LE-1989-215

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1990-01-26
Publisert:	LE-1989-00215
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom av 26. januar 1990 i ankesak nr. 215/89, hl. nr. 358/89.
Parter:	Ankende part: Noiseless A/S (Prosessfullmektig: H.r. advokat John Arff-Pettersen). Motpart: Mabro A/S (Prosessfullmektig: Advokat Jakob H. Hornseth).
Forfatter:	Lagdommer Ola Melheim, formann. Lagdommer Anders Bøhn. Lagdommer Gunvald Gussgard
Lovhenvisninger:	Avtaleloven (1918) §36, Tvistemålsloven (1915) §152, §174, §180

Saken gjelder forståelsen av leiekontrakt mellom partene.

Ved leiekontrakt 11 desember 1965 leide Oslo Emballasjefabrikk A/S ut 1565 kvadratmeter i første etasje i sitt nyoppførte bygg i Haslevollen 3 til P.A. Bachke & Co, senere Bachke Maskin A/S og heretter kalt Bachke. Leiekontrakten inneholdt blant annet bestemmelser om fremleierett for leietakeren og regulering av leien. Leiekontrakten gjaldt i 10 år med rett for leieren til å forlenge leieforholdet inntil 10 år.

Bachke fremleiet en del av lokalene til Gustav A. Ring. Dette selskapet opprettet senere et datterselskap, Noiseless A/S, heretter kalt Noiseless. Noiseless overtok leien av Gustav A. Rings lokaler ved å inngå fremleiekontrakt med Bachke datert 21 mai og 9 juni 1980. Leieforholdet løp fram til 11 desember 1985, og årlig leie pr 1 januar 1980 var 369 000 kroner for 948 kvadratmeter. Kontrakten hadde ikke bestemmelse om leieregulering. Den ga fremleietakeren rett til fremleie. Noiseless fikk etter hvert behov for større lokaler, og averterte gjennom eiendomsmegler lokalene i Haslevollen 3 ledige for fremleie. Jan Mabro i Mabro A/S, heretter kalt Mabro, meldte seg som interessert. Selskapet driver gårdsbestyrelse og utleie, og hadde fått i oppdrag av Rank Xerox A/S å skaffe dette selskapet leielokaler.

Fremleiekontrakten mellom Bachke og Noiseless løp til 11 desember 1985, som også var utløpsdato for hovedleieforholdet mellom Bachke og gårdeieren Oslo Emballasjefabrikk A/S. Emballasjefabrikken hadde imidlertid i brev 19 februar 1980, betegnet "tillegg til fremleiekontrakt mellom Bachke Maskin A/S og Noiseless A/S", blant annet forpliktet seg til innen 11 desember 1985 å skrive leiekontrakt med Noiseless som sikret selskapet leie fram til 11 desember 1989. I brevet het det også :

"Ved bestemmelse av husleien legges markedsleien for tilsvarende lokaler til grunn. Dog skal leien ikke være lavere enn høyeste leie ellers i bygget."

Brevet er gjengitt i sin helhet i husleierettens dom.

Noiseless flyttet ut av lokalene i Haslevollen 3 i 1983, og inngikk 13 juli 1983 fremleiekontrakt med Mabro, betegnet "fremleiekontrakt C", som omfattet 846 kvadratmeter. Av bestemmelsene i kontrakten gjengis følgende:

"Hovedleiekontrakt

Der nærværende fremleiekontrakt C ikke bestemmer anderledes, gjelder leiekontrakt mellom Oslo Emballasjefabrikk A/S og P.A. Bachke & Co. av 11. desember 65, samt fremleiekontrakt mellom Bachke Maskin A/S og Noiseless A/S av 9. juni 80.

Leietid

Hovedleiekontrakten løper til 11. desember 85. Huseier har dog i brev av 19. februar 80 merket "tillegg i fremleiekontrakt mellom Bachke Maskin A/S og Noiseless A/S" forpliktet seg til å forlenge leietiden frem til 11. desember 1989. Nærværende fremleiekontrakt opphører uten forutgående oppsigelse den 11. desember 1989."

