LE-1989-3

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1990-03-16
Publisert:	LE-1989-00003
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom av 16. mars 1990 i ankesak nr. 3/89, hl. nr. 10/89.
Parter:	Ankende part: Ellen Teigen (Prosessfullmektig: Advokat Rolf Bang, Bekkestua). Motpart: Nils Teigen (Prosessfullmektig: Advokat Jan Schjatvet, Lillestrøm).
Forfatter:	Lagmann Raamund Stuhaug, formann. Lagdommer Wilhelm Omsted. Ekstraordinær lagdommer Astrid Will Monsen
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §156, §174, §180, Ektefelleloven (1927) §1, §25

Tvisten i hovedsøksmålet mellom de tidligere ektefeller Ellen og Nils Teigen gjelder spørsmålet om Ellen Teigen skal betale husleie for sin bruk av den tidligere felles bolig, en eiendom som tilhører mannens særeie i henhold til ektepakt.

Motsøksmålet gjelder krav fra Ellen Teigen om å være medeier i Nils Teigens særeie, eventuelt vederlagskrav i henhold til ektefelleloven §25 annet ledd.

Den 11. oktober 1988 avsa Strømmen herredsrett dom med slik domsslutning:

"I hovedsøksmålet:

1. Ellen Teigen dømmes til å betale til Nils Teigen kr 8000,- x) pr. måned i leie for sin bruk av Vittenbergveien 24, 1472 Fjellhamar. Leien betales forskuddsvis innen den første i hver måned. Leie påløpt fra 18/11-87 til dommens forkynnelse betales med 14 dagers oppfyllelsesfrist.

2. Ellen Teigen dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale Nils Teigen kr 10000,- kronertitusen 00/100 - i saksomkostninger.

I motsøksmålet:

1. Nils Teigen frifinnes.

2. Ellen Teigen dømmes til innen 14 - fjorten - dager å betale Nils Teigen kr 5000,- kronerfemtusen 00/100 - i saksomkostninger. x) I medhold av tvistemålsloven §156 foretas slik rettelse: kr 8000,- skal være kr 6000,- - kroner sekstusen 00/100-."

Ellen Teigen har ved prosessfullmektig advokat Rolf Bang i rett tid påanket herredsrettens dom i sin helhet. Ellen Teigen har nedlagt slik endelig påstand:

"1. Ellen Teigen frifinnes for Nils Teigens krav om husleie.

2. Ellen Teigen tilkjennes 50 % av det av Nils Teigen påberopte særeie som sin rette andel.

3. Ellen Teigen krever halv verdistigning av eiendommen fra 1980, oppad begrenset til kr 300000,-.

4. Nils Teigen dømmes til å betale saksomkostninger for begge retter".

Nils Teigen ved prosessfullmektig advokat Jan Schjatvet har tatt til motmæle og nedlagt slik endelig påstand:

"1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Nils Teigen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten."

Ankeforhandling ble holdt 5. mars 1990. Begge parter møtte personlig sammen med sine prosessfullmektiger. Partene avga forklaring. Det ble ført 2 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av herredsrettens dom og fremstillingen nedenfor. Saken står i samme stilling som for herredsretten. Lagmannsretten har ikke besiktiget den eiendom saken gjelder. Partene godtok at retten ikke foretok befaring, og retten fant det heller ikke nødvendig.

Den ankende part, Ellen Teigen, erkjenner at det er sikker praksis for at husleie skal betales når bruksretten til tidligere fellesbolig er basert på dom eller vedtak. I denne saken derimot var partene i separasjonssøknaden enige om at fylkesmannen skulle avgjøre spørsmålet om hvem som skulle ha omsorgen for barna og hvem som skulle ha bruksretten til den tidligere felles bolig. Noen slik avgjørelse ble aldri truffet, og partene purret heller ikke på noen avgjørelse. Hun og barna ble boende uten at noen avtale om vederlag ble truffet. Så lenge mannen ikke betalte vederlag for at hennes midler var brukt til å opprettholde og øke hans særeie, var det umulig for Ellen Teigen å flytte selv om hun ikke ønsket å bli boende. Noe krav om husleie ble heller ikke fremsatt før i brev fra mannens advokat 18. november 1987. Fordi det er motpartens forhold og hensynet til barna som har tvunget Ellen Teigen til å bli boende, mener hun seg ikke forpliktet til å betale husleie.

Subsidiært hevder hun at kr 6000,- pr. måned er alt for høy leie. Riktignok er huset sentralt beliggende, men et påbygget gammelt hus, som bare er så måtelig vedlikeholdt, er ikke lett å leie ut, og markedet er falt etter herredsrettens dom.

Ellen Teigen hevder at hun har medvirket til verdiskapningen i hans særeie slik at sameie er oppstått. Hun har vært hjemmeværende og hatt eneomsorgen for barna og det daglige husstell.

Videre arvet hun i 1977 kr 50000,- som ble brukt til å kjøpe bil for, en bil hun fremdeles har. I 1982 arvet hun kr 150000,- som ble plassert slik at kapitalen i tiden frem til separasjonen ga en avkastning på tilsammen kr 90000,-. Avkastningen gikk med til å dekke renter og avdrag på mannens gjeld, knyttet til boligen i Vittenbergveien 24.

I ca 5 år (1979-85) arbeidet hun som dagmamma for barn i nabolaget. Hun anslår at hun i denne periode hadde omsorgen for 2 1/2 barn i gjennomsnitt, og en skattefri inntekt på ca kr 201000,- som også gikk med til boligen og det daglige. Videre hadde hun noen bijobber som tilsammen ga ca kr 30000,-.

Det ble arbeidet med oppussing av huset også etter ektepaktens opprettelse i 1980 og dessuten ble det bygget uthus med carport.

Ellen Teigen hjalp til, bl.a. med kjøring, henting og stell for mannen og hans familie. Familien bisto med byggearbeidene.

Hustruens arbeid og hennes økonomiske ytelser berettiger et krav om sameie i hans særeie for tiden etter 1980. Eiendommen steg i verdi takket være hennes ikke ubetydelige innsats. Verdistigningen antas å være ca kr 600000,- som bør deles mellom partene.

Etter separasjonen har Ellen Teigen hevet sin kapital på kr 150000,-. Pengene har gått til vanlig forbruk for henne og barna i tiden fra 1. desember 1988 til våren 1989. Nå har hun offentlig støtte og er begynt på skole. Hvis hun ikke gis medeierskap i huset, må hun tilkjennes vederlag i henhold til ektefelleloven §25 annet ledd for sin innsats.

Nils Teigen henholder seg til herredsrettens dom, både hva angår resultatet og premissene, og han opprettholder sine anførsler så langt de passer med domsresultatet.

Ektefellene flyttet til Vittenbergveien 24, hans mors hus, ca 1 år etter giftemålet. Husleien ble fastsatt rimelig fordi foreldrene ønsket å hjelpe ham. Eiendommen ble ombygget i 1978.

Hans far sto for ombyggingen. Han var tidligere ansatt i et stort trelastfirma og kunne også skaffe rimelige materialer.

Også Nils Teigens brødre hjalp til med byggearbeidene. Da uthuset med carport ble bygget, betalte Jens Teigen vel kr 100000,- av de materialer som medgikk. Det alt vesentlige av ombygging og påbygging var det derfor Nils Teigen med familie som sto for. Da ektepakten ble opprettet i 1980 var Nils Teigens gjeld ca kr 97000,-. Denne særgjeld er pr. 31. desember 1987 kommet opp i kr 257000,-. Økningen på ca kr 160000,- viser at det ikke kan være riktig at Ellen Teigen har bidradd med pengetilskudd så meget som hun påstår.

Nils Teigens selvangivelser for årene 1980-1987 er fremlagt og viser at hans inntekter er steget fra ca kr 88000,- til kr 152000,-. Selvangivelsene viser også renteutgiftene på lånene.

Nils Teigen opplyser at det hver måned ble satt av kr 2000,- av hans lønn for å ha til betaling på lånene. Sett under ett fremgår det av tallene at Nils Teigen hadde evne til å betjene sine lån.

Ellen Teigens medvirkning til byggearbeidene har vært minimal.

Det innrømmes at noe av avkastningen av hennes arv har gått til betaling av renter, men dette må sees som tilskudd til familiens underhold og ikke kjøp av del i huset. Hennes inntekter er ikke dokumentert og antas optimistisk beregnet. Det er riktig at hun har vært dagmamma, men inntektene har ikke gått til huset, men til daglig forbruk og noe til innbo som er felleseie.

Nils Teigen forsøkte å få en ordning i minnelighet og håpet Ellen Teigen ville arbeide aktivt for å finne en annen bolig.

Han flyttet selv ut i februar 1987. Først etter det krevet han husleie.

Ellen Teigens penger er gått til familiens underhold. Begge ektefeller er etter norsk lov forpliktet til å bidra hertil.

Ellen Teigen har ikke bidradd til særeiet og kravet om medeierskap avvises helt.

Vederlagskrav forutsetter etter loven at det er inntruffet en vesentlig verdiøkning gjennom ektefellens innsats. Det er ikke tilfelle her.

Det er nå erkjent at husleie vanligvis må betales, jfr. dommer i Rt-1977-1143 og Rt-1982-1269.

Den foreliggende takst over eiendommen ble avholdt i 1988.

Situasjonen på husleiemarkedet antas ikke å være vesentlig forskjellig idag. Det dreier seg om over 190 m2 boligflate. Når Ellen Teigen har valgt å bli boende, må hun betale det det koster. Mulig manglende betalingsevne er uten betydning.

Lagmannsretten er med en mindre endring for så vidt angår husleie, kommet til samme resultat som herredsretten og tiltrer den begrunnelse for resultatet som der er gitt. I tillegg bemerker lagmannsretten:

Angående hovedsøksmålet.

Det er enighet om at det etter rettspraksis normalt skal betales husleie når en ektefelle etter separasjon får bruksrett til eiendom som tilhører den annen ektefelle, jfr. høyesterettsdommer i Rt-1977-143 og Rt-1982-269. Det er på ingen måte sannsynliggjort at det her foreligger noen avtale, uttrykkelig eller stilltiende, om at hustruen skal få bo gratis i Vittenbergveien 24. Mannen flyttet ut i februar 1987 og tok i hvert fall i brev av 18. november 1987 klart opp et husleiekrav.

Det at det gikk noen måneder før kravet ble fremsatt, må sees som en innrømmelse overfor hustruen som ga henne en viss tid til å områ seg, ikke noe løfte om varig gratis besittelse. Ellen Teigen er ikke blitt tvunget til å bo i huset. Det har stått henne fritt å flytte når hun ønsket.

I prinsippet er det vanlig leie hensett til husets karakter og beliggenhet som skal betales. Vederlaget skal fastsettes uavhengig av brukerens økonomiske situasjon. Lagmannsretten finner at markedet har vært undergitt en viss forandring etter avsigelsen av herredsrettens dom. Dessuten antas herredsrettens leiefastsetting å ligge noe høyt også for den tid som er gått.

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at vanlig leie for denne eiendom fra 18. november 1987 utgjør kr 5000,- pr. måned, og den husleie Ellen Teigen skal betale fastsettes til dette beløp.

Angående motsøksmålet.

Ektepakten bestemte at hva hver ektefelle ervervet ved arv skulle være vedkommendes særeie, eiendommen Vittenbergveien 24 med panteheftelser ca kr 97000,- skulle være mannens særeie, og for øvrig alt innbo og løsøre felleseie. Den er datert 28. januar 1980. Bare innsats på eiendommen etter dette tidspunkt kan være av betydning ved vurdering av om hustruen har ervervet noen andel i eiendommen. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at eiendommens økede verdi etter 1980 foruten inflasjonen, kun skyldes innsats fra mannen og hans familie. Ikke bare har de nedlagt et betydelig arbeid i utbedring av eiendommen med bygging av uthus med carport, men mannens far har også bidratt vesentlig med direkte økonomisk støtte. Hustruens innsats finnes å ha vært relativt ubetydelig.

Det er riktig at hustruen har hatt arvemidler hvis avkastning er brukt under samlivet, muligens dreier det seg om ca kr 90000,-. Noe må antas brukt til renter og avdrag på lån på huset, men etter det opplyste legger lagmannsrettens til grunn at det vesentlige er gått med til vanlig forbruk for familien.

Etter ektefelleloven §1 plikter begge ektefeller, hver etter sin evne, å bidra til familiens underhold. Etter forholdene er det ikke urimelig om hustruen ved siden av stell av barn og hjem, også har bidratt noe økonomisk til familiens underhold.

De opplysninger hun har gitt om sine inntekter må antas å være overdrevne. Det som hun nå oppgir å ha tjent er mer enn det som ble oppgitt da saken sto for herresretten. Oppgavene er helt udokumentert og inntektene fremgår heller ikke av selvangivelser slik mannens inntekter gjør. Lagmannsretten er ikke villig til å legge stor vekt på slike udokumenterte opplysninger.

I særeieforhold skal det etter rettspraksis mer til for å fastslå at sameie er oppstått enn i felleseieforhold. I dette tilfelle finner lagmannsretten intet grunnlag for å fastslå at hustruen er blitt sameier i noen del av mannens særeie.

Subsidiært har hustruen krevet vederlag i henhold til ektefelleloven §25 annet ledd. Forutsetningen for et slikt krav er at en ektefelles særeie under ekteskapet har øket i verdi, og at den annen ektefelle i vesentlig grad har medvirket til forøkelsen.

All den stund lagmannsretten har kommet til at hustruens innsats har hatt liten betydning for den verdiøkning som er skjedd, foreligger ikke betingelsene for tilkjenning av slikt vederlag.

Den ankende part har tapt motsøksmålet fullstendig og i hovedsøksmålet har hun bare fått medhold i sin subsidiære påstand om at den fastsatte husleie var for høy. I henhold til tvistemålsloven §180 første ledd må den ankende part som forgjeves har anket normalt bære omkostningene. Advokat Schjatvet har levert omkostningsoppgave som lyder på kr 20000,- i salær + kr 624,- til refusjon av utgifter til kopiering. Det er ikke foretatt noen deling av utgiftene på hovedsøksmål og motsøksmål. Lagmannsretten antar at utgiftene kan deles med en halvpart på hvert søksmål. For så vidt angår hovedsøksmålet finner lagmannsretten i medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174, 1. ledd å kunne oppheve omkostningene for lagmannsretten, men lar byrettens omkostningsavgjørelse stå. Lagmannsretten finner for så vidt at den ankende part her har fått delvis medhold, og ser ikke grunn til å anvende unntaksregelen i §174 annet ledd.

I motsøksmålet må Ellen Teigen betale kr 10000,- + kr 312,- i saksomkostninger for lagmannsretten til Nils Teigen. Ellen Teigen er meddelt fri sakførsel. Hennes prosessfullmektig vil få sitt salær fastsatt på vanlig måte når arbeidsoppgave foreligger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I hovedsøksmålet

1. Ellen Teigen dømmes til med virkning fra 18. november 1987 å betale til Nils Teigen 5.000 - femtusen - kroner pr. måned i leie for sin bruk av Vittenbergveien 24, Fjellhamar. Leien betales forskuddsvis innen den første i hver måned. Leie påløpt fra 18. november 1987 til dommens forkynnelse betales innen 2 - to - uker fra forkynnelsen.

2. Herredsrettens dom, slutningens post 2, stadfestes.

3. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.

I motsøksmålet

1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Ellen Teigen dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale Nils Teigen 10.312 - titusentrehundreogtolv - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten.