LE-1992-269
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-12-11 |
| Publisert: | LE-1992-00269 |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Nord-Østerdal h.rett Nr. A-12/1991 Eidsivating lagmannsrett LE-1992-00269 A |
| Parter: | Ankende part: Ivar Bjørn Estensvoll. (Prosessfullmektig: H.r.advokat Fenger Grøn, Oslo). Motpart: Forsikringsselskapet Ansvar A/S. (Prosessfullmektig: Advokat Helge Rivrud, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Christian Borchsenius, formann. 2. Lagdommer Jørgen Fr. Moen. 3. Ekstraordinær dommer Trygve Lange-Nielsen |
| Lovhenvisninger: | Skadeserstatningsloven (1969) §3-1, Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §3-2a, Yrkesskadeforsikringsloven (1989) |
Dom :
Ivar Bjørn Estensvoll, som er født xx.xx.1967, ble den 17. juni 1988 alvorlig skadet i en motorsykkelulykke. Skadelidte var forsikret i forsikringsselskapet Ansvar/Varde A/S, etter navneforandring nå Ansvar A/S, som har erkjent at betingelsene for å yte erstatning er til stede. Det er utbetalt menerstatning med kr 240000,- og førerulykkesforsikring med renter kr 95760,-. Det foreligger spesialisterklæring av 7. mars 1990 fra overlege K. Apalset ved regionsykehuset i Trondheim. Det konkluderes med en medisinsk uførhet på 60 % hos Estensvoll. Uførheten er begrunnet med tilnærmet full funksjonsudyktighet i venstre arm.
Ivar Bjørn Estensvoll hadde på ulykkestidspunktet gått ett år på videregående skole, tatt ett års flyverutdannelse og hadde sesongarbeid på Tynset slakteri høsten 1987 og våren 1988.
Ved stevning av 14.5.1991 er søksmål reist for å få fastsatt erstatning for inntektstap og påløpte og fremtidige utgifter som skaden har medført. Nord Østerdal herredsrett avsa 14. november 1991 dom med slik domsslutning:
1. Forsikringsselskapet Ansvar/Varde A/S dømmes til å betale erstatning til Ivar Bjørn Estensvoll med kr 280800 - tohundreogåttitusenåttehundre -.
2. Forsikringsselskapet Ansvar/Varde A/S dømmes til å betale saksomkostninger til Ivar Bjørn Estensvoll med kr 35380 - trettifemtusentrehundreogåtti -.
Beløpene under begge poster forfaller til betaling to uker etter dommens forkynnelse.
Under hovedforhandlingen for herredsretten ble partene enige om at ekstrautgifter på grunn av skaden frem til rettsmøtet utgjorde kr 20000,- og at fremtidige ekstrautgifter ville utgjøre kr 70000,-. Summen av dette er inkludert i domsbeløpet. Herredsretten kom til at det ikke var lidt noe tap i inntekt frem til domsavsigelsen. Erstatning for tap i fremtidig erverv ble satt til kr 225000,- hvorav kr 100000,- gjaldt ett års forsinket inntreden i arbeidslivet. Domsbeløpet fremkommer etter fradrag av kr 34200,- som er utbetalt i forskudd.
Ivar Bjørn Estensvoll har påanket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett og har nedlagt slik påstand:
1. Forsikringsselskapet Ansvar A/S dømmes til å betale en erstatning begrenset oppad til kr 1000000,- til Ivar Bjørn Estensvoll, samt lovlige renter fra dommens avsigelse.
2. Herredsrettens dom pkt. 2 stadfestes.
3. Forsikringsselskapet Ansvar A/S dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten.
Forsikringsselskapet Ansvar A/S har tatt til gjenmæle og nedlagt slik påstand:
1. Nord-Østerdal herredsretts dom av 29. oktober 91 stadfestes.
2. Ivar Bjørn Estensvoll ilegges saksomkostningene for lagmannsretten.
Lagmannsretten bemerker at dommens dato er 14. november 1991.
Under ankeforhandlingen, 26. november 1992, møtte den ankende part sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. Ankemotparten var representert ved prosessfullmektigen. Det fremgår av rettsboken hva som er dokumentert.
Saken står i en annen stilling enn for herredsretten, idet begge parter nå mener at det riktige er å legge til grunn at Estensvoll ville fortsatt sin skolegang med sikte på en teoretisk utdannelse og ikke tatt fortsatt arbeide som slakteriarbeider eller tatt arbeide som flyver. Partene har derved akseptert den oppfatning herredsretten har lagt til grunn.
Den ankende part gjør gjeldende at herredsretten har tatt feil idet erstatning for tap i fremtidig erverv er satt vesentlig for lavt.
