LE-1991-812 (1)
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1991-11-14 |
| Publisert: | LE-1991-00812 |
| Stikkord: | Tvangsauksjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen namsrett Nr. T90/160 og T90/171 - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-00812 A. |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Ingen). Motpart: Bolig- og Næringskreditt AS (Prosessfullmektig: Advokat John B. Mork v/advokatfullmektig Tore Børøsund). |
| Forfatter: | Lagdommer Nils Moe. Lagdommer Jan Villum. Kst. lagdommer Karl Sundt-Ohlsen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §158, Tvistemålsloven (1915) §179, §180, §180, §161 |
Saken gjelder krav om avvisning av anke.
Drammen namsrett avsa 1. oktober 1990 kjennelse med slik slutning:
1. Bud fra A på kr 3300000,- avgitt på 3. gangs tvangsauksjon over eiendommen gnr. 111 bnr. 489 i Drammen den 7. august 90 avvises.
2. Bud fra A på kr 3200000,- avgitt på 2. gangs tvangsauksjon over eiendommen gnr. 111 bnr. 489 i Drammen den 14. august 90 nektes stadfestet.
3. Bud fra Bolig og Næringskreditt A/S på kr 3170901,- kronertremillioneretthundreogsøttitusennihundreogen 0/100 avgitt på 2. gangs tvangsauksjon over eiendommen gnr. 111 bnr. 489 i Drammen stadfestes.
4. Omkostningene ved auksjonen settes til kr 10135,- kronertitusenetthundreogtrettifem 0/100.
A har i rett tid påanket stadfestelsen av budet fra Bolig- og Næringskreditt AS, kjennelsens pkt. 3, til Eidsivating lagmannsrett og har i ankeerklæring av 16. oktober 1991 nedlagt slik påstand:
Den av Drammen Namsrett foretatte stadfesting av 2. gangs tvangsauksjonsbud kr 3100000,- for eiendommen Neumannsg. 8, Drammen blir opphevet.
Den ankende part A blir tilkjendt saksomkostninger for alle retter.
Bolig- og Næringskreditt AS har tatt til motmæle og har i anketilsvar av 27. mars 1991 nedlagt slik påstand:
1. Prinsipalt: Anken avvises.
2. Subsidiært: Drammen namsretts kjennelse i sak T 90-160 stadfestes.
3. I begge tilfelle: A dømmes til å betale sakens omkostninger.
Saksforholdet fremgår av namsrettens kjennelse og av lagmannsrettens bemerkninger i det følgende.
Lagmannsretten besluttet den 24. juli 1991 at avgjørelsen av det av Bolig- og Næringskreditt AS' reiste avvisningsspørsmål ikke skulle utstå til hovedforhandlingen, men treffes allerede under saksforberedelsen. Etter at beslutningen herom var meddelt partene, fremkom A med et prosesskrift av 29. juli 1991, der han nedla påstand om at ankesaken ble fremmet og at han selv ble tilkjent saksomkostninger.
Bolig- og Næringskreditt AS har til støtte for sin avvisningspåstand i anketilsvaret blant annet anført: ...
Som avvisningsgrunnlag påberopes tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd som lyder slik:
"Retten skal av eget tiltak nekte stadfestelse når den finner at det er misforhold mellom budet og verdien etter gangbar pris. Rettens beslutning kan ikke angripes ved kjæremål eller anke."
Ovennevnte bestemmelse innebærer at namsrettens beslutning om å nekte stadfestelse eller stadfeste et auksjonsbud ikke er gjenstand for anke når det gjelder prisvurderingen.
Etter Bolig- og Næringskreditt AS' oppfatning har Drammen namsrett foretatt en vurdering av det avgitte bud og kommet til at budet ikke står i misforhold til eiendommens verdi. Stadfestelseskjennelsen viser at retten har overveiet om tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd er til hinder for stadfestelse. Namsretten har fått eiendommen beskrevet gjennom takster. På grunnlag av sin erfaring og kunnskap om eiendomsmarkedet i Drammen har namsretten foretatt en fullt ut forsvarlig vurdering av eiendommens verdi.
Namsretten har videre i samsvar med loven forarbeider sett hen til den prisdempende effekt et tvangssalg har samt de uttellinger som påhviler kjøper.
Når det gjelder lovgivers uttalelser vedrørende vurderingen av om det foreligger misforhold mellom bud og gangbar pris, vises til Ot.prp. nr. 32 1988-1989 14. Uttalelsene er gjengitt på side 9 og side 10 i rundskriv G-110/89 fra det Kgl. Justis- og Politidepartement.
Høyesteretts kjæremålsutvalg har i kjennelse av 28. januar 1982 inntatt i Rt-1982-901 og Rt-1982-902 sagt seg enig i at en stadfestelseskjennelse må vise at namsretten har overveiet om tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd er til hinder for stadfestelse. Som anført foran har namsretten foretatt en slik overveielse. ...
Til støtte for sitt standpunkt har selskapet ytterligere henvist til en kjennelse avsagt av Eidsivating lagmannsrett den 22. mars 1991 i ankesak nr. 91-00539A.
A har til støtte for sitt krav om at saken fremmes i prosesskriftet av 29. juli 1991 blant annet anført:
Jeg meddeler at kjennelsen som stadfester auksjonsbudet fra Bolig- og Næringskreditt A/S inneholder som en uttrykkelig forutsetning at kjennelsen kan påankes innen 2 mntr., utdr. 5.
Namsretten er i henhold til kjennelsen siste avsnitt ansvarlig for at kjennelsen er meddelt saksøker..
Anken grunder seg på tvangsfullbyrdelsesloven §161, som uttrykkelig forutsetter at kjennelsen er gjenstand for anke.
Saksøkeren framholder som sin mening at namsretten før stadfestelsen har vurdert spørsmålet så nøie at det er berettiget å avvise anken. Dette er imidlertid ankemotpartens egen mening, og han har ikke kunnet framlegge noe bevis. . Han forsøker å påberope seg kjennelse av 22/3-91 i ankesak nr. 91 - 00559A, utdr. 24. .Denne sak er imidlertid ikke analog, idetd en ankende part i det tilfelle har forsømt sin rett til før stadfestelse og før det var for sentå påstå at budet var for lavt. tfbl. 147. Den ankende part har i nærværende sak i henhold til sin rett etter tfbl. 147, allerede før stadfesting påståt påståt og ført bevis for for at det foreliggende bud var for lavt. jfr. utdraget 2 og takst. ...
Lagmannsretten er kommet til at avvisningspåstanden ikke kan tas til følge og skal bemerke:
Av namsrettens kjennelse fremgår at A under sakens behandling der reiste innvending mot stadfestelsen av det aktuelle bud, jf. kjennelsens side 2, avsnitt 7. Namsretten fant det derfor nødvendig, før kjennelse ble avsagt, å prøve budets lovlighet, ikke bare i forhold til tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd, men også i forhold til bestemmelsens første ledd. Den aktuelle sak stiller seg for så vidt annerledes enn den sak som ble avgjort ved den påberopte lagmannsrettskjennelse av 22. mars 1991, der det forut for namsrettens avgjørelse ikke var reist innvendinger mot stadfestelsen av budet, med den følge at tvangsfullbyrdelsesloven §158 første ledd ikke fikk anvendelse.
At stadfestelsesbeslutninger, som alene er basert på en prøvelse etter tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledd, ikke kan angripes ved rettsmidler er på det rene. Annerledes er situasjonen for beslutninger som er truffet etter forutgående innvendinger som nevnt i bestemmelsens første ledd. Slike beslutninger kan bare angripes dersom de tillater, men ikke dersom de nekter stadfestelse av budet. I det foreliggende tilfellet ble kjennelse om stadfestelse avsagt etter at A hadde motsagt seg dette, og hans innvendinger må da kunne brukes som ankegrunn overfor namsrettens avgjørelse, jf. Alten: Tvangsloven, side 210 i.f.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at ankemotpartens avvisningspåstand ikke kan tas til følge og at saken, overensstemmende med den ankende parts påstand, må bli å fremme.
Saksomkostningsspørsmålet bør i samsvar med tvistemålsloven §179 første ledd, jf. §180 annet ledd, utstå til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Saken fremmes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.