LE-1992-1263
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-05-15 |
| Publisert: | LE-1992-01263 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 91-07748-a/55 førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01263K. |
| Parter: | Kjærende part: Hayat Sikandar (Prosessfullmektig: Advokat Leidulv Digernes, Oslo) Kjæremotpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Wenche Elisabeth Arntzen, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Rakel Surlien, formann 2. Lagdommer Egil F. Jensen 3. Lagdommer Jan Villum |
| Lovhenvisninger: |
Det ble avsagt slik kjennelse :
Justisdepartementet opprettholdt 18. september 1991 UDI's avslag på Hayat Sikandars søknad om oppholdstillatelse. Ved stevning av 25. september 1991 ble saken bragt inn for Oslo byrett. Samtidig ble det begjært midlertidig forføyning, med påstand om at utsendelsen suspenderes, inntil saken er rettskraftig avgjort.
Byretten avsa 8. april 1992 kjennelse med slik slutning:
"1. Staten v/Justisdepartementet frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Sikandar påkjærte kjennelsen 15. april 1992. Han begjærte oppsettende virkning noe senere, men byretten besluttet 8.5.1992 at det ikke var adgang til dette under henvisning til Rt-1988-590.
I prosesskrift til lagmannsretten 14.5.1992 har Sikandar nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremål av 15.4. d.å. har oppsettende virkning inntil lagmannsrettens avgjørelse foreligger.
2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger."
Det ble opplyst at Sikandar samme dag var pågrepet og ville bli sendt ut av landet i dag kl. 12.00.
Kjæremålssaken var ennå ikke innkommet til lagmannsretten da begjæringen av 14.5.1992 ble mottatt.
Lagmannsretten har kommet til at begjæringen om oppsettende virkning må forkastes.
I følge Høyesteretts kjennelse inntatt i Rt-1988-590 kan det ikke besluttes oppsettende virkning mot iverksettelse av forvaltningsvedtak, men bare mot en rettslig avgjørelse truffet av domstolene. I og med at Staten er frifunnet i byretten, foreligger ingen slik rettslig avgjørelse.
Saksomkostninger er ikke påløpt for kjæremotparten, da begjæringen av tidsmessige grunner ikke har vært forelagt denne.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Begjæringen om å gi kjæremålet oppsettende virkning forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.