LE-1991-2867
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-04-26 |
| Publisert: | LE-1991-02867 |
| Stikkord: | Erstatningsrett, Ærekrenkelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 90-00692-A/53 - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02867 A. Anket til Høyesterett - Anken avvises - HR-?? |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Kjell Holden, Oslo). Motpart: 1. Trygve Hegnar 2. Odd Harald Hauge 3. Periscopus A/S v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Helge Svarva, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Wilhelm Omsted, formann 2. Kst. lagdommer Øystein Hermansen 3. Ekstraord. lagdommer Knut Beverfelt |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §3-6, Grunnloven (1814) §100, Straffeloven (1902) §183, §247, §249, §270, §271, Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180 |
Saken gjelder krav om erstatning og oppreisning for påstått ærekrenking, jf. skadeserstatningsloven §3-6.
A reiste ved stevning 25. april 1990 til Oslo byrett sak mot Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Periscopus A/S, med krav om erstatning og oppreisning for angivelige ærekrenkende utsagn om A i artikler trykt i Kapital i 1986 og 1987. Trygve Hegnar ble saksøkt som ansvarlig redaktør, og Periscopus A/S som eier av tidsskriftet. De aktuelle artikler var skrevet av Odd Harald Hauge, daværende redaksjonssjef i Kapital.
A angrep i alt åtte utsagn, som sto i artikler i tilsammen fire nummer av Kapital. Fem av utsagnene sto i en større artikkel i nummer 5 for 1986, med overskriften "Hvem går i fella neste gang?: A man called A". Det gjaldt følgende utsagn:
1. Fordi A (det er ingen trykkfeil, men selvfølgelig et uheldig navn for en mann i hans posisjon) har vært nokså utvetydig i sine trusler overfor Kapital's redaksjon, er det med blandede følelser vi beskriver hans tidligere og nåværende karriere.
2. Selv om A har beveget seg på kanten av loven gjennom et langt yrkesaktivt liv, så har han som oftest unngått de store smellene. I alt er A straffedømt fire ganger, og bøtelagt 26 ganger i perioden 1955-1978.
3. Båten skulle brukes til utleie i Karibien gjennom Executive Yachts, A. Den ble imidlertid liggende i Oslo, og under utallige påskudd ble betalingen utsatt. Etter 6 måneder sprakk det imidlertid for selger, og svensk politi hentet båten tilbake til Gøteborg.
4. Boet gikk til sak mot A for å få erstatning for inntektstap, samt utstyr for 100000 kroner som var borte. (Dog ikke lenger borte enn As leilighet).
5. Innen eiendom har A en rekke tvangsauksjoner bak seg (mens bygget har vært utleid til for A meget hyggelige priser) og derpå følgende tilbakekjøp gjennom andre navn. I den uoversiktlige eiendomsbransjen er det imidlertid lett å forsvinne i mudderet av likesinnede.
Det sjette utsagn sto i en kort artikkel i Kapital nr. 7 for 1986, med overskriften "Forfulgt av uhell":
6. Problemet er nemlig - slik A fremstiller det overfor Oslo kemnerkontor - at han har vært utsatt for besøk av tyver som har stjålet alle de relevante papirene. Dette gjør det naturlig nok umulig for A å levere noen selvangivelse - eller som de sa det kemnerkontoret: "Da er det jo håpløst".
Utsagn nr. 7 var i en artikkel i Kapital nr. 8 for 1987 med overskrift: "A en mester: Solgte alle problemene". Utsagnet lyder:
7. Selv om han er straffedømt fire ganger og bøtelagt 26 ganger, kan han likevel kalles en sann mester i å løpe fra sine kreditorer. Nå har han solgt alle sine ubetalte regninger. Kjøperen skal angivelig ha betalt 100000 kroner, og fikk på kjøpet en rekke rasende kreditorer og annonsører (ble Næravisen noengang distribuert i henhold til løfter fra utgiveren ?).
Det siste utsagn - nummer 8 - som A har angrepet, sto i en artikkel i Kapital nr. 14 for 1987, med overskrift: "A idømt bot: En orginal forklaring". Utsagnet lyder:
8. A forklarte videre at Kapital skrev at de ikke betvilte at han hadde sine regnskaper i orden (her har nok ironien gått hus forbi hos A), men at regnskapene var stjålet, slik at kemnerkontoret ikke kunne gjennomføre bokettersyn.
Oslo byrett avsa dom 11. september 1991 med slik domsslutning:
1. Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Periscopus A/S frifinnes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Periscopus A/S med kr 75.450 - kronersyttifemtusenfirehundreogfemti 0/00 innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Når det gjelder sakens nærmere enkeltheter, vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har i rett tid påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett. Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Periscopus A/S har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble holdt i Oslo 9., 10. og 11. mars 1993.
Under ankeforhandlingen møtte A og avga forklaring. Det samme gjorde Trygve Hegnar og Odd Harald Hauge. Trygve Hegnar representerte også Periscopus A/S, hvor han er styremedlem. Det ble avhørt 2 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
A la ned slik endelig påstand:
1. Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Pericopus A/S dømmes til in solidum å betale erstatning til A etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 1250000,-.
2. Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Pericopus A/S dømmes til in solidum å betale oppreisning til A etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr 500000,-.
3. Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Periscopus A/S dømmes til in solidum å erstatte A sakens omkostninger for byrett og for lagmannsrett.
Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Periscopus A/S har lagt ned denne påstand:
1. Byrettens dom stadfestes.
2. Ankemotpartene tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Den ankende part, A har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
De åtte konkrete utsagn er - sett i sammenheng med det øvrige Kapital presenterte vedrørende A - ærekrenkende og erstatningsbetingende beskyldninger, jf. skadeserstatningsloven §3-6. De omtvistede utsagn var egnet til å utsette A for tap av den for hans næring fornødne tillit, og det er fra ankemotpartenes side ikke ført sannhetsbevis.
Kapital-artiklene bygger på kilder som dels på grunn av kildevernet ikke kan kontrolleres av A. Ankemotpartene må da selv bære risikoen for kildenes godhet. En av kildene - Øistein Frilseth - var konkurrent til A, og tidligere ansatt hos ham. Det var uaktsomt av Odd Harald Hauge ukritisk å bygge på opplysningene fra ham.
Pressen har undersøkelsesplikt i forbindelse med at slike forhold omtales. Det vises for så vidt til Henry John Mæland: Ærekrenkelser, side 213 flg. og til Rt-1979-1606 (OBOSdommen), samt Eidsivating lagmannsretts dom av 25. september 1992 (påanket) i tvist mellom B og Trygve Hegnar m.fl. I As sak hadde ankemotpartene en særlig undersøkelsesplikt, og A burde vært gitt adgang til å kommentere opplysningene før de ble trykt.
A har lidt et betydelig økonomisk tap som følge av Kapitals artikler. Særlig har hovedartikkelen fra Kapital nr. 5 for 1986, med fem av de omtvistede utsagn, vært skadegjørende. Og førstesiden av dette nummer henspeiler på kriminalitet, med overskriften "Krim: A man called A". For så vidt er det også bekreftet av ankemotpartene at hensikten med artiklene var å ødelegge As virksomhet.
Erstatningsutmålingen må bli utpreget skjønnsmessig, men det vises til As beregning av tapet for årene 1987-1990 og for tap i fremtidig erverv. A er nå arbeidsledig. Påstanden for samlet tap kan begrenses oppad til kr 1250000.
Også vilkårene for oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-6 er oppfylt. Kapital har ført et "korstog" mot A, og det bør utmåles et betydelig oppreisningsbeløp.
Når det gjelder de enkelte åtte utsagn fremholdes særlig:
Utsagn 1: A beskyldes for å rømme, og ut fra sammenhengen henspiller det på kriminell virksomhet. Uttrykket tar sikte på noe mer enn å rømme fra kreditorene. Uansett er det ikke ført sannhetsbevis, heller ikke med hensyn til at A har "rømt" fra kreditorene. Den omstendighet at han tidvis har hatt vanskeligheter med å gjøre opp for seg, er ikke det samme som at han har rømt.
A beskyldes videre for å ha fremsatt trusler mot Kapitals redaksjon. Dette bestrides. Uansett kan ikke en eventuell uttalelse om å "passe seg" oppfattes som en trussel.
Utsagn 2. Utsagnet inneholder grove beskyldninger mot A. De faktiske opplysninger om domfellelser og bøteleggelser er riktige, men det var utilbørlig å trekke frem de gamle forholdene, slik Kapital her har gjort. A har sonet ferdig sin straff, og det var ingen berettiget grunn til å trekke frem forholdene. Særlig alvorlig var det å trekke frem de to eldste dommene, som er promilledommer. Og samtlige bøteleggelser - så nær som en - var vegtrafikkforseelser, som i stor grad senere er erstattet med gebyrreaksjoner. Ytterligere en alvorlig omstendighet var det å knytte overtredelsene til sitatet "langt yrkesaktivt liv". Siste dom gjaldt forhold fra 1976-78, nesten 10 år før Kapitals artikkel. Beskrivelsen er overdreven, tendensiøs og direkte uriktig, slik den må leses, og det er ikke ført sannhetsbevis. Uttalelsen om at A "som oftest (har) unngått de store smellene" tyder for øvrig på at A har begått mange flere lovovertredelser, noe det ikke er dekning for å hevde.
Utsagn 3. Utsagnet inneholder en kjerne av sannhet. Fremstillingen er imidlertid skjev, tendensiøs og feil. Uttalelsen om at politiet hentet båten knyttet forholdet til den påståtte kriminelle virksomhet A drev. Det er ikke ført sannhetsbevis. Kapitals kildebruk var for øvrig uaktsom, ved at utsagnet bygget på en uteblivelsesdom og telex fra en av kontraktspartene.
Utsagn 4. Selv om utsagnet isolert ikke inneholder noe uriktig, gir det en fremstilling av bare en side ved saken. Særlig når man ser resultatet av forliket mellom A og konkursboet til selger, ser man at fremstillingen i Kapital er skjev. Ut fra sammenhengen må utsagnet forstås slik at det beskriver en del av As påståtte kriminelle virksomhet. Det er ikke ført sannhetsbevis for beskyldningen.
Utsagn 5. Utsagnet gir inntrykk av at A spekulerer i tvangsauksjoner og tilbakekjøp, og sett i sammenheng fremstilles A som kriminell. "I mudderet av likesinnede" henspeiler på auksjonsryttere. Det er riktig at A over noen år var utsatt for 5 tvangsauksjoner, men for øvrig er det ikke ført sannhetsbevis for beskyldningen.
Utsagn 6. Utsagnet bygger på opplysninger fra kemnerkontoret, som har brutt sin taushetsplikt. Artikkelen har referanse til "hovedartikkelen" i Kapital nr. 5 for 1986. Ved at "stjålet" er skrevet med uthevet skrift, gis inntrykk av at A selv har fjernet papirer eller holdt tilbake regnskapsdokumenter i forhold til kemneren. Denne beskyldning er ærekrenkende og usann. Videre beskyldes A for ikke å ha levert selvangivelser. Han har levert selvangivelser i alle år. For Infopress A/S har A søkt Oslo ligningskontor om fritak for å levere selvangivelser, og søknaden er innvilget.
Utsagn 7. Foruten en utilbørlig henvisning til tidligere straffedommer og bøter, beskyldes A for å ha solgt sine passivaposter. Dette er en ærekrenkende beskyldning som er uriktig, jf. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 27. oktober 1987 i tvisten mellom Jan Johannessen og A. Utsagnet inneholder også en ærekrenkende, usann beskyldning om at A ikke distribuerte Næravisen i henhold til løfter til kreditorene og annonsørene.
Utsagn 8. Utsagnet fremstiller faktum feil. A ble frastjålet en del regnskapsmateriale, som han aldri har fått tilbake. Det er regnskapsmaterialet for andre perioder A nektet å utlevere kemneren i forbindelse med bokettersyn. Bakgrunnen for nektelsen var at kemneren hadde brutt sin taushetsplikt, ved å ha gitt opplysninger til Kapital.
Ankemotpartene, Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Periscopus A/S har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Artiklene om A ligger innenfor ytringsfrihetens grenser. A har drevet sin virksomhet sterkt kritikkverdig, og Kapital bør straff- og erstatningsfritt kunne omtale As forhold. Artiklene hadde et aktverdig formål.
Det er underlig at A ikke også har angrepet Kapitals artikkel i nr. 10 for 1985. Den inneholder klare injurier med hensyn til svindel. As passivitet kan vanskelig tolkes annerledes enn at han vet det kan føres sannhetsbevis.
Det foreligger i de omtvistede åtte utsagn ikke konkrete beskyldninger som rammes av det objektive gjerningsinnholdet i straffeloven §247, som her er den adekvate bestemmelse. Selv om enkelte utsagn eventuelt skulle rammes av ordlyden i §247, er utsagnene ikke straffverdige, rettsstridige eller utilbørlige. Derved er de heller ikke erstatningsbetingende etter skadeserstatningsloven §3-6.
Dersom enkelte utsagn anses som ærekrenkende beskyldninger, må det konstateres at sannhetsbevis er ført. Høyesterett har lagt til grunn at det er tilstrekkelig at faktum i det vesentlige sannsynliggjøres. Uansett var det rettmessig av Kapital å advare næringslivet mot å inngå forretningsforbindelse med A, jf. straffeloven §249 nr. 3. Hensikten var ikke å skade A.
Artiklene bygger på en rekke opplysninger fra ulike kilder, og ankemotpartene har overholdt sin undersøkelsesplikt.
A har ikke lidt noe økonomisk tap som følge av de aktuelle artikler og utsagn i Kapital. Dersom A har mistet tillit i næringsvirksomheten og lidt økonomisk tap, er det en konsekvens av hans egen opptreden. Han har bedratt tidligere arbeidsgiver, begått tyveri, bedratt annonsører og i omfattende grad misligholdt sine forpliktelser overfor kreditorene. A har således selv sørget for å få dårlig renomme i næringslivet. Hvis As egen forklaring legges til grunn, har for øvrig ikke Kapitals omtale innvirket på annonsørenes tillit. At alle medarbeidere sa opp stillingene i As virksomhet, kan ikke ankemotpartene gjøres ansvarlige for, da adekvanskravet ikke er oppfylt.
As økonomiske stilling har ellers bedret seg etter at han innstilte næringsvirksomheten, og det kan uansett vanskelig dokumenteres noe økonomisk tap. Eventuelle skadelige følger av artiklene ville for øvrig ha meldt seg umiddelbart, og det er ut fra dette vanskelig å forstå at A i følge selvangivelsen hadde egen inntekt fra Infopress AS på kr 197000 i 1986.
Under enhver omstendighet er det ikke grunnlag for å tilkjenne oppreisning.
Når det gjelder de åtte omtvistede utsagn, fremholdes særlig:
Utsagn 1. Første del av utsagnet er ingen beskyldning som rammes av straffeloven §247, men kun et ordspill med bakgrunn i As forhold til kreditorene. Dersom utsagnet skal tolkes som en beskyldning, må det i tilfellet forstås slik at A ikke betaler sine kreditorer. Dette utsagn ligger innenfor ytringsfrihetens grenser. Uansett er det ført sannhetsbevis.
Det er dokumentert at A har fremsatt trusler overfor Kapitals redaksjon. Det skjedde ved telefonhenvendelse til Trygve Hegnar. Også daværende redaksjonssjef Odd Harald Hauge mottok trusler over telefon fra en person som utga seg for å være venn av A.
Utsagn 2. Opplysningene om tidligere dommer og bøteleggelser er sanne. På bakgrunn av den fremlagte dokumentasjon er det dekning for å hevde at A har beveget seg på kanten av loven gjennom et langt yrkesaktivt liv. I realiteten har A beveget seg over grensen. Ved siden av den alvorlige dommen for bedrageri og dokumentfalsk i perioden 1976-78, er det særlig grunn til å trekke frem at A på 80-tallet systematisk har svindlet annonsørene til Næravisen og Byggavisen, ved at avisene ikke har blitt distribuert etter forutsetningene. Også det omfattende kreditormislighold innebærer en virksomhet på kanten av loven.
Utsagn 3. Utsagnet beskriver en konflikt mellom to kontraktsparter, og innebærer ingen beskyldning mot A. Kapital bygger opplysningene blant annet på svenske rettsdokumenter. Selv om det ikke er dokumentert at svensk politi hentet båten, er det et faktum at politiet måtte hente tilbehøret til båten hos A.
Utsagn 4. Utsagnet er ingen ærekrenkende beskyldning, men en beskrivelse av faktum vedrørende tvisten med konkursboet. Riktignok var det ikke utstyr for kr 100000, men for kr 75000, som var borte.
Utsagn 5. Utsagnet er ikke ærekrenkende. Ved at A på to år hadde fem tvangsauksjoner var det for øvrig korrekt at han har "en rekke tvangsauksjoner bak seg". Det var aktverdig av Kapital å varsle potensielle långivere på denne måte. Det er dokumentert at A gjennom sin daværende samboer innga bud på tvangsauksjoner, og ved ett tilfelle fikk hun tilslaget. Tilbakekjøp ved tvangsauksjon gjennom andre er ikke ulovlig.
Utsagn 6. Utsagnet refererer hva A selv har redegjort for overfor kemnerkontoret, og inneholder ingen straffbar eller erstatningsbetingende injurie. At ordet "stjålet" står i uthevet skrift, innebærer ingen insinuasjon om at det er A som har borttatt de aktuelle dokumenter. A har erkjent at han ikke har levert selvangivelser for Infopress etter 1984. At han flere år etter at artikkelen sto i Kapital søkte Brønnøysundregistrene om fritak for å sende regnskap, er ikke relevant.
