LE-1990-259
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1990-08-06 |
| Publisert: | LE-1990-00259 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse av 6. august 1990 i kjæremålssak nr. 259/90, hl.nr 731/90. |
| Parter: | Kjærende part: Monica Rasmussen (Prosessfullmektig: Advokat Hans Thomas Gefle, Gjøvik) Kjæremotpart: Gunnar Rasmussen (Prosessfullmektig: Advokat Tone B. Lundegaard, Sandvika) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Odd E. Blomdal, formann 2. Lagdommer Anders Bøhn 3. Lagdommer Gunvald Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §181 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Gunnar Rasmussen reiste i august 1988 søksmål mot Monica Rasmussen med påstand om at partene var sameiere med en ideell halvdel hver til andel med tilhørende borettsinnskudd til leilighet i Vardestien 23 i A/L Bøle Borettslag, Gjøvik.
Subsidiært krevde han vederlag for verdiøkning på leiligheten dersom den skulle anses som hennes særeie, fastsatt etter rettens skjønn med inntil 212.000 kroner. Monica Rasmussen la ned påstand om at hun var eneeier av andelen med tilhørende borettsinnskudd. Hun påstod seg frifunnet for saksøkers krav om vederlag. Toten herredsrett avsa 21. mai 1990 dom med slik domsslutning:
"1. Gunnar Rasmussen og Monica Rasmussen er ideelle sameiere i forholdet 1:2 til andel med tilhørende borettsinnskudd til leilighet i Vardestien 21 i A/L Bøle Borettslag i Gjøvik.
2. Monica Rasmussen betaler kr 28.000,- - tjueåtte tusen 00/100 kroner - i saksomkostninger til Gunnar Rasmussen innen 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse."
Herredsretten anså saksøkte for å ha tapt saken fullstendig og benyttet hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd.
Etter rettens vurdering fikk ingen av unntakene i annet ledd anvendelse i det foreliggende tilfellet.
Monica Rasmussen har i rett tid påkjært herredsrettens saksomkostningsavgjørelse til Eidsivating lagmannsrett. Hun anfører at avgjørelsen er i strid med loven. Det er ikke riktig at saksøkte har tapt saken fullstendig. Som det går fram av saksøkers påstand, hevdet han prinsipalt å være eier av en halvdel av leiligheten, mens han ved domsslutningen er blitt tilkjent en eierandel på en tredjedel. Videre ligger det subsidiære vederlagskravet i øyeblikket høyere enn halvparten av verdien av den aktuelle leiligheten som har en verdi på ca 350 til 400000,- kroner. Saken er derfor dels vunnet, dels tapt, og avgjørelsen skal følge tvistemålsloven §174.
Ettersom det er hovedtvistepunktet i saken som er dels vunnet og dels tapt, må det riktige være at hovedregelen om at hver av partene bærer sine omkostningene skal benyttes.
Den kjærende part har lagt ned slik påstand:
"1. Hver av partene bærer sine omkostninger.
2. Monica Rasmussen tilkjennes omkostninger for kjæremålsbehandlingen, hvilket inkl. gebyr utgjør kr 2200,-."
Gunnar Rasmussen gjør i tilsvar gjeldende at herredsrettens omkostningsavgjørelse ikke er i strid med loven. Domsresultatet innebærer at han har fått medhold på det helt sentrale punkt, nemlig at han er sameier i den aktuelle eiendommen. Retten har imidlertid kommet til at han er sameier for en mindre brøkdel enn det påstanden hans lød på.
Leiligheten må idag antas å ha en verdi på 425.000 kroner, som er det samme som den ble kjøpt for i 1987. Gunnar Rasmussens utløsningskrav blir dermed ifølge herredsrettens dom 141.667 kroner. I relasjon til Gunnar Rasmussens subsidiære påstand, er det helt på det rene at herredsrettens avgjørelse ikke er i strid med loven, jf Bratholm/Hov Sivil rettergang side 562, der det heter at hvis saksøker angir et maksimum for det beløp han mener å ha krav på, men overlater utmålingen til rettens skjønn, anses han normalt ikke for delvis å ha tapt saken, dersom retten tilkjenner ham noe mindre enn det angitte maksimumsbeløpet.
Etter Gunnar Rasmussens mening må retten ha lagt tilsvarende betraktninger til grunn i forhold til hans prinsipale påstand, og dette kan ikke antas å være i strid med loven.
Subsidiært anføres at saksomkostningsspørsmålet under enhver omstendighet må avgjøres etter tvistemålsloven §174, annet ledd. I tilsvaret gjøres det nærmere rede for hvorfor denne bestemmelsen må anvendes. Det vises bl.a. til at saksøkeren under hovedforhandlingen sa seg villig til å forlike saken, og at han satte fram et forlikstilbud som innebar at han ville få langt mindre enn en tredjedel av leiligheten. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremål av 11. juni 1990 forkastes.
2. Gunnar Rasmussen tilkjennes omkostninger for kjæremålsbehandlingen, hvilket utgjør kr 1200000,-."
Lagmannsretten peker på at Monica Rasmussen for herredsretten ikke innskrenket seg til å påstå seg frifunnet for Gunnar Rasmussens prinsipale påstand, men selv la ned påstand om fastsettelsesdom for at hun var eneeier av leiligheten. Formelt forelå det derfor et søksmål og et motsøksmål for herredsretten. Rasmussens påstand må imidlertid antas å ha innebåret det samme som en frifinnelsespåstand, og det er etter lagmannsrettens oppfatning ingen feil at herredsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet for hovedsøksmålet og motsøksmålet under ett.
Lagmannsretten finner at herredsrettens omkostningsavgjørelse likevel må oppheves. Det er i strid med loven når herredsretten har funnet at saken er fullstendig tapt for Monica Rasmussen når
Gunnar Rasmussen er tilkjent en mindre andel av leiligheten enn han la ned påstand om. Omkostningsspørsmålet skulle i dette tilfellet vært vurdert etter tvistemålsloven §174. Denne bedømmelsen kan imidlertid ikke lagmannsretten gjøre, jf den begrensede kompetansen etter tvistemålsloven §181 annet ledd og avgjørelse i Rt-1985-227. Omkostningsavgjørelsen må derfor oppheves og hjemvises til ny behandling i herredsretten.
Monica Rasmussen bør tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd. Omkostningene settes i samsvar med oppgave til 2 200 kroner inkludert gebyr.
ning:
1. Herredsrettens saksomkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til herredsretten til fortsatt behandling.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Gunnar Rasmussen 2 200 - totusentohundre - kroner til Monica Rasmussen innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
Odd Emil Blomdal Anders Bøhn Gunvald Gussgard Bekreftes for førstelagmannen: