LE-1986-35 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-05-04 |
| Publisert: | LE-1986-00035 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 4. mai 1987 i ankesak nr. 35/86, hl.nr. 56/86. |
| Parter: | Ankende part: Helene Margrethe Hansen og Kjell Anker Hansen (Prosessfullmektig: Ingen). Motpart: A/S Stormgård v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Bernhard Magnussen, v/adv.fullm. Magnus Hellesylt, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Bjørnsen, formann. Lagdommer Johannes Smit. Kst. lagdommer Kristian Jahr. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Varemerkeloven (1910) §26, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Karl Johan Arkaden er navnet på det forretningssenter som er lagt til bygningskomplekset på hjørnet av Karl Johans gate 5-7 og Dronningens gate i Oslo. Senteret som ble åpnet 15. november 1983, omfatter en rekke forretninger drevet av innbyrdes uavhengige selvstendige næringsdrivende. Disse har dannet en senterforening som ivaretar felles reklameopplegg m.v. A/S Stormgård som er et eiendomsselskap innen Olav Thon-gruppen, forestod planleggingen og oppføringen av komplekset og står også som utleier av lokalene.
Karakteristisk for senteret er at forretningene er lagt til en overbygget passasje som går på skrå gjennom kvartalet fra hjørnet av Dronningens gate til Skippergaten.
Helene Margrethe Hansen og Kjell Anker Hansen reiste ved stevning av 28. mars 1985 sak med påstand om at A/S Stormgård skulle kjennes uberettiget til å benytte betegnelsen "Karl Johan Arkaden" på sitt forretningssenter i forhold til firma "Arkaden K. & H. Hansen" som driver forretning i Dronningens gate 27 med tobakksvarer, frukt og sjokolade og er kommisjonær for Norsk Tipping A/S.
Oslo byrett avsa den 7. oktober 1985 dom i saken med slik domsslutning:
"1. A/S Stormgård frifinnes.
2. Helene Margrethe Hansen og Kjell Anker Hansen dømmes in solidum til å betale i saksomkostninger til A/S Stormgård kr. 7550,- kroner syvtusenfemhundreogfemti -.
3. Oppfyllelsesfristen settes til 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom."
Saksforholdet fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.
Helene Margrethe Hansen og Kjell Anker Hansen har i rett tid påanket dommen og har i ankesaken nedlagt slik påstand:
"1. Ankemotpartens bruk av navnet Arkaden i forbindelse med sin virksomhet i sitt forretningssenter i Karl Johansgt. 7 i Oslo kjennes uberettiget og må bringes til opphør.
2. Ankemotparten A/S Stormgård v/styrets formann tilpliktes å betale de ankende parters tap utmålt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 125000 - kroneretthundreogfemogtyvetusen 0/100.
3. Ankemotparten A/S Stormgård v/styrets formann tilpliktes å betale den ankende parts omkostninger såvel i byrett som lagmannsrett."
A/S Stormgård v/styrets formann har v/advokat Bernhard Magnussen tatt til gjenmæle, og på hans vegne har advokatfullmektig Magnus Hellesylt for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
"1. Oslo byretts dom av 7. oktober 1985 stadfestes.
2. A/S Stormgård v/styrets formann tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."
Ankeforhandling ble holdt den 8. april 1987. De ankende parter møtte og avga forklaring. Ole Mangschou, eiendomssjef i A/S Stormgård avga forklaring som vitne. Det ble foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken. Videre ble det foretatt befaring av de ankende parters forretning og av Karl Johan Arkaden.
De ankende parter hevder at byretten har tatt feil både i bevisbedømmelsen og i rettsanvendelsen og har i det vesentlige anført: Helene Margrethe Hansen og Kjell Anker Hansen er ansvarlige innehavere av firma "Arkaden, K. & H. Hansen", som ble registrert i Handelsregisteret den 16. oktober 1981. Til daglig har forretningen bare vært kalt "Arkaden", og denne betegnelse er også brukt på skiltet som markerer lokalene i Kirkeristen.
Umiddelbart etter at de ankende parter var blitt kjent med at det var meningen å benytte betegnelsen "Arkaden" på det nye forretningssentret i Karl Johansgt. 5-7, tok Kjell Anker Hansen, i brev av 8. november 1983 til firma Olav Thon opp de vanskeligheter av praktisk karakter i form av forvekslinger og misforståelser som måtte bli følgen av navnevalget for forretningssentret. Han fant å måtte protestere mot dette, idet de juridiske og økonomiske konsekvenser for forretningen i Kirkeristen ville bli uakseptable.
I brevet ble det videre vist til at dette firma var etablert og innarbeidet under navnet "Arkaden" likesom det i telefonkatalogen er oppført under dette navn.
Protesten ble ikke tatt til følge av A/S Stormgård. Utviklingen i tiden etter at forretningssentret var etablert, viste at de bekymringer som hadde fått uttrykk i brevet av 8. november 1983, var fullt ut berettigete. Nettopp slike vanskeligheter som var forutsett, inntraff. Inne i forretningssenteret finnes en forretning som forhandler kioskvarer av samme type som de ankende parters forretning. Feilleveringer av blader, aviser, trekningslister m.v. har siden hørt til dagens orden og har medført en vedvarende merbelastning for Helene Margrethe Hansen som står for den daglige drift. Forretningssenteret har intet felles sentralbord, og telefonhenvendelser til de enkelte forretninger blir derfor i stor utstrekning feilaktig rettet til forretningen i Kirkeristen. Også privat har ekteparet Hansen fått telefoner som har angått sentret. Dette har medført merarbeid og, særlig for Helene Margrethe Hansen, en psykisk belastning. En rekke av forretningssentrets skilt, som på grunn av sin prangende karakter nødvendigvis må dominere gatebilledet, er bare merket med "Arkaden", noe som ytterligere øker risikoen for forveksling. A/S Stormgård har gitt forretningssenteret et navn som er egnet til å fremkalle forveksling med det som de ankende parter rettmessig bruker for sin virksomhet, og bruken vil da være i strid med bestemmelsen i lov nr. 5 av 2. juli 1910 §26, første ledd.
De ankende parter vil ikke påstå at de har en generell eksklusiv rett til å benytte betegnelsen "arkade" som navn. Gjennom sitt registrerte firma har de imidlertid fått en stedsbunden, eksklusiv rettighet til å bruke navnet.
De ankende parter vil hevde at de er påført betydelige tap som følge av forvekslingen av navn, og påregner ytterligere tap så lenge forvekslingsrisikoen består. Det dreier seg om blokkering av planer for utvikling av egen virksomhet, utjenlige investeringer i skilting m.v., hindring av markedsfremstøt samt tidsspille ved oppretting eller forebyggelse av feil.
Etter etableringen av senteret har den bokførte omsetning riktignok øket i volum. Korrigert for prisstigning har volumet imidlertid sunket og viser synkende tendens.
Ankemotparten hevder at byrettens dom er riktig både i begrunnelse og konklusjon og har i det vesentlige anført:
Karl Johan Arkaden er navnet på en bygning som omfatter en overbygget passasje hvor det er lokalisert forretninger, og dette navn refererer seg således ikke til et enkelt firma. Betegnelsen "arkade" er rent deskriptiv, og bare av denne grunn kan den ikke beslaglegges av en enkelt næringsdrivende. Beskrivelsen refererer seg til bygningskompleksets utforming og er nøytral i forhold til enkeltpersoner eller vareutvalg. Her ligger faktisk to arkader i nærheten av hverandre. Man kan ikke da stille samme krav til distinksjoner som ved andre typer av navn. De ankende parter bruker selv forskjellige navn på sin forretning. Ved skilting på stedet og ved oppføring i telefonkatalogen finnes to varianter som begge avviker fra det registrerte firma. Prinsipalt vil ankemotparten etter dette hevde at de ankende parter ikke kan påberope seg en eksklusiv rett til å benytte navnet "Arkaden".
Dersom navnet allikevel skulle anses vernet, vil ankemotparten subsidiært hevde at det ikke foreligger slik forvekslingsfare som varemerkeloven retter seg mot. A/S Stormgård har ikke grunnlag for å bestride at de ankende parter har hatt uheldige erfaringer av praktisk art i forbindelse med forvekslinger og feilleveranser, men vil hevde at omfanget etter hånden har skrumpet. Forvekslingsbegrepet i varemerkeloven har et annet innhold. Formålet med bestemmelsen i loven §26 er å forebygge at den goodwill som en forretning har opparbeidet, skal kunne misbrukes av en konkurrent.
Det avgjørende er om det foreligger fare for forveksling av forretningene blant deres kunder. Generelt vil spørsmålet om forvekslingsfare foreligger, være avhengig av hvor særpreget et navn er. Noen slik fare foreligger overhodet ikke i forholdet mellom forretningene i sentret og Arkaden, K. & H. Hansen. Hverken for sentrets eller sist nevnte firmas vedkommende kjennetegner navnet noe særpreg ved varene. Et vilkår for å rammes av loven bestemmelser er at en virksomhet eller et forretningsforetagende gis et navn som innbyr til forveksling. A/S Stormgård har i forbindelse med planleggingen av et forretningssenter begrenset seg til å sette navn på en bygning, idet lokalene leies ut til selvstendige næringsdrivende. Navnevalget ble truffet på et tidlig tidspunkt i planleggingen og A/S Stormgård var ikke klar over de ankende parters forretning før det kom henvendelse fra dem i forbindelse med åpningen av senteret.
A/S Stormgård vil bestride at det foreligger grunnlag for å gjøre erstatningsansvar gjeldende overfor selskapet. Et ansvar måtte i tilfelle baseres på at navnevalget var truffet i den hensikt å fremkalle en forveksling, og et slikt grunnlag foreligger ikke.
Under enhver omstendighet savner erstatningskravet grunnlag fordi det ikke er dokumentert noe tap og enn mindre størrelsen av et eventuelt tap. Tvert om kan det være grunn til å anta at driften av forretningssenteret kan ha positive virkninger for omsetningen i de ankende parters forretning.
Det er vist til Knoph: Åndsretten, 366, 395 og 404 og til Rt-1971-391 og Rt-1979-1117.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan tiltre den begrunnelse som er gitt i dommen.
Det anses godgjort at valg av Karl Johan Arkaden som navn på forretningssentret ble truffet i samråd med de engasjerte arkitekter og på et forholdsvis tidlig tidspunkt under planleggingen. Navnet ville samsvare med den arkitektoniske utforming som man hadde festet seg ved, og det må antas at dette også ble vurdert som tjenlig for den markedsføring som skulle skje. Det er under ankeforhandlingen opplyst at A/S Stormgård ønsket å få navnet beskyttet som varemerke, men oppga dette etter drøftelser under hånden med Styret for det industrielle rettsvern.
Det avgjørende spørsmål er om navnevalget innbyr til forvekslinger av den art som rammes av bestemmelsen i §26 i lov nr. 5 av 2. juli 1910 om varemerker og om utilbørlige varekjennetegn og forretningsnavn. Det må anses godtgjort at de ankende parter i forbindelse med etableringen av forretningssentret i et betydelig omfang fikk belastninger i form av feilleveranser, forsinkelser i postforsendelser og telefonhenvendelser som skyldtes forvekslingen av navn.
Ulempene var imidlertid av rent praktisk karakter. Det kan ikke anses godgjort at forvekslingen av navn har medført feiltakelser blant kundene, verken hva vareutvalg angår eller når det gjelder service eller driftsformer for øvrig. Den forretning i senteret som fører varer av samme slag, har et navn som overhodet ikke innbyr kundene til forveksling. Verken sentret eller de ankende parters forretning har navn som fremhever noe særpreg ved varene, og noen personforveksling er heller ikke mulig. Dette har naturlig sammenheng med at forretningssentret har et navn av rent deskriptiv karakter.
Etter gjeldende rett må det stilles vesentlig strengere krav for å oppnå beskyttelse av navn av denne type enn navn av andre kategorier.
Som byretten er lagmannsretten av den oppfatning at de ankende parter ikke kan gjøre krav på enerett til å bruke betegnelsen "arkade" i sitt firma.
Etter det standpunkt lagmannsretten har kommet til med hensyn til navnebruken, er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på spørsmålet om det kreves hensikt for å begrunne et erstatningskrav etter §26 i foran nevnte lov. Lagmannsretten kan ikke se at den uaktsomhet som måtte ligge i at navnet på de ankende parters forretning ble oversett under planleggingen av sentret, i seg selv kan begrunne et erstatningsansvar.
Byrettens dom pkt. 1 blir etter dette å stadfeste. Dommen er på denne punkt enstemmig.
Anken har ikke ført frem.
Når det gjelder spørsmålet om saksomkostninger har lagmannsretten delt seg. Et flertall bestående av lagdommer Bjørnsen, kst. lagdommer Jahr og de 4 meddommere finner at det foreligger særegne omstendigheter av en slik art at saksomkostninger ikke bør tilkjennes verken for byretten eller lagmannsretten. Flertallet viser bl.a. til at problemene for en vesentlig del kan føres tilbake til A/S Stormgårds navnevalg og at navnevalget faktisk har påført de ankende parter adskillig uleilighet. Mindretallet, lagdommer Smit, er av den oppfatning at de ankende parter i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180, bør betale ankemotpartens omkostninger også for lagmannsretten.
Domsslutning:
1. Byrettens dom, pkt. 1, stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes verken for byretten eller lagmannsretten.