april 2015.

Lagmannsretten legger til grunn at produsentene i forbindelse med lanseringen av downlights med bruk av GYRO i produktnavnet i 2014 knyttet dette til beskrivende bruk, jf. gjennomgangen i avsnittet foran. Også Unilamps første markedsføring i 2014, i forbindelse med lanseringen av «Juno Cob Gyro» våren 2014 som en ny modell i «Cob familien», viser beskrivende bruk. Blant annet er det beskrevet at den kan «roteres 360 grader rundt sin egen akse» og at det er en downlight som kan «vippes 25 grader og roteres 360 grader i alle retninger». I den første annonsen var det også illustrert med det lagmannsretten antar var ment å være et gyroskop eller som iallfall skulle gi assosiasjoner til dette. Lagmannsretten legger videre til grunn at både Unilamp og øvrige produsenters bruk av «gyro» i produktnavnet bare gjelder downlights som er vipp- og roterbare i alle retninger inntil 360 grader og slik sett har en «gyrolignende» funksjon.

Lagmannsretten kan likevel ikke se at dette i tilstrekkelig sannsynliggjør at GYRO i 2015 ble ansett som den alminnelige angivelsen av de aktuelle downlightene i den profesjonelle delen av omsetningskretsen. Forklaringene fra vitner i det profesjonelle omsetningsleddet, innkalt fra hver av partenes side, er sprikende og gir etter lagmannsrettens syn ikke tilstrekkelige holdepunkter til å sannsynliggjøre at GYRO var en alminnelig, kjent betegnelse i belysnings/elektrobransjen som ble oppfattet som

Side:20

egenskaps/funksjonsbeskrivende for denne type downlights. Vitneforklaringene fra ankemotpartens vitner Gjermund Sjøsaasen i Luminator AS og Edvard Kristiansen, tidligere daglig leder i Elconsultteam AS, som begge har omfattende bransjekunnskap fra belysningsbransjen, viser etter lagmannsrettens syn at bruk av «gyro» for downlights ikke var noen alminnelig funksjonsbeskrivende betegnelse i bransjen i 2015. Ingen av dem har etter det opplyste særlige bindinger til Unilamp som reduserer verdien av forklaringene noe mer enn de ankende parters vitner. De har begge forklart at de ikke visste hva «gyro-downlights» var før denne saken og at «gyro» heller ikke i dag er brukt som noen funksjonsbeskrivelse i bransjen, verken i belysningskapitlet i NS 3430 eller i Lyskulturs veiledere og publikasjoner som benyttes i bransjen. Lyskultur er belysningsbransjens kompetansenettverk innen lys og belysning, som blant annet utgir en lysveileder som angir nasjonale og internasjonale normer og standarder. Lysveilederen er ansett som et viktig verktøy i bransjen for prosjektering, beskrivelser, leveranse og installasjon av belysning. Medlemmer av lyskultur er blant annet lysdesignere, rådgivende ingeniører, produsenter, importører og salgsleddet innenfor belysning.

Heller ikke beskrivende bruk etter varemerkeregistreringen underbygger i tilstrekkelig grad at GYRO på søknads- og registreringstidspunktet var en alminnelig, kjent funksjonsbeskrivelse i den profesjonelle delen av omsetningskretsen, det vil si som var beskrivende for downlights som var vipp- og vridbare i alle retninger. Bruk av betegnelser som «gyro-funksjon», «gyro-tilt» og «gyro» i kombinasjon med at downlighten kan vippes eller tiltes i alle retninger – noen ganger også kombinert med beskrivelsen «360 grader» – i markedsføringen både hos produsenter, herunder Unilamp, grossister og forhandlere etter 2015, kan ikke anses tilstrekkelig til å frata «GYRO» tilstrekkelig særpreg som varemerke på søknads- og registreringstidspunktet.

