LE-1987-580
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-29 |
| Publisert: | LE-1987-00580 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 29. desember 1988 i ankesak nr. 580/87, hl.nr. 893/87. |
| Parter: | Ankende part: Hamar kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Adv. Karl Arne Utgård, Hamar). Motpart: 1. Randi Vold 2. Erling Vold (Prosessfullmektig: H.r.adv. Christen S. Dahl, Hamar). |
| Forfatter: | Lagdommer Råmund Stuhaug, formann. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen. Ekstraordinær lagdommer Astri Rynning |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §48, Tvistemålsloven (1915) §388, §353, §144, Skatteloven (1911) §16, Ligningsloven (1980) §8-1, §180 |
Saken gjelder anke over en uteblivelsesdom.
Saksforholdet er følgende: Randi Vold er født i 1909 og Erling Vold i 1901. De giftet seg i 1932. Erling Vold har drevet forretningsvirksomhet på Hamar siden 1925. Han har drevet konfeksjonsfabrikk, handelsvirksomhet innen konfeksjonsbransjen og dagligvarebutikk i flere Mjøsbyer. Han har også eiet en del eiendommer, blandt annet Victoria hotell på Hamar. Etter at de giftet seg, har Randi Vold deltatt i forretningsvirksomheten. De er begge to beskrevet som sentrale personer i forretningslivet på Hamar.
Da ektefellene nådde pensjonsalder, ble forretningsvirksomheten overdratt til sønnen Ole Fredrik Vold og datteren Kari Dobloug. Som vederlag for aksjeoverdragelsene i denne forbindelse betinget ekteparet Vold seg årlige pensjoner fra selskapene. Pensjonene ble fordelt med 50 % på hver av ektefellene. For inntektsåret 1981 nektet ligningskontoret å akseptere denne fordelingen og satte fordelingen til 2/3 deler på Erling Vold og 1/3 del på Randi Vold. Etter klage til overligningsnemnda ble fordelingen med 50 % på hver akseptert for 1981. For inntektsårene 1982 og 1983 nektet ligningsmyndighetene igjen å akseptere at pensjonsinntekten ble fordelt med 50% på hver av ektefellene Vold. Også overligningsnemnda sluttet seg til dette standpunkt ved klagebehandlingen. Pensjonsinntekten ble der fordelt med 2/3 på Erling Vold og 1/3 på Randi Vold. På vegne av Randi og Erling Vold tok hr.adv. Christen Dahl 31. januar 85 ut stevning for Hamar byrett med slik påstand:
"1. Ligningen av Randi og Erling Vold for 1982 og 1983 oppheves. Det foretas ny ligning hvor det legges til grunn at pensjonsinntekt samt inntekt fra Røde Kors automater fordeles med 50 % på hver av Randi og Erling Vold.
2. Hamar kommune dømmes til å betale saksomkostninger til Randi og Erling Vold."
Inntektene fra Rødekorsautomatene skrev seg fra automater som Randi og Erling Vold hadde beholdt oppsatt i de forretninger som ble overdratt til barna.
Etter forliksforhandlinger med Hamar kommune endte det med at Hamar kommune i tilsvaret nedla sammenfallende påstand med saksøkerne, og dom ble avsagt i overensstemmelse med saksøkernes påstand. Forlik i skattesaker kan bare inngås med Finansdepartementets samtykke, jfr. skattebetalingloven §48. Slikt samtykke var ikke innhentet i denne saken. Finansdepartementet stilte spørsmål ved om det forhold at en kommune nedlegger sammenfallende påstand med skatteyteren, er å likestille med et forlik i denne sammenheng. Departementet tok ikke standpunkt til dette spørsmålet og foretok seg heller ikke noe da Hamar byretts dom ble forkynt.
Heller ikke for inntektsårene 1984 og 1985 ble fordelingen av pensjonsinntekten med 50 % på hver, godtatt av ligningsmyndighetene. Det er under ankeforhandlingen opplyst at forskjellen mellom ligningsmyndighetenes måte å fordele inntektene på og den måten Randi og Erling Vold mener er riktig, utgjør kr 7000,- i skatt for 1984 og kr 6500,- i 1985.
På vegne av Randi og Erling Vold tok hr.adv. Christen Dahl 22. april 1987 ut stevning mot Hamar kommune v/ordføreren med slik påstand:
"1. Ligningen av Randi og Erling Vold oppheves. Det foretas ny ligning hvor det legges til grunn at pensjonsinntekt samt inntekt fra Røde Kors automater fordeles med 50 % på hver av Randi og Erling Vold.
2. Hamar kommune dømmes til å betale saksomkostninger til Randi og Erling Vold med kr 6500,-."
Stevningen og pålegget om tilsvar ble forkynt for Hamar kommune v/ordføreren, som vedtok forkynnelse 30. april 1987. Tilsvarsfristen ble satt til tre uker og utløp 21. mai 1987. Saksøkte var i pålegget om tilsvar gjort kjent med at dersom kommunen ikke innga tilsvar innen fristens utløp, kunne uteblivelsesdom bli avsagt. Tilsvar ble ikke inngitt innen fristen, og Sør-Hedemark herredsrett avsa 3. juni 1987 uteblivelsesdom med slik slutning:
"Ligningen av Randi og Erling Vold for 1984 og 1985 oppheves.Det foretas ny ligning hvor det legges til grunn at pensjonsinntekt samt inntekt fra Røde Kors automater fordeles med 50 % på hver av Randi og Erling Vold.
Hamar kommune betaler innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse saksomkostninger til Randi og Erling Vold med kr 6500,-kroner sekstusenfemhundre-."
Hamar kommune har ikke forlangt oppfriskning, men har i rett tid påanket uteblivelsesdommen til lagmannsretten. Randi og Erling Vold har tatt til gjenmæle.
Ankeforhandling ble holdt 13. desember 1988 på Hamar. Erling Vold møtte og avga forklaring. Det ble ikke avhørt noen vitner. Rettsboken viser hva som ble dokumentert.
Den ankende part ved advokat Karl Arne Utgård nedla slik endelig påstand:
"Prinsipalt: Hamar kommune ved ordføreren frifinnes.
Subsidiært: Sør-Hedemark herredsretts dom oppheves og saken hjemvises til ny behandling ved herredsretten.
I begge tilfeller: Hamar kommune v/ordføreren tilkjennes sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten."
Ankemotpartene ved hr.adv. Christen Dahl nedla slik påstand:
"Herredsrettens dom stadfestes og ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger."
Hamar kommune har bedt om at lagmannsretten, istedenfor å oppheve uteblivelsesdommen og hjemvise den til ny behandling i herredsretten, selv opptar saken til hovedforhandling, jfr. tvistemålsloven §388. På grunn av det standpunkt lagmannsretten har kommet til når det gjelder anken over uteblivelsesdommen, er det ikke nødvendig å ta standpunkt til denne begjæring. Retten går etter dette ikke nærmere inn på partenes anførsler om realiteten i saken, så lenge det ikke har betydning for vurderingen av anken over uteblivelsesdommen.
Hamar kommune har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Etter tvistemålsloven §353 kan anke over en uteblivelsesdom erklæres på grunn av feil i rettsanvendelsen eller ved saksbehandlingen. I dette tilfelle er det feil både i saksbehandlingen og i rettsanvendelsen, slik at uteblivelsesdommen må oppheves. Kommunens opprinnelige anførsel om at det i det hele tatt ikke er anledning til å avsi uteblivelsesdom i en slik sak, fordi partene mangler fri rådighet over saken, kan ikke lenger fastholdes etter Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 16. oktober 87.
Hamar kommune hevder for det første at uteblivelsesdommen ikke har tilstrekkelige domsgrunner til at det er mulig å prøve lovanvendelsen. Kommunen har vist til de alminnelige krav til domsgrunner som fremgår av tvistemålsloven §144. Det er videre vist til avgjørelse i Rt-1952-1152. Det må kreves at det fremgår av domsgrunnene både hvilket faktisk grunnlag dommen er bygget på, og, såfremt det er komplisert juss, hvilket rettslig tema avgjørelsen er bygget på. I dette tilfelle er man henvist til ren gjetning om hva som er lagt til grunn av juss og faktum.
Det foreligger et komplisert tema for uteblivelsesdommen. Det er et forvaltningsvedtak som skal overprøves av domstolene. Rent faktisk dreier det seg om fordeling av fellesinntekter som etter skatteloven §16 skal fordeles ut fra inntektenes rettslige grunnlag. Dette er en skjønnsmessig avgjørelse fra ligningsmyndighetenes side, som domstolene i tilfelle skal sette til side som ugyldig. Det må være grunn til å forlange mer av domsgrunnene i en uteblivelsesdom i et slikt tilfelle, enn det som er tilfellet i Sør-Hedemark herredsretts uteblivelsesdom.
