LE-1986-5

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn
Dato:	1988-09-22
Publisert:	LE-1986-00005
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Overskjønn av 22. august 1988 i overskjønn nr. 5/86 hl.nr 52/86.
Parter:	Saksøker: Jevnaker kommune (Prosessfullmektig: H.r.advokat Finn Grøstad, Jevnaker). Saksøkte: 1. Torstein Bjertnæs 2. Arne Granli 3. Randi Johanne Andresen 4. Magnhild Brørby 5. Ester Bjertnæs (Prosessfullmektig: Advokat Per E. R. Bentzen, Hønefoss). 6. Einar M. Borch (Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Georg Lund, formann. Skjønnsmenn: 1. Byggmester Gustav Sollien, Vardal 2. Fylkesagronom Hans Kr. Dahl, Gjøvik 3. Byggeleder Magnus Haavi, Raufoss 4. Maskinentreprenør Sigvard Gudbrandsen, Lena
Lovhenvisninger:	Bygningsloven (1965) §35, §20-4, Vassdragsloven (1940) §105, §104, Grunnloven (1814) §105, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, §10, §6, Jordfredningsloven (1860), §9, §87, Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a

År 1988 den 22. august fortsatte behandlingen av overskjønn nr. 5/86 på sorenskriverkontoret Gjøvik. Etter rådslagning og stemmegivning for lukkede dører ble det avsagt slikt

Overskjønn:

19. april 1983 stadfestet fylkesmannen i Oppland en reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser for Nordbytangen i Jevnaker kommune. Reguleringsplanen er angitt som alternativ 2 datert 29. juni 1982/31. august 1982. Klager til departementet fra grunneiernes side ble ikke tatt til følge.

Det areal som omfattes av reguleringsplanen ligger ned mot vestsiden av Randsfjorden ca 2,5 km nord for Jevnaker sentrum. Arealet er regulert til friområde med tilhørende trafikkområder. 7. februar 1984 fattet kommunestyret vedtak om ekspropriasjon i medhold av bygningsloven §35 nr. 1 annet ledd bokstav b. Selv om vedtaket formelt bare viser til bokstav b, som gjelder grunn satt av til friområde, har de saksøkte ikke reist innsigelse mot ekspropriasjon også av grunn satt av til trafikkområder (§35 nr. 1 annet ledd bokstav a). Begjæring om skjønn ble fremmet ved Hadeland og Land herredsrett 21. februar 1984 av Jevnaker kommune ved h.r.advokat Finn Grøstad. Herredsretten avsa skjønn 9. oktober 1985.

Ved prosesskrift 19. desember 1985 begjærte kommunen overskjønn over samtlige erstatningsposter med unntak av underskjønnets fastsettelse av erstatning for avståelse av eksisterende veigrunn (punkt 5 under takstnr. 1 og del av punkt 3 under takstnr. 2, hvor det ikke ble tilkjent erstatning) og underskjønnets fastsettelse av erstatning for påstående skog under takstnr. 2 (punkt 2, hvor erstatningen ble satt til kr. 1500,-.). Det er ikke inngitt aksessorisk motbegjæring om overskjønn fra de saksøktes side når det gjelder de poster som er unntatt i kommunens overskjønnsbegjæring.

Under forberedelsen av overskjønnet meldte Einar M. Borch krav om erstatning som eiendomsberettiget til eiendommen Nordbyviken. Ved avtale undertegnet 27. oktober og 10. november 1987 mellom Borch og

Jevnaker kommune ble det bestemt at Borch skulle tre inn som part i overskjønnet idet han godtar at "overskjønnet på vanlig måte fastsetter eventuell erstatning for avståelse av grunn og rettigheter selv om Einar M. Borch ikke opptrådte som part i underskjønnet".

I forbindelse med overskjønnet er det enighet om følgende generelle skjønnsforutsetninger:

1. Ekspropriasjonen gjelder grunn og alle rettigheter innenfor det felt som på reguleringskartet alternativ 2 er angitt som friområde med tillegg av grunn til tilførselsvei, med mindre unntak er gjort i de spesielle skjønnsforutsetninger.

2. Erstatning for avståelse av grunn fastsettes pr. arealenhet (m2) for hvert takstnummer regnet fra kote 135.

3. Eventuell erstatning for tapte muligheter for grusuttak utmåles samlet som et rundt beløp under hver erstatningspost og ikke som en erstatning pr. m3.

4. Eventuell tilkjent erstatning for grunn og rettigheter under kote 135 på strekningen betegnet som badestrand fra ekspropriasjonsfeltets søndre begrensning og frem til pålemerket 135,6 på reguleringskartet fastsettes særskilt og innsettes på sperret rentebærende konto inntil tvisten er løst mellom Torstein Bjertnæs og Einar M. Borch om hvem som skal motta erstatningen.

I den utstrekning det er satt opp spesielle skjønnsforutsetninger, vises det til de enkelte takstnummer.

Saksøkeren har lagt ned generell påstand om at overskjønnet fremmes og har anført at underskjønnet dels har tilkjent erstatninger hvor erstatning ikke skal tilkjennes og dels at de tilkjente erstatninger er for høye. De saksøkte har lagt ned en alminnelig påstand om full erstatning for avståelse av grunn og rettigheter samtidig som det anføres at underskjønnets erstatninger er for lave. Videre har de saksøkte påstått seg tilkjent saksomkostninger for overskjønnet. Partenes spesielle påstander går frem av de enkelte takstnummer.

Skjønnsforhandling ble holdt på Jevnaker 24. og 25. mai samt 15. juni 1988. Fremmøtet under rettsmøtene og befaringen går frem av rettsboken. Det samme gjelder hvilke parter og vitner som ble avhørt og den dokumentasjon som ble foretatt.

Lagmannsretten oppnevnte professor Ragnar Dahl og disponent Bjarne Faureng som sakkyndige for nærmere vurdering av grusforekomstene innen ekspropriasjonsområdet. For å gi grunnlag for en nærmere kartlegging av omfanget og karakter av grusforekomstene ble det foretatt grunnboring såvel på land som utenfor strandkanten ved henholdsvis Norges geologiske undersøkelse (NGU) og SINTEF. De sakkyndige har avgitt skriftlig uttalelse av 11. mai 1988 og har vært avhørt under skjønnsforhandlingene.

Jevnaker kommune har anført at grunnavståelsen i det alt vesentligste gjelder områder som har ubetydelig økonomisk verdi for eierne såvel ved egen bruk som ved salg. Området ville blitt liggende som friareal for allmennheten også om ekspropriasjonen ikke var blitt gjennomført. Ekspropriasjonen medfører bare at denne bruk blir bragt inn i ordnede forhold til fordel også for de saksøkte. Området har således ligget åpen for alminnelig ferdsel som badeplass i lang tid og det er utelukket at denne bruk nå vil kunne stenges av grunneierne.

Det gjøres gjeldende at området reguleringsmessig ikke gir grunnlag for utnyttelse til bebyggelse, herunder også hyttebebyggelse. Det gjelder et generelt hytteforbud i kommunen og det er helt utenkelig at Nordbytangen ville blitt åpnet for bebyggelse i fremtiden. Det pekes i den forbindelse på plan- og bygningsloven §20-4 annet ledd bokstav e.

Også når det gjelder grusforekomstene vil en utnyttelse ligge utenfor det påregnelige såvel når det gjelder de grusforekomster som måtte være igjen i det forlatte grustak, som grusforekomstene utover i fjorden. Uttak av de sistnevnte forekomster vil kreve konsesjon etter vassdragsloven §105 og §104 nr. 2, og på grunn av allmennhetens bruk av området til bading og rekreasjon og faren for forurensning av kommunens vanninntak i nærheten, er det usannsynlig at slik konsesjon ville blitt gitt.

Heller ikke driftsøkonomiske forhold gjør det påregnelig at grusforekomstene ville blitt utnyttet. Med den kvalitet og det omfang forekomstene har i forhold til andre forekomster i distriktet, vil det ikke kunne oppnås lønnsom virksomhet som gir rom for noen nettoinntekt til grunneieren hva enten denne selv står for uttaket eller uttaket overlates til en entreprenør mot en avgift til grunneieren. Uttaket utenfor strandlinjen vil være begrenset til en kortere tid om våren og vil kreve kostnadskrevende driftsmetoder og utstyr. En eventuell nettoinntekt i fremtiden må forøvrig neddiskonteres til nåverdi ved erstatningsutmålingen.

De saksøkte har anført at ekspropriasjonen til dels gjelder attraktive strandområder med potensiale for utnyttelse sammen med aktiviteter på fjorden. Det er bare spekulasjon når kommunen hevder at hyttebygging ikke ville blitt tillatt i området idet det avgjørende vil være hva som ville ha skjedd om spørsmålet om ekspropriasjon ikke var bragt på bane.

Når det gjelder grusforekomstene så representerer disse en betydelig uutnyttet verdi for grunneierne. Selv etter det uttak som har funnet sted, omfatter ekspropriasjonen områder med betydelige grusforekomster, særlig utover i fjorden under kote 135. Med det utstyr som finnes i markedet, vil det ikke by på særlige tekniske problemer å ta ut grus fra tørt land i lavvannsperioden ved bruk av tradisjonelt graveutstyr. Med den beliggenhet og kvalitet som grusforekomstene på Nordbytangen har i forhold til andre grusforekomster i distriktet, vil en utnyttelse av grusforekomstene representere en klart påregnelig utnyttelse av området, som ville gitt grunneierne en betydelig netto avkastning hva enten de selv sto for uttaket eller overlot uttaket til en entreprenør mot betaling av royalty. Det dreier seg heller ikke om ny virksomhet i området, idet det også tidligere har vært tatt ut grus, også når det gjelder strandsonen. Det er forøvrig vanlig mange steder å ta ut grus i vassdrag og det er i den forbindelse særlig pekt på den virksomhet som drives i Lågendeltaet ved Lillehammer.

Det bestrides at vassdragsloven §104 og §105 vil representere noen begrensning i adgangen til å ta ut grus i strandsonen selv om det dreier seg om områder som helt eller delvis ligger under vann. For det første setter ikke disse bestemmelser noen forbud mot uttak av grus samtidig som det er ytterst tvilsomt om det dreier seg om noe nytt tiltak i vassdraget da det er tatt ut grus tidligere. For det annet ville den interesseavveining som må legges til grunn ved en konsesjonsbehandling klart ført til at tillatelse til uttak ikke ville blitt nektet. Allmennhetens badeinteresser er av ny dato og ved påregnelighetsvurderingen må det sees bort fra kommunens interesse i å erverve området til friområde. Heller ikke kommunens vanninntak ville gitt grunn til å nekte tillatelse, bl.a. fordi vanninntaket allerede i dag er uhensiktsmessig med en vannkvalitet som ligger på kanten av det forsvarlige.

Lagmannsretten legger til grunn at de saksøkte skal ytes full erstatning i overensstemmelse med Grunnloven §105 og reglene i ekspropriasjonserstatningsloven av 6. april 1984. Etter sistnevnte lovs §4 skal verdsettelsen baseres på grunnlag av salgsverdien eller bruksverdien for eieren og da etter hvilken verdi som er høyest. Såvel etter salgsverdien (§5) som etter bruksverdien (§6) skal bedømmelsen skje i forhold til den påregnelige utnyttelse. Ekspropriaten skal således ha erstattet den salgseller bruksmulighet han avstår og for såvel potensielle kjøpere som for eieren selv vil verdsettelsen av eiendommen måtte baseres på sannsynlig og påregnelig bruk i fremtiden. Da ekspropriasjonsområdet ikke er tiltrådt av kommunen legges tidspunktet for overskjønnets avhjemling til grunn for verdsettelsen, jfr. ekspropriasjonserstatningsloven §10.

Ekspropriasjonen omfatter deler av en tange som stikker ut i Randsfjorden ca 2,5 km nord for Jevnaker sentrum. Bortsett fra noe innmark som vil kunne gå med ved en veiutvidelse og et mindre skogkledd høydedrag i vest, består ekspropriasjonsområdet av en strandsone og et forlatt grustak. Verken strandsonen eller grustaket utnyttes i dag økonomisk av grunneierne idet boniteten ikke gir grunnlag for skogbruk av betydning. Grustaket ble benyttet frem til utgangen av 1959 av Jaren Cementvarefabrik som drev produksjon på området frem til utgangen av 1969, i de siste 10 år basert på grus fra andre grustak i distriktet. Den forlatte fabrikkbygning omfattes av ekspropriasjonen.

