LE-1992-2454
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1992-10-30 |
| Publisert: | LE-1992-02454 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Asker og Bærum herredsrett Nr. C 2226/1992 - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02454K |
| Parter: | Den kjærende part: Norion Bank AS u.o.a. (Prosessfullmektig: Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/advokatfullm. Pål Kristoffer Sørvoll, Oslo). Kjæremotpart: A (Prosessfullmektig: Adv.fa. Fred Stokvold v/advokatfullm. Eskild Andersen, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Anders Bøhn, formann 2. Lagdommer Odd Jarl Pedersen 3. Kst. lagdommer Sissel Rydman Langseth |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §31, §50, Tvistemålsloven (1915) §179, §109, §45, §51, Tinglysingsloven (1935) §17 |
Den 31. mars 1992 begjærte Norion Bank under offentlig administrasjon, tvangsauksjon over eiendom X i Bærum. Saksøkte var B og A. Auksjonsgrunnlaget var fire pantobligasjoner i eiendommen.
Før begjæringen var behandlet i namsretten, fremmet advokat Eskild Andersen den 22. april 1992 på vegne av A "klage over begjæring om tvangsauksjon over eiendom X i Bærum". Hun nedla slike påstander:
1. Pantobligasjonene av hhv. 30. desember 80 - dagbokført 28. januar 81, 14. oktober 82 - dagbokført 22. oktober 82, 3. juli 84 - dagbokført 9. april 89, alle til Norion Bank AS, tilsidesettes som ugyldige.
2. Saksøker tilpliktes å betale sakens omkostninger. Subsidiært nedlegges slik p å s t a n d:
1. Pantobligasjonene av hhv. 30. desember 80 - dagbokført 28. januar 81, 14. oktober 82 - dagbokført 22. oktober 82, 3. juli 84 - dagbokført 6. juli 84 og pantobligasjon av 20. februar 89 - dagbokført 9. april 89, har ikke tvangskraft da det ikke foreligger rettskraftig dom. Begjæringen om tvangsauksjon avvises.
2. Saksøker tilpliktes å betale sakens omkostnigner.
I klagen ble det anført at A ikke var bundet av sin underskrift på pantobligasjonene, fordi hennes underskrift ikke var bekreftet i samsvar med tinglysningsloven §17 og fordi hun hadde skrevet "under ektemannens trusler for å bli spart for dennes aggressive mobbing".
I brev av 21. august 1992 til advokatfirmaet Bahr besluttet namsretten ikke å ta begjæringen til følge: Vedlagt tilbakesendes Deres begjæring om tvangsauksjon datert 31. mars 92 over ovennevnte eiendom. I prosessskrift av 22. april 92 som er vedlagt, protesterer A mot begjæringen om tvangsauksjon. Vedlagt følger også prosesskrift av 02. juni 92. Etter dette at det er uklart hvorvidt det foreligger et gyldig tvangsgrunnlag og retten finner derfor ikke å kunne ta begjæringen til følge, jfr. RG-1984-833.
Norion Bank har i rett tid påkjært namsrettens beslutning, og har i det vesentlige anført at de prosesskrift A sendte til namsretten, ikke ble forelagt Norion Bank. Det er i strid med det kontradiktoriske prinsipp. Det er vist til Høyesteretts kjennelse i Rt-1990-8.
Subsidiært har Norion Bank anført at namsrettens bevisvurdering hvor den kom til at det er uklart hvorvidt det foreligger et gyldig tvangsgrunnlag, er feil. De personlige forhold som A har påberopt seg, medfører ikke ugyldighet.
Norion Bank har nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
1. Asker og Bærum Namsretts beslutning av 21. august 92 om ikke å ta begjæringen om tvangsauksjon over eiendom X i Bærum kommune oppheves. Saken henvises til ny behandling ved Asker og Bærum namsrett.
2. Norion Bank AS u.o.a. tilkjennes saksomkostninger. Subsidiært:
1. Begjæringen om tvangsauksjon over eiendom X i Bærum kommune tas til følge.
2. Norion Bank A/S u.o.a. tilkjennes saksomkostninger.
A har tatt til motmæle, og i det vesentlige anført at namsretten ikke har begått noen feil. I følge tvangsfullbyrdelsesloven §45 står namsretten helt fritt til hva den vil bygge på av uttalelse som den selv innhenter. Bestemmelsen fraviker uttrykkelig det kontradiktoriske prinsipp. Det prinsipp blir ivaretatt av bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven §51.
Det er berettiget tvil om pantobligasjonenes gyldighet.
A har nedlagt slik påstand:
1. Begjæring om tvangsauksjon over eiendom X i Bærum kommune avvises.
2. A tilkjennes sakens omkostninger.
Lagmannsretten bemerker at Norion Bank begjærte tvangsauksjon med fire pantobligasjoner som grunnlag, jf tvangsfullbyrdelsesloven §109. Begjæringen ble nektet tatt til følge etter tvangsfullbyrdelsesloven §31. Den begrunnelse som ble gitt var at det var uklart hvorvidt det foreligger et gyldig tvangsgrunnlag. Namsrettens beslutning ble truffet etter at saksøkte hadde fremsatt innsigelser mot tvangsgrunnlaget. Da namsretten mottok prosesskriftet med innsigelsene, fulgte den saksbehandlingsreglene i tvangsfullbyrdelsesloven §45, og traff sin avgjørelse uten å forelegge innsigelsene for Norion Bank.
Lagmannsretten ser det slik at når A hadde angrepet gyldigheten av tvangsgrunnlaget, forelå det en tvist mellom partene. Denne tvist skulle namsretten ha konstatert og avgjort etter tvangsfullbyrdelsesloven §50 flg. Avgjørelsen skulle treffes i kjennelses form, og motparten skulle "så vidt mulig gis anledning til å uttale seg", jf §51. Lagmannsretten finner det i strid med denne bestemmelse å avgjøre tvisten uten kontradiksjon. Det er sannsynlig at feilen kan ha virket inn på avgjørelsens innhold. Namsrettens beslutning må derfor bli å oppheve. Saken hjemvises til ny behandling i namsretten.
Saksomkostningskravet utstår til avgjørelse i den kjennelse eller dom som endelig avgjør saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
1. Namsrettens beslutning med saksbehandling oppheves. Saken hjemvises til ny behandling av namsretten.
2. Omkostningsspørsmålet utstår, jf tvistemålsloven §179.