I en uteblivelsesdom mot saksøkte skal saksøkerens faktiske beskrivelse legges til grunn, så fremt den ikke strider mot vitterlige kjennsgjerninger. I dette tilfelle fremgår den faktiske beskrivelsen av bilagene til stevningen: pensjonsavtalene og oversikt over aksjebesittelsen. Kommunen kan ikke se at det kan være riktig at ikke pensjonene skal være vederlag for aksjene. Det er en vitterlig kjennsgjerning at Erling Vold hadde langt flere aksjer enn Randi Vold, og ligningsmyndighetenes fordeling av inntektene på dette grunnlag kan derfor ikke kjennes ugyldig.
Når det gjelder rettsanvendelsen, viser kommunen til at utgangspunktet etter skatteloven §16 første ledd, er at ektefeller lignes felles for samlet formue og inntekt. Etter skatteloven §16 fjerde ledd kan imidlertid hver av ektefellene kreve særskilt ligning. Denne bestemmelse passer ikke direkte her, idet det ikke er snakk om særskilt inntekt for noen av ektefellene Vold, men fordeling av fellesinntekt. Man må da ta utgangspunkt i det rettslige grunnlag for inntektene. Det er dette ligningsnemnda har gjort i sitt vedtak av 6. november 1986, som er grunnlaget for herredsrettens prøvelse. Det rettslige grunnlag for fellesinntektene er pensjonsavtalene. Disse har igjen sammenheng med aksjebesittelsen, idet ingen av partene har hatt lønnsinntekter, som kan brukes som grunnlag for en fordeling. Ligningsmyndighetene har på dette grunnlag foretatt en skjønnsmessig avgjørelse, jfr.- ligningsloven §8-1.
Skulle man bygget fullstendig på aksjefordelingen mellom ektefellene, ville fordelingen ha gitt en enda større del av pensjonsinntekten til Erling Vold. Men ligningsnemda har skjønnsmessig fordelt inntekten med 2/3 til Erling Vold og 1/3 til Randi Vold.
Det er denne rettsanvendelsen til ligningsmyndighetene som herredsretten skal overprøve. Etter kommunens mening holder forvaltningsvedtaket, selv om man legger motpartens fremstilling av faktum til grunn. Det er bare vilkårlig skjønn som kan settes til side. Uteblivelsesdommen må derfor oppheves.
Når det spesiellt gjelder Røde Kors automatene, mener kommunen at dette egentlig ikke er inntekter som kan fordeles etter skatteloven §16 fjerde ledd. Ligningskontoret har allikevel behandlet disse inntekter på samme måte som pensjonsinntektene.
Randi Vold og Erling Vold har for lagmannsretten gjort gjeldende at uteblivelsesdommen må stadfestes.
Da uteblivelsesdommen forelå, hadde Hamar kommune to veier å gå: Oppfriskning eller anke med begrenset prøvelsestema. Kommunen kunne ha begjært oppfriskning, og saken ville da fått en fullstendig prøving i herredsretten. Det må ha vært et bevisst valg fra kommunens side ikke å gjøre dette.
Ankemotparten gjør også gjeldende at mangelfulle domsgrunner ikke er gjort til ankegrunn tidligere.
Etter ekteparet Volds oppfatning er det den ligningsavgjørelse som forelå da uteblivelsesdommen ble avsagt, som er gjenstand for prøving. Det skal dermed ikke tas hensyn til overligningsnemndas avgjørelse, som først forelå senere. Denne saken er ikke noen prinsipiell sak, det er en konkret vurdering av fordelingen som skal foretas. Det er snart 7 år siden saken startet, og det er utrolig at den ennå ikke er løst.
Herredsretten hadde stevningen med bilag å bygge på da den avsa uteblivelsesdommen. Her er det redegjort for faktum. I tillegg er fremlagt stevningen i saken angående ligningen for 1982 og 1983, samt dommen, der det fremgår at kommunen nedla sammenfallende påstand med Randi og Erling Vold. Endelig er det fremlagt en omfattende korrespondanse med kommunen. Etter ankemotpartenes oppfatning hadde Sør-Hedemark herredsrett et langt bredere grunnlag både faktisk og rettslig, enn det som er vanlig ved uteblivelsesdommer ellers. Retten fant å kunne legge innholdet i stevningen til grunn, både når det gjaldt juss og faktum. Det er ikke vanlig å si noe mer enn dette i uteblivelsesdommer. Dommen er derfor riktig med hensyn til begrunnelsen. Det var ikke grunnlag for tolkningstvil med hensyn til lovbestemmelsene, og det var derfor ikke nødvendig for retten å si noe om dette.
