LE-1992-126
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-07-16 |
| Publisert: | LE-1992-00126 |
| Stikkord: | Eiendomsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00126 A. |
| Parter: | Ankende part: Olav Fladsrud (Prosessfullmektig: Advokat Hans Thomas Gefle). Motpart: Olav T. Hasle (Prosessfullmektig: Ingen). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Johannes Smit, formann 2. Lagdommer Sverre Mitsem 3. Kst. lagdommer Hans Kristian Bjerke |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §180, Hendelege eigedomshøvelova (1969), Jordskifteloven (1979) §17, §2, §62, §81, §88 |
Saken gjelder spørsmål om eiendomsretten til et utmarksareal i Snertingdalen, Gjøvik.
Fellesboet mellom avdøde Olav Hasle og gjenlevende ektefelle Tilla Hasle ble i januar 1969 tatt under offentlig skiftebehandling ved Toten skifterett. Ektefellene hadde to livsarvinger, Gerd Wilberg og Olav Trygve Hasle. Sistnevnte er ankemotpart i nærværende sak. Fra et tidligere ekteskap hadde Olav Hasle to døtre, og den ene var Aslaug Fladsrud som er mor til ankende part. Under skiftebehandlingen ble det flere rettstvister. Det kan nevnes at den ene gjaldt spørsmålet om odelsretten til eiendommer som Olav Hasle hadde vært eier av. Odelsspørsmålet er rettskraftig avgjort. Olav Trygve Hasle er eier av gnr 210 bnr 1 og 17 i Gjøvik. Olav Fladsrud er eier av gnr 210 bnr 7, 8, 12 og 15. Spørsmålet i saken er hva gnr 210 bnr 17 omfatter.
Olav T. Hasle krevde 20. mai 1989 jordskifte og grensegang i medhold av jordskifteloven §2 og §88. I jordskiftesaken la Olav T. Hasle ned påstand om at han som eier av bnr 17 er eier av området Kvatum øvermark slik den er avlagt i to teiger som nærmere angitt i et fremlagt dokument. Olav Fladsrud påsto at Hasle som eier av gnr 17 bare eier et areal på ca 6-8 da i Kvatumskogen (Kvatum øvermark). Det er enighet mellom partene om at jordskifteretten var den kompetente domstol i tvisten mellom partene. Det er videre enighet mellom partene i saken om at grensene for bnr 17 under enhver omstendighet ikke er endelige og skal fastsettes senere.
Vestoppland jordskifterett avsa 11. oktober 1991 i medhold av jordskifteloven §17 dom med slik slutning:
1. Olav T. Hasle som eier av gnr. 210, bnr. 17 i Gjøvik eier Kvatum øvermark slik den er avlagt i to teiger på framl. dok. nr. 6. Den største teigen utgjør ca 100 daa., den minste utgjør ca 7 daa. De eksakte grenser for teigene i marka fastlegges senere.
2. Dommen settes til forhånds påanke, jfr. jordskifteloven §62 annet ledd.
Sakens nærmere bakgrunn fremgår av jordskifterettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
Olav Fladsrud har i rett tid påanket jordskifterettens dom. Olav T. Hasle har tatt til gjenmæle og påstått jordskifterettens dom stadfestet.
