LE-1988-165 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-13 |
| Publisert: | LE-1988-00165 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 13. september 1988 i kjæremålssak nr. 165/88, hl.nr. 572/88. |
| Parter: | Den kjærende part: Tron og Mona Olsen (Prosessfullmektig: Advokat Benedict de Vibe, Oslo). Kjæremotpart: Uglevn. Borettslag A/L (Prosessfullmektig: Advokat Jan Erik Myrvold, Kongsvinger). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Sverre Bjørnsen 2. Lagdommer Emil Eriksrud 3. Ekstraordinær lagdommer Astri Rynning |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §317, §314, §93, §384, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §2, §176 |
Det ble avsagt kjennelse :
Saken gjelder oppsigelse i husleieforhold.
Ved brev av 23. mars 1988 oppsa Uglevn. Borettslag A/L Tron og Mona Olsen med frist for fraflytting innen 1. mai 1988. Begrunnelsen var vesentlig mislighold av husleiekontrakten, og hjemmelen var husleiekontraktens punkt 12.2.
I brevet heter det bl.a.:
"Dersom De ønsker å prøve lovligheten av denne oppsigelse, må søksmål være reist innen 30 dager etter at De har mottatt dette brev.
Dersom leiligheten ikke er fraflyttet innen fristen, vil De bli begjært utkastet."
Det ble samtidig gjort oppmerksom på at brevet ble sendt både rekommandert og som vanlig post.
Ved stevning datert 13. mai 1988 og mottatt av Vinger og Odal herredsrett den 16. s.m. gikk Tron og Mona Olsen til sak og påstod oppsigelsen kjent ugyldig.
I tilsvaret påstod Borettslaget prinsipalt saken avvist fordi stevningen ikke var uttatt innen 30 dagers fristen. Subsidiært ble gjort gjeldende at oppsigelsen var gyldig. Det ble anmodet om at herredsretten avsa kjennelse om avvisningen før realitetsbehandling av saken.
Den 14. juni 1988 avsa herredsretten kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Tron og Mona Olsen pålegges å betale kr. 1000,- i saksomkostninger til saksøkte." Om saksforholdet forøvrig og partenes anførsler vises til herredsrettens kjennelse.
Tron og Mona Olsen har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett og har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Vinger og Odal herredsretts kjennelse i sak nr. 38/88 A oppheves.
2. Subsidiært: Vinger og Odal herredsretts sak nr. 38/88 A avvises ikke.
3. I begge tilfelle: Ugleveien Borettslag A/S tilpliktes å betale saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
De kjærende parter har prinsipalt påstått herredsrettens kjennelse opphevet på grunn av saksbehandlingsfeil. Det er anført at det var en feil at kjæremålstilsvaret ikke ble meddelt de kjærende parter. Det er henvist til tvistemålsloven §317 første ledd, 2. pkt., alternativt §314, annet ledd. Denne feil må åpenbart antas å kunne hatt betydning for kjennelsens innhold.
Subsidiært er anført at vilkårene for avvisning ikke er til stede. På samme måte som for herredsretten hevdes det at stevningen er tatt ut i tide. Utgangspunktet for fristen må i dette tilfelle være 14. april 1988, den dag den rekommanderte forsendelse ble kvittert som mottatt.
De kjærende parter legger særlig vekt på at Borettslaget hele tiden var kjent både med at oppsigelsen ville bli bestridt innen 30 dagers fristen, og med hvorledes de kjærende parter beregnet søksmålsfristen. Borettslaget har ikke på noe tidspunkt varslet de kjærende parter om at man ville benytte en annen beregning av fristlengden. Dette burde vært gjort i et spørsmål av så vital betydning for de kjærende parter. Uglevn. Borettslag A/L har tatt til motmæle og har nedlagt slik påstand:
"1. Prinsipalt: Vinger og Odal herredsrett kjennelse i sak nr. 38/88 A stadfestes.
2. Subsidiært: Vinger og Odal herredsrett sak nr. 38/88 A avvises.
3. I begge tilfeller: Tron og Mona Olsen tilpliktes å betale sakens omkostninger for herredsrett og lagmannsrett."
Kjæremålsmotparten bestrider at det foreligger noen saksbehandlingsfeil. Det henvises til tvistemålsloven §93 hvoretter spørsmålet om avvisning som regel skal avgjøres før saksbehandlingen går videre. Det kan ikke av tvistemålsloven §317 første ledd, 2. pkt. eller §314 annet ledd som i tilfelle må være hjemmelen, utledes at tilsvaret skulle vært meddelt de kjærende parter.
Fristen i husleieloven for å reise sak er preklusiv, og det kan ikke gis oppreisning. Det henvises til Kobbes Kommentarutgave til husleieloven og til kjennelse referert i Rt-1980-655.
Prinsipalt hevdes således at herredsretten er berettiget til å avsi kjennelse på grunnlag av de opplysninger som forelå i stevningen og tilsvaret.
Subsidiært anføres det at en eventuell saksbehandlingsfeil ikke kan antas å ha virket bestemmende på kjennelsens innhold og derfor ikke kan komme i betraktning, jfr. tvistemålsloven §384 første ledd.
Når det gjelder avvisningspåstanden er det fra kjæremålsmotparten i det vesentlige anført de samme momenter som for herredsretten. Det henvises til herredsrettens kjennelse. Det fastholdes således at oppsigelsesbrevet må være mottatt lenge før 11. april 1988, og at søksmålsfristen derfor var utløpt da stevningen ble uttatt (13. mai 1988). Det er ikke relevant i saken hvorvidt kjæremålsmotparten var kjent med at oppsigelsen ville bli bestridt.
Lagmannsretten kan ikke se at det er noen saksbehandlingsfeil som kan tillegges betydning at kjæremålstilsvaret ikke ble meddelt de kjærende parter før herredsretten tok sin avgjørelse. Noe absolutt krav om slik meddelelse kan ikke utledes av tvistemålsloven. Lagmannsretten er forøvrig under enhver omstendighet av den oppfatning at det ville vært uten betydning for kjennelsens innhold om de kjærende parter hadde fått slik meddelelse, jfr. tvistemålsloven §384 første ledd. Det fremgår klart nok fra saksforberedelsen for lagmannsretten at de kjærende parter ikke har hatt nye argumenter av betydning ut over de som fremkom i kjæremålstilsvaret.
Kjæremålet har så langt ikke ført frem.
Når det gjelder avvisningsspørsmålet, er lagmannsretten enig med herredsretten og tiltrer dens begrunnelse. Lagmannsretten legger således til grunn at oppsigelsesbrevet av 23. mars 1988 ankom postkontoret den 24. mars, og at brev og meldeseddel for den rekommanderte forsendelse kom frem til de kjærende parter en av de første dager deretter. Det forhold at Mona Olsen først kvitterte for og fikk utlevert det rekommanderte brev den 14. april 1988 kan da ikke tillegges betydning for fristberegningen.
Lagmannsretten finner det forøvrig godtgjort - som herredsretten - at oppsigelsesbrevet var mottatt av de kjærende parter da advokat Benedict de Vibe den 11. april 1988 telefonerte til kontorsjef Inge Risbakken i Kongsvinger og Omegns Boligbyggelag A/L.
Lagmannsretten tilføyer at det ikke er relevant for søksmålsfristen om kjæremotparten har kjent til at oppsigelsen ville bli bestridt, og heller ikke at stevning ville bli tatt ut 30 dager etter kvitteringen for den rekommanderte forsendelse. Kjæremålsmotparten har ingen opplysningsplikt i så henseende.
Etter dette blir namsrettens kjennelse å stadfeste idet lagmannsretten også er enig i namsrettens omkostningsavgjørelse. Det finnes imidlertid grunn til å fastsette oppfyllelsesfrist for saksomkostningene.
Kjæremålet har ikke ført frem. De kjærende parter må etter hovedreglen i tvistemålsloven §180 første ledd, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §2, erstatte kjæremålsmotpartens saksomkostninger.
Omkostningsoppgave er ikke mottatt. Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig grunn til - som anmodet av kjæremålsmotparten - å varsle om innsendelse av slik oppgave, og fastsetter saksomkostningene skjønnsmessig til kr. 1200,-, jfr. tvistemålsloven §176, annet ledd i.f.
Kjennelsen er enstemmig. Slutning :
1. Herredsrettens kjennelse av 14. juni 1988 stadfestes, dog slik at oppfyllelsesfristen for betalingen av saksomkostningene er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Tron og Mona Olsen til Uglevn. Borettslag A/L 1200 - ettusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen.