LE-1991-2394
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett |
|---|---|
| Dato: | 1991-12-13 |
| Publisert: | LE-1991-02394 |
| Stikkord: | Rettslig interesse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02394/02395. HR-1992-00065 (Saken hjemvises til fortsatt behandling ved Halden forliksråd). |
| Parter: | De kjærende parter: 1. Framtiden i våre hender og 2. Naturskyddsføreningen i Strømstad (Prosessfullmektig: Advokat Stein Øivind Østberg). Kjæremotparter: 1. Saugbrugsforeningen A/S (Prosessfullmektig: Advokat Cato Schiøtz) 2. Borregaard Industries Ltd. (Prosessfullmektig: H.r.advokat Erik Samuelsen). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Eva Nygaard Ottesen 3. Lagdommer Torolv Groseth |
| Lovhenvisninger: | Forurensningsloven (1981) §58, Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §81 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Eidsivating lagmannsrett avsa den 23. april 1991 kjennelse med slik slutning:
"I sak 91-00174 K:
1. Sarpsborg byretts og Sarpsborg forliksråds kjennelser oppheves så langt de er påkjært, og saken hjemvises til Sarpsborg forliksråd til fortsatt behandling av forliksklagen.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Borregaard Industries Ltd. til Framtiden i våre hender og Naturskyddsføreningen i Strømstad i fellesskafødt xx.xx.00 - titusen - kroner innen to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
I sak 91-00208 K:
1. Halden byrett og Halden forliksråds kjennelser oppheves så langt de er påkjært, og saken hjemvises til Halden forliksråd til fortsatt behandling av forliksklagen.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Saugbrugsforeningen AS til Framtiden i våre hender og Naturskyddsføreningen i Strømstad i fellesskafødt xx.xx.00 - titusen - kroner innen to uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse.
Kjennelsen ble påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg som den 20. september 1991 avsa kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse oppheves. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken."
Av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse fremgår at lagmannsrettens kjennelse er opphevet på grunn av mangelfulle kjennelsesgrunner. Om dette spørsmål har Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalt:
"Etter §58 tredje ledd kan krav etter første ledd, foruten av vedkommende forurensningsmyndighet, gjøres gjeldende av en privat organisasjon eller sammenslutning "med rettslig interesse i saken". Bestemmelsen må forstås slik at den rettslige interesse må være knyttet til sakens gjenstand, slik denne er angitt i §58 første ledd. Etter kjæremålsutvalgets oppfatning har lagmannsretten ikke i tilstrekkelig grad relatert sin drøftelse av spørsmålet om saksøkernes rettslige interesse til det som således kan være gjenstand for erstatning etter §58 første ledd, og utvalget kan ikke ut fra lagmannsrettens premisser se om det er bygget på en riktig lovtolkning. Utvalget finner derfor at lagmannsrettens kjennelse må oppheves.
Partene ble gitt frist til 22. november 1991 for eventuelt å supplere sine anførsler for lagmannsretten hvoretter lagmannsretten vil ta saken opp til ny avgjørelse.
Sakens nærmere sammenheng og partenes anførsler fremgår i det alt vesentlige av lagmannsrettens kjennelse av 23. april 1991 og av Høyesteretts kjennelse av 29. september 1991. Ved den ytterligere saksforberedelse for lagmannsretten etter Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse er særlig fremholdt:
Framtiden i våre hender og Naturskyddsføreningen i Strømstad: Lokallaget i Østfold, Nedre Glomma FIVH ble opprettet i 17. september 1990. Laget har 447 medlemmer hvorav 268 tilhører området Nedre Glomma. Primæraktiviteten er for Nedre Glomma regionen.
Av fremlagt årsmelding for 1990 fremgår at laget har bestemt seg for å konsentrere seg om regnskogkampanjen og miljørettssaken (dvs. vår sak).
Borregaard Industries Ltd. og Saugbrugsforeningen A/S : Saksøkerne har hverken den fornødne representativitet eller tilknytning til søksmålgjenstanden og de aktuelle geografiske områder til å ha søksmålskompetanse.
En eventuell erstatning skal tilfalle norsk forurensningsmyndighet. Allerede av den grunn har den svenske forening ikke søksmålskompetanse.
Lagmannsretten skal bemerke:
Etter forurensningsloven §58 første ledd kan det kreves erstatning for ikke-tillatt forurensning som hindrer, vanskeliggjør eller begrenser utbyttet av å utøve allemannsrett utenfor næring så langt det gjelder rimelige utgifter til å gjenopprette miljøet slik at allemannsretten i størst mulig utstrekning skal kunne utøves som tidligere. Etter Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse er forutsetningen for at de kjærende parter kan reise sak etter §58 at de har en interesse av rettslig art nettopp i en dom for erstatning for rimelig utgifter til å gjenopprette miljøet, slik at allemannsretten i størst mulig utstrekning skal kunne utøves som tidligere. Etter vedtektene for Framtiden i våre hender er bevegelsens grunnlag og målsetting (vedtektenes §1):
"Paragraf 1: Bevegelsens grunnlag og målsetting.
Oppropet "La oss gå inn for en menneskelig samfunnsutvikling" uttrykker grunntankene i bevegelsen. Oppropet er grunnlag for tilslutning til bevegelsen og betaling av kontingent til Framtiden i våre hender.
Det overordnede mål er:
Å arbeide for global rettferdighet og en løsning av den fattige verdens problemer, slik at det blir mulig for alle mennesker på jorda å leve et menneskeverdig liv.
Tre nødvendige forutsetninger for å nå målet:
A) At vi klarer å skape en ny livsstil og en samfunnsutvikling som legger mer vekt på menneskelige enn materielle verdier.