Ankeforhandling ble holdt på Gjøvik 22. og 23. juni 1993. Olav Fladsrud møtte med sin prosessfullmektig og ga partsforklaring. Olav T. Hasle møtte uten prosessfullmektig og ga partsforklaring. Det ble ikke hørt noen vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Olav Fladsrud har i det vesentlige anført:
Det er ikke grunnlag for å bestemme omfanget av gnr. 210, bnr. 17 annerledes enn det som ble lagt til grunn under skiftet av boet. Hele eiendommen Kvatum, inkludert bruksnumrene 1 og 17, ble overskjøtet ved skifte til Olav Fladsruds mor, tinglyst 6. juni 1977. Dette skjedde i påvente av en avklaring av om en deling av driftsenheten var mulig. Bruksnumrene 1 og 17 ble deretter, etter at det ble klart at slik deling kunne skje, skjøtet tilbake til skifteretten i april 1981, og igjen senere overdratt til Olav T. Hasle mot innløsning i henhold til tidligere fastsatt skiftetakst/åsetestakst. Under skiftet var det gjennomgående strid om hvor grensene for de nevnte bruksnummer gikk. Striden gjaldt vesentlig bnr 1. Det ble aldri hevdet at bnr 17 var på mer enn 6-8 da. Grensen ble påvist på eiendommen 27. august 1975 hvor Olav T. Hasles mor, Tilla Hasle, blant annet deltok. Skiftetaksten ble basert på disse grensene som var fastsatt mellom partene, og Olav T. Hasles overtakelse ble foretatt i henhold til disse. Han ble heller ikke eier av mer. Ved skiftet hadde alle parter pantebøker og andre dokumenter slik at partene hadde samme kunnskap. Dersom Olav T. Hasle var av en annen oppfatning den gangen, burde han ha opplyst dette, og han var nærmest til å skaffe de nødvendige dokumenter. Fladsrud har ved den senere drift av den omstridte eiendom lagt til grunn at grensene gikk som man opprinnelig var enige om.
Det kan sås tvil om riktigheten av kartforretningen av 1926. Denne hadde et annet formål enn skiftetvisten mellom partene, og det ble heller ikke gitt nabovarsel den gangen. Det var bare en av partene i den daværende tvist som pekte ut området. Skylddelingsforretningen av 1907 sier intet om grensene på Kvatumsengen skog. De øvrige opplysninger i saken gjør at kartforretningen ikke er til å stole på, slik at jordskifteretten tar feil når den vektlegger denne kartforretningen av 1926 som sentral.
Konklusjonen er at Olav T. Hasle ikke eier mer enn han overtok på skiftet, og han aksepterte dette da han fikk skjøtet i 1981.
Subsidiært anføres at Olav Fladsrud gjennom ekstinktivt erverv er eier av det omstridte areal på ca 100 mål. Dette har skjedd på ulovfestet grunnlag, og det kan særlig vises til avgjørelsen av Høyesterett inntatt i Rt-1992-352. Herunder gjøres det gjeldende at det vil være åpenbart urimelig om Olav T. Hasle skulle vinne eiendomsretten til det omstridte jordstykke, som er mer enn det han overtok ved skiftet, og som Olav Fladsrud har drevet, beplantet mv. i god tro siden skiftet. Urimeligheten blir desto mer fremtredende siden Olav T. Hasle var den nærmeste til å vite at forutsetningene for skiftet eventuelt var uriktige, og han har utvist passivitet siden skiftet.
Olav Fladsrud har nedlagt slik påstand:
1. Olav T. Hasle eier gnr. 210, bnr. 17 i Gjøvik bestående av et skogsareale ca 6 - 8 dekar i Kvatumsengen skog. Arealet grenser mot gnr. 210, bnr 9, 10 og 16 i sør og øst, Olav Fladsruds eiendom gnr. 210, bnr. 7 og 15 i nord og gnr. 210, bnr. 2 og 5 i sørvest.
2. Den ankende part tilkjennes omkostninger både for jordskifteretten og lagmannsretten.
Olav Trygve Hasle har hovedsakelig gjort gjeldende det samme for lagmannsretten som for jordskifteretten.
Han hevder således at det ikke er grunnlag for å bestride riktigheten av kartforretningen av 1926. Det fremheves særlig at etter skylddeling i 1907 har det vært klart at bnr 17 skal bestå av to skogstykker, som tilsammen er større enn 6-8 mål. Skogutvalgets notat til Snertingdal herredsstyre, datert 24. november 28, styrker også ankemotpartens syn. Det fremheves også at Olav T. Hasles far i 1928 betalte 5000 kroner for Kvatumsengen skog/sameie, og 5000 kroner den gangen var selvsagt altfor høy pris for 6-8 mål. I det hele tatt er det ingen opplysninger i saken som tilsier at jordskifteretten har tatt feil. Ankemotparten har heller ikke sittet inne med opplysninger som burde ha vært lagt frem tidligere, eller på noen måte trenert saksbehandlingen. Noen passivitet har han ikke utvist, og det skal også fremheves at Fladsrud-familien har visst at det alltid har vært uenighet om det aktuelle området i forbindelse med skiftebehandlingen. Det kan i denne forbindelse vises til brev fra advokat Bjørlykke til Aslaug Fladsrud, Olav Fladsruds mor, datert 16. april 1986.
