LE-1991-1873
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-02-10 |
| Publisert: | LE-1991-01873 |
| Stikkord: | Kjøpsrett, Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Sør-Gudbrandsdal herredsrett Nr. 91-00063 A (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-01873 A |
| Parter: | Ankende part: Knut Hage (Prosessfullmektig: H.r. advokat Cato Praner, Lillehammer). Motpart: Claus Samsøe (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Fredrik Løvold, Lillehammer). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Georg Lund, formann 2. Lagdommer Dag Stousland 3. Kst. lagdommer Christofer Heffermehl |
| Lovhenvisninger: | Kjøpsloven (1988) §27, §40, §67, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §366, Tvistemålsloven (1915), Forsinkelsesrenteloven (1976) §2, Forsinkelsesrenteloven (1976) |
Dom:
Saken gjelder krav om betaling for levering av maskiner og utstyr til et konditori og bakeri.
Ved brev til bakermester Claus Samsøe av 17. september 1990 bekreftet Knut Hage bestilling av konditor- og bakeriutstyr for til sammen kr 574200 inkl. mva. Det fremgår av ordrebekreftelsen at prisen er fob Oslo inklusive montering og igangkjøring. Leveringstiden er angitt til "SNAREST. uke 42/43". 1/3 av kjøpesummen skal betales ved bestillingen og resten netto pr. 30 dager etter godkjent igangkjøring. Garantitiden er ett år og garantien gjelder material- og konstruksjonsfeil "forutsatt normalt vedlikehold og bruk".
Med unntak av en bakeriovn (tralleovn) ble det bestilte, sammen med en del etterbestillinger, levert av Hage 3. og 6. november 1990. Bakeriovnen ble levert 23. s.m., men denne led av mangler som Hage var beredt til å utbedre. Kjøpet av bakeriovnen ble imidlertid i forståelse med Hage hevet den 29. november 1990.
Samsøe åpnet konditori- og bakeriutsalget 9. november 1990. Som følge av at bakeriovnen ennå ikke var levert, ble all gjærbakst produsert i konditorovnen. Etter at kjøpet av bakeriovnen var hevet, bestilte Samsøe ny ovn fra en annen leverandør. Denne ble tatt i bruk den 9. desember 1990.
Hage har sendt Samsøe følgende fakturaer vedrørende leveranser av utstyr:
1. Faktura datert 7. november 1990 kr 9141,60.
2. Faktura datert 8. november 1990 kr 193200,-
3. Faktura datert 14. november 1990 kr 25320,-
4. Faktura datert 14. november 1990 kr 158400,-
5. Faktura datert 23. november 1990 kr 15000,-
6. Faktura datert 23. november 1990 kr 4080,- kr 405141,60
Alt inkl. mva.
I overensstemmelse med ordrebekreftelsen om at 1/3 av kjøpe summen skulle betales ved avtaleinngåelsen, mottok Hage 20. september 1990 kr 174000. Restkjøpesummen ble ikke betalt og Hage reiste søkskmål mot Samsøe ved stevning til SørGudbrandsdal herredsrett av 5. februar 1991. Herredsretten avgjorde saken ved dom av 28. mai 1991 med slik endelig domsslutning:
1. Claus Samsøe betaler til Knut Hage som fullt og endelig oppgjør for levering etter kontrakt av 17. september 90 og etterfølgende fakturaer kr 116209,-, med tillegg av 18 % rente p.a. fra 10. desember 90 til betaling skjer.
2. Knut Hage betaler saksøktes omkostninger med kr 17600.
3. Oppfyllelsesfristen under punkt 1 og 2 er to uker fra forkynnelsen.
4. Claus Samsøe betaler til Knut Hage kr 12720 pr. 7. november 91.
Den 27. juni 1991 deponerte Samsøe kr 109997,48 i Norges Bank. Beløpet fremkommer ved at domsbeløpet, kr 116209, er tillagt 18 % rente fra 10. desember 1990 med kr 11388,48 og fratrukket tilkjente saksomkostninger, kr 17600. Det deponerte beløp er senere hevet av Hage.
Knut Hage har i rett tid påanket herredsrettens dom. Anken omfatter domsslutningens pkt. 1-3 og gjelder så vel bevisbedømmelsen som rettsanvendelsen. Claus Samsøe har tatt til motmæle og har begjært aksessorisk motanke forsåvidt gjelder rentespørsmålet.