Lagmannsretten legger til grunn at Nordbytangen reguleringsmessig ligger innenfor de områder som skal bevares ubebygd. Det foreligger heller intet som gjør det påregnelig at området ville blitt omregulert til bebyggelse i fremtiden om planene om offentlig badeplass ikke var blitt lansert. Grunneierne kan derfor ikke tilkjennes erstatning beregnet etter arealenes tomteverdi når det nå blir aktuelt å gå til ekspropriasjon for å sikre friluftsinteressene, jfr. Rt-1977-24. Grunneierne har ikke påberopt seg noen annen påregnelig økonomisk utnyttelse av området, men retten finner det sannsynlig at området objektivt sett ville kunne utnyttes bedre enn i dag til opplagsplass eller ved jordforbedrende tiltak, og fastsetter erstatningen gjennomsnittlig for hele arealet, med unntak av eksisterende innmark, til kr. 2,- pr. m2. Erstatningen gjelder området over kote 135 idet en ikke finner å kunne tilkjenne erstatning for grunn under dette nivå på bakgrunn av de rettigheter grunneierne er sikret ved de spesielle skjønnsforutsetninger. For avståelse av dyrket mark fastsettes erstatningen til kr. 10,- pr. m2, idet en legger til grunn bruksverdien etter en marginalkalkyle for korndyrking basert på statistisk avlings- og kostnadsnivå og en kalkulasjonsrente på 7 % p.a.

Som nevnt har det vært drevet sand/grusuttak fra grustak på Nordbytangen. Det foreligger fortsatt sand/grusforekomster i området, i det vesentligste utover i fjorden under kote 135. De sakkyndige har på bakgrunn av foretatte grunnundersøkelser beregnet de gjenværende masser slik:

- badestrandområdet, jfr. alminnelige skjønnsforutsetninger punkt 4; 42000 - 50000 m3, vesentlig finkornet sand avtagende mot sydvest.

- innerste del av grustakets vestvegg; 80000 m3, sand og grus (hvorav sanden sannsynligvis utgjør ca 60 %) under 1-1,5 m silt,

- under bunden av ytre nordøstlige del av grustaket: 60000 - 70000 m3 grovsand - grusig sand hvorav en vesentlig del ligger under grunnvannspeilet ved normalvannstand i Randsfjorden,

- utover i Randsfjorden nordøst for Nordbytangen 96000 - 120000 m3 med uttak til ca 100 m fra strandlinje og ca 190000 m3 med uttak til ca 200 m, med overvekt av grovsand, men ved forholdsvis stort innslag av grus og grovgrus. Med uttak fra tørt land under lavvannsperioder og med en gravedybde på 5 m er eksisterende masse beregnet til 30000 m3 med noe tillegg for uttak utenfor strandlinjen med egnet gravemaskin.

Etter de foreliggende opplysninger finner lagmannsretten at de eksisterende grusforekomster er lite egnet som bærelag for kvalitetsveier. Grunneieren har nok tatt ut mindre kvanta i strandsonen mot nordøst og har brukt dette som fyllmasse, men da på gårds- og skogsveier. Materialet inneholder mye kvarts og plagioklas, lite glimmer og ubetydelig kis. Materialet vurderes å ha en bra kvalitet som tilslag til betong, men da det i vesentlig grad dreier seg om sand, kornfraksjoner mindre enn 2 mm, vil massene til bruk i fabrikkbetong måtte gå gjennom sorteringsverk og blandes med masser fra andre uttak.

Eventuelt vederlag for tapte muligheter for uttak av grus fra det området som skal eksproprieres, må bedømmes etter ekspropriasjonserstatningsloven §6. Avgjørende vil det da være om en utnyttelse av grusforekomstene ville vært påregnelig om ekspropriasjon ikke hadde kommet. Uavhengig av om en baserer vederlaget på grunneiernes uttak og salg av grus i egen regi eller på uttak og salg i regi av entreprenør med royalty til grunneierne, vil påregneligheten avhenge av fremtidig lønnsomhet ved en utnyttelse av grusforekomstene. Det må her tas utgangspunkt i at det dreier seg om grusforekomster, som etter at uttaket ble avbrutt i 1959, bare i ubetydelig grad har vært utnyttet og uten at grunneierne har fremlagt konkrete planer for utvidet virksomhet.

Jevnaker kommune har anført at grusuttak under normalvannstand vil kreve tillatelse etter vassdragsloven §104 og §105. Slik disse bestemmelsene er utformet, er lagmannsretten i tvil om grusuttak går inn under de vassdragstiltak som krever særskilt tillatelse, men da retten finner at kommersiell grusdrift på Nordbytangen ikke vil gi den nødvendige lønnsomhet for å kunne fremtre som påregnelig, tar en ikke standpunkt til dette spørsmål.

Lagmannsretten finner det klart at en kommersiell drift for utnyttelse av de totale grusforekomster under vann ikke vil være lønnsom med de anleggsutgifter dette vil kreve. Selv om driften begrenses til uttak fra tørt land i lavvannsperiodene ved bruk av gravemaskin, finner lagmannsretten at en driftsøkonomisk vurdering viser at grusforekomstene i Nordbytangen ikke vil være konkurransedyktig i fremtiden i forhold til andre forekomster i distriktet. Med de hydrologiske forhold som eksisterer i Randsfjorden vil driftssesongen være begrenset til vårmånedene frem til medio mai. Erfaringsmessig vil det være telerestriksjon på veiene fra månedskiftet mars/april. Dette vil nødvendiggjøre fordyrende mellomlagring av uttatt masse. Som tidligere nevnt vil den totale grusmasse som er tilgjengelig med en slik driftsform, utgjøre vel 200000 m3 fordelt på fire separate steder med varierende kvalitet. Med de driftsmessige forhold som vil foreligge på Nordbytangen, finner lagmannsretten det ikke påregnelig at en såvidt beskjeden grusreserve ville blitt åpnet for kommersiell drift i fremtiden om ekspropriasjonen ikke hadde kommet.

Som nevnt har eieren av grustaket tatt ut mindre kvanta grus i strandsonen for eget bruk. Lagmannsretten finner det påregnelig at dette ville ha fortsatt og i mindre grad også blitt utvidet til salg til tilfeldige brukere. Med de relativt begrensede uttakskvanta det her dreier seg om årlig, anses dette forhold som en stedsevarig herlighet ved eiendommen som anslås å ha en engangsverdi på kr. 75000 basert på en kapitalingseringsrente på 7 % p.a.

Under henvisning til de generelle bemerkninger ovenfor, vil lagmannsretten behandle de enkelte takstnummere:

Takst nr. 1 A. Gnr. 153 bnr. 1 - eier Torstein Bjertnæs Prosessfullmektig: advokat Per E. R. Bentzen, Hønefoss

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Torstein Bjertnæs beholder som eier av Nordby, gnr. 153 bnr. 1 i Jevnaker: - rett til å fiske i Randsfjorden, - rett til å legge båt i Randsfjorden - rett til tømmerlegge dersom Torstein Bjertnæs har slik rett i dag, - veirett frem til RV 245 på eksisterende vei eller eventuelt nyanlagt vei. Jevnaker kommune anlegger og bekoster av - og påkjøring til veien fra RV 245 og inn på tilstøtende jorder, - rett til å føre drensledninger ut i Randsfjorden, - rett til å ta vann fra Randsfjorden og i tjernet i grustaket til vanning. Denne rett avskjærer ikke kommunen fra en eventuell senere ekspropriasjon også av vannretten til tjernet.

2. Spørsmål vedrørende eksisterende kloakk fra Torstein Bjertnæs eiendom holdes utenfor skjønnet.

3. Vanningsannlegg under eksisterende vei fra RV 245 holdes utenfor skjønnet.

4. Dersom Jevnaker kommune og/eller Torstein Bjertnæs krever oppsatt gjerde mot Torstein Bjertnæs' innmark, dekkes dette i sin helhet av kommunen. Jevnaker kommune kan ikke - i motsetning til Torstein Bjertnæs - kreve gjerde mellom vei og innmark.

