LE-1992-1038
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-09-29 |
| Publisert: | LE-1992-01038 |
| Stikkord: | Ran |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Eidsivating lagmannsrett Nr. LE-92-01038 M |
| Parter: | Statsadvokat Bjone mot 1. A (Forsvarer: Advokat Arne Haugestad) 2. B (Forsvarer: Advokat Knut Storberget) |
| Forfatter: | Nils Erik Lie (rettens formann), Helga Bjørnstad, Torje A. Torjesen, Aud Røed (lagrettens ordfører), Jan Olav Håven, Berit Rødsand, Arne Bergstrøm |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §28a, §35, §37c, Straffeprosessloven (1981) §36 |
Tiltalte nr. 1 A er født xx.xx.1973. Han er selvstendig næringsdrivende og bor i - - -bakken 4, Oslo, for tiden i varetektsfengsel i Oslo kretsfengsel.
Tiltalte nr. 2 B er født xx.xx.1968. Han er selvstendig næringsdrivende og bor i - - -kroken 40, X, for tiden i varetektsfengsel i Oslo kretsfengsel.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 21. april 1992 er de tiltalte satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
Straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 annet ledd, jfr. første ledd For i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning å ha tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved hjelp av trusler som fremkalte frykt for vold mot noens person, eller å ha medvirket til dette. Ranet er grovt særlig fordi det ble truet med skytevåpen og gjaldt betydelig verdi.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Mandag 24. februar 1992 ca kl. 0840 på Z postkontor, - - -veien 55 i Oslo, med "finnlandshette" over hodet, rettet han en skarpladd avsaget hagle mot ansatte ved postkontoret, samtidig som han sa: "Hit med penga" eller lignende, hvoretter de ansatte utleverte ham kr 115800,-.
Påstand om erstatning og inndragning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er overensstemmende med tiltalebeslutningen stillet ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål for hver av de tiltalte. Alle spørsmål er besvart med ja. Retten har lagt lagrettens kjennelse til grunn. Begge de tiltalte blir således å dømme for grovt ran.
I forbindelse med straffutmålingen finner retten følgende saksforhold godtgjort:
De tiltalte, som begge var engasjert i budbilvirksomhet i Oslo, ble kjent med hverandre i 1991. Begge hadde anstrengt økonomi. Utover høsten og vinteren 1991/92 begynte de å planlegge et ran. Retten legger til grunn at det først og fremst var B som sto bak planleggingen, og at planene i startfasen antagelig ikke var alvorlig ment. Planene ble imidlertid mer konkretisert utover vinteren. I en butikk i Oslo kjøpte de to finnlandshetter, som kunne brukes i ransøyemed, og de fikk tak i en avsaget hagle, som også skulle brukes. Begge har hevdet at det var den annen som skaffet haglen. Retten anser ikke dette som noe avgjørende moment, idet de har vært enige om å skaffe haglen til veie. A hadde patroner som passet, og de prøveskjøt også med haglen. Om kvelden søndag 23. februar ble de enige om å møtes utenfor Z postkontor den følgende morgen. B gikk først inn. Hensikten var at han skulle avlede oppmerksomheten og spille gissel når A kom inn for å utføre selve ranet. A har forklart at den opprinnelige plan var at B skulle utføre selve ranet, men at han selv nærmest ble beordret av B til å utføre det umiddelbart i forveien. B har på sin side forklart at han bare gikk inn på postkontoret for å rekognosere, at selve ranet eventuelt skulle utføres senere, og at han derfor ble overrasket når A fulgte etter ham inn. Retten fester ingen lit til noen av disse forklaringene, og legger til grunn at det som skjedde, stemte overens med de planer som var lagt i forveien.
A kom inn etter B. Han var maskert med den ene finnlandshetten og bar på den avsagde haglen. Denne var etter hans egne opplysninger ladd, men sikret. Han hadde også en ekstra haglpatron i lommen. Han rettet haglen etter tur mot de to tilstedeværende postfunksjonærer, C og D, og sa: "Hit med penga", eller noe lignende. Han slo også med geværet i glassveggen over postlukene, slik at den sprakk. Trusler ut over dette ble ikke benyttet. Han fikk utlevert ialt kr 115800,-. A lot deretter som om han tok B som gissel og beordret ham til å plukke opp noen penger som hadde falt på gulvet, og å putte dem i en plastpose, hvoretter de to forlot lokalet. De ble pågrepet neste dag, idet politiet fattet mistanke til den forklaring B ga etter å ha meldt seg som vitne, idet han også overfor politiet ga uttrykk for å ha blitt tatt som gissel.
Lagmannsretten anser B som den mest aktive av de to i planleggingsfasen. På den annen side er det A som har utført selve ranshandlingen. Når det gjelder planleggingen og utførelsen av selve ranet ser en ingen grunn til å differensiere mellom straffverdigheten for de to.
Forsvarerne har sterkt henstilt til retten å fastsette straffen i form av samfunnstjeneste for begge de tiltalte. Det er vist til at de er unge og ikke tidligere kriminelt belastet, med unntak av en påtaleunnlatelse for bilbrukstyveri for Bs vedkommende. Særlig for A er forhold av rent personlig art trukket frem. Det er vist til at han har hatt en vanskelig barndom og oppvekst, hvor han tidlig har måttet ta et langt større ansvar enn han egentlig har hatt ressurser til, på grunn av problemer i familien, særlig i forhold til faren. Han er ærekjær, og vil dra stor nytte av den støtte og struktur han vil få i tilværelsen gjennom den kontakt med støtteapparatet som en dom på samfunnstjeneste vil gi. Det er også pekt på at han både tidligere og under varetektsoppholdet har hatt betydelige psykiske problemer.
For B er det tilsvarende pekt på at det straffbare forhold er en engangsforeteelse, at han har hatt og har vanskeligheter som følge av den kulturkollisjon han har vært utsatt for gjennom oppveksten, og at han nå lever en sosialt velordnet tilværelse. Han har samboer og to små barn, hvorav den minste er født under varetektsoppholdet.
Rettens flertall, formannen, dommer Torjesen og meddommerne Rødsand og Håven, er kommet til at vilkårene for samfunnstjeneste ikke er til stede. Saken gjelder væpnet ran med et svært farlig våpen mot et postkontor, og med et betydelig utbytte til følge. Den ene av postfunksjonærene, C, hadde også en del nervøse plager i tiden etter ranet. Av almenpreventive grunner må det reageres strengt overfor forbrytelser av denne art, som har tiltatt sterkt i de senere år, og flertallet kan ikke se at hensynet til den alminnelige lovlydighet gjør det forsvarlig å idømme samfunnstjeneste, jfr. straffeloven §28a første ledd, 3. pkt.
Rettens mindretall, dommer Bjørnestad og meddommerne Røed og Bergstrøm, mener straffen passende kan settes til samfunnstjeneste i 360 timer, jfr. straffeloven §28a første ledd, 1. pkt. Etter mindretallets syn er ikke hensynet til den alminnelige lovlydighet av en slik styrke i den foreliggende sak at det utelukker bruk av samfunnstjeneste. Det har også tidligere vært idømt samfunnstjeneste for ran - jfr. Rt-1987-741 og Rt-1990-993. Fengselsstraff er etter mindretallets syn unødvendig for å avholde de tiltalte fra nye straffbare handlinger. De vil dra stor nytte av hjelpeapparatet i en samfunnstjenestesituasjon, og deres personlige situasjon er så vidt særegen at en reaksjon på samfunnstjeneste er forsvarlig og må være riktig for begge.
Av det flertall som mener at det bør fastsettes en fengselsstraff, har rettens formann og meddommer Håven votert for en straff av fengsel i 2 år og 6 måneder for begge de tiltalte. Dommer Torjesen og meddommer Rødsand har votert for en straff av fengsel i 2 år. Da samfunnstjeneste generelt må anses som en mildere reaksjon enn fengselsstraff, fastsettes straffen etter dette til fengsel i 2 år for hver av de tiltalte, jfr. straffeprosessloven §36.
Til fradrag i straffen kommer 218 dager for utholdt varetektsfengsel for A, og 217 dager for B.
Påtalemyndighetens påstand om inndragning av ransvåpenet tas til følge, jfr. straffeloven §35 annet ledd og §37c.
Fornærmede Postverket har krevet sitt borgerlige rettskrav pådømt i saken. Statsadvokaten har nedlagt påstand overensstemmende med dette. Det er opplyst og ikke bestridt av de tiltalte at det beløp som ble stjålet, utgjorde kr 115800,-. Av dette er kr 40200,- beslaglagt hos A. Beløpet har etter beslaget vært oppbevart hos politiet. Det er ikke gjort rentebærende. Retten finner det borgerlige krav tilstrekkelig opplyst og tar påstanden til følge. Det må avsies dom for hele beløpet, siden intet av det beslaglagte beløp har vært betalt tilbake. Påstanden om morarenter tas til følge. Retten finner imidlertid grunn til å bemerke at politiet burde ha sørget for å få satt beløpet på en rentebærende konto inntil spørsmålet om tilbakebetaling eller inndragning var klarlagt.
Med unntak av den dissens det er redegjort for foran, er dommen enstemmig. Bare de juridiske dommere har deltatt i avgjørelsen av det borgerlige rettskrav.
Domsslutning :
1. A, født xx.xx.1973, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 annet ledd, jfr. første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år. I straffen fragår 218 - tohundreogatten - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. B, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §268 annet ledd, jfr. §267 annet ledd, jfr. første ledd, til en straff av fengsel i 2 - to - år. I straffen fragår 217 - tohundreogsytten - dager for utholdt varetektsfengsel.
3. A og B dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av 1 stk. avsaget hagle, jfr. straffeloven §35, 2. ledd og §37c.
4. A og B dømmes en for begge og begge for en til til å betale 115800 - etthundreogfemtentusenåttehundre - kroner, med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente fra 24. februar 1992 til betaling skjer, til Postverket. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.