Kontrakten inneholdt videre bestemmelse om at leien skulle være 493 500 kroner pr år, og at leiesummen skulle reguleres den 1 mai hvert år, første gang 1 mai 1984, i samsvar med endringene i konsumprisindeksen. Kontrakten inneholdt videre ett punkt betegnet "1. mai 1984", som lød slik:

"Mabro A/S overtar innredninger for kr. 300000,- som betales pr. 1. mai 1984 til Noiseless A/S. Leiesummen reduseres fra samme tidspunkt til den leien Noiseless A/S betaler til Bachke Maskin A/S (tidligere P.A. Bachke & Co.) og reguleres på samme måte fra dette tidspunkt (se punktet "hovedleiekontrakt") og de vedlagte leiekontrakter."

Fremleiekontrakten er gjengitt i sin helhet i husleierettens dom.

Mabro inngikk deretter fremleiekontrakt med Rank Xerox A/S 1 august 1983, og Rank Xerox flyttet inn i lokalene. I kontrakten ble leiesummen satt til 600 000 kroner pr år med regulering en gang i året i samsvar med komsumprisindeksen.

I forbindelse med at Noiseless' fremleieforhold utløp 11 desember 1985, inngikk Noiseless i forhandlinger med gårdeieren, som hadde skiftet navn til Haslevollen 3 A/S, om forlengelse av leieforholdet fram til 11 desember 1989. Noiseless ønsket at Mabro skulle delta i forhandlingene med sikte på å få leiesummen satt lavest mulig, men Mabro tok det standpunkt at Noiseless' forhold til gårdeieren var Mabro uvedkommende.

Noiseless inngikk leiekontrakt med Haslevollen 3 A/S 10 september 1986. Leiesummen skulle være 761 400 kroner pr år, men slik at leien fra 11 desember 1985 til 1 juli 1986 skulle være redusert til 700 kroner pr kvadratmeter, dvs ca 590 000 kroner pr år.

Leiesummen skulle reguleres en gang i året med 50% av Statistisk Sentralbyrås indeks "Boligblokk nr. 3", med utgangspunkt i indeksen 15 april 1986. Regulering skulle skje første gang 15 april 1988.

Noiseless gjorde nå gjeldende at Mabro var forpliktet til å betale samme leie til Noiseless som Noiseless skulle betale til Haslevollen 3 A/S. Mabro gjorde imidlertid gjeldende at det fulgte av fremleiekontrakten mellom partene at leien skulle være 318 000 kroner pr. år fra 1 mai 1984, regulert en gang i året i samsvar med konsumprisindeksen.

Ved stevning 23 oktober 1986 reiste Noiseless søksmål mot Mabro og Rank Xerox A/S. Søksmålet mot Rank Xerox A/S er senere hevet som forlikt. Noiseless' påstand i søksmålet mot Mabro går fram av husleierettens dom. Husleieretten avsa 28 februar 1989 dom med slik domsslutning:

"1. Mabro A/S frifinnes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

Saksforholdet for øvrig går fram av husleieretten dom.

Noiseless har anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Ankeforhandling ble holdt 6 desember 1989 i Oslo. For Mabro møtte Jan Mabro og ga partsforklaring. For Noiseless møtte økonomisjef Per Roger Eriksen som ga vitneforklaring. Det ble avhørt ytterligere ett vitne, som er nytt for lagmannsretten. Det går fram av rettsboken hva som ble dokumentert.

Den ankende part, Noiseless A/S, gjør i det vesentlige gjeldende:

Husleierettens dom bygger på en uriktig bevisbedømmelse og en uriktig forståelse av fremleiekontrakten mellom partene. At dommen er uriktig, går fram av rettens egne bemerkninger under saksomkostningsavgjørelsen.

Husleieretten har forstått kontraktspunktet "1. mai 1984" uriktig. Det følger av kontrakten at Oslo Emballasjefabrikk A/S' brev av 19 februar 1980 var gjort til en del av kontraktsforholdet mellom partene. I dette brevet går det klart fram at Noiseless skal betale markedsleie fra 11 desember 1985, og det følger da av henvisningene til dette brevet at Mabro måtte betale samme leie til Noiseless. Dette kunne vært uttrykt klarere, men kontraktens ordlyd og omstendighetene omkring kontraktsinngåelsen er slik at resultatet alt i alt ikke kan være tvilsomt. Noiseless flyttet fra lokalene i 1983 fordi lokalene var blitt for små, og selskapet ønsket å leie ut for å unngå tap i den resterende fremleieperioden. Retten til fortsatt leie fram til 11 desember 1989 sikret Noiseless seg fordi fremleie i så kort tid som fram til 11 desember 1985 neppe ville være mulig. Noiseless hadde ikke noe ønske om hverken å tjene eller tape på leieforholdet de siste fire årene. Meningen var derfor at Noiseless i denne perioden skulle ha leieinntekter av Mabro tilsvarende den nye leien til gårdeieren, og dette ble det gitt klart uttrykk for overfor Jan Mabro. Det vises i denne sammenheng til daværende økonomisjef Kvalviks vitneprov for lagmannsretten. Det er etter dette vitnets forklaring heller ikke tvilsomt at Jan Mabro under kontraktsforhandlingene ble forelagt både de underliggende leiekontraktene og brevet fra Emballasjefabrikken av 19 februar 1980. Det må derfor være på det rene at Mabro var klar over at Noiseless' leie skulle reguleres til markedsleie, og at Noiseless betinget seg tilsvarende regulering.

De økonomiske realitetene i saken underbygger dette. Dersom kontrakten skal forstås slik Mabro hevder, innebærer dette at Mabro gjennom å innbetale 300 000 kroner som delvis vederlag for investeringer i lokalene, oppnådde en leie som over en periode på 5 år lå til sammen ca 1,5 millioner kroner under den leien Noiseless måtte betale. Det var imidlertid, slik forholdene lå an, ingen mening i at Noiseless skulle påta seg risikoen for hva som måtte bli markedsleie pr desember 1985.

Mabro har gjennom sin fremleiekontrakt med Rank Xerox A/S betinget seg en så høy leie at selskapet er dekket selv om leien reguleres slik Noiseless krever. At Rank Xerox A/S hadde betinget seg rett til å si opp leieforholdet før 11 desember 1985, innebar i realiteten ingen risiko for Mabro, ettersom Mabro kunne regne med at Rank Xerox A/S ville ønske å fortsette leieforholdet fram til 1989.

Subsidiært anføres at fremleiekontraktens bestemmelser må revideres i medhold av avtaleloven §36. De økonomiske resultater av husleierettens kontraktsforståelse er så urimelige at de ikke kan forsvares. Det bør her legges vekt på at selv om avtalen reguleres slik at den gir et rimelig økonomisk resultat for Noiseless, vil Mabro være dekket gjennom sine leieinntekter fra kontrakten med Rank Xerox A/S. Retten bør gjennom bruk av avtaleloven §36 komme fram til et resultat i samsvar med Noiseless' påstand i saken.

Videre gjøres det gjeldende at man må se bort fra Mabros innbetaling av 300 000 kroner 1 mai 1984 med tilhørende leiereduksjon. I partenes mellomværende må man i stedet legge til grunn den opprinnelige avtalte leiesummen på 493 500 kroner pr år, indeksregulert i samsvar med kontraktens bestemmelser.

Noiseless A/S har lagt ned slik påstand:

"Prinsipalt:

Mabro A/S dømmes til å betale til Noiseless A/S den leie Noiseless A/S har betalt til Haslevollen 3 A/S i ht. kontrakt av 10 sept/21 okt 1986 med fradrag av innbetalt leie for perioden 11. desember 85 - 11. desember 89. Beløpene justeres for loven rente fra hver rentetermins forfall.

Subsidiært:

Mabro A/S dømmes til å betale til Noiseless A/S leie for perioden 1/8 83 - 11/12 89 med kr. 493000 pr år, indeksregulert i.h.t kontrakt av 13. juni 83 med fradrag av det som er innbetalt i leie og for innredning.

Beløpene justeres for loven rente fra hver rentetermins forfall.

I begge tilfelle:

Noiseless A/S tilkjennes saksomkostninger for byrett og lagmannsrett."

Ankemotparten, Mabro A/S, gjør i det vesentlige gjeldende:

Husleierettens dom er riktig. Fremleiekontrakten inneholder klare bestemmelser om leiesum og leieregulering, og det foreligger ingen bestemmelse om eller henvisning til markedsleie.

Emballasjefabrikkens brev av 19 februar 1980 er ikke gjort til en del av kontrakten, og inneholder for øvrig heller ingen reguleringsbestemmelse. Brevet inneholder Emballasjefabrikkens ensidige forpliktelse til å forlenge leiekontrakten med Noiseless. Jan Mabro ble for øvrig sannsynligvis ikke kjent med brevet før han fikk det tilsendt av eiendomsmegleren etter at kontrakten var inngått.

Noiseless' argumentasjon bygger i det vesentlige på at man i 1983 kunne forutse utviklingen av markedsleien etter 1985. Denne utviklingen var imidlertid uviss, i dag går for eksempel gjennomsnittsleien for forretningslokaler i Oslo ned. Mabro strakk seg langt i forhandlingene ved å godta regulering av leiesummen tilsvarende full konsumprisindeks, og løp en betydelig risiko fordi Rank Xerox A/S betinget seg rett til å si opp leieforholdet før 11 desember 1985. Det var ingen grunn for Mabro til i tillegg å påta seg risikoen for fremtidig markedsleie. Det er betegnende at Mabro ikke tok inn noen tilsvarende henvisning til markedsleie i sin kontrakt med Rank Xerox A/S.

Noiseless må selv bære ansvaret for at selskapet har kommet dårlig ut. Kontrakten må tolkes mot Noiseless, som burde uttrykt seg klarere. Dessuten hadde Noiseless den mulighet å kreve leiereduksjon overfor gårdeieren. Noiseless hadde foretatt betydelige investeringer i lokalene, og det måtte åpenbart være grunnlag for en leiereduksjon.

Noiseless' egen opptreden i tiden etter 1 mai 1984 tyder også på at selskapet ikke har hatt en slik klar oppfatning av kontraktens innhold som det nå hevder.

Det er ikke grunnlag for å benytte avtaleloven §36 i dette kontraktsforholdet. Noiseless var nærmere til selv å påberope seg bestemmelsen i forhold til gårdeieren. Det må også legges betydelig vekt på et generøst forlikstilbud som ble satt fram av Mabro under saksforberedelsen for husleieretten, og som ville gitt Noiseless økte leieinntekter med ca 1 million kroner.

Mabro A/S har lagt ned slik påstand:

"1. Husleierettens dom punkt 1 stadfestes.

2. Mabro A/S tilkjennes saksomkostninger for husleieretten og lagmannsretten."

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn husleieretten.

Partene er uenige om forståelsen av punktet "1. mai 1984" i leiekontrakten. Dette punktet innebærer en endring av det som er bestemt foran i kontrakten om leiesum og regulering av denne, nemlig at Mabro skulle betale 493 500 kroner pr år, med regulering en gang i året i samsvar med endringene i konsumprisindeksen.

Lagmannsretten legger til grunn at punktet "1. mai 1984" er et resultat av partenes forhandlinger om hvordan Noiseless skulle få vederlag for sine investeringer i lokalene. Resultatet av forhandlingene ble at Mabro fikk overta innredninger mot å betale 300 000 kroner 1 mai 1984. Når det gjelder hvilke følger dette skulle få for årlig leiesum, er kontraktspunktet ikke klart. Noiseless hevder at henvisningen til øvrige leiekontrakter, de forutsetningene partene ga uttrykk for under forhandlingene, samt det forhold at Jan Mabro uttrykkelig ble gjort oppmerksom på brevet fra Oslo Emballasjefabrikk av 19 februar 1980, medfører at punktet må forstås slik at Mabros leie senere skulle reguleres opp slik at den tilsvarte den nye leie Noiseless var forpliktet til å betale til gårdeieren i samsvar med Emballasjefabrikkens brev. Mabro gjør gjeldende at selskapet ikke har akseptert en slik forutsetning, og at kontraktspunktet ikke inneholder noen henvisning til Emballasjefabrikkens brev.

Kontraktsbestemmelsen må derfor forstås slik at Mabro fra 1 mai 1984 skulle betale samme leie som Noiseless betalte til Bachke Maskin A/S. Kontrakten mellom Bachke Maskin A/S og Noiseless fastsatte årlig leie til 369 000 kroner for 984 kvadratmeter, noe som tilsvarer 318 324 kroner pr år for det antall kvadratmeter Mabro leide. Når det står at regulering av leiebeløpet skal skje "på samme måte", innebærer dette etter Mabros mening en henvisning til reguleringspunktet foran i kontrakten, det vil si årlig regulering i samsvar med konsumprisindeksen.

Det er på det rene at dersom det anses bevist at Jan Mabro aksepterte Noiseless' oppfatning av kontraktsbestemmelsen, er denne bindende for Mabro selv om punktet er uklart formulert.

Lagmannsretten ser ikke grunn til å tvile på vitnet Kvalviks forklaring om at Jan Mabro leste både de underliggende leiekontraktene og brevet fra Oslo Emballasjefabrikk A/S før kontrakten ble inngått, selv om Mabro først fikk tilsendt kopi av disse dokumentene fra eiendomsmegleren en tid etter kontraktsinngåelsen. Lagmannsretten er imidlertid enig med husleieretten i at det ikke er avgjørende at Mabro så dokumentene på forhånd.

Det er etter rettens syn ikke grunnlag for å fastslå at Jan Mabro aksepterte eller forsto at Noiseless med denne kontraktsbestemmelsen mente å betinge seg markedsleie.

Etter lagmannsrettens mening gir leiekontraktens formuleringer en viss støtte for den forståelsen Mabro hevder er den riktige.

I stedet for at kontraktspunktet direkte angir hvordan leiesummen skal reguleres, er det gjort en henvisning til punktet "hovedleiekontrakt" og "de vedlagte leiekontrakter". Verken punktet "hovedleiekontrakt" eller fremleiekontrakten mellom Bachke Maskin A/S og Noiseless inneholder imidlertid noen reguleringsbestemmelse. Hovedleiekontrakten av 1965 inneholder i §4 en klausul om regulering på visse vilkår hvert femte år, men denne ville, på grunn av at reguleringstidspunktet er angitt til 1 mai 1984 i kontrakten mellom Noiseless og Mabro, ikke fått praktisk betydning i forholdet mellom dem. Det er ikke vist til brevet fra Oslo Emballasjefabrikk A/S. Dette brevet er det bare vist til ved bestemmelsen om leietid. Alminnelige tolkingsprinsipper taler for å anse dels bruk og dels utelatelse av henvisning til dette brevet som bevisst. Dersom det var meningen at Mabro skulle betale tilsvarende leie til Noiseless som Noiseless senere måtte betale til gårdeieren, ville det naturlige vært å henvise direkte til den fremtidige leiekontrakten mellom gårdeieren og Noiseless. Noen slik henvisning er ikke gjort. Det var her all grunn for Noiseless til å uttrykke seg klarere.

Det økonomiske resultatet av Mabros kontraktsforståelse taler imidlertid i motsatt retning. Etter de opprinnelige leiebestemmelsene skulle leiesummen på 493 500 kroner pr år reguleres første gang 1 mai 1984, det vil si til 515 212 kroner.

Ved å innbetale 300 000 kroner for innredninger 1 mai 1984 fikk Mabro redusert denne husleien til 318 324 kroner pr år, altså en reduksjon på vel 196 000 kroner pr år. Det gjensto da ca fem og et halvt år av samlet kontraktstid. Dette betyr at Mabro ved å innbetale et engangsbeløp på 300 000 kroner ville oppnå en samlet leiereduksjon på nærmere 1,1 millioner kroner sammenlignet med det leiebeløp kontrakten ellers bestemte. Det må anses usannsynlig at Noiseless var villig til å akseptere en leiekontrakt med et slikt innhold, særlig når Noiseless i tillegg påtok seg risikoen for at husleien til gårdeieren ville bli forhøyet fra 11 desember 1985. Riktignok må det legges til grunn at partene ved avtaleinngåelsen ikke hadde noen sikker mening om hva fremtidig markedsleie ville bli, men Noiseless må ha ansett det som en nærliggende mulighet at leien til gårdeier ville øke. Leien til Bachke Maskin A/S var ikke regulert siden 1980, og bestemmelsen i Emballasjefabrikkens brev om at leien ikke skulle være lavere enn høyeste leie ellers i bygget, innebar i praksis at det i hvert fall ikke ville bli aktuelt med noen leiereduksjon.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Noiseless verken har akseptert eller forstått Mabros oppfatning av leiekontrakten, og at verken kontraktens ordlyd eller de samlede omstendigheter omkring kontraktsinngåelsen er slik at Noiseless må anses bundet av denne oppfatningen.

På den annen side er det klart at Mabro heller ikke kan være bundet av den kontraktsforståelse Noiseless mener er den riktige. Som nevnt anser lagmannsretten ikke leiekontrakten for å inneholde en tilstrekkelig klar henvisning til den leien Noiseless skulle betale til gårdeieren. Dersom Mabro hadde akseptert Noiseless' kontraktsforståelse, ville det vært naturlig at Mabro tok inn en tilsvarende bestemmelse i sin fremleiekontrakt med Rank Xerox A/S. Avtalen med Rank Xerox går imidlertid ut på en fast leie med konsumprisindeksregulering en gang i året. En kontraktsforståelse slik Noiseless gjør gjeldende, vil innebære at leiebetalingene fra Mabro til Noiseless tilnærmet ville være lik leiebetalingene fra Rank Xerox A/S til Mabro, slik at Mabro ville stå uten fortjeneste på fremleieforholdet.

Etter lagmannsrettens oppfatning har partene inngått en frem leiekontrakt uten å være klar over at de har lagt forskjellig meningsinnhold i kontraktspunktet "1. mai 1984". Tilbud og aksept har ikke vært sammenfallende, og det foreligger et tilfelle av skjult uenighet. Som det går fram ovenfor, kan lagmannsretten ikke se at den ene kontraktsforståelsen objektivt sett må anses mer nærliggende enn den andre i en slik grad at noen av partene kan kreve sin kontraktsforståelse lagt til grunn. Det anses dermed ikke inngått avtale vedrørende kontraktspunktet "1 mai 1984". Lagmannsretten viser til Arnholm: Lærebok i avtalerett (1978) 67 flg og avgjørelse i Rt-1904-305, som riktignok gjaldt en muntlig avtale. Det må være adgang til å anse bindende avtale som ikke inngått selv om den ene parts kontraktsforståelse ut fra alminnelige tolkingsregler skulle anses noe mer nærliggende enn motpartens. Det vises til Rt-1909-753. Avtaleloven av 1918 antas ikke å innebære endringer i forhold til de synspunktene som følger av avgjørelsene fra 1904 og 1909. Ved avgjørelsen av om bindende avtale kan anses å foreligge, har lagmannsretten til en viss grad også tatt i betraktning de hensyn som ligger bak avtaleloven §36.

Resultatet blir etter dette, i samsvar med Noiseless' subsidiære påstand, at leiens størrelse bestemmes av fremleiekontraktens punkter "leiesum" og "regulering". Dette innebærer at Mabro er forpliktet til å betale årlig leie med 493 500 kroner fra lokalene ble overtatt, regulert første gang 1 mai 1984 og deretter 1 mai hvert år i samsvar med endringene i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks med basis i indeksen pr 15 mai 1983. Til fradrag går den leien Mabro har betalt i leieperioden.

Noiseless har krav på morarenter av differansen, beregnet fra de forskjellige forfallstider nevnt i kontraktspunktet "leiesum".

Til fradrag går også Mabros innbetaling av 300 000 kroner, med morarenter fra innbetalingstidspunktet.

Noiseless har krevet fullbyrdelsesdom, men har ikke lagt fram tilstrekkelige opplysninger til at beløpene kan beregnes, og har heller ikke gitt sine påstander en slik form at de kan være gjenstand for fullbyrdelse. Lagmannsretten avsier derfor fastsettelsesdom i samsvar med bemerkningene ovenfor.

For begge parter er saken dels vunnet og dels tapt, og i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd og §174 første ledd tilkjennes ikke saksomkostninger. Selv om Mabro under saksforberedelsen satte fram et forlikstilbud i saken, ser lagmannsretten ikke tilstrekkelig grunn til å benytte unntaksbestemmelsene i §174 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

I tilknytning til tvistemålsloven §152 bemerker lagmannsretten: Den første domskonferansen i saken ble holdt umiddelbart etter ankeforhandlingen. Utkast til dom har foreligget en tid.

Domsavsigelsen er blitt forsinket, blant annet fordi det på grunn av nye berammelser ikke har latt seg gjøre å samle dommerne.

Domsslutning:

1. Mabro A/S er forpliktet til å betale til Noiseless A/S leie for perioden 1 august 1983 til 11 desember 1989 med 493.000 -firehundreognittitretusen- kroner pr år, indeksregulert i samsvar med punktet "Regulering" i kontrakt av 13 juni 1983, med fradrag av den leie Mabro A/S har betalt til Noiseless A/S i leieperioden. Mabro A/S er forpliktet til å betale morarenter av differansen beregnet fra de enkelte forfall slik disse er angitt i kontraktens bestemmelse "Leiesum". Noiseless A/S er forpliktet til å betale til Mabro A/S 300.000 -trehundretusen- kroner med tillegg av morarenter fra innbetalingstidspunktet.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke verken for husleieretten eller lagmannsretten.