Knut Hage har nedlagt slik påstand:
I hovedankesaken:
1. Claus Samsøe dømmes til å betale til Knut Hage kr 141819,60 med tillegg av 18 % rente p.a. av kr 130732,60 fra 28. juni 1991 til betaling skjer.
2. Claus Samsøe betaler saksomkostninger til Knut Hage for herredsrett og lagmannsrett.
I motankesaken:
Prinsipalt:
Anken avvises.
Subsidiært:
Punkt 1 i herredsrettens dom stadfestes for så vidt angår renter.
I begge tilfelle:
Claus Samsøe betaler saksomkostninger til Knut Hage i motankesaken.
Claus Samsøe har lagt ned slik endelig påstand:
1. Claus Samsøe frifinnes mot å betale til Knut Hage kr 19185 med fradrag av kr 11388.
2. Herredsrettens dom punkt 2 og 3 stadfestes.
3. Claus Samsøe tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett i ankesak og motankesak.
Den ankende part, Knut Hage, har i det vesentlige anført:
Hovedanken. Samtlige gjenstander som er spesifisert i fakturaene er levert etter bestilling fra Samsøe. Det meste fremgår av ordrebekreftelsen, men Samsøe foretok også muntlige tilleggsbestillinger. Med unntak av bakeriovnen, hadde han alt utstyret i ordrebekreftelsen på lager. Tilleggsbestillingene måtte han gå til innkjøp av hos de respetive leverandører. Levering i henhold til ordrebekreftelsen måtte utsettes fordi Samsøe ikke hadde lokalene klare. De ble først klare til å ta imot utstyret i slutten av uke 44.
Leveringen av bakeriovnen ble forsinket fordi produsenten i Finland for sent gjorde ham oppmerksom på nødvendigheten av å stille bankgaranti. Forsinkelsen ble meddelt Samsøe. Da maskinen ankom og den skulle prøvekjøres, viste det seg at døren var skjev. Dette førte til ujevnt stekeresultat. Ny dør ble bestilt og ankom Oslo 30. november. Fabrikken sendte også en montør som foretok en midlertidig utbedring av ovnen natten mellom 28. og 29. november. Ovnen ville vært helt i orden med den nye døren som kunne vært montert 30. november. Etter først å ha konferert med produsenten, gikk han alikevel med på å heve kjøpet 29. november. Han skjønte at Samsøe ikke ville være noen fornøyd kunde og som derfor ville kunne gi ovnen dårlig omtale. Forutsetningen for å gå med på hevningen, var imidlertid at Samsøe ikke skulle gjøre gjeldende misligholdsbeføyelser. Under enhver omstendighet er det ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at Samsøe har hatt et tap i den størrelsesorden han anfører.
I faktura av 14. november 1990 (gjengitt som nr. 3 ovenfor) er medtatt 28 jernplater til en verdi av kr 1500 + mva. Dette er utstyr til bakeriovnen som ble tatt tilbake og Samsøe skal følgelig krediteres for denne post. At det er tatt tilbake ytterligere utstyr medfører ikke at kravet på kjøpesummen vedrørende dette er bortfalt. Gjenstandene ble tatt tilbake fordi Samsøe sa at de ellers ville bli avhendet for selgers regning. Gjenstandene står nå til kjøpers disposisjon.
Beløpet på kr 30000 som han mottok i sjekk av Samsøe den 5. november 1990, skulle bare benyttes til innkjøp av en brukt kjøledisk for Samsøe. Ingen del av beløpet skulle gå til dekning av fakturaen av 7. november 1990.
Skissen han utarbeidet for Samsøe med angivelse av hvor maskiner og utstyr skulle plasseres i lokalene og med angivelse av strømforbruk, ble først og fremst utarbeidet for at Samsøe lettere skulle få offentlig tillatelse til bakerivirksomheten. Det strømforbruk som er angitt for den enkelte maskin, er hentet fra brosjyrer for de respektive enheter, og meningen var bare å vise det samlede strømforbruk. Han har derfor vært i god tro og kan ikke bli ansvarlig for merkostnader med det elektriske anlegget når det viser seg å være feil i oppgaven. Det er elektroinstallatørens ansvar å sørge for at det elektriske opplegget er dimensjonert for de elektriske apparater som skal benyttes. Herredsretten har godtatt 2000 kroner for manglende lys i konditorovnen. Dette er nå utbedret ved innsetting av ny lyspære.
Motanken.
Rentekravet var ikke bestridt for herredsretten. Motanken gjelder derfor et krav som ikke er "påkjent" av herredsretten. Dersom rentekravet må anses "påkjent" i og med at det er medtatt i tilleggsdomen, da representerer motanken en utvidelse av påstanden. Det følger av tvistemålsloven §366 at ankeadgangen er avskåret i begge tilfeller. Motanken må derfor prinsipalt avvises.
Subsidiært må dommen stadfestes. Det følger av morarenteloven at han har krav på renter.
Ankemotparten, Claus Samsøe, har i det vesentlige gjort gjeldende:
Hovedanken.
Fakturaen datert 7. november 1990 pålydende kr 9141,60 inneholder fire poster som ikke er bestilt og som Hage har hentet. Det øvrige utstyret som denne faktura omfatter, er betalt med sjekken pålydende kr 30000 utstedt og overlevert Hage den 5. november 1990. Foruten dette utstyret skulle sjekken dekke kjøpet av kjøledisken som Hage formidlet.
Utstyret i fakturaen av 8. november 1990 pålydende kr 193200, er levert med unntak av to stimtraller. Trallene er verken bestilt eller levert og skal følgelig ikke betales.
Når det gjelder fakturaen av 14. november 1990 pålydende kr 25320, erkjennes bare betalingsplikt for digitalvekt og varmebad. Bøkeplate og underbenk er bestilt, men avtale foreligger om at de skal være gratis som en form for rabatt i anledning kjøpet. Aluminiumsplatene og jernplatene er returnert til Hage.
Fakturaen av 14. november 1990 pålydende kr 158400 erkjennes det betalingsplikt for. Dette utstyret skulle leveres i henhold til ordrebekreftelsen.
Glassdisken omhandlet i fakturaen av 23. november 1990, er ikke bestilt og er tatt tilbake av Hage. Den skal derfor ikke betales.
Den andre fakturaen av 23. november 1990, pålydende kr 4080, inneholder 2 poster. Oppvaskkummen skal betales. Hyllesystemet er ikke bestilt, det er demontert og står klart for avhenting.
Herredsretten har riktig lagt til grunn at han har en rekke motkrav i saken. Lyset i konditorovnen er det fortsatt noe galt med, uten at det hindrer bruken av ovnen.
I henhold til ordrebekreftelsen skulle levering finne sted uke 42/43. Dette vil si levering senest fredag 26. oktober 1990 hvoretter åpning av bakeriutsalget kunne finne sted mandag 29. s.m. På grunn av forsinket levering kunne åpningen først finne sted fredag 9. november. Lokalene var klare til å ta i mot utstyret innen den avtalte leveringsfrist. Forsinkelsen er derfor Hages ansvar helt og fullt. I påvente av bakeriovnen, måtte all gjærbakst foregå i konditorovnen på bekostning av kakebaking. Julekaker f.eks. skulle vært laget i november. Dette salget gikk han derfor helt glipp av. Full produksjon var det ikke mulig å oppnå selv med økt arbeidsinnsats før den nye bakeriovnen var i drift fra 9. desember. Omsetningstapet som dette medførte, er Hage ansvarlig for i medhold av kjøpsloven §27 og §40, jfr. §67. Regnskapet for november og desember 1990 viser et dekningsbidrag på ca kr 14000 pr. uke. Regnskapet for januar til oktober 1991 viser et langt høyere dekningsbidrag. Det tap herredsretten har kommet fremt til, kr 45000, er derfor ikke for lite.
Det er videre riktig når herredsretten har lagt til grunn at han har krav på erstatning for økte lønnskostnader i denne perioden. For om mulig å kompensere for den reduserte bakekapasitet, arbeidet bakersvennen mye overtid, anslagsvis 76 timer.
Verken Samsøe eller elektroinstallatøren hadde andre opplysninger om strømbehovet enn det som fremgår av Hages skisse. Etter skissen var det tilstrekkelig med 25 ampre sikring for eltemaskinen og strømtilførselen ble dimensjonert i henhold til dette. Da maskinen ankom, var den påtrykt opplysning om strømbehov som gjorde det nødvendig å benytte 63 ampre sikring. Kostnadene forbundet med omleggingen beløper seg til kr 5891 som Hage må være ansvarlig for.
Motanken.
Hage ble 20. desember 1990 tilbudt som endelig oppgjør et høyere beløp enn det herredsretten kom frem til at han har krav på. I herredsretten ble det også lagt ned påstand om betaling av et bestemt beløp uten tillegg av renter. I og med tilleggsdommen har Hage fått medhold i rentekravet. Av dette følger at herredsretten har "påkjent" rentekravet og avgjørelsen kan derfor overprøves av lagmannsretten. Da Hage ikke var berettiget til morarenter, har Samsøe krav på å få tilbakebetalt det rentebeløp på kr 11388,50 som ble deponert i Norges Bank, hvilket er innarbeidet i påstanden.
Lagmannsretten skal bemerke:
Samsøe har som en av innvendingene mot å foreta fullt oppgjør, anført at deler av det fakturerte utstyret ikke er bestilt av ham. Etter det opplyste legger retten til grunn at alle gjenstander som er fakturert i tillegg til dem som fremgår av ordrebe- kreftelsen, er kjøpt av Hage for videresalg til Samsøe. Med unntak for glassdisken, jfr. nedenfor, har det formodningen mot seg at Hage har foretatt disse innkjøp uten å ha det forankret i en bestilling fra Samsøe. I utgangspunktet er derfor Samsøe forpliktet til å betale fakturaene. En del av det som hevdes ikke å være bestilt, er imidlertid hentet av Hage. Etter lagmannsrettens oppfatning må dette få den konsekvens for Hage at han ikke kan kreve betaling for disse gjenstandene som Samsøe hevder ikke å ha bestilt, når han ikke kan godtgjøre at Samsøe samtidig med avhentingen utrykkelig aksepterte et forbehold om det. Herav følger at Hage ikke kan kreve betaling for termokanner, bjerkebrett, 5-liters kasserolle og trakt medtatt i fakturaen av 7. november 1990. Dette utgjør til sammen kr 2604 inkl. mva. Hage kan av samme grunn heller ikke kreve betaling for glassdisken fakturert 23. november 1990 for kr 15000 inkl. mva. Lagmannsretten finner det forøvrig tvilsomt om det var en glassdisk Samsøe bestilte for å ha til utstilling av varer.
Lagmannsretten finner at Samsøe må betale for det utstyret som er fakturert 7. november 1990 og som ikke er returnert. Etter bevisførselen legges til grunn at sjekken på kr 30000, som ble utstedt 5. november 1990, utelukkende skulle dekke innkjøp av en brukt kjøledisk fra Langesund-området. Ifølge vitneforklaringen til Sverre Holm er vanlig kjøpesum for brukte kjøledisker av denne type mellom 30000 og 50000 kroner, mens nye kjøledisker koster ca kr 150000. Det var disse beløp partene hadde i tankene da Hage skulle reise for å kjøpe disken kontant. Samsøes bror, Kim Samsøe, har i sin forklaring for retten gitt uttrykk for at beløpet skulle dekke både kjøp av kjøledisk og "porselen", men lagmannsretten finner ikke å kunne legge avgjørende vekt på hans vitneprov.
Raskerommet er i ordrebekreftelsen oppført med kr 13000, mens det i fakturaen av 8. november 1990 er oppført med kr 9000 pluss to stimtraller til kr 4000. Det er på det rene at stimtraller ikke er levert, og at de ikke skulle leveres i henhold til ordrebekreftelsen. Hage har forklart at oppsplittingen skyldes ønske fra Samsøe. Samsøe har ikke kunnet påvise noe grunnlag for en redusert pris på raskerommet, og han må derfor betale fullt ut. Det blir etter dette ingen reduksjon av fakturaen datert 8. november 1990.
I fakturaen av 14. november 1990, pålydende kr 25320, er jernplatene til bakeriovnen fakturert med kr 1500. Disse er returnert sammen med bakeriovnen, og kjøpesummen, kr 1500 + mva, skal godskrives Samsøe. I samme faktura er det fakturert 100 aluminiumsplater til fakturaverdi kr 5000 + mva. Disse platene er til bruk i konditorovnen, og lagmannsretten finner det ikke bevist at disse er returnert til Hage. Samsøe har erkjent at han har bestilt bøkeplaten og underbenken, som er fakturert med til sammen kr 8600 + mva. Lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn at disse gjenstander skal være gratis. Det er i og for seg ikke uvanlig med rabatt i kjøpsforhold, men det vanlige er at dette innrømmes med et prosentvis fradrag i kjøpesummen og ikke i form av naturalia. Fakturaen må betales med et fradrag på kr 1800.
Partene er enige om at den andre fakturaen av 14. november 1990, pålydende kr 158400, bare gjelder utstyr som omfattes av ordrebekreftelsen. Den skal derfor betales fullt ut.
Fakturaen av 23. november 1990, pålydende kr 4080, må betales i sin helhet. Hyllesystemet som Samsøe ikke vil betale for, hadde han behov for i sin virksomhet og må derfor anses bestilt. Det er ikke tatt tilbake av Hage.
Samsøe har ikke dokumentert at det foreligger en mangel ved konditorovnen og det er uklart for lagmannsretten hva som nå skal være feil med denne. Samsøe har opplyst at ovnen fungerer, og lagmannsretten finner ikke å kunne innrømme noe prisavslag.
I likhet med herredsretten, finner lagmannsretten at Hage må bære ansvaret for at han har oppgitt feil strømbehov for eltemaskinen. Han kan ikke høres med at strømangivelsen ble påført tegningen bare av hensyn til det totale behov for strøm. Det må uten videre være klart at en slik tegning danner grunnlaget for elektroinstallatørens arbeid, når han ikke har maskinene på stedet eller andre opplysninger om dem. Lagmannsretten har ikke fått seg forelagt den brosjyre Hage mener å ha hentet opplysningene fra. Han har erkjent at det sto et annet strømbehov trykket på maskinen enn det han oppga på tegningen. Det er uomtvistet at maskinen sto på lager hos Hage. Lagmannsretten finner at Hage ikke har utvist den aktsomhet som må kreves i dette tilfellet. Elektroinstallatøren har som vitne bekreftet at omlegningen kostet kr 5891. Beløpet legges til grunn av lagmannsretten som ikke finner at det avviker vesentlig fra beløpene i pristilbudet.
I likhet med herredsretten finner lagmannsretten at Hage er ansvarlig for det tap den forsinkete og mangelfulle levering medførte for Samsøe. Det fremgår av ordrebekreftelsen at levering skulle skje uke 42/43. Det er uomtvistet at hoveddelen av leveringen fant sted den 3. november 1990. Bakeriovnen ble levert 23. november, med mangler ved døren. Det er videre uomtvistet at Hage hadde det alt vesentlige av utstyret på sitt lager. Han måtte derfor ha kunnet levere i henhold til ordrebekreftelsen, med mindre han hadde fått avklart med Samsøe at han ikke var klar til å ta imot utstyret. Selv om elektroinstallatørens tilbud er datert så sent som 16. oktober 1990, finner lagmannsretten av beskrivelsen over det som skulle gjøres, at det ikke er mer omfattende enn at elektrikeren var ferdig i tide når han, som opplyst, påbegynte arbeidet umiddelbart. Dette gjelder også de øvrige arbeider som skulle utføres. Lagmannsretten legger derfor til grunn at Hage hadde kunnet levert i tide og at Samsøe således hadde kunnet starte produksjonen med konditorovnen tidligere enn han gjorde. Samsøe har ikke tapt mer enn ca en ukes omsetning, idet det gikk en uke fra leveringen fant sted til virksomheten startet den 9. november 1990.
Hage har forklart at forsinkelsen med bakeriovnen skyldes at produsenten i Finland krevet bankgaranti, og at dette først ble klart på et svært sent tidspunkt. Det er uklart om dette skyldes Hage eller den finske produsenten og om forsinkelsen ble meddelt Samsøe. Dersom Hage foretok bestillingen i overenstemmelse med vanlig praksis (bestilling i kombinasjon med ordrebekreftelse), burde han etter lagmannsrettens oppfatning blitt klar over kravet om bankgaranti på et langt tidligere tidspunkt, slik at leveringen til Samsøe ikke var blitt forsinket. Hage har ikke en gang forsøkt å sannsynliggjøre at årsaken til forsinkelsen skyldes produsenten. Hage må derfor også være ansvarlig for Samsøes tap som følge av redusert omsetning/fortjenste fra virksomheten startet til bakeriovnen ble levert 23. november 1990. Det er uomtvistet at ovnen led av en mangel da den ble levert. Hages ansvar etter leveringen følger da av garantiforpliktelsen han har påtatt seg, jfr. ordrebekreftelsen og kjøpsloven §40. Hage har anført at han ikke er ansvarlig for tap oppstått etter 30. november 1990. Da ville ovnen hatt ny dør og vært i orden. Han har vist til sin erklæring av 29. november 1990, avgitt i forbindelse med hevningen av kjøpet av bakeriovnen. Lagmannsretten deler ikke Hages oppfatning. Erklæringen inneholder ikke noe om at misligholdsbeføyelser ikke skal kunne gjøres gjeldene. Langt mindre har Samsøe undertegnet på noen slik erklæring. Hage har i brev av 10. desember 1990 til advokat Løvold erkjent at ovnen led av en vesentlig mangel. Dersom han mente at Samsøe ikke skulle kunne gjøre misligholdsforføyelser gjeldende, burde han senest ha gitt uttrykk for dette i brevet. Lagmannsretten finner at Hage har opptrådt uaktsomt,at han derfor må bære ansvaret for Samsøes inntektstap i ca en uke før bakerivirksomheten startet og for den reduserte fortjeneste i tiden fra åpningen av utsalget 9. november 1990 til den nye bakeriovnen var installert og i virksomhet den 9. desember 1990.
Det fremgår av Samsøes regnskaper at det gjennomsnittlige dekningsbidrag pr. uke i 1990 er vesentlig lavere enn i 1991. Ved fastsettelsen av tapet har lagmannsretten tatt hensyn til at bedriften i 1990 var i en innkjørings-/etableringsfase, og at vareutvalget i 1991 er utvidet.
I likhet med herredsretten, finner lagmannsretten at Samsøe har hatt høyere lønnskostnader enn han ellers ville hatt. Ved å bruke bakersvennen mer, har han kunnet redusere omsetningstapet i den perioden da bakerivirksomheten utelukkende var basert på konditorovnen. Den høyere lønnskostnad må derfor inngå i erstatningsutmålingen.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at Samsøe skjønnsmessig har lidt et tap på kr 35000.
Partenes mellomværende blir etter dette:
Hage til gode i henhold til fakturaer kr 405141,60
Returnerte varer " 19404,00 kr 385737,60
Samsøe betalte 20. september 90 kr 174000,00 kr 211737,60
Samsøes motkrav kr 40891,00
Hages krav kr 170846,60
Samsøe betalte 27. juni 91 ekskl. renter " 98609,00
Hage til gode kr 72237,60
I tillegg til beløpet må Samsøe betale 18% renter p.a. av kr 170846,60 fra 10. desember 1990 til 27. juni 1991 og av kr 72237,60 fra denne dato til betaling skjer. Til fradrag i rentebeløpet går betalte renter med kr 11388,50. Det har for lagmannsretten ikke vært tvist om utgangspunktet for renteberegningen eller om rentefoten. Plikten til å betale renter fremgår av morarenteloven §2.
Kravet om renter er avgjort av herredsretten i tilleggsdommen. Kravet er derfor "påkjent", jfr. Tore Schei: Tvistemålsloven med kommentarer II 288. Påstanden om avvisning av motanken, tas derfor ikke til følge. Plikten til å betale renter etter morarenteloven oppheves ikke ved fremsettelse av tilbud om minnelig ordning slik det er gjort i advokat Løvolds brev av 20. desember 1990. Tilbudet gikk forøvrig ut på å betale ca kr 45000 mindre enn lagmannsretten har kommet til, uten tillegg av renter.
Knut Hage har etter dette ikke fått fullt medhold i hovedanken. Etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174 første ledd skal da hver av partene bære sine saksomkostninger.
Knut Hage har heller ikke fått fullt medhold i motanken i og med at hans prinsipale påstand ikke er tatt til følge. Saksomkostninger tilkjennes derfor heller ikke i denne anke, jfr. Rt-1969-1462.
Etter det resultat lagmannsretten har kommet frem til, må hver av partene bære sine omkostninger for herredsretten, jfr. tvistemålsloven §174 første ledd.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Claus Samsøe dømmes til å betale Knut Hage 72237,60 -syttitotusentohundreogtrettisju 60/100 - kroner med tillegg av 18 - atten - % rente p.a. av 170846,60 - etthundreogsyttitusenåttehundreogførtiseks 60/100 - kroner fra 10. desember 1990 til 27. juni 1991 og av 72237,60 - syttitotusentohundreogtrettisju 60/100 - kroner fra 27. juni 1991 til betaling skjer. Til fradrag i rentebeløpet går betalte renter med 11388,50 - ellevetusentrehundreogåttiåtte 50/100 - kroner. Oppfyllelsesfrisen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.
2. Partene bærer hver sine saksomkostninger i herredsretten og i lagmannsretten, såvel i hovedanken som i motanken.