LE-1990-144 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-06-18 |
| Publisert: | LE-1990-00144 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 18. juni 1990 i kjæremålssak nr. 144/90 hl.nr 427/90 |
| Parter: | Kjærende parter: 1. Ivar T. Haugen 2. Jakob H. Haugen 3. Iver Bjørgen, hans dødsbo 4. Olav Usletten 5. Olav O. Haugen 6. Rønnaug Myrum 7. Torstein Myrum 8. Ragnvald Myrum 9. Gunnar Holen 10. Gunnar Randen 11. Tor Rudi 12. Per J. Skjellum 13. Harald Bjørklund 14. Harald Øvre 15. Ivar J. Bakken 16. Gunnar J. Bakken 17. Helge Øvre 18. Ragnhild Martinussen 19. Jørgen Øvre 20. Ragnvald Berget, hans dødsbo 21. Jørgen Øygarden 22. Harald Bråten 23. Einar J. Bakken 24. Rune Øygarden 25. Våga kommune (Prosessfullmektig: H.r.advokat Knut Ramstad, Oslo). Kjæremotparter: 1. Kåre Søremshaugen 2. Lars Ole Anderssen 3. Olav Gjesling Sandbo 4. Ola Aasgaard 5. Johs. Sandbu 6. Nils Åge og Hanna Garden 7. Erik Bjørndal 8. John Jøndal 9. Kari og Ragnar Bjærtnes (Prosessfullmektig: Advokat Pål Øystein Kvarberg, Vågåmo). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Hjalmar Austbø 3. Lagdommer Gunvald Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Sameigelova (1965) §6, Sameigelova (1965), LOV-1863-07-22, Tvistemålsloven (1915) §179, §180, §403, Meieriselskapsloven (1936), LOV-1957-10-12-§1, LOV-1963-06-22-§25, §1, §2, §3 |
Saken gjelder tvist om godkjennelse av vedtekter etter sameieloven §6 annet og tredje ledd.
Av 40 grunneiere med rettigheter i et ca 30000 dekar stort fjellområde, Jetta fjell var 30 til stede på et møte den 4. april 1989, sammenkalt for å "organisere driften av sameiet". Av de fremmøtte mente 21 personer at hver eiendom hadde en stemme, mens de øvrige 9 hevdet at inntil vedtekter var fattet, måtte man legge til grunn partsforholdet for hver enkelt eiendom etter skatteskylden, slik den er bestemt i sameieloven §2 annet ledd. De som ikke var enige i det siste forslaget gikk fra møtet, mens de øvrige med flertall - regnet etter skyld - vedtok: "Vedtekter for Jetta sameie", som har 9 paragrafer med blant annet følgende bestemmelser. - I §1 bestemmes at Jetta sameie er grunnarealet i Jetta slik det er beskrevet og kartlagt av Nord-Gudbrandsdal jordskifterett i sak nr. 5/1974. - Medeiere i Jetta sameie er eierne av de faste eiendommer:
Deretter følger opplisting av gårdene med gårdsnavn, gårdsnummer, bruksnummer og navnet på de aktuelle 40 eierne. I opptegnelsen står også oppført gårdenes skyld pr. 25. januar 1988 i tall og i prosenter av total skyld. - I §3 bestemmes at hver eiendom er medeier etter sin skatteskyld/prosentandel slik det fremgår av grunnboka pr. 25. januar 1988 og har en stemme for hver påbegynt 0,50 skyld mark.
Da det ikke ble enighet om vedtektene ble de i henhold til sameieloven §6 annet ledd sendt skifteretten med begjæring om godkjenning. En gruppe grunneiere reiste innvendinger mot godkjenning. Det har pågått en omfattende skriftveksel for skifteretten. Uenigheten bunner i at den ene gruppen grunneiere hevder at Jetta fjell ligger i sameie mellom grunneierne, slik at sameieloven kommer til anvendelse. Den andre gruppen, som har reist innvendiger mot vedtektene, mener Jetta fjell er bygdealmenning og kommer inn under reglene som er gitt om bygdealmenninger.
Nord-Gudbrandsdal skifterett avsa den 19. februar 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Vedtekter for Jetta sameie vedtatt på møte den 4. april 1989 mellom sameierne godkjennes.
2. De saksøkte representert ved h.r.adv. Knut Ramstad, tilpliktes en for alle og alle for en å erstatte saksøkerne deres omkostninger med saken med kr 39500,- -trettinitusenfemhundre 0/100-.
Oppfyllelsesfristen er 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen av kjennelsen."
De parter som er representert ved advokat Knut Ramstad, navnene er inntatt foran i dommen, har påkjært skifterettens kjennelse og har lagt ned slik påstand:
"1. Det foreliggende utkast til vedtekter godkjennes ikke.
2. Motpartene tilpliktes å erstatte de kjærende parters omkostninger for skifteretten og lagmannsretten."
Motpartene, representert ved advokat Pål Øystein Kvarberg, navnene oppgitt foran, har tatt til gjenmæle og har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes og skifterettens kjennelse stadfestes.
2. De kjærende parter tilpliktes å erstatte motpartene sakens omkostninger for lagmannsretten."
De kjærende parter har i det vesentlige gjort gjeldende:
Jetta fjell er bygdealmenning. Begjæringen om å godkjenne vedtektene etter sameieloven må derfor bli å avvise.
Skifteretten har tatt feil når den ikke har lagt til grunn at området i gammel tid har vært statsalmenning. Det har gjennom lang tid vært slik utnyttelse som er typisk for almenninger.
Eierne av bruk som ble utskilt i perioden 1917-1952 fra gårder med bruksrett i Jetta fjell fortsatte å bruke området selv om det ikke sto noe om slike rettigheter i "utgangsdokumentene", jfr. uttalelse side 30 og 33 i Nord-Gudbrandsdal jordskifteretts dom i sak nr. 5/1974. Legger man til grunn at området ble ansett som almenning ble bruksrettene ervervet som en legal rett for de utskilte bruk uavhengig av partenes vilje eller ønske, jfr. Rt-1931-110, Gjelsvik: Norsk tingsrett (1936) side 136 og Meinich Olsen: Norsk almenningsrett side 139 punkt II.
Skifteretten har forvekslet lovfestet almenningsrett med ulovfestet almenningsrett. Den har også tillagt Statens prosessfullmektig under saken for Høyfjellskommisjonen i 1933 en påstand som ble nedlagt av prosessfullmektigen for oppsittere.
De kjærende parter har ellers påberopt seg de samme anførsler og bevis som for skifteretten. I kjennelse av 30. mars 1933 avgjorde
Høyfjellskommisjonen at Jetta fjell ikke er statsalmenning. Det følger av kjennelsen at strekningen i realiteten som nevnt er bygdealmenning. Nord-Gudbrandsdal jordskifterett har i dommen i sak 5/1974 prejudisielt lagt til grunn at området er sameie.
Spørsmålet er dermed ikke avgjort med bindende virkning for det spørsmål som behandles nå. Dovre skog, som grenser til Jetta fjell ble ved plenumsdom i Rt-1932-916 funnet å være bygdealmenning. Bruksutøvelsen der har stort sett vært den samme som i Jetta.
Hvis Jetta fjell er bygdealmenning kommer loven av 25. juni 1936 nr. 4 til anvendelse, blant annet reglene om valg av almenningsstyre. Etter denne loven skal valget skje som flertallsvalg regnet etter hoder. Det vil gi innflytelse for rettighetshaverne som har brukt området mest og som det har størst betydning for.
I vedtektene for jaktforeningen for Skjærna/Grøna, som omfatter en del av det området saken gjelder, stilles medlemmene likt uansett eiendommens skyld og størrelse.
Etter de foreslåtte vedtekter vil eierne av de gårder som har størst skyld få dominerende innflytelse. Ordningen innebærer i realiteten at 5 av 40 eiere vil få 50 % av stemmevekten. De kan dermed avgjøre alle avstemninger som krever vanlig flertall. De bruksberettigede som ikke er medeiere har ingen stemmerett.
Gjentatte provokasjoner som viser når Jetta grunneierlag ble stiftet er ubesvart. Det samme gjelder spørsmål om disposisjoner basert på eiendommenes hevd og om andelene har vært oppgitt til.
Subsidiært har de kjærende parter anført at om området skulle være sameiestrekning, må etter omstendighetene hver av eierandelene ha lik stemmevekt. Det foreliggende utkast til vedtekter innebærer så store urimeligheter ved den avgjørende innflytelse et fåtall personer får at vedtektene ikke under noen omstendighet kan godkjennes.
Kjæremotpartene har i det vesentligste anført:
Jetta fjell ligger i sameie og reguleres av sameieloven regler.
I kjennelsen av 20. mars 1933 slo Høyfjellskommisjonen fast at et stort fjellområde - som også omfatter Jetta fjell - ikke er statsalmenning. Det fremgår av kjennelsen at prosessfullmektigen for oppsittere i Vågå påsto at fjellet var sameie, men at kommisjonen ikke hadde anledning til å ta standpunkt til dette. Derimot har Nord-Gudbrandsdal jordskifterett i dommen i sak nr. 5/1974 rettskraftig avgjort at Jetta fjell ikke er bygdealmenning, men sameie. Saken for jordskifteretten ble reist av de samme parter som har påkjært skifterettens avgjørelse.
Det er det område det var sak om, og hvor jordskifteretten avgjorde eiendomsforholdene i 1974, det nå lages vedtekter for.
Jordskifteretten har i domspremissene pekt på at bruksutøvelsen i Jetta ikke har vært likeartet med bruken i den tilstøtende Dovreskogen bygdealmenning, som det falt dom om i Rt-1932-916. I Dovreskogen finnes det ca 9000 mål skog og området gikk ved dom i 1724 over fra å være statsalmenning til å være bygdealmenning. Etter 1860 er det kjent at Dovreskogen er behandlet som bygdealmenning. I Jetta fjell er det ikke skog.
Pr. definisjon kan området ikke være bygdealmenning, da en bygdealmenning er almenningsskog som eies av minst halvparten av de hugstberettigede, jfr. lov 12. oktober 1957 §1 og lov 22. juni 1963 §25.
For Jetta har det heller aldri blitt sendt inn slike forskrifter for bruk av skogen som loven av 22. juli 1863 påbyr for bygdealmenninger.
Med enkelte unntak er de kjærende parters bruk utskilt fra hovedbruk tilhørende kjæremotpartene. Eiendomsrett var ikke vilkår for beiting og mosesanking. Jakt var allemannsrett til 1899. Disse bruksutøvelsene sier derfor ikke noe om hvorvidt området var sameie eller almenning. At andre sameiere har rett til bruk av området innebærer ikke at det er å betrakte som almenning, men at det hefter bruksrett på sameiet.
Det belyser rettsoppfatningen at Høyfjellskommisjonens formann i 1933 anså seg inhabil til å behandle spørsmålet om området var statens grunn, da han som grunneier anså seg å ha medeiendomsrett i Jetta fjell.
Det lar seg ikke gjøre å fastslå når sameiet ble opprettet og hvilken skatteskyld som gjaldt frem til 17. desember 1836. I vedtektene er det derfor foreslått lagt til grunn skatteskylden pr. 25. januar 1988.
Vedtaket har fått 115,26 av totalt 158,43 stemmer regnet etter skatteskyld på eiendommene pr. 25. januar 1988.
Innvendingene mot forslaget til vedtekter kan ikke tillegges vekt. Vedtektene gir ikke urimelig resultat, de er i samsvar med §2 annet ledd i sameieloven og må bli å godkjenne.
Lagmannsretten bemerker først at de kjærende parters prosessfullmektig har reist spørsmål om å holde et rettsmøte til muntlig saksforberedelse. Lagmannsretten har ikke funnet at det foreligger særlig grunn til å holde slikt møte, jfr. tvistemålsloven §403 tredje ledd. Saken finnes tilstrekkelig opplyst hensett til det grunnlag den avgjøres på.
Den fjellstrekningen det er utarbeidet forslag til vedtekter for, Jetta fjell, er ifølge vedtektsforslaget det samme område som ble behandlet i jordskiftesak 5/1974 jfr. foran 3.
I prosesskrift av 28. mai 1990 har kjæremotpartenes prosessfullmektig opplyst at det var de kjærende parter i nærværende sak som reiste saken for jordskifteretten i 1974.
Lagmannsretten bemerker at navnene ikke helt ut er de samme, men legger til grunn at man står overfor rettsetterfølgerne.
I rettsboken side 22 har jordskifteretten innledet dommen med å opplyse at "tvisten gjeld spørsmålet om følgjande saksøkarar har medeigedomsrett i Jetta sameige".
I premissene side 28-29 har jordskifteretten drøftet og tatt standpunkt til om området er bygdealmenning eller sameie. Jordskifteretten har videre både i premissene og i domsslutningen tatt standpunkt til hvem av sakens parter som er og ikke er sameiere. Domsslutningen går således ut på at et antall navngitte personer "har medeigedomsrett i Jetta sameige", mens et annet antall navngitte personer ikke har "medeigedomsrett i Jetta sameige".
Selv om det kan reises tvil om jordskifteretten rettskraftig har avgjort at området ikke er almenning, men ligger i sameiet, må konsekvensen av dommen likevel være at så er tilfelle.
Jordskifteretten ha avgjort at en lang rekke parter er sameiere i området. og eiendomsretten til hele området er avgjort i dommen. Etter dette legger lagmannsretten til grunn at området ligger i sameie og at det ikke er almenning.
Det følger av lagmannsrettens standpunkt at sameieloven regler, blant annet reglene om godkjenning av vedtekter i sameieloven §6 annet ledd og regelen i §2 annet ledd om partsforhold og stemmerett kommer til anvendelse. I selve godkjenningsspørsmålet viser lagmannsretten til den begrunnelse som skifteretten har gitt på side 16 i kjennelsen og tiltrer denne.
Forslaget til vedtektsbestemmelser om partsforholdet samsvarer med deklaratoriske regler i sameieloven §2.
Til anførselen om at vedtektene gir et urimelig resultat viser lagmannsretten til at vedtektene ikke gir annet resultat enn det som følger av loven og som er overveiet under lovgivningsprosessen. Det sees ikke å foreligge omstendigheter som tilsier at reglene i sameieloven §2 annet ledd fravikes.
Etter dette blir skifterettens kjennelse å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i omkostningsavgjørelsen, men med den tilføyelse at kr 4500,av omkostningsbeløpet er dekning av utlegg.
Kjæremålet har vært forgjeves. I henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør de kjærende parter erstatte kjæremotpartene omkostningene for lagmannsretten. Det er ikke inngitt omkostningsoppgave. I henhold til tvistemålsloven §179 annet ledd settes omkostningene skjønnsmessig til kr 4000,-, alt salær.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ivar T. Haugen, Jakob H. Haugen, Iver Bjørgen, hans dødsbo, Olav Usletten, Olav O. Haugen, Rønnaug Myrum, Torstein Myrum, Ragnvald Myrum, Gunnar Holen, Gunnar Randen, Tor Rudi, Per J. Skjellum, Harald Bjørklund, Harald Øvre, Ivar J. Bakken, Gunnar J. Bakken, Helge Øvre, Ragnhild Martinussen, Jørgen Øvre, Ragnvald Berget, hans dødsbo, Jørgen Øygarden, Harald Bråten, Einar J. Bakken, Rune Øygarden og Vågå kommune en for alle og alle for en 4000 -firetusen- kroner til kjæremotpartene v/advokat Pål Øystein Kvarberg innen 2 -to- uker etter at kjennelsen er forkynt.