LE-1988-650
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1991-02-18 |
| Publisert: | LE-1988-00650 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom av 18. februar 1991 i ankesak LE-1988-00650 D, hl.nr. 1061/88. |
| Parter: | Ankende part: Storebrand Øst A/S (Prosessfullmektig: Advokat Lars Haugan, Oslo). Motpart: Jan Henrik Sara (Prosessfullmektig: Advokat Terje Amland, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Sverre Bjørnsen, formann. Lagdommer Einar M. Olsen. Lagdommer Petter A. Lossius |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, Avtaleloven (1918) §30, §180 |
Saken gjelder spørsmålet om forsikringstakeren hadde gjort seg skyldig i svik mot selskapet og tapt sin rett etter forsikringsavtalen.
Den 26. august 1988 avsa Oslo byrett dom med slik domsslutning:
"Storebrand Øst A/S dømmes til innen 14 dager fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Jan Henrik Sara med kr 42.000,- førtitotusen kroner pluss renter fra 13/10 1986 til betaling skjer samt delvise saksomkostninger med kr 10.000,- titusenkroner."
Storebrand Øst A/S påanket dommen i rett tid. Jan Henrik Sara tok til gjenmæle. Ankeforhandling ble holdt 29. januar 1991. Lagmannsretten hørte forklaring av Jan Henrik Sara og tre vitner. Dessuten var ett vitne avhørt ved bevisopptak. Vitnet Lars Erik Øberg var nytt for lagmannsretten. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Storebrand Øst A/S nedla slik påstand:
"1. Storebrand Øst A/S frifinnes.
2. Jan Henrik Sara dømmes til å betale Storebrand Øst A/S sakens omkostninger for byretten og lagmannsretten."
Jan Henrik Sara nedla slik endelig påstand:
"Oslo byretts dom stadfestes, dog slik at Storebrand Øst A/S dømmes til å betale 18 % årlig rente av saksomkostningene fra 14. september 1988 til betaling skjer, samt sakens omkostninger for lagmannsretten."
Saksforholdet fremgår av byrettens dom og av det som sies i det følgende. Som ny anførsel for lagmannsretten har den ankende part gjort gjeldende at regningen av 1. juli 1986 på kr 7.008,- er falsk. For øvrig står saken i samme stilling som for byretten.
Den ankende part, Storebrand Øst A/S ved sin prosessfullmektig advokat Lars Haugan, har i det vesentlige anført:
Den 9. februar 1987 opplyste Sara svikaktig at motorsykkelen var "i strøken stand" før uhellet skjedde. Det var ikke sant at Sara hadde kjøpt deler for kr 7.000,- og foretatt reparasjoner selv.
Overfor vitnene Hesselberg Meyer og Øberg opplyste innehaveren av Norsk MC-demontering, Kristian Berg, bl.a. at firmaet ikke brukte slike kvitteringsblanketter, at både underskriften og håndskriften var ukjent for ham og at de i hans forretning pleide å spesifisere delene. Det er et selvstendig sviksgrunnlag at regningen av 1. juli 1986 er falsk.
Under ankeforhandlingen forklarte Sara at hans venn Terje Moe hjalp ham med reparasjonsarbeidene. Tidligere har han således bevisst unlatt å gi denne opplysning som har betydning for vurderingen av den senere inntrådte skade.
Den 9. februar 1987 opplyste Sara svikaktig til selskapet at etter at sykkelen hadde truffet bilen, slo den inn i kantstenene på venstre side. Han opplyste ikke at han bygget på antagelser. Han gjorde det slik for å få et erstatningsoppgjør han visste han ikke ville få hvis han uttrykte seg sannferdig.
Byretten bygget feilaktig på at sviksbestemmelsen i de generelle forsikringsvilkår må tolkes på samme måte som avtaleloven §30. De riktige rettslige synspunkter fremgår av Gulating lagmannsretts dom av 11. oktober 1985 i ankesak nr. 246/83 og av Høyesterettsdom i Rt-1989-689 hvor førstvoterende, dommer Aasland, på side 693 gjør rede for svikspørsmålets rettslige grunnlag. I nærværende sak foreligger nettopp et slikt klart tilfelle av forsøk på bevisst villedelse som berettiger karakteristikken svik.
Hvis Sara ikke har gjort seg skyldig i svik, har han krav på å få erstattet verdien av sykkelen med fradrag av vrakverdien. Beregningen av skaden stemmer med hva det ville koste å foreta reparasjon. Beløpet blir kr 30.000,-. Man kan ikke bygge på vitnet Hansens opplysninger.
Ankemotparten, Jan Henrik Sara ved sin prosessfullmektig advokat Terje Amland, har i det vesentlige anført det samme som for byretten, jfr. byrettsdommen, og har særlig fremholdt:
Det er ikke bevist at regningen av 1. juli 1986 er falsk. Den er datert, momsberegnet og stemplet med ekte stempel. Tross provokasjon har Storebrand ikke skaffet navn og adresse på ekspeditørene. Det burde vært foretatt avhør og skriftprøver.
Til svik kreves bevisst uriktige opplysninger som forsikringstakeren vet eller må forstå kan føre til uberettiget erstatning. Det kreves forsettlig handling, men vinnings hensikt er ikke nødvendig. I Saras tilfelle foreligger ikke de subjektive vilkår for svik. Storebrand har ikke oppfylt sin bevisbyrde.
Retten må legge til grunn vitnet Hansens opplysning om at hans verksted høsten 1987 foretok en rammekontroll som konkluderte med at rammen måtte skiftes, - og hans opplysning om vrakverdien, jfr. byrettens dom. Dommen er riktig på alle punkter.
Lagmannsrettens bemerkninger:
Retten er kommet til at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for at regningen av 1. juli 1986 er falsk. Retten finner da å måtte legge til grunn at skaden den 20. mai 1986 ble utbedret med Jecos reparasjon til kr 8.000,- samt nye deler til kr 7.000,- og Saras eget arbeid, slik at uttrykket "i strøken stand" ikke var en uriktig betegnelse på sykkelens tilstand før uhellet 13. september 1986. Lagmannsretten tiltrer byrettens bemerkninger om dette på side 7 i byrettsdommen.
Som nevnt opplyste Sara 9. februar 1987 at sykkelen, etter at den hadde truffet bilen, slo inn i kantstenene på venstre side (midlertidig autovern) og at skadene på høyre side trolig skyldtes dette. I likhet med byretten finner lagmannsretten det bevist at dette var uriktige opplysninger. Lagmannsretten legger til grunn at Sara ikke så og ikke visste hva som hendte med sykkelen da den skle videre på egen hånd etter å ha veltet.
Lagmannsretten finner at byretten har tatt tatt utgangspunkt i en uriktig forståelse av sviksbestemmelsen i forsikringsvilkårene. Den riktige forståelse fremgår av Høyesterettsdommen i Rt-1989-689, jfr. ovenfor. Retten finner det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette idet retten gir sin tilslutning til følgende avsnitt i byrettens dom:
"Han har etter rettens mening ikke vært klar over hvordan skadene på sykkelen oppsto og har forsøkt å komme med mulige forklaringer, jfr. ordet "trolig". Derimot har han unnlatt å si at dette var teorier og det kan han bebreides for. Men han har etter rettens mening ikke bevisst gitt uriktige opplysninger for å oppnå forsikringsdekning.
Retten må gå ut fra etter det som er sagt foran om arbeid utført på sykkelen etter uhellet 20/5-86 at denne gamle skade var utbedret. Sara må antas med rette å ha gått ut fra at alle skader på sykkelen etter 13/9-86 skyldtes det siste uhellet og han har prøvd å forklare hvordan skadene er oppstått. Dette er ikke svik."
Lagmannsretten vil understreke at den gir sin tilslutning til foregående avsnitt under tvil og med vekt på følgende uttalelser i byrettens dom som lagmannsretten også slutter seg til:
"Han kan bebreides at han ikke på et tidligere tidspunkt gjorde det klart at han ikke så hvordan sykkelen oppførte seg straks etter uhellet og at han hadde foretatt omfattende utbedringer etter Jacos nødtørftige reparasjon av første skade."
Etter dette har Sara krav på dekning under forsikringen. Lagmannsretten legger til grunn den ordinære besiktigelsesrapport av 22. januar 1987 som beregnet erstatningen til kr 30.000,-. Retten finner ikke å kunne legge vesentlig vekt på vitnet Hansens forklaring om den kontroll hans verksted foretok høsten 1987.
Storebrand har ikke gjort innsigelser mot Saras krav på renter av erstatningsbeløpet.
Anken har ikke vært forgjeves. Tvistemålsloven §180 annet ledd kommer til anvendelse. Saken er dels vunnet og dels tapt og partene bør bære hver sine omkostninger både for byretten og lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §174 første ledd. Retten har ikke funnet grunn til å anvende tvistemålsloven §174 annet ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom skal Storebrand Øst A/S betale Jan Henrik Sara 30.000 - tredvetusen - kroner med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra 14. september 1988 til betaling skjer.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.