Ankemotparten kan ikke se at det er grunnlag for noe ekstinktivt erverv for Fladsruds vedkommende. Noen urimelighet er det heller ikke tale om.
Olav T. Hasle har nedlagt slik påstand:
1. Dom avsagt av Vestoppland jordskifterett 11/10-1991 stadfestes.
2. Olav T. Hasle tilkjennes saksomkostninger for jordskifteretten og lagmannsretten.
Lagmannsretten skal bemerke:
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som jordskifteretten og kan i det alt vesentlige vise til dens begrunnelse. Lagmannsretten vil fremheve særskilt at det fremgår av skylddelingsforretningen i 1907 at gnr 210 bnr 17 består av to skogstykker, og at det fikk en skyld som tilsier at eiendommen har vært av en viss størrelse, og større enn 6-8 mål. Lagmannsretten bemerker videre at kartforretningen av 1926, selv om den skulle være beheftet med mindre feil, stemmer med dette. De øvrige fremlagte opplysninger i saken er ikke egnet til å endre den konklusjon jordskifteretten kom til.
Olav T. Hasle overtok bnr 17 i 1981, som en følge av at han var best odelsberettiget.
Den omstendighet at man ved skiftet antok at det dreide seg om en mindre skogteig, kan ikke tillegges avgjørende betydning, men kan - som også anført av den ankende part - være et moment til fordel for ekstinksjon av eiendomsretten til det omtvistede arealet på et ulovfestet grunnlag.
Lagmannsretten bemerker imidlertid at det mellom partene, herunder ankende parts mor, har vært skiftetvister i mer enn 11 år, tvistigheter som også har gjeldt den aktuelle eiendom. Det må videre legges til grunn at det, også før spørsmålet ble reist ved brev av 16. april 1986 fra Olav T. Hasles advokat, har vært en diskusjon om størrelsen på bnr 17. Lagmannsretten kan ikke se at Olav T. Hasle har forholdt seg passiv på en måte som kan lede til at Fladsrud kan erverve eiendomsrett til det omtvistede område. Nærværende sak ligger annerledes an enn saken omhandlet i Rt-1992-352, hvor rette eier i mer enn 20 år hadde innrettet seg på at det aktuelle området tilhørte andre, og hvor også hensynet til erververne av området var mer tungtveiende. Avslutningsvis bemerker lagmannsretten at den ikke kan se at det foreligger noe grunnlag for at Fladsrud skal tilkjennes eiendomsretten bygget på at det motsatte vil være åpenbart urimelig. Spørsmålet om eventuelt vederlag til Fladsrud må løses etter reglene i lov om hendelege eigedomshøve av 10. april 1969 nr 17, men disse spørsmål er utenfor hva lagmannsretten kan behandle i denne ankesaken.
Olav Fladsrud har tapt ankesaken fullstendig, og skal da etter tvistemålsloven §180 første ledd dekke Olav T. Hasles saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke er grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen i dette tilfellet.
Olav T. Hasle har inngitt omkostningsoppgave på ialt 9200 kroner, hvorav 5000 kroner er utgifter til advokat Finn Bjørlykke, 1500 kroner til jordskifteretten og 2700 kroner i reise Oslo-Gjøvik i anledning ankesaken.
Olav T. Hasle tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med 5200 kroner, hvorav 2500 kroner i salær til advokaten, jfr. tvistemålsloven §176 første ledd, hvoretter "nødvendige omkostninger" erstattes.
Lagmannsretten finner ingen grunn til å endre jordskifterettens omkostningsavgjørelse. For ordens skyld legger lagmannsretten til at Olav T. Hasle ikke overfor jordskifteretten krevde dekket utgifter til sakkyndig bistand etter jordskifteloven §81 første ledd. Slike eventuelle omkostninger i forbindelse med jordskifterettens behandling kan derfor ikke kreves erstattet i forbindelse med ankesaken.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Jordskifterettens dom stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler Olav Fladsrud 5200 - femtusentohundre - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten til Olav Trygve Hasle.