LE-1988-78
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-25 |
| Publisert: | LE-1988-00078 |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Deldom av 25. oktober 1990 i ankesak LE-1988-00078 D, hl.nr. 123/88. Hovedsaken er gjengitt i RG-1990-1038. |
| Parter: | Ankende part: Svein G. Haugland (Prosessfullmektig: Advokat Jan Gunnar Ness, Oslo). Ankemotpart: UNI Forsikring - Gjensidige skadeforsikringsselskap (Prosessfullmektig: Advokat Hans Olav Heli, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Hjalmar Austbø. Lagdommer Wilhelm Omsted. Lagdommer Egil F. Jensen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §339, §172 |
Saken gjelder ny behandling av saksomkostningsspørsmålet i lagmannsrettens dom av 5. mars 1990 som hadde slik domsslutning:
"1. Det erstatningsansvar UNI Skadeforsikring - gjensidige skadeforsikringsselskap har overfor Svein Geir Haugland fastsettes til 580000 - femhundre og åttitusen - kroner for fremtidige inntektstap og til 200000 - tohundretusen - kroner for fremtidige ekstrautgifter.
2. Det gjøres ikke avkortning i erstatningen.
3. UNI Forsikring - gjensidige skadeforsikringsselskap betaler til Svein Geir Haugland 310000 - trehundreogtitusen - kroner.
4. I saksomkostninger betaler UNI Forsikring - gjensidige skadeforsikringsselskap til Svein Geir Haugland 53636 - femtitretusensekshundreogtrettiseks - kroner for byretten og 29000 - tjuenitusen - kroner for lagmannsretten.
5. Oppfyllesesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Etter kjæremål avsa Høyesteretts kjæremålsutvalg kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves, og spørsmålet om saksomkostninger hjemvises til ny behandling i lagmannsretten.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke."
Lagmannsretten er satt med de samme tre dommere som avsa dommen av 5. mars 1990. Begge parter har inngitt prosesskrift forut for lagmannsrettens nye behandling. Ingen av partene har begjært forhandlingene gjenopptatt. Heller ikke lagmannsretten har funnet grunn til å gjenoppta forhandlingene jfr. tvistemålsloven §339.
I byrettens dom ble Svein Haugland tilstått erstatning med kr 1050000, men byretten foretok avkortning med kr 150000, slik at det totale beløp Haugland ble tilkjent i byrettens dom var kr 900000. Byretten bemerket at ingen av partene hadde fått medhold, tvistemålsloven §174, og tilkjente ikke saksomkostninger.
Haugland anket og bestred riktigheten av å foreta avkortning og han påstod seg videre tilkjent høyere erstatning for tap i form av fremtidig ekstrautgifter med tillegg på inntil kr 265000 og høyere fremtidig inntektstap med tillegg på inntil kr 1000000. Han påstod seg videre tilkjent saksomkostninger for begge retter.
I lagmannsretten ble Haugland tilkjent kr 160000 mer i erstatning for fremtidig inntektstap og det ble ikke foretatt avkortning.
Høyesteretts kjæremålsutvalg fastslo etter dette resultatet at saken for Haugland var dels vunnet dels tapt, og uttalte at omkostningsavgjørelsen således skulle baseres på reglene i tvistemålsloven §174 og ikke §172, som lagmannsretten hadde lagt til grunn.
I premissene siteres:
"Når en sak - slik som i dette tilfellet - dels vinnes, dels tapes, er det loven hovedregel at hver av partene bærer sine omkostninger, jf. §174 første ledd. Men bestemmelsen i annet ledd gir retten myndighet til å fravike denne hovedregel. I rettspraksis er det fastslått at dette ikke bare gjelder i de særlige tilfeller som er nevnt i annet ledd annet punktum.
I denne sak var det i anken til lagmannsretten gjort gjeldende at advokatbistand og sakførsel for domstolene var en følge av ulykken, og at full erstatning måtte gi dekning også for saksomkostninger. Det var således bemerket at forsikringsselskapet hadde tilbudt kr 825000 som fullt oppgjør.
I Rt-1957-888 er omtalt avgjørelse hvor saksøkeren i medhold av reglene i §174 annet ledd ble tilkjent delvis erstatning for saksomkostninger. Lagmannsretten hadde begrunnet dette med at den erstatning saksøker ble tilbudt av forsikringsselskapet var så lav at han hadde fyldestgjørende grunn til å se rettsavgjørelse i to instanser. En betraktning som denne kunne - etter kjæremålsutvalgets mening - ikke ansees å ligge utenfor det som retten kan ta hensyn til etter §174 annet ledd første punktum."
UNI forsikring har i forbindelse med den nye behandlingen av omkostningsspørsmålet særlig fremholdt at det ved avgjørelsen må legges tilbørlig vekt på at Hauglands krav lå betydelig over det han ble tilkjent. "I ankeerklæringen krevet han kr 1525000, i tillegg til byrettens dom, et beløp som er kr 1215000 mer enn det han fikk tilkjent utover byrettens dom." Dette gjorde reelle forhandlinger praktisk talt umulig.
Erstatningsutmålingen i saker av denne art beror i stor grad på skjønn av hva det reelle tap er. Dette tilsier at partene forhandler seg til enighet. Det forutsetter at begge parter i rimelig grad forholder seg til det som er reelt erstatningsnivå.
Det forhold at den ankende part fikk medhold i omkostningsspørsmålet tilsier forholdsmessig tilkjennelse av saksomkostninger - forholdsmessig sett i relasjon til det totale krav.
Det har stor betydning for mulighetene til å nå frem til forhandlingsløsninger på et realistisk erstatningsnivå at det ikke etableres en praksis som innebærer at man ikke risikerer noe omkostningsmessig ved å fremsette erstatningskrav som langt overstiger reelt og rimelig nivå.
Svein Haugland har i forbindelse med den nye behandlingen i det vesentligste anført at det ville være urimelig om Haugland som følge av for optimistisk vurdering av sine karrieremuligheter uten skadene skulle måtte betale saksomkostninger. Erstatningsnivået er vanskelig å vurdere. Det erstatningstilbudet UNI fremsatte før hovedforhandlingen ville blitt godtatt, dersom UNI ikke hadde krevet avkortning. Når saken først ble prøvet for retten, må skadelidte også ha anledning til å prøve de øvrige poster.
Lagmannsretten legger til grunn at saken for Haugland er dels vunnet, dels tapt, slik at omkostningsspørsmålet blir å avgjøre etter tvistemålsloven §174.
Som anført av UNI lå Hauglands påstand i ankesaken betydelig over tilkjent beløp.
Påstanden var imidlertid formulert slik at påstandsbeløpet fremsto som maksimumskrav. Realiteten i kravene slik retten oppfattet dem lå imidlertid på et mer realistisk nivå. Det ble da også fra rettens side tatt initiativ til forliksdrøftelser om et erstatningsbeløp som lå temmelig nær det endelige resultat.
Den ankende part viste klar vilje til forlik på dette erstatningsnivået, men retten fant på grunn av UNIs holdning ikke grunn til å fortsette forliksdrøftelsene. Ved omkostningsavgjørelsen har retten lagt vekt på dette. Den har også sett hen til at Haugland gjennom ankebehandlingen har oppnådd en erstatningsøkning på kr 310000 i forhold til det beløp han ble tilkjent av byretten, og kr 385000 mer enn han ble tilbudt av forsikringsselskapet som oppgjør før sak ble reist. Haugland har derfor hatt grunn til å se rettsavgjørelse i to instanser og det er rimelig at han får omkostningene dekket så langt retten finner at de har vært nødvendige. Med hjemmel i unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd første punktum siste alternativ finner lagmannsretten at UNI Forsikring bør erstatte Haugland hans omkostninger for såvel byretten som for lagmannsretten med de samme beløp som godkjent i dommen av 5. mars 1990. For så vidt gjelder det omkostningsbeløp som godkjennes vises til den nærmere begrunnelse som ble gitt side 11 og 12 i dommen.
Saksomkostninger for den nye behandlingen i lagmannsretten er ikke påstått og tilkjennes ikke.
Etter resultatet foran får omkostningsavgjørelsen i deldommen samme ordlyd som punkt 4 i domsslutningen av 5. mars. I samsvar med dette formuleres følgende
Domsslutning:
1. I saksomkostninger betaler UNI forsikring - gjensidig skadeforsikringsselskap til Svein Geir Haugland 53.636 - femtitretusensekshundreogtrettiseks - kroner for byretten og 29.000 - tjuenitusen - kroner for lagmannsretten.
2. Oppfyllesesfristen er 2 - to - uker fra deldommens forkynnelse.