Utsagn 7. Det er dokumentert at Næravisen ikke ble distribuert i henhold til annonsørenes forutsetninger. Videre er det dokumentert at kjøperen av Næravisen fikk problemer med avisens kreditorer og annonsører etter avtalen med A. Det er uvesentlig om kjøperen betalte kr 100000, eller kr 75000 for avisen. Bemerkningen om at A har solgt "alle sine ubetalte regninger" er en spissformulering som må ligge innenfor ytringsfrihetens ramme.
Utsagn 8. Utsagnet inneholder ingen ærekrenkende beskyldning. Det er et referat av As egen forklaring i retten, gjengitt i VG under "Retten er satt". Kapitals referat av dette kan ikke medføre ansvar.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og skal bemerke:
Etter skadeserstatningsloven §3-6 første ledd er den som har krenket en annens ære erstatningsansvarlig, så fremt han har vist uaktsomhet eller vilkårene for straff er til stede. Erstatningsansvaret omfatter lidt skade og tap i fremtidig erverv, og det kan også idømmes erstatning for skade av ikkeøkonomisk art (oppreisning). Etter §3-6 annet ledd hefter også eier og utgiver for erstatningen, der krenkingen er forøvd i trykt skrift.
A hevder at de 8 aktuelle utsagn er ærekrenkende beskyldninger som rammes av straffeloven §247, ved at utsagnene var egnet til å utsette ham for tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit. Selv om det i utgangspunktet er 8 isolerte utsagn som angripes, må utsagnene tolkes i den sammenheng de står i. De aktuelle artikler i Kapital er således i sin helhet av betydning når det skal avgjøres om erstatningsplikt foreligger. Lagmannsretten bemerker videre at utgangspunktet for tolkingen av utsagnene vil være ordenes betydning i vanlig språkbruk, og hvilket inntrykk den alminnelige leser ville få av saken, slik den er slått opp i Kapital.
Da artiklene sto i Kapital i 1986, drev A næringsvirksomhet gjennom selskapet Infopress AS (tidligere Avishuset), og A hevder denne virksomhet måtte innstilles som følge av artiklene. Infopress utgav Byggavisen, som inneholdt stoff om byggebransjen og som etter det opplyste var forutsatt å skulle distribueres til nevnte bransje i et opplag på ca 20000. Videre utgav Infopress Næravisen, som inneholdt lokalt stoff og ble distribuert uadressert til beboere i Oslo Vest (Oslo 2 og 3), etter det opplyste i et forutsatt opplag på normalt 29000 - 30000. Begge aviser var gratisaviser, og det økonomiske grunnlag var annonsesalg. Infopress hadde engasjert 8-12 selgere, som vesentlig skaffet annonsører gjennom telefonsalg.
Utgivelsen av Byggavisen ble innstilt mot slutten av 1986. Infopress sluttet samme år også med utgivelsen av Næravisen, ved at navn og utgivelsesrett for avisen ble overdratt til Vestkantavisen v/Jan Johannessen den 10. oktober 1986.
Hvorvidt A har rett i at han måtte innstille næringsvirksomheten som følge av artiklene i Kapital, og om dette har påført ham det påståtte økonomiske tap, er ikke avgjørende for spørsmålet om utsagnene er ærekrenkende beskyldninger. Det vises til at det avgjørende etter straffeloven §247 er om utsagnene er egnet til å utsette ham for tap av den nødvendige tillit. Noe annet er at det har betydning for erstatningsspørsmålet om det foreligger et økonomisk tap som har sin årsak i omtalen i Kapital.
Før lagmannsretten går inn på de konkrete utsagn bemerkes generelt at selv om et utsagn omfattes av gjerningsinnholdet i straffeloven §247, vil det kunne være rettmessig ut fra en interesseavveining. Det må innfortolkes en rettsstridsreservasjon, sml. Andenæs og Bratholm: Spesiell strafferett (2. utgave) side 163 flg. Ved den interesseavveining som her må foretas, vil hensynet til ytringsfriheten - prinsippet i Grunnloven §100 - komme inn som et vesentlig moment. Kapitals hovedoppgave opplyses å være å beskrive og referere det som skjer i næringslivet. Det må anses fortjenestefullt å rette et kritisk søkelys på forhold innen næringslivet som er uheldige eller skadelige. Det må også aksepteres relativt krasse formuleringer. Men på den annen side må hensynet til enkeltpersoner som omtales ivaretas. En utilbørlig omtale av enkeltpersoner - ut fra en totalvurdering - vil rammes av ærekrenkelsesbestemmelsene.
Normalt vil også den omstendighet at ærekrenkeren fører bevis for beskyldningens sannhet gjøre ærekrenkelsen rettmessig, jf. straffeloven §249 nr. 1. En sann ærekrenkelse utelukker da også erstatningsansvar. Men dersom beskyldningen er fremsatt uten at det var noen aktverdig grunn til det eller dersom den ellers er utilbørlig på grunn av formen eller måten den er fremsatt på eller av andre grunner, er også den sanne ærekrenkelsen straffbar og erstatningsbetingende, jf. straffeloven §249 nr. 2.
Utsagn 1. Første del av utsagnet - at A er et uheldig navn for en mann i hans posisjon - kan isolert sett innby til ulike fortolkninger. Men ut fra sammenhengen må utsagnet naturlig oppfattes slik at A ikke gjør opp med sine kreditorer. Det må antas at utsagnet er en beskyldning som omfattes av gjerningsbeskrivelsen i straffeloven §247. På bakgrunn av bevisførselen legger imidlertid lagmannsretten til grunn at det var dekning for beskyldningen. Det vises blant annet til at det på relativt kort tid ble holdt tvangsauksjoner over fem faste eiendommer som var i As eie. Etter omstendighetene kan ikke lagmannsretten se at det var utilbørlig av ankemotpartene å trykke utsagnet.
Siste del av utsagnet inneholder en beskyldning om at A har fremsatt trusler overfor Kapitals redaksjon. Lagmannsretten legger her Trygve Hegnars forklaring til grunn, om at A - etter at Kapital hadde begynt å skrive om hans virksomhet - tok kontakt med Hegnar over telefon og kom med uttrykk som klart måtte oppfattes som trusler, nemlig at Hegnar måtte regne med at "noen kunne ta ham" e.l. Hegnar tok den gang straks forholdet opp med sine medarbeidere. Omtrent samtidig fikk også Hauge en telefonhenvendelse av lignende karakter fra en person som utga seg for å være en venn av A. På grunn av den tid som har gått, er det idag ikke mulig å huske nøyaktig hvilke ord som falt i telefonsamtalene. Lagmannsretten finner at det er ført sannhetsbevis for beskyldningen om fremsettelse av trusler, og kan ikke se at det var utilbørlig å nevne forholdet i artikkelen.
Utsagn 2. Det er uomtvistet at A er straffedømt 4 ganger og bøtelagt 26 ganger i perioden 1955-1978. Kapitals artikkel bygger her på opplysninger inntatt i Eidsivating lagmannsretts dom av 27. oktober 1981, hvor A ble dømt for forbrytelser mot straffeloven §271, jf. §270 og straffeloven §183 første ledd.
Lagmannsretten legger for øvrig til grunn at det er dekning for å hevde at "A har beveget seg på kanten av loven gjennom et langt yrkesaktivt liv". Riktignok kan henvisningen til "yrkesaktivt liv" tolkes slik at As forgåelser knytter seg til hans yrkesutøvelse. Lagmannsretten finner - om enn under tvil - ikke at utsagnet kan oppfattes slik at hovedtyngden av straffereaksjoner knytter seg til slike forgåelser.
A fremholder at bemerkningen om at han "som oftest (har) unngått de store smellene" innebærer en beskyldning om at han har begått mange lovovertredelser som ikke er oppdaget eller som det ikke er reagert imot. En mer nærliggende forståelse av bemerkningen er etter lagmannsrettens syn at As overtredelser normalt har medført beskjedne reaksjoner.
Omtalen av As kriminelle virksomhet - med blant annet opplysningene om tidligere dommer og bøteleggelser - er imidlertid med dette ikke uten videre rettmessig. Som tidligere bemerket er utilbørlige utsagn straffbare og erstatningsbetingende, selv om ærekrenkelsen er sann. Under betydelig tvil er lagmannsretten kommet til at omtalen av A - slik det fremkommer i utsagn 2 - etter omstendighetene ikke var utilbørlig. I den forbindelse bemerkes:
Kapitals omtale av A hadde i vesentlig grad sin bakgrunn i opplysninger som Kapitals redaksjon hadde om As igangværende næringsvirksomhet, og som redaksjonen fant grunn til å rette et kritisk søkelys mot. Et alvorlig forhold var omstendigheter vedrørende utgivelsen av Byggavisen og Næravisen. Kapitals redaksjon mente at A førte annonsørene bak lyset, ved at avisen ikke ble distribuert i det opplag som var gjort kjent for og forutsatt av annonsørene. På bakgrunn av bevisføringen legger lagmannsretten til grunn at redaksjonens oppfatning på dette punktet var korrekt. Videre var Kapital kjent med at A i stor utstrekning ikke overholdt forpliktelsene i forholdet til kreditorene, noe som også er dokumentert. Å omtale disse sider ved As virksomhet må sies å ha en aktverdig grunn. Når disse forhold ble tatt opp, var det også av betydning og berettiget å omtale As tidligere kriminelle virksomhet. Særlig gjaldt det den siste dommen, som gjaldt forbrytelser i forbindelse med As tidligere arbeidsforhold. Ved Eidsivating lagmannsretts dom av 27. oktober 1981 ble han dømt for grovt bedrageri og dokumentfalsk, ved at han i årene 1976-78 forledet Teknisk Presse AS til å utbetale honorar for i alt 531 intervjuer som ikke var bestilt. Etter omstendighetene kunne det heller ikke være utilbørlig å referere dommens opplysninger om As tidligere straffedommer og bøteleggelser. To av disse dommene gjaldt promillekjøring, og alle bøteleggelsene - så nær som en - gjaldt trafikkforseelser. At Kapitals artikkel ikke opplyste noe om hva disse reaksjoner gjaldt, kan imidlertid ikke være avgjørende i forhold til utilbørlighetsspørsmålet.
Utsagn 3 og 4. Disse utsagn beskriver et kontraktsforhold og - brudd mellom A og det svenske selskap Unda Marin KB vedrørende kjøp av en seilbåt. I og med bemerkningen om at politiet hentet båten, legger lagmannsretten til grunn at det for så vidt foreligger en beskyldning som omfattes av gjerningsinnholdet i straffeloven §247. Imidlertid finner lagmannsretten at beskyldningen i det vesentlige er korrekt. Det er ikke ført bevis for at politiet hentet selve båten. Derimot er det på det rene at politiet hentet tilbehøret til båten hos A. Lagmannsretten kan for øvrig ikke se at omtalen er utilbørlig.
Også den øvrige beskrivelse av kontraktsforholdet og -bruddet er i det vesentlige en korrekt fremstilling. Lagmannsretten finner etter omstendighetene ikke grunn til å gå inn på spørsmålet om beskrivelsen rammes av gjerningsinnholdet i straffeloven §247, da beskrivelsen uansett ikke vil være straffbar eller erstatningsbetingende, jf. straffeloven §249 nr. 1 og 2.
Utsagn 5. Ved at fem eiendommer som har tilhørt A ble solgt på tvangsauksjon, er det dekning for Kapitals bemerkning at A har en rekke tvangsauksjoner bak seg. Det er derimot ikke dokumentert at A har kjøpt eiendommer tilbake gjennom andre navn. Som byretten bemerker på side 18 i dommen, har imidlertid As daværende samboer gitt bud på enkelte auksjoner, og fått tilslaget på en av eiendommene. Det foreligger imidlertid intet bud fra henne som er stadfestet av namsretten.
Lagmannsretten antar at opplysningene om at det har vært en rekke tvangsauksjoner, er egnet til å utsette A for tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit. Men denne korrekte opplysning kan etter omstendighetene ikke anses utilbørlig eller rettsstridig. Den øvrige fremstilling av forholdene omkring auksjonene kan ikke ses som ærekrenkende beskyldninger. Beskrivelsen ligger etter lagmannsrettens syn innenfor ytringsfrihetens ramme. Når det gjelder spesielt uttalelsen om at det er "lett å forsvinne i mudderet av likesinnede", bemerkes at innholdet i uttrykket er ubestemt, men det gir uttrykk for Kapitals negative oppfatning av As virksomhet. Det var også påfallende med så mange tvangsauksjoner på relativt kort tid. Etter omstendighetene måtte det være berettiget av Kapitals redaksjon å gi uttrykk for sin vurdering på denne måte.
Utsagn 6. Utsagnet opplyser at regnskapsmateriale er stjålet fra A, og artikkelen skal bygge på opplysninger fra kemnerkontoret. Lagmannsretten kan ikke se at uthevelsen av ordet "stjålet" naturlig kan tolkes som en insinuasjon om at det er A selv som har fjernet papirer eller holdt tilbake regnskapsmateriale i forhold til kemneren. Som ankemotpartene fremholder, ville As oppfatning av utsagnet vært forståelig dersom "stjålet" var satt i anførselstegn. A oppfatter videre utsagnet slik at det er en beskyldning om at han personlig ikke har levert selvangivelser. Lagmannsretten kan ikke dele denne oppfatning. Som byretten bemerker, må A her identifiseres med virksomheten til Infopress AS. Det er uomtvistet at Infopress ikke leverte regnskapsmateriale til offentlige myndigheter, jf. at årsoppgjør for perioden 1983-87 ikke ble sendt til regnskapsregisteret. Videre ble kemnerkontorets bokettersyn hos Infopress vanskeliggjort, ved at regnskapsmateriale ikke ble stilt til kontorets disposisjon.
Lagmannsretten konkluderer med at fremstillingen i utsagn 6 i det vesentlige er korrekt, og at den ikke er utilbørlig. Utsagnet er således ikke erstatningsbetingende.
Utsagn 7. Utsagnet er inntatt i en artikkel som omhandler overdragelsen av Næravisen til Vestkantavisen v/Jan Johannessen. Det er på det rene at det kom til tvist mellom Jan Johannessen og A etter overdragelsen, i det Johannessen mente at A hadde gitt positivt uriktige opplysninger om avisopplaget, og for øvrig fortiet relevante opplysninger. Lagmannsretten legger til grunn at fremstillingen i utsagn 7 i det vesentlige er korrekt. Kjøpesummen for Næravisen var imidlertid kr 75000, og ikke kr 100000, men dette er uvesentlig i denne sammenheng. Som tidligere bemerket, var det dekning for å hevde at Næravisen ikke ble distribuert i henhold til det som annonsørene hadde fått opplyst. Lagmannsretten viser for øvrig til det som tidligere er bemerket om at A ikke overholdt forpliktelsene overfor kreditorene. Når det gjelder opplysningen om tidligere straffedommer og bøteleggelser, viser lagmannsretten til bemerkningene ovenfor under utsagn 2. Etter lagmannsrettens syn er heller ikke omtalen av As kriminelle bakgrunn utilbørlig i denne artikkel. Den øvrige fremstilling i utsagn 7 må også aksepteres som rettmessig. Når det spesielt gjelder uttalelsen om at A har solgt "alle sine ubetalte regninger", bemerkes at det fremstår som en spissformulering, som naturlig ikke kan tolkes etter sin bokstav. Uttalelsen ligger innenfor ytringsfrihetens grenser.
Utsagn 8. Dette utsagn står i en kort artikkel, der det opplyses at A nylig ble idømt en bot på kr 10000 for å ha nektet å utlevere regnskapsmateriale til Oslo kemnerkontor. Det utsagn som angripes har referanse til utsagn 6 ovenfor, og lagmannsretten viser for så vidt til bemerkningene på det punktet. Utsagn 8 bygger etter det opplyste på referat fra VG, om hva A forklarte i retten under straffesaken. Utsagnet er ingen erstatningsbetingende ærekrenkelse.
Byrettens dom punkt 1 blir etter dette å stadfeste.
Anken har vært forgjeves. Når det gjelder saksomkostningene for byretten finner lagmannsretten at hver part bør bære sine omkostninger etter unntaksregelen i tvistemålsloven §172 annet ledd, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd. Det vises særlig til at saken til dels har budt på tvil, og etter lagmannsrettens syn var det fyllestgjørende grunn for A til å reise sak. I ankesaken må imidlertid A ilegges omkostningene i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten finner ikke at det foreligger særlige omstendigheter som tilsier unntak.
Advokat Helge M. Svarva har fremlagt omkostningsoppgave på i alt kr 102825, hvorav kr 100500 er salær. Ankeforhandlingen varte i 3 dager, og saken krevde et betydelig forarbeid. Lagmannsretten er likevel kommet til at kravet må reduseres. I den forbindelse vises bl.a. til at advokaten også var prosessfullmektig i byrettssaken. Det arbeid som ble nedlagt i første omgang, må også ha kommet til nytte ved forberedelsen av ankesaken. Saksforberedelsen for lagmannsretten har ikke frembragt noe nytt i saken. Lagmannsretten finner at kr 72325, hvorav salær kr 70000, er de omkostninger som var nødvendige for å få saken betryggende utført, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd, sammenholdt med §176 første ledd.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens dom pkt. 1 stadfestes.
2. Saksomkostninger for byretten tilkjennes ikke.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Trygve Hegnar, Odd Harald Hauge og Periscopus AS i fellesskafødt xx.xx.25 - syttitotusentrehundreogtjuefem - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.