LE-1992-1666

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-04-18
Publisert:	LE-1992-01666
Stikkord:	Åndsrett
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 90-01507 A/13 - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-01666 A - Anket til Høyesterett, se Høyesteretts kjennelse HR-1994-00682K .
Parter:	Ankende part: Stein-Roger Bull (Prosessfullmektig: Advokat Ketil Brønner, Oslo). Hjelpeintervenient: Stiftelsen Norsk Rikskringkasting v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Jan-Fredrik Wilhelmsen v/advokat John S. Gulbrandsen, Oslo). Motpart: Se og Hør Forlaget AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Tor Erling Staff, Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Hjalmar Austbø, formann. Lagdommer Karl Eilert Sundt-Ohlsen. Kst. lagdommer Gunnar Vefling
Lovhenvisninger:	Fotografiloven (1960) §17, §1, §8, Åndsverkloven (1961) §14, §19, Tvistemålsloven (1915) §172, §178, §180, §45a

Saken gjelder offentliggjørelse av bilder fotografert fra TV-skjerm under offentlig visning av TV-program.

Lørdag 27. mai 1989 viste Norsk Rikskringkasting Fjernsynet et reportasje- og intervjuprogram laget av Stein-Roger Bull, som den gang var medeier av og ansatt i Aker Brygge Film og TV A/S. Programmet inneholdt blant annet bilder av to barn til ekteparet Diana Ross og Arne Næss. Etter avtale kunne programmet bare vises i Norden, og salg av bilder fra programmet var ikke tillatt. Det er opplyst at årsaken til disse restriksjoner på spredning av bildene, var at Diana Ross var redd for at barna skulle bli kidnappet hvis deres utseende ble alminnelig kjent.

Ukebladet "Se og Hør" nr. 22/1989 datert 1. juni 1989 inneholdt bilder av de samme barna. Bildene hadde bladet skaffet seg ved å "avfotografere" TV-skjermen. Bladet hadde ikke innhentet samtykke til offentliggjørelsen fra Aker Brygge Film og TV A/S, og det anga ikke i forbindelse med bildene hvor de var tatt fra eller hvem som var fotograf. Aker Brygge Film og TV A/S anså offentliggjørelsen som en krenkelse av dets rettigheter, og reiste ved stevning til Oslo byrett av 18. oktober 1989 sak mot Se og Hør Forlaget A/S (heretter kalt Se og Hør). Mens saken var under forberedelse, overdro Aker Brygge Film og TV A/S sine rettigheter til bildene til Bull, som overtok saken som saksøker.

Oslo byrett avsa 6. mai 1992 dom med slik domsslutning:

1. Saksøkte, Se og Hør, frifinnes.

2. Saksøker, Stein-Roger Bull, dømmes til innen 2 - to - uker etter dommens forkynnelse å betale kr 18000.- - attentusenkroner- i saksomkostninger til Se og Hør, v/advokat Tor Erling Staff.

Bull har i rett tid påanket byrettens dom. Se og Hør har tatt til motmæle. Stiftelsen Norsk Rikskringkasting (heretter kalt NRK) har ved prosesskrift av 27. april 1993 erklært hjelpeintervensjon til støtte for Bull. Hovedforhandling ble holdt i Oslo 22. og 23. mars 1994. Bull møtte og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner, hvorav ett var nytt for lagmannsretten. Hva som ble dokumentert, fremgår av rettsboken.

Den ankende part, Stein-Roger Bull, har for lagmannsretten nedlagt slik endelig påstand:

1. Se og Hør Forlaget AS' bruk av bilder fra NRK-programmet "Diana Ross and her family" 27/5-1989 anses uberettiget.

2. Se og Hør Forlaget AS dømmes til å betale erstatning til Stein-Roger Bull med et beløp fastsatt etter rettens skjønn oppad begrenset til kr 100000,-.

3. Se og Hør Forlaget AS dømmes til å erstatte den ankende parts saksomkostninger for begge retter.

Hjelpeintervenienten, Stiftelsen Norsk Rikskringkasting, har sluttet seg til den ankende parts påstand og i tillegg nedlagt slik påstand:

1. NRK tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.

Ankemotparten, Se og Hør Forlaget A/S, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Se og Hør Forlaget AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett.