B) At vi klarer å nå et lavere forbruksnivå i de rikere landene kombinert med en indre utjamning.
C) At deltakerne i bevegelsen selv ønsker å delta i endringsprosessen."
I politisk plattform for bevegelsen er anført at de fem mest sentrale problemer for FIVHs arbeid er:
"1. Sult og fattigdom
2. Økologiske ødeleggelser
3. Krigstrussel og opprustning
4. Brudd på menneskerettigheter
5. Sosiale problemer i rike land."
På denne bakgrunn fremtrer det ikke som en nærliggende oppgave å søke å oppnå - ikke til seg selv men til en forurensningsmyndighet - erstatning med sikte på å oppnå at en allemannsrett kan utøves som før. I den forbindelse er det også et poeng at et eventuelt erstatningskrav er begrenset til å dekke rimelig utgifter.
Det foreligger riktignok et styrevedtak om oppfølging av de anlagte miljørettssakene i Østfold. Disse er også behandlet i bevegelsens publikasjon "Folkevett", som tar til orde for bruk av domstolene i miljøkampen. Lagmannsretten antar imidlertid at det ikke har vesentlig betydning for avgjørelsen av om tilstrekkelig rettslig interesse foreligger. Det er mulig at allerede en rettssak med krav om erstatning for miljøskader, kan være et ledd i en miljøkamp, og at en dom som prejudisielt fastslår forekomst av ikke-tillatt forurensning, er det. For avgjørelsen av avvisningskravet har det imidlertid mindre betydning. Etter Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse er det avgjørende i hvilken utstrekning bevegelsens interesse ligger i selve domsresultatet, dvs. i en eventuell erstatning tilkjent en forurensningsmyndighet.
Her vil utgangspunktet måtte tas i bevegelsens vedtekter og øvrig informasjoner som kaster lys over foreningens virksomhetsog interesseområde. Forsåvidt vises det til det som ovenfor er sitert fra vedtektene og bevegelsens politiske forum. Lagmannsretten finner at disse viser at bevegelsens interessesfære ligger såvidt langt fra de interesser som er gitt et visst vern i forurensningsloven §58 første ledd, at bevegelsen Framtiden i våre hender ikke kan anses for å ha rettslig interesse i det anlagte søksmål.
Naturskyddsføreningen i Strømstad skal i følge sine vedtekters §4: "...arbeta för SNF:s syften, samt i första hand hos kommunala organ tillvarata natur- och miljövårdens intressen.
Kretsen ska i sin verksamhet:
- bevaka natur- och miljövårdsfrågor,
- bedriva upplysningsverksamhet,
- väcka opinion i väsentliga frågor,
- påverka myndigheter - främst kommunala organ - och politiker till effektiva insatser inom natur- och miljövårdens område,
- verka för saklig undervisning i natur- och miljövård i skolor och andra läroanstalter som i det fria bildningsarbetet.
Kretsens verksamhet ska stimulera medlemmernas natur- og miljövårdsinteresse och ge möjlighet till vidgade kunskaper på området.
Kretsen ska söka samarbete med andra organisationer, som har intresse för natur- og miljövård."
Etter disse vedtektsbestemmelser ligger det ikke innenfor en naturlig ramme for foreningen å reise sak med krav om erstatning etter forurensningsloven §58 første ledd. Denne har en temmelig snever ramme sammenlignet med foreningens formålsparagraf og tar også sikte på å verne en noe annen interesse enn de foreningen etter sine vedtekter skal fremme.
Etter forurensningsloven §58 fjerde ledd, jfr. §81 skal en eventuell erstatning etter §58 første ledd tilfalle norsk forurensningsmyndighet. Lagmannsretten antar at det vil gjelde også en erstatning ilagt etter søksmål fra svensk privat organisasjon eller sammenslutning. Det vil antagelig ikke hindre norsk forurensningsmyndighet i å stille et eventuelt erstatningsbeløp til disposisjon for en svensk instans. Det er det ikke grunn til å gå nærmere inn på, men bestemmelsen om hvem en erstatning tilfaller, er med til å fjerne Naturskyddsføringen i Strømstad fra den krets av sammenslutninger som det var nærliggende kunne reise sak etter §58 første ledd.
Lagmannsretten finner etter dette at sakene må bli å avvise i overensstemmelse med kjennelse fra Halden forliksråd av 21. juni 90 og med kjennelse av 27. juni 90 fra Sarpsborg forliksråd idet de kjærende parter finnes å mangle rettslig interesse i søksmålene. Partene finnes imidlertid hver å burde bære sine omkostninger for alle instanser jfr. tvistemålsloven §180 første ledd in fine og §180 annet ledd jfr. §175 første ledd in fine. Forurensningsloven §58 er en relativt ny bestemmelse og er en nyskapning. Det nærmere innhold i kravet til rettslig interesse gjelder et uklart rettsområde og grensedragningen er tvilsom. Det vil særlig gjelde ved en slik ny bestemmelse som forurensningsloven §58. Avgjørelsen har voldt betydelig tvil.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Sak anlagt av Framtiden i våre hender og Naturskyddsføringen i Strømstad mot Saugbrugsforeningen A/S for Halden forliksråd avvises.
Sak anlagt av Framtiden i våre hender og Naturskyddsføreningen i Strømstad mot Borregaard Industries Ltd. for Sarpsborg forliksråd avvises.
Partene bærer i hver sak sine egne omkostninger for alle instanser.
Jørgen Wilberg Eva Nygaard Ottesen Torolv Groseth
Bekreftes for førstelagmannen: