LE-1988-10 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-07-04 |
| Publisert: | LE-1988-00010 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 4. juli 1989 i ankesak nr. 10/88, hl.nr. 11/88. |
| Parter: | Ankende part: A Prosessfullmektig: Advokat Øyvind Solberg, Oslo. Motpart: Staten v/Justisdepartementet Prosessfullmektig: Eidsivating statsadvokatembete v/statsadvokat Petter Johnsen. |
| Forfatter: | Lagdommer Jørgen Wilberg, formann. Lagdommer Emil Harboe Eriksrud. Ekstraordinær lagdommer Finn Midtskaug. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1 |
Saken gjelder spørsmål om vilkårene foreligger for å frita A for militærtjeneste. Oslo byrett avsa dom i saken den 29. oktober 1987 med slik domsslutning:
"Vilkårene for å frita A, født xx.xx.1960, fra militærtjeneste etter §1 i lov av 19. mars 1965 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er ikke til stede."
A har ved sin prosessfullmektig, advokat Øyvind Solberg, i rett tid påanket dommen og har nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita A for militærtjeneste etter §1 i lov av 19. mars 1965 er til stede."
Staten v/Justisdepartementet har tatt til gjenmæle og har ved statsadvokaten i Eidsivating v/statsadvokat Petter Johnsen nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita A for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er ikke til stede."
Ankeforhandling i saken ble avholdt 29. juni 1989. Den ankende part møtte og avga partsforklaring. Staten møtte bare ved sin prosessfullmektig. Det ble ikke avhørt noen vitner. Rettsboken viser hva som ble dokumentert. Sakens nærmere sammenheng fremgår av byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Den ankende part, A, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Det strider mot As alvorlige overbevisning å gjøre militærtjeneste. Hans overbevisning er så fasttømret og av et slikt innhold at han fyller loven krav til å bli fritatt for militærtjeneste.
Ved avgjørelsen av saken må det bygges på fire prinsipper. Det er Staten som har bevisbyrden når det gjelder hvilket faktum som skal legges til grunn. I denne sak har man ikke annet enn As egen forklaring. Den må derfor legges til grunn. Det er dernest ikke spørsmål om man er enig eller uenig i overbevisningen, om den kan sies å være gal eller riktig. Spørsmålet er om den overbevisning som A har, fyller loven krav. Det skal videre legges til grunn en subjektiv bedømmelse. Står man først overfor en alvorlig overbevisning, er dette utslagsgivende uansett hvor mange hypotetiske situasjoner militærnekteren har gjennomtenkt. Endelig er det situasjonen i dag som teller. Spørsmålet er om militærnekteren i dag har en overbevisning som fyller loven krav.
A har kommet frem til den overbevisning at han ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art av en rekke forskjellige grunner. Noen av disse er etter rettspraksis ikke relevante. Betingelsene for fritaking foreligger likevel idet de påberopte grunner som er relevante, er tilstrekkelige for resultatet.
A kan ikke akseptere vårt militærvesen med sin hierarkiske oppbygning og finner ressursanvendelsen meningsløs og uaktseptabel. Det ofres store beløp på forsvar som i virkeligheten bare øker krigsfaren, mens store deler av verden sulter. Det er forkastelig at unge mennesker læres opp til å ta liv istedenfor å lære å bevare og verne liv.
Sentralt i As overbevisning om ikke å kunne utføre militærtjeneste står hans avstandstagen fra atomvåpenstrategien som er en følge av vårt NATO-medlemsskap. Hensett til denne strategi er det her ikke mulig å utføre militærtjeneste. Han fyller da loven betingelser for fritaking, jfr. dom i Rt-1984-1444.
Ankemotparten, Staten v/Justisdepartementet har ved sin prosessfullmektig, statsadvokatene i Eidsivating v/statsadvokat Petter Johnsen, i det vesentlige henholdt seg til byrettens dom og det som ble gjort gjeldende for byretten. Det er særlig fremholdt:
As overbevisning har ikke det alvor og heller ikke det innhold at betingelsene foreligger for fritagelse.
Gjennomgår man utviklingen i saken slik den er gjengitt i byrettens dom, fremgår det at A har hatt liten lyst til å avtjene verneplikt, men ikke at han har noen alvorlig overbevisning som stiller seg hindrende i veien.
Selv om man skulle akseptere at As standpunkt har det nødvendige alvor, har overbevisningen ikke det innhold som medfører at han skal fritas for militærtjeneste. Av As forklaring fremgikk at han misliker militærvesenets hierarkiske oppbygning hvoretter de overordnede kan kommandere innkalte mannskaper. Motviljen mot dette system har økt etter hvert som A er blitt eldre. Han føler nå at han i særlig grad passer dårlig i militærtjeneste. Det er åpenbart at dette ikke begrunner fritakelse.
A er politisk uenig i vår forsvarsallianse, men han er ikke pasifist. Han har forklart at han er enig i SV's program som aksepterer såkalt kombiforsvar. A vil i og for seg helst delta i den ikke-stridende del av dette, men har forklart at han etter omstendighetene vil delta i den stridende del av opplegget og aksepterer tvungen verneplikt for så vidt. Han har videre forklart at han om nødvendig vil gripe til våpen i militær avdeling ved eventuell okkupasjon.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det alt vesentlige henvise til byrettens begrunnelse.
Av As forklaring fremgikk at det standpunkt han i dag har, er begrunnet i en rekke forskjellige forhold.
Han er nå 29 år gammel og passer derfor dårlig sammen med de årsklasser som vanligvis innkalles til avtjening av ordinær førstegangstjeneste. Allerede som ung reagerte han meget negativt på militærvesenets hierarkiske oppbygning. Når han nå er blitt så meget eldre, vil det være enda vanskeligere for ham å akseptere den situasjon som han kommer i ved førstegangstjeneste.
Han har videre forklart at han finner ressursanvendelsen meningsløs. Det ofres betydelige beløp på forsvar som i virkeligheten bare øker krigsfaren. Pengene burde isteden brukes til miljøbevarende tiltak og tiltak som letter livsvilkårene for nødlidende.
Han er videre motstander av vår NATO-politikk som han mener medfører atomstrategi. Av hans forklaring fremgikk imidlertid at han ikke kan karakteriseres som "atompasifist". Han har forklart at dersom vår forsvarspolitikk var en annen, kunne han tenke seg å avtjene verneplikt. Han ville helst i en ikke-stridende avdeling, men ville også akseptere å komme i en stridende avdeling. Han har endelig forklart at han ville gripe til våpen om nødvendig dersom vårt land ble angrepet. Under disse omstendigheter foreligger ikke loven betingelser for å frita A for militærtjeneste.
Anke er etter dette anvendt forgjeves og byrettens dom vil bli å stadfeste.
Saksomkostninger er ikke påstått.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Oslo byretts dom stadfestes.