3. I forholdet til hjelpeintervenienten NRK: Se og Hør Forlaget AS frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.

Den ankende part har gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten og har for lagmannsretten særlig fremhevet:

Bull er å anse som fotograf av de bilder saken gjelder, jf lov om rett til fotografi (fotografiloven) av 17. juni 1960 nr. 1 §1 siste punktum. Det var han som dirigerte de to kameraoperatørene som deltok ved opptaket, og traff alle bestemmelser om kameraplassering, bildeutsnitt osv.

Subsidiært anføres at Bull er rettighetshaver til bildene i henhold til underforstått avtale med kameraoperatørene som ble engasjert spesielt for intervjuopptaket. Det er under enhver omstendighet godtgjort gjennom vitneforklaring fra filmfotograf Erik Hauan at det var en klar forståelse mellom ham og Bull at Bull skulle være rettighetshaver til de bildene som ble tatt med det kamera Hauan betjente. Det er også godtgjort at det var Hauan som opererte det kamera som tok de bilder som Se og Hør brukte. Videre anføres at Bull er rettighetshaver til bildene i forhold til Aker Brygge Film og TV AS i henhold til avtale inngått med selskapet da han sluttet i dets tjeneste og overdro sine eierinteresser i det.

Som rettighetshaver til bildene har Bull etter fotografiloven §1 enerett til å vise bildene offentlig.

Bull bestrider at Se og Hør fremviste bildene som et ledd i en dagshending eller at gjengivelsen i bladet skjedde i forbindelse med en dagshending.

Se og Hørs offentliggjørelse innebar en krenkelse av Bulls enerett og berettiger ham til erstatning og oppreisning i henhold til fotografiloven §17. Krenkelsen var spesielt alvorlig fordi Se og Hør ikke anga hvor bildene var tatt fra, og hvem som var fotograf.

Betingelsene for tilkjennelse av erstatning er oppfylt. Se og Hør utviste forsett da bildene ble kopiert og offentliggjort, og offentliggjørelsen har medført et økonomisk tap for Bull. Det økonomiske tapet består dels av det potensielle erstatningskrav som det er mulig familien Ross/Næss vil fremme mot Bull, og dels i at Bulls renommé som TV-regissør er skadet. Dernest har Bull krav på erstatning fordi Se og Hør ikke anga kilden for bildene.

Hjelpeintervenienten har støttet de anførsler Bull har gjort gjeldende, da NRK har den samme oppfatning av de prinsipielle spørsmål. NRK mener dessuten at byrettens rettsoppfatning kan innebære en generell svekkelse av NRKs rettigheter, og at det er behov for en prinsipiell avklaring. Det vises til at gjengivelsen av bildene var i strid med NRKs enerett til kringkastingssendinger eller deler av dem etter åndsverkloven §45a. Hjelpeintervenienten har imidlertid ikke reist selvstendig sak mot Se og Hør for krenkelsen.

Ankemotparten har gjort gjeldende de samme anførsler som for byretten og har for lagmannsretten særlig fremhevet:

Se og Hør erkjenner at bladet skulle ha angitt hvor bildene var tatt fra og hvem som var fotograf, i en såkalt "by-line". Utelatelsen av dette var en feil som oppsto under produksjonen av bladet, og bladet har sagt seg villig til å betale et vederlag som følge av denne feil.

Media tar opp forhold som har almen interesse, og setter disse på dagsordenen. Dermed blir de dagshendinger. Fjernsynets visning av bildene av barna til Diana Ross og Arne Næss var således en dagshending som gjør at fotografen ikke kan påberope seg noen enerett til bildene. Byretten har korrekt funnet at gjengivelsen av bildene i "Se og Hør" var lovlig i henhold til fotografiloven §8 tredje ledd da visningen av bildene i fjernsynet var et ledd i en dagshending.

Subsidiært anfører Se og Hør at gjengivelsen av de bildene som var offentliggjort i TV, var lovlig da gjengivelsen skjedde i forbindelse med en dagshending, jf fotografiloven §8 annet ledd. Det var en dagshending at Ross/Næss lot sine barn for første gang stå frem i et TV-program. Bull hadde selv i sterk grad bidratt til å gjøre begivenheten til en dagshending ved utstrakt forhåndsmarkedsføring av programmet i dags- og ukepressen. Derved var publikums forventninger til programmet drevet meget høyt opp. Slik som mediasamfunnet har utviklet seg frem til nå, må man akseptere, enten man liker det eller ikke, at det kjente personer foretar seg og lar offentligheten få innsyn i, blir dagshendinger i kraft av den interesse for disse personer som bygges opp gjennom massemedia.

Atter subsidiært gjør Se og Hør gjeldende for lagmannsretten at Bull ikke er den som har enerett til bildene etter fotografiloven §1. For det første var det ikke Bull, men de to fotografene/kameraoperatørene som tok de aktuelle bilder. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for at det er avtalt mellom Bull og disse personer at det er Bull som skal ha eneretten til bildene. Fotograf i lovens forstand må være de personer som opererte de aktuelle kameraer.

Dernest laget Bull TV-programmet som ansatt i Aker Brygge Film og TV AS, og da er det arbeidsgiveren som har eneretten til bildene. Bull har ikke godtgjort at eneretten til bildene er blitt overført til ham i forbindelse med at han sluttet i Aker Brygge Film og TV AS og avhendet sine interesser i selskapet.

Bulls manglende enerett til bildene er etter Se og Hørs mening et selvstendig grunnlag for frifinnelse av Se og Hør for Bulls krav.

Det er vist til Oslo byretts dom av 27. januar 1994, som er påanket, og til den danske Østre landsrets dom gjengitt i Ugeskrift for Retsvæsen 1984 881.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og skal bemerke:

Se og Hør har ikke bestridt at fotografiloven får anvendelse på de bilder saken gjelder, men selskapet har hevdet at Bull ikke er rettighetshaver etter fotografiloven, og at det etter lovens regler var tillatt å gjengi bildene. Begrunnelsen for dette er at det ikke var han som opererte det kamera som tok de aktuelle bilder, og fordi det var som ansatt i Aker Brygge Film og TV AS han produserte TV-filmen. Slik saken er opplyst, finner lagmannsretten det klart at Bull er rettighetshaver både i forhold til Aker Brygge Film og TV AS og i forhold til de kameraoperatører som deltok ved opptakene.

Etter fotografiloven §1 har den som lager et fotografisk bilde, enerett til å lage eksemplarer av bildet og til å vise bildet offentlig når ikke noe annet er sagt i loven. Et bilde som lages på en måte som ligner på fotografering, regnes også som et fotografi. En som lager fotografiske bilder, blir i loven kalt fotograf.

Fotografens enerett etter §1 er ikke ubegrenset. Det fremgår av fotografiloven §8 tredje ledd at når visning av fotografiske bilder er et ledd i en dagshending, kan aviser og tidsskrifter m.v. vederlagsfritt ta de viste bilder med i reportasje fra hendelsen i det omfang de går inn som et naturlig ledd i reportasjen.

Byretten fant i sin avgjørelse at det TV-program som saken gjelder, var av stor interesse for almenheten, og at det forhold at dette var første gang ekteparet Ross/Næss' barn ble vist frem for offentligheten, måtte karakteriseres som en "dagshending" i fotografiloven forstand, og at Se og Hørs gjengivelse var rettmessig etter fotografiloven §8 tredje ledd.

Lagmannsretten kan ikke slutte seg til byrettens forståelse av bestemmelsen. Etter bestemmelsens ordlyd kommer den til anvendelse når "framsyning av fotografiske bilete er ein lekk i ei dagshending", eller med andre ord når selve visningen av bildene er et ledd i en dagshending. Bestemmelsen ble foreslått av Kirke- og undervisningsdepartementet i Ot.prp.nr.28 (1959-60). Departementets bokmålsformulering av bestemmelsen var følgende:

Inngår fremvisning av fotografiske bilder som ledd i en dagshending, kan bildene uten vederlag tas med i reportasje fra dagshendingen i aviser og tidsskrifter, film og fjernsyn.

Det er intet i Stortingets kirke- og undervisningskomités Innst.O.nr.98 (1959-60) og Innst.O.nr.111 (1959-60) som tyder på at komitéen tilsiktet noen realitetsendring ved sin oversettelse av bestemmelsen til nynorsk.

På side 7 i prp. anførte departementet bl.a.:

I tredje ledd er tatt inn en bestemmelse som svarer til regelen i åndsverkloven §19. Det er imidlertid bare når fremvisning av fotografiske bilder utgjør en del av den dagshending som reportasjen gjelder, [understreket av lagmannsretten] at bildene fritt kan tas med i reportasjefilmen eller fjernsynsreportasjen. Dette vil være tilfelle f. eks. ved åpningen av fotografutstillinger.

Bestemmelsen vil ikke gi anledning til fritt å gjengi fotografiske bilder som ledd i reportasjemessig omtale av andre dagshendinger. Den slags bruk vil gå inn under regelen i annet ledd.

På denne bakgrunn forstår lagmannsretten fotografiloven §8 tredje ledd slik at når det lages reportasje om en dagshending, kan det i reportasjen tas med bilder som er beskyttet, hvis fremvisning av bildene inngår som del av dagshendingen. Om forståelsen av "dagshending" vises til gjennomgåelsen nedenfor. Her er det tilstrekkelig å fastslå at tredje ledd ikke kommer til anvendelse, da visningen av bildene av barna ikke inngikk som ledd i en reportasje om en dagshending. Se og Hørs prinsipale anførsel kan således ikke føre frem.

Subsidiært har Se og Hør gjort gjeldende at fotografiloven §8 annet ledd berettiget Se og Hør til å gjengi bildene uten Bulls samtykke.

Etter §8 annet ledd kan fotografiske bilder som er offentliggjort, gjengis i aviser og tidsskrifter i forbindelse med dagshendinger, mot vederlag for bruken.

Om denne bestemmelse anførte departementet i Ot.prp.nr.28 (1959-60) på side 7 blant annet: ... (departementet) har ... funnet å burde imøtekomme det behov som den moderne nyhetsreportasje har for illustrasjoner til sine artikler. Fotografen har krav på vederlag ....

Tilsvarende bestemmelse fantes ikke i lov om rett til fotografier av 11. mai 1909 som ble avløst av fotografiloven av 1960.

I Andreas Galtung: Fotografiloven med kommentarer, 1991 5 er det fremholdt at når loven krever at bruken av bildet må skje i samband med en dagshending, må dette tas bokstavelig.

Harald Bjelke og Astri M. Lund har behandlet bestemmelsen i en artikkel inntatt i "Vennebog til Mogens Koktvedgaard" (Nerenius og Santérus Förlag 1993) side 127 flg. På side 147 skriver de blant annet: ... For pressens del må bruken imidlertid skje i tilknytning til en nyhetsreportasje i vedkommende avis eller tidsskrift. I disse tilfellene vil man da, uten å krenke fotografens rett etter fotografiloven, kunne bruke et stillbilde fra fjernsynssending, så fremt man etterpå betaler vederlag. ...

Det kan imidlertid ikke utelukkes at en bestemt fjernsynssending i forhold til bestemmelsen i fotoloven §8 annet ledd i seg selv vil kunne sies å utgjøre en "dagshending". Det må i så fall avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Partilederdebatten ved avslutning av en valgkamp og Kongens nyttårstale er etter forfatternes mening åpenbart dagshendinger. Derimot synes det, som nevnt foran i sammenheng med §8 tredje ledd, heller tvilsomt at et intervju med Diana Ross hvor hennes barn er til stede, kvalifiserer i så henseende, selv om det er første gang barna vises frem for allmennheten. Hvorvidt det er en dagshending eller ikke må altså avgjøres etter sendingens karakter.

Slik lagmannsretten ser saken, får det avgjørende betydning hvordan man skal forstå uttrykket "dagshending". Hverken forarbeidene eller teorien kommer nærmere inn på det.

Det samme ord benyttes i åndsverkloven §14 og §19. Etter §14 kan bilder av offentliggjorte kunstverk tas inn i aviser og tidsskrifter ved omtale av dagshending. §19 gir - når fremføring eller fremvisning av et åndsverk inngår som ledd i dagshending og denne kringkastes eller gjengis ved film - adgang til å ta med ved gjengivelsen korte avsnitt av verket.

Noen bestemmelse som svarte til §19 fantes ikke i den tidligere åndsverklov. I forarbeidene til bestemmelsen fremgår det av departementets kommentarer i Ot.prp.nr.26 (1959-60) side 50 at bestemmelsen tar sikte på "dagsaktuelle begivenheter" uten noen nærmere utredning av hva det ligger i dette uttrykk. Lagmannsretten viser også til at departementet i samme prp. sier at åndsverkloven §14 tar sikte på "dagsaktuelle begivenheter".

Lagmannsretten finner ut fra en naturlig språklig forståelse at uttrykket "dagshending" må henspille på en begivenhet eller hending som nettopp eller nylig har skjedd eller inntruffet. Ordet består av leddene "dags" og "hending". I det første leddet ligger at ordet må gjelde noe som har tilknytning til "dagen", eller det i øyeblikket aktuelle tidspunkt. Annet ledd, "hending", indikerer at ordet angår noe som har skjedd, en endring av en eller annen art i en tilstand eller et forhold eller en omstendighet. Det er nærliggende å forstå ordet "dagshending" synonymt med "nyhet" - en hending eller begivenhet inntruffet for kort tid siden, eller som man hører om for første gang.

Lagmannsretten legger til grunn at det var alment kjent blant interesserte før sendingen av det TV-program saken har utspring fra, at "kjendisekteparet" Ross/Næss hadde fått to barn og omtrent hvor gamle de var. Barnas eksistens var slik lagmannsretten ser det, ingen dagsaktuell begivenhet. Det hadde i nær fortid før programmet ble laget og sendt, ikke skjedd noe som endret noe i barnas situasjon. Barna fremtrådte i programmet i en dagligdags hjemme-situasjon sammen med sine foreldre.

Se og Hør har gjort gjeldende at det faktum at Fjernsynet sender et program om et kjendispar som Ross/Næss i seg selv er en begivenhet som har karakter av en nyhet, med andre ord en "dagshending". Dette særlig fordi Bull og/eller Aker Brygge Film og TV AS flere uker i forveien forsynte pressen med informasjon om at programmet skulle lages, og i uken før sending sendte ut informasjon og ga intervjuer som grunnlag for forhåndsomtale i dags- og ukepressen. Denne utstrakte forhåndsmarkedsføring av programmet spente publikums forventninger til programmet og gjorde selve programmet som sådant til en "dagshending".

Etter lagmannsrettens oppfatning er det forhold at en bestemt type stoff vekker stor interesse hos et stort antall seere, ikke i seg selv tilstrekkelig til å gjøre sending av slikt stoff til dagshending. Når således et "kjendisektepar" gir TV-intervju i sitt hjem og for første gang lar sine barn stå frem for seerne, men uten at det foreligger andre særlige forhold av nyhetsinteresse, er intervjuet ikke en dagshending i fotografiloven forstand. Intervjuet eller deler av det ble da heller ikke presentert i et nyhetsprogram, men i et underholdningsprogram. Mangelen på nyhetsverdi forsterkes av at intervjuet var annonsert lang tid i forveien, slik det gjerne gjøres med underholdningsinnslag.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at visningen av barnebildene i et intervjuprogram i TV den aktuelle lørdagskveld i 1989 ikke var noen "dagshending" i fotografiloven forstand slik at hverken annet eller tredje ledd i §8 kommer til anvendelse. Konsekvensen av dette er at Bull må gis medhold i sin påstand om at bruken av bildene er rettsstridig.

Bull har krevet erstatning for det økonomiske tap som følge av offentliggjørelsen av barnebildene. Dessuten har han krevet erstatning - oppreisning - for ikke-økonomisk skade. Fotografiloven §17 første punktum foreskriver at skade som skyldes ulovlig offentliggjørelse av bilde skal erstattes etter alminnelige erstatningsregler.

Når det gjelder erstatning for økonomisk tap, er det en forutsetning at slikt tap kan påvises. Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at det foreligger noe erstatningskrav fra familien Ross/Næss. Den manglende kildeangivelse i bladet, kan ikke sees å føre til noe økonomisk tap. Lagmannsretten kan heller ikke se at det er påvist noe annet økonomisk tap. Kravet om erstatning for økonomisk tap kan etter dette ikke føre frem. Det bemerkes imidlertid at Se og Hør har erkjent plikt til å betale vederlag for bruken av bildene.

Når det gjelder kravet om erstatning for ikke-økonomisk skade. har Bull gjort gjeldende at det har skadet hans renommé som TVprodusent at hans intervjuobjekter kunne se bilder fra programmet i ukepressen til tross for den avtale de hadde med ham. Dessuten har Bull anført at han fikk personlig ubehag på grunn av offentliggjørelsen, idet han måtte møte Ross/Næss' advokat og redegjøre for hva som var skjedd og hvordan bildene hadde kunnet komme på trykk trass i avtalen.

Etter fotografiloven §17 første ledd annet punktum kan retten - hvis krenkelsen er gjort forsettlig eller ved grov uaktsomhet - fastsette at det også skal betales erstatning for ikke-økonomisk skade.

I saken her er det erkjent av Se og Hør at man først spurte Bull om å få kopier av de viste TV-bilder for offentliggjørelse i bladet, men at Bull nektet dette. Deretter brukte Se og Hør bilder som man selv skaffet seg ved avfotografering av TVbildene direkte fra skjermen. Lagmannsretten finner at Se og Hør ved dette har handlet forsettlig i strid med den nektelse som Bull ga. Betingelsene for å tilkjenne Bull erstatning for ikke-økonomisk skade er tilstede. Erstatningsbeløpet må bli å fastsette på skjønnsmessig grunnlag. Under hovedforhandlingen ble det opplyst av Bulls prosessfullmektig at ifølge Regnskapsregistret var Se og Hørs overskudd før skatt i årene 1990, 1991 og 1992 henholdsvis kr 80 mill., 88 mill. og 77 mill. Opplysningene ble ikke bestridt av Se og Hør. Lagmannsretten finner etter dette at erstatningsbeløpet passende kan settes til kr 100000,-. I dette beløp er inkludert det tilbudte vederlag for bruken av bildene, jf ovenfor.

I anledning av at NRK har erklært hjelpeintervensjon til støtte for Bull, bemerker lagmannsretten at etter åndsverkloven §45a første ledd bokstav c) må en kringkastingssending ikke uten kringkastingsforetakets samtykke av andre gjøres helt eller delvis tilgjengelig for almenheten. NRK har imidlertid ikke reist egen sak mot Se og Hør og ikke nedlagt egen påstand, bortsett fra krav om saksomkostninger. Lagmannsretten tar derfor ikke stilling til om NRK har noe selvstendig krav mot Se og Hør.

Anken har ført frem. I medhold av tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd og §178 første ledd, bør ankemotparten betale saksomkostninger til den ankende part for byretten og til ankemotparten og hjelpeintervenienten for lagmannsretten. Bulls prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgaver for begge retter. For byretten utgjorde omkostningene kr 17600,- hvorav kr 16000,- var salær. For lagmannsretten er kravet kr 114950,-, hvorav kr 95000,- er salær. NRKs prosessfullmektig har inngitt omkostningsoppgave for lagmannsretten. Omkostningene utgjorde kr 58400,-, hvorav kr 58000,- er salær. Omkostningskravene synes relativt høye. Det er imidlertid ikke innkommet noen innvendinger mot dem. På bakgrunn av sakens art legges oppgavene til grunn.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Se og Hør Forlaget AS' bruk av bilder fra TV-programmet "Diana Ross and her family", sendt i NRK 27. mai 1989, er uberettiget.

2. Se og Hør Forlaget AS betaler til Stein-Roger Bull 100.000,- -etthundretusen- kroner.

3. I saksomkostninger for byretten betaler Se og Hør Forlaget AS til Stein-Roger Bull 17.600,- -syttentusensekshundrekroner.

4. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Se og Hør Forlaget AS til Stein-Roger Bull 114.950,- -etthundreogfjortentusennihundreogfemti- kroner.

5. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Se og Hør Forlaget AS til stiftelsen Norsk Rikskringkasting 58.400,- -femtiåttetusenfirehundre- kroner.

6. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.