5. Torstein Bjertnæs beholder påstående skog. Avvirkning må skje innen 6 måneder etter skriftlig varsel.

Saksøkte har lagt ned slik spesiell påstand: Torstein Bjertnæs krever erstatning for

1. Avståelse av grunn

2. Grus a) Grus i fjorden under kote 135 for badestranden regnet fra reguleringsgrensen i syd og til pålemerke 135.6 på reguleringskartet. b) Grus i fjorden fra merke 135.6 på reguleringskartet og til reguleringsgrense i nord. c) Grus på land fra merket 135.6 på reguleringskartet og til nordgrensen og innover eiendommen så langt arealet blir tatt, dog unntatt grustaket på land. d) Grus i grustaket.

Når det gjelder erstatningsutmålingen vises det til de generelle bemerkninger. Erstatning for tap av grusforekomstene gis under ett for dette takstnummeret, med unntak av post 2a i påstanden, som behandles under takstnummer 1B.

Erstatning:

1. Avståelse fra dyrket mark kr. 10,- pr. m2

2. Avståelse forøvrig kr. 2,- pr. m2 over kote 135

3. Tap av grusforekomster kr. 75000,-

Takst nr. 1B. Omstridt område fra ekspropriasjonsfeltets søndre begrensning og frem til pålemerket 135,6 på reguleringskartet, jfr. de alminnelige skjønnsforutsetninger punkt 4. Gnr. 153 bnr. 1 - eier Torstein Bjertnæs Prosessfullmektig: advokat Per E. R. Bentzen, Hønefoss Gnr. 148 bnr. 1 - eier Einar M. Borch Prosessfullmektig: advokat Ola Brekken, Oslo

Spesielle skjønnsforutsetninger: A. Vedrørende Torstein Bjertnæs, se takst nr. 1A. B. Vedrørende Einar M. Borch. Einar M. Borch beholder som eier av Moe, gnr. 148, bnr. 1 i Jevnaker: - rett til tømmerlegge i Randsfjorden, - rett til å fiske i Randsfjorden dersom Einar M. Borch har slik rett i dag, - rett til å legge båt i Randsfjorden dersom Einar M. Borch har slik rett i dag.

Når det gjelder erstatningsutmålingen vises det til de generelle bemerkninger.

Erstatning:

1. Avståelse av grunn 0

2. Tap av grusforekomster 0

Takst nr. 2. Gnr. 153 bnr. 24 - eier Arne Granli Prosessfullmektig: advokat Per E. R. Bentzen, Hønefoss.

Spesielle skjønnsforutsetninger:

1. Arne Granli beholder som eier av gnr. 153 bnr. 24 i Jevnaker: - rett til å fiske i Randsfjorden, - rett til å legge båt i Randsfjorden, - rett til å ta vann til vanning fra tjern i grustak. Denne rett avskjærer ikke kommunen fra en eventuelt senere ekspropriasjon også av vannretten til tjernet, - veirett frem til RV 245 på eksisterende vei eller eventuelt nyanlagt vei.

2. Gjerdeplikt langs veien følger gjerdeloven. Dersom kommunen forlanger gjerde eller skifte av eksisterende gjerde mot øvrige eiendommer, dekkes utgiftene i sin helhet av kommunen.

3. Dersom eiendommen trenger drensgrøfter med avløp til Randsfjorden, er ekspropriasjonen ikke til hinder for dette.

4. Spørsmål vedrørende eksisterende kloakk holdes utenfor skjønnet.

Saksøkte har lagt ned slik spesiell påstand: Arne Granli krever erstatning for

1. Avståelse av grunn

2. Ulempe

Når det gjelder erstatning for avståelse av grunn vises det til de generelle bemerkninger.

Når det gjelder saksøktes krav på ulempeerstatning etter ekspropriasjonserstatningsloven §9, bemerkes at tilkjennelse av slik erstatning er betinget av at det foreligger årsakssammenheng mellon ekspropriasjonen og ulempene. Fra denne eiendom avstås et mindre areal på ca 3.6 da mot badestranden. Lagmannsretten finner ikke at denne avståelse og utleggelse av dette areal til offentlig badeplass vil påvirke saksøktes bomiljø og således redusere boligeiendommens salgsverdi, i forhold til de ulemper som i dag eksisterer ved den uregulerte bruk av strandområdet på naboeiendommen. Ved at kommunen overtar strandområdet til offentlig badeplass vil bruken bli regulert til fordel også for saksøkte bl.a. ved ordnet parkering vekk fra selve strandområdet. Forøvrig vil allmennhetens bruk av strandområdet være svært begrenset tidsmessig, både når det gjelder årstid og ukedager. Ekspropriasjonen vil også medføre at den skjemmende fabrikkbygningen blir fjernet og dermed føre til bedre utsiktsforhold for saksøkte. Lagmannsretten finner etter dette ikke grunnlag for å tilkjenne ulempeerstatning.