Videre kan lagmannsretten ikke se at KFIRs og Patentstyrets senere uttalelser i 2017 og 2018 om at «gyro» anses som «rent beskrivende» for de aktuelle varenes formål og egenskaper og «ikke oppfyller kravet til særpreg», har noen avgjørende betydning. KFIRs uttalelse gjelder en klagesak knyttet til innsigelse fra SG Armaturen AS mot Unilamps varemerkeregistrering i desember 2015. Under henvisning til varemerkeloven § 16 bokstav b) leverte SG Armaturen innsigelse basert på innarbeidede rettigheter til ordmerket GYRO, jf. varemerkeloven § 3 tredje ledd. Unilamps varemerkeregistrering ble opprettholdt av Patentstyret og påklaget av SG Armaturen til KFIR. Klagen førte ikke frem og Unilamps varemerkeregistrering ble opprettholdt, men klagenemnda KFIR hadde en annen begrunnelse enn Patentstyret. I avsnitt 13 uttalte klagenemnda:

Klagenemnda anser ordet GYRO for å være rent beskrivende for de aktuelle varenes formål og egenskaper. Ordet er en vanlig kortform av ordet «gyroskop», en betegnelse på et svinghjul som kan rotere fritt om symmetriasken, og kan således forstås for eksempel som en angivelse av at en lyspære kan roteres om sin symmetriakse.

Side:21

Fordi elementet GYRO ikke oppfylte kravet til særpreg kunne det heller ikke omfattes av vernet i § 16 bokstav b) var ment å gi. Videre ble det ikke ut fra fremlagt dokumentasjon ansett å ha opparbeidet en slik sekundærbetydning som gjorde at ordmerket kunne anses innarbeidet som SG Armaturens særlige kjennetegn. Lagmannsretten bemerker at uttalelsen er avgitt om lag to år etter Unilamps varemerkeregistrering og at det er uklart hva slags bevisførsel uttalelsen i avsnitt 13 bygger på. Gjengivelsen av partenes anførsler i avgjørelsen kan tyde på at det ikke var noen særlig kontradiksjon knyttet til dette forholdet før KFIR traff sin avgjørelse. Det er også i samsvar med det Unilamp har opplyst under ankeforhandlingen. Dette svekker betydningen av uttalelsen. Videre bemerker lagmannsretten at KFIR synes å ha hatt en uriktig forståelse av funksjonaliteten når varens egenskaper kan forstås ved hjelp av gyroskop «som en angivelse av at en lyspære kan roteres om sin egen symmetriakse», jf. bemerkningene i avsnittet under.

Selv om de downlightene hvor ordet «gyro» er brukt, er kjennetegnet ved at de kan vippes og vris i alle retninger, og slik at lysstrålen kan treffe belysningsobjektet på et hvilket som helst punkt i en tenkt sirkel, så skjer dette ikke i form av en egentlig gyro- eller gyroskopisk effekt. At downlighten kan vippes og vris i alle retninger inntil 360 grader kan gi assosiasjoner til sirkelbevegelse og rotasjon, men downlighten kan ikke fritt rotere/gå i ring rundt sin egen akse i en gyroskopisk effekt på grunn av de elektriske ledningene produktet har. En slik rotasjon ville medføre at ledningene tvinner seg opp og kunne skades – og rotasjonen vil etter hvert stoppe opp. Selv om det kan oppnås en sirkulær lyseffekt, er likevel dette ikke noe som inntrer av seg selv eller som kan «settes i gang». Sammenhengen mellom den språklige forståelsen av ordet og egenskapene til produktet ikke tilstrekkelig klar og tydelig, slik også tingretten har påpekt. Lagmannsretten er videre enig i tingrettens bemerkning om at det kan se ut til at KFIR har hatt en uriktig forståelse av denne funksjonaliteten når nemnda beskriver downlighten som en «lyspære [som] kan roteres om sin symmetriakse». Som bemerket av tingretten, er det vippefunksjonen som er avgjørende for hvordan lysstrålen kan beveges, og denne funksjonaliteten har få konstruksjonstrekk som gir assosiasjoner til gjentatte sirkelbevegelser. Etter lagmannsrettens syn er ikke sammenhengen mellom den språklige forståelsen av ordet «gyro» – i den i den grad den relevante omsetningskretsen for downlights overhodet vet hva «gyro» betyr – og egenskapene ved produktet tilstrekkelig klar til direkte og umiddelbart angi en objektiv egenskap for disse downlightene som er enkel å forstå eller som gir tilstrekkelige egenskapsangivende assosiasjoner til at «gyro» anses rent beskrivende etter varemerkeloven § 14 andre ledd.