Når det gjelder rettsanvendelsen er ankemotparten enig med kommunen i at det er skatteloven §16 fjerde ledd som er hjemmel for å ligne særskilt. Det er denne bestemmelsen som er grunnlag for fordeling av inntekten mellom ektefeller. En rekke momenter kommer inn ved vurderingen av hvordan inntekten skal fordeles mellom ektefellene, men først og fremst må det legges vekt på at ektefellene har ytet en tilnærmet lik innsats i de virksomheter de har drevet. Dette er fremhevet i stevningen.
Når det gjelder inntektene fra Røde Kors automatene, må disse betraktes som inntekt av "annen virksomhet", jfr. skatteloven §16 fjerde ledd, og derfor behandles ligningsmessig på samme måte som pensjonsinntekten. Det er i denne forbindelse vist til Rt-1965-1159. Det samme syn har Sør-Hedemark herredsrett lagt til grunn.
Lagmannsretten skal bemerke:
Den som har fått en uteblivelsesdom mot seg, kan angripe denne med krav om oppfriskning eller ved anke. Anke kan bare erklæres på grunn av feil i rettsanvendelsen eller i saksbehandlingen, jfr. tvistemålsloven §353 første ledd første punktum. Hvis det ankes over en uteblivelsesdom, er oppfriskning frafalt, jfr. tvistemålsloven §353 første ledd annet punktum.
Etter lagmannsrettens oppfatning er det som er sagt i Sør-Hedemark herredsretts uteblivelsesdom om sakens faktum, tilstrekkelig. Lagmannsretten tillegger det ikke betydning at det i dommen står at retten legger til grunn saksøkers fremstilling av saken, ikke sakens sammenheng, slik den ankende part har hevdet ville være den mest korrekte formulering.
Det er ut fra uteblivelsesdommen ikke tvilsomt hvilket faktum retten har bygget på, nemlig det som fremgår av stevningen og de medfølgende bilag. Det er ikke riktig, slik den ankende part har hevdet, at bilagene, blant annet pensjonsavtalene med oversikt over aksjebesittelsen, inneholdt vitterligere kjennsgjerninger som strider mot det faktum herredsretten la til grunn. Ligningsnemnda hadde heller ikke selv lagt ensidig vekt på disse forhold da den traff sitt vedtak 6. november 1986. Det er dette vedtak som er opphevet ved uteblivelsesdommen, forsåvidt angår ligningen for 1985.
Lagmannsretten finner heller ikke at det ut fra uteblivelsesdommen er tvilsomt hvilken rettsanvendelse herredsretten har lagt til grunn. Bestemmelsene er klare, og det er ingen tolkningstvil som skulle gi grunnlag for herredsretten til å si noe mer om bestemmelsene. Det eneste som kan volde noe tvil er hvorledes inntekten fra Røde Kors automatene skal vurderes i relasjon til skatteloven §16 fjerde ledd. Lagmannsretten viser her til at ligningsmyndighetene selv har betraktet dette som inntekt som kan lignes særskilt. Etter lagmannsrettens oppfatning må denne type inntekt falle inn under utrykket "annen virksomhet" i skatteloven §16 fjerde ledd. Det var derfor riktig av ligningsmyndighetene å behandle disse inntektene på samme måte som pensjonen. Herredsrettens rettsanvendelse på dette punkt har derfor ikke vært uriktig.
Lagmannsretten kan heller ikke se at herredsrettens skjønn har vært vilkårlig eller sterkt urimelig, når den har godtatt saksøkernes krav om en fordeling av pensjonsinntektene med 50% på hver. Herredsretten har bygget på opplysningene i stevningen om at ektefellene har ytet en betydelig og tilnærmet lik innsats i forskjellige virksomheter de har drevet. Lagmannsretten legger også her vekt på at en fordeling med 50% på hver av ektefellene hadde vært godtatt av overligningsnemnda i 1981. Det er også dette resultat som fremgår av den rettskraftige dom forsåvidt angår ligningen for 1982 og 1983, der kommunen under hovedforhandlingen nedla sammenfallende påstand med saksøkerne.
Etter dette blir herredsrettens uteblivelsesdom å stadfeste.
Anken har vært forgjeves, og etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd skal Hamar kommune erstatte Randi og Erling Vold deres saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Dahl har fremlagt omkostningsoppgave på kr. 15100,- og denne legges til grunn. Saksomkostningene settes etter dette til kr. 15100,-, hvorav kr. 15000,- er salær.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens uteblivelsesdom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Hamar kommune til Randi og Erling Vold 15.100 - femtentusenetthundre - kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.