Erstatning:

1. Avståelse av grunn kr. 2,- pr. m2 over kote 135

2. Ulempe 0

Takst nr. 3. Industribygg på gnr. 153 bnr. 1 - eiere: Randi Johanne Andresen, Magnhild Brørby og Ester Bjertnæs. Prosessfullmektig: advokat Per E. R. Bentzen, Hønefoss.

Spesielle skjønnsforutsetninger: Ekspropriasjonen av industribygningen skjer til eiendom.

Ekspropriasjonen omfatter også eksisterende leierett.

De saksøkte har lagt ned slik påstand: Randi Johanne Andresen, Magnhild Brørby og Ester Bjertnæs krever erstatning for

1. Avståelse av industribygg.

Det eksisterende industribygg skriver seg fra den tiden da Jaren Cementvarefabrikk drev produksjon av sementvarer med basis i grusforekomstene i området. Bebyggelsen består av en murbygning i en etasje og en sidefløy i tre. Sistnevnte må anses kondemnabel. Murbygningen mangler vedlikehold og har behov for takreparasjoner, en reparasjon som antas å ligge innenfor det som tillates i strid med reguleringsplan etter plan - og bygningsloven §87. Bygningen leies nå midlertidig ut for kr. 700 pr. mnd., men antas etter foretatte vedlikeholdsarbeider å kunne leies ut til lagerlokaler med en leie som tilsvarer en verdi av bygget i nåværende stand på kr. 120000.

Erstatning: Avståelse av industribygg med leierett kr. 120000,-

Som tidligere nevnt er overskjønnet i sin helhet begjært av Jevnaker kommune som saksøker. Skjønnsloven §54 medfører derfor at Jevnaker kommune skal dekke de saksøktes nødvendige utgifter i anledning av overskjønnet, idet begrensningen i §54a da ikke kommer til anvendelse.

De saksøktes prosessfullmektiger har inngitt oppgaver over sine tilgodehavender for juridisk bistand, som saksøkeren ikke har hatt noen bemerkninger til. Einar M. Borch har også krevet å få dekket utgifter til teknisk bistand med kr. 18018,- noe saksøkeren mener ligger utenfor hva som var nødvendig. På bakgrunn av de sakkyndiges relativt kategoriske syn på lønnsomheten av kommersiell grusdrift basert på betydelige investeringer som fremkom i deres erklæring avgitt kort tid før skjønnsforhandlingene og som avvek fra uttalelse under underskjønnet, finner lagmannsretten at det var nødvendig for de saksøkte å engasjere egen teknisk ekspertise for å bedømme alternative utnyttelsesmåter. Den tekniske bistand knyttet seg til grusforekomstene generelt og ble derfor utnyttet av andre av de saksøkte gjennom den rollefordeling som fant sted mellom prosessfullmektigene på ekspropriatsiden. På denne bakgrunn tilkjennes Borch derfor erstatning for teknisk bistand. De meddelte omkostningsoppgaver legges til grunn for de tilkjente saksomkostningsbeløp.

Overskjønnet er enstemmig.

Slutning:

1. Jevnaker kommune kjennes berettiget til å tiltre ekspopriasjonen mot betaling av de erstatninger som fremgår av de enkelte takstnummere og de erstatninger som er bindende avgjort ved underskjønnet.

2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jevnaker kommune til Torstein Bjertnæs, Arne Granli, Randi Johanne Andresen, Magnhild Brørby og Ester Bjertnæs i fellesskap 37.000 - trettisyvtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jevnaker kommune til Einar M. Borch 59.957 - femtinitusennihundreogfemtisyv - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dette skjønn.