I den samlede vurderingen har lagmannsretten også lagt en viss – om en begrenset – vekt på at registreringen av GYRO i Norge i 2015 tyder på at Patentstyret på det tidspunktet ikke fant noen avgjørende beskrivende bruk i relasjon til downlights, for eksempel ved søk på internett. Lagmannsretten har også merket seg at Unilamp har fått registrert GYRO for belysningsprodukter i Sverige i 2016 og i Island i 2017, og at SG Armaturen tilsvarende har fått registrert GYRO som ordmerke i henholdsvis Danmark, Finland, Benelux,

Side:22

Tyskland og Frankrike i 2017 og 2018. At «GYRO» også er registrert i 9 andre europeiske land og av en rekke nasjonale registreringsmyndigheter, som er underlagt samme vurderingsnorm i EUs varemerkedirektiv, har blitt ansett å ha tilstrekkelig særpreg, kan etter lagmannsrettens syn ikke anses å være helt uten betydning, jf. blant annet Rt-2002-391, på side 402. I forlengelsen av dette viser lagmannsretten også til at Stockholms tingsrätt , Patent- og marknadsdomstolen, i tvist mellom Unilamp og SG Armaturen i Sverige om retten til GYRO i dom 18. april 2019, kom til at SG Armaturen hadde foretatt et ulovlig varemerkeinngrep (med unntak av bruk av JUNISTAR GYRO. Denne delen av dommer er påanket av Unilamp). I domstolens bemerkninger knyttet til inngrepssøksmålet (intrångsmålet) heter det blant på side 19:

För omsättningskretsen (som Patent- og marknadsdomstolen fant at i Sverige hovedsaklig bestod av profesjonelle aktører som grossister og elinstallatører – lagmannsrettens merknad) kan det inte framstå som särskilt förvånande att armatur som säljs under varumärket GYRO går att rikta på olika sätt. Att många av de som kommer i kontakt med dessa produkter inte blir särskild förvånade över dess egenskaper är emellertid inte detsamma som att ordet skulle ha en så klar betydelse att det anses var beskrivande för funktionen av de i målet aktuella produkterna. Med beaktande av att tanken när man ser och hör ordet GYRO leder till något som snurrar eller rör sig, får varumärkets särskiljningsförmåga emellertid anses vara förhållandevis låg.

Enligt domstolen kan ordet gyro inte heller kan anses nödvändigt för att förklara produkternas egenskaper. Det finns andra ord som kan användas för detta.

Lagmannsretten kan slutte seg til denne konklusjonen også når det gjelder vurderingen av GYRO i relasjon til det profesjonelle omsetningsleddet i Norge.

Konklusjonen blir etter dette at GYRO i relasjon til varemerkeloven § 14 andre ledd ikke kan forstås som rent beskrivende og at varemerkeregistreringen ikke er ugyldig. Det forelå ikke på søknads- og registreringstidspunktet, heller ikke i det profesjonelle leddet i omsetningskretsen, noen tilstrekkelig direkte og umiddelbar link mellom GYRO og de objektive egenskapene ved downlighten som umiddelbart ble oppfattet av den relevante omsetningskretsen som egenskapsangivende. Koplingen mellom GYRO og den egenskap at downlightene kan vippes/vendes og vris i alle retninger, er etter lagmannsrettens syn bare indirekte og vil normalt kreve en viss tolkning og tanke/undersøkelsesprosess, også i det profesjonelle omsetningsleddet.

Solar og Sebra har subsidiært anført at «GYRO» under enhver omstendighet har blitt det alminnelige betegnelsen for å beskrive funksjonaliteten i dag, det vil si at en downlight kan vippes/vris/vendes i alle retninger, og at varemerket har degenerert, jf. varemerkeloven § 36 bokstav b). Etter denne bestemmelsen kan et registrert varemerke slettes ved dom etter varemerkeloven §§ 38 til 40 dersom merket

Side:23

b) som følge av merkehaverens handlinger eller passivitet, er blitt den alminnelige betegnelsen innen bransjen for slike varer eller tjenester som det er registrert for.

Degenerering av et varemerke innebærer at det mister sin individualiserende evne og ikke lenger oppfattes som et særmerke for den aktuelle virksomhet. Det stilles strenge beviskrav for at varemerke har mistet sin distinktive evne og har gått fra å være knyttet til et bestemt kommersielt opphav til å bli et generisk begrep for en varetype, jf. blant annet Rettsdata, Lovkommentar til varemerkeloven, note 181. Uten at det det er avgjørende for lagmannsrettens vurdering, legges det til grunn at det relevante tidspunktet for vurderingen av slettingsgrunnen i utgangspunktet er da motsøksmålet ble reist. Det var da Solar og Sebra krevde sletting, jf. varemerkeloven § 44 andre ledd første punktum. Dette var 19. juni 2018.

Når det gjelder uttrykket «innen bransjen», bemerker lagmannsretten at det ikke bare er bransjeoppfatningen som er relevant, men vel så mye oppfatningen blant de sluttkundene som er avtakere av varene som merket er registrert for, jf. Lassen og Stenvik, Kjennetegnsrett, 3. utgave, 2011 side 123 som viser til bestemmelsen må tolkes i lys av sitt formål og i lys av EUs varemerkedirektiv art. 12 (2) (a). Under henvisning til EU-domstolens dom i sak C-371/02, Björnekulla Fruktindustrier, vises det til den relevante kretsen som skal tas i betraktning først og fremst er «samtlige forbrugere eller endelige brugere» av angjeldende varer eller tjenester, men at det etter omstendighetene også kan være berettiget å ta hensyn til tidligere omsetningsledd.

På bakgrunn av bevisførselen finner lagmannsretten det klart at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at GYRO har degenerert som varemerke og har blitt den alminnelige betegnelsen i omsetningskretsen for downlights som kan vippes og vendes i alle retninger. Det vises til lagmannsrettens bevisvurdering foran knyttet til gyldighetsspørsmålet. Lagmannsretten kan videre uansett ikke se at det foreligger noen passivitet fra Unilamps side i denne saken. Unilamp har drevet omfattende markedsføring av sine GYRO-downlights i etterkant av registreringen i 2015. Fra 2016 har markedsføringen også vært særlig rettet mot at GYRO er Unilamps registrerte varemerke ved at ® har blitt påført og signalisert til omverdenen. Unilamp har også gjort det som med rimelighet kan kreves når det gjelder å håndheve sine varemerkerettigheter samtidig som innsigelsessaken med SG Armaturen pågikk for Patentstyret og KFIR. Unilamp sendte i februar 2018 brev med krav om stans i bruken av GYRO til konkurrerende aktører, herunder til Solar og Sebra.

Lagmannsretten konkluderer etter dette med at Unilamps varemerkeregistrering er gyldig, og at varemerket fortsatt består. Solar og Sebra har videre anført at selv om Unilamp har enerett til bruken av varemerket GYRO, så er Solar og Sebras bruk lovlig etter varemerkeloven § 5 andre ledd bokstav b)

Side:24

slik at de skal frifinnes for Unilamps krav om at varemerkeretten en krenket (inngrepssøksmålet).

Solar og Sebra har i utgangspunktet erkjent at deres bruk av GYRO krenker Unilamps enerett etter varemerkeloven § 4. Solar og Sebra har i markedsføringen av sine downlights dels benyttet GYRO som et adskilt element og dels benyttet betegnelsen «gyrofunksjon». Varemerkeloven § 5 oppstiller visse begrensninger i varemerkeretten. Bestemmelsens andre ledd bokstav b) har slik ordlyd:

Varemerkeretten er ikke til hinder for at noen i samsvar med god forretningsskikk bruker:
...
b) angivelser som gjelder varens eller tjenestens art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi, geografiske opprinnelse, tidspunktet for varens fremstilling eller for prestasjon av tjenesten eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten.

Som det fremgår, er ordlyden i § 5 andre ledd b) tilsvarende som i 14 andre ledd a). Bestemmelsen gir en viss adgang for andres bruk av beskrivende betegnelser som gjelder egenskaper ved varen uten hinder av varemerkeretten. Bruken må være «i samsvar med god forretningsskikk» og gir normalt ikke andre aktører adgang til beskrivende bruk av et særpreget, gyldig registrert varemerke. Bruk av et gyldig registrert varemerke vil skade varemerkets garantifunksjon, jf. varemerkeloven § 4 andre ledd. Når det gjelder normen om at bruken må være «i samsvar med god forretningsskikk», heter det i EU-domstolens avgjørelse C-238/03, Gillette, om den tilsvarende bestemmelsen i varemerkedirektivet:

The condition of 'honest use' within the meaning of Article 6(1)(c) of Directive 89/104, constitutes in substance the expression of at duty to act fairly in relation to the legitimate interest of the trade mark owner.

I sak C-17/06, Celine, avsnitt 43 pekte EU-domstolen retten på tre momenter av betydning; for det første i hvilken grad den relevante omsetningskrets vil anta at det foreligger en forbindelse mellom den som påberoper seg bestemmelsen og innehaveren av varemerket, for det andre i hvilken grad førstnevnte burde være klar over en slik forbindelse, og for det tredje hvorvidt varemerket «enjoys a certain reputation» som kan bli utnyttet.

Som det fremgår ovenfor har lagmannsretten konkludert med at GYRO lovlig kunne registreres som varemerke fordi ordet ikke var rent beskrivende i lovens forstand. Den klare hovedregel er da at dette som har som konsekvens at det ikke er adgang til å bruke Unilamps lovlig registrerte varemerke slik det er gjort i denne saken. Videre kan lagmannsretten ikke se at Solar og Sebras bruk av varemerket er i samsvar med god forretningsskikk. Den aktuelle bruken av varemerket er på grunn av forvekslingsfaren egnet til å svekke og utvanne GYRO som varemerke og skade Unilamps legitime

Side:25

varemerkeinteresser. Solar og Sebra har også vært vel vitende om Unilamps varemerkerett og innsigelsene mot andre aktørers bruk av varemerket.

Lagmannsretten konkluderer etter dette med at Solar og Sebra bruk av GYRO heller ikke er tillatt etter varemerkeloven § 5 andre ledd bokstav b). Sebra og Solar har følgelig krenket Unilamps enerett til varemerket GYRO.

Solar og Sebra har også anført at det ikke er grunnlag for Unilamps krav om forbudsdom etter varemerkeloven § 57, og at det heller ikke er grunnlag for vederlag eller erstatning etter varemerkeloven § 58 slik tingretten har idømt. Solar og Sebra har ikke anført noe konkret og spesifikt knyttet til anførslene. På denne bakgrunn, og ut fra lagmannsrettens konklusjoner foran, finner lagmannsretten det tilstrekkelig å vise til tingrettens begrunnelse for at vilkårene for forbudsdom og krav på erstatning/vederlag foreligger. Tingrettens begrunnelse tiltres.

Ankene skal etter dette forkastes. Unilamp har vunnet ankesaken fullt ut og har krav på full erstatning for sine sakskostnader for lagmannsretten, jf. hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å anvende noen av loven unntaksbestemmelser. Tingretten har delt pådømmelsen etter tvisteloven § 16-1 andre ledd, slik at avgjørelsen av erstatningskravets omfang er utsatt til den påankede delen av saken er rettskraftig avgjort. Tingretten har på den bakgrunn utsatt sin sakskostnadsavgjørelse til den gjenstående delen av saken er avgjort, jf. tvisteloven § 20-8 tredje ledd. Dette gir imidlertid ikke grunnlag for å utsette sakskostnadsavgjørelsen for lagmannsretten, som avslutter den selvstendige delen av saken som er anket, jf. § 20-8 første ledd. Det skal treffes særskilt avgjørelse om sakskostnadene for hver instans.

Det er lagt frem kostnadsoppgave fra Unilamp hvor det for lagmannsretten totalt er krevd 1 048 270 kroner eks. mva., hvorav 968 750 kroner utgjør advokatutgifter. Det er ikke fremmet innsigelser mot sakskostnadskravet. Kostnadsoppgaven legges til grunn, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd. Sakskostnader for tingretten skal utsettes til den avsluttende avgjørelsen der foreligger, jf. § 20-8 tredje ledd.

Domsavsigelsen har blitt noe forsinket, noe som skyldes stor arbeidsbyrde og ferieavvikling.

Side:26

DOMSSLUTNING

1. Ankene forkastes.

2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Solar Norge AS og Sebra Light AS, en for begge, begge for en, 1 048 270 – ennmillionogførtiåttetusentohundreogsytti – kroner til Unilamp Norden AS innen 2 – to – uker fra dommen er forkynt.