Det er pekt på at erstatning etter skadeserstatningsloven §3-2a, standardisert erstatning til barn, ville gitt en netto erstatning på kr 636000,- etter fradrag av den utbetalte mnerstatning på kr 240000,-. Det er videre pekt på at standardisert erstatning etter lov av 16. juni 89 om yrkesskadeserstatning ville medført en erstatning for tap i fremtidig inntekt på kr 1284800,-. Det er videre fremlagt en beregning basert på en arbeidsinntekt på kr 250000,- pr. år med 50 % arbeidsmessig invaliditet med tillegg av kr 40000,- i uføretrygd. Når inntektsskatt tas i betraktning, innebærer dette et årlig nettotap på kr 44656,-, noe som tilsvarer samlet erstatning på ca kr 700000,-. Tillagt skatteulempe med 30 %, kommer man til en avrundet erstatning på kr 900000,-.
Det er sannsynlig at Estensvoll uten ulykken ville fortsatt på videregående skole og fått en eller annen form for økonomisk utdannelse. Arbeidsmarkedet for flyvere utdannet i USA med sertifikat for flytyper for godstransport og flyfotografering m.m. har vært meget usikkert og vanskelig.
Det må antas at Estensvoll vil få arbeid når han er ferdig med sin utdannelse, men han må på grunn av sin uførhet regne med større usikkerhet med hensyn til å få arbeid og lavere lønn hvis han får arbeide. Det vil bli et krav at man kan beherske en PC, og med bare en hånd til å betjene maskinen er det klart at effektivitet og tempo blir redusert. Dette vil gi utslag for hans arbeids- og inntektsmuligheter. Hans skade innebærer derfor en betydelig ervervsmessig uførhet.
Ankemotparten har akseptert herredsrettens erstatningsfastsettelse, dog slik at erstatningen for ett års forsinket inntreden i arbeidslivet anses satt for høyt. Det er fremlagt en beregning ut fra en tenkt bruttoinntekt på kr 180000,-. Fratrekkes attføringspenger med kr 80000,-, og inntektsskatten tas i betraktning, kommer man frem til et nettotap på ca kr 61000,- pr. år. Han vil ikke komme i lønnet arbeid før om noen år. Ved neddiskontering kommer man til ca kr 48000,-. Tapet i fremtidig erverv forøvrig må følgelig være større enn ca kr 175000,- for at det skal bli noen forandring i forhold til herredsrettens dom.
Det er fremlagt en rekke beregninger ut fra forskjellige forutsetninger inntektsmessig og yrkesmessig.
Det gjøres gjeldende at den ankende part som bedriftsøkonom eller siviløkonom vil få en meget beskjeden reduksjon av sin ervervsevne. Det lar seg meget vel gjøre å betjene en PC med høyre hånd uten at dette går særlig ut over arbeidsresultatet. Undersøkelser viser at skadede som fungerer rimelig bra intellektuelt, kommer i fullt arbeid selv med svære invaliditeter. Eksempelvis har Sevaldsen (jfr. Rt-1981-138) med 100 % medisinsk og ervervsmessig invaliditet og et dramatisk skadebilde arbeide i bank med datamaskin. Institutt for privatretts stensilserie, nr. 137, utgitt i 1991, omfatter en undersøkelse foretatt av Torgeir Magnussen vedrørende erstatning for personskade. Alle skadesaker for 1985 og 1986 fra 3 selskaper med til sammen ca 70 - 75 % av markedsandelen i bilforsikring, og hvor utbetalingen er over kr 500000,-, er plukket ut. Det er til sammen 70 saker. En del var av forskjellige grunner mindre aktuelle for undersøkelsen. Et spørreskjema ble sendt ut i 44 av sakene. Skjemaene ble besvart av 27 skadelidte. Av disse 27 var syv i fullt arbeide etter 5 - 6 år. Fire av disse var erklært mer enn 50 % ervervsmessig uføre, og to av dem 100 %. Det konkluderes med at ingen av de skadelidte med lavere uførhetsgrader enn 100 % ser ut til å ha fått for liten erstatning.
Det gjøres videre gjeldende at det ved erstatningsvurderingen skal tas hensyn til mnerstatningen på kr 240000,- jfr. Sevaldsen-dommen. Det gjøres videre gjeldende at det ved fastsettelsen av erstatningen må tas i betraktning hva Estensvoll har fått utbetalt i attføringspenger. Det er henvist til professor Kjønstads artikkel i Lov og Rett 1982 487.
Lagmannsretten bemerker:
Den ankende part er vokset opp på en gård med ca 100 da innmark, beliggende på 600 - 700 meters høyde på overgangen mellom Tynset og Kvikne. Faren er lærer og gårdbruker. Det er 5 barn i familien. Alle har fullført eksamen på videregående skole, almennfaglig linje. Den eldste, en sønn, har arbeidet på et lager i Oslo og har hatt forskjellige småjobber, og han er for tiden arbeidsløs. Den nest eldste, en datter, er utdannet bedriftsøkonom. Den ankende part har en tvillingbror som arbeider som selger på Tynset og som antagelig skal overta farsgården. Endelig har han en yngre bror som holder på med første år på Handelshøyskolen i Bergen. Både anlegg og miljø peker mot teoretisk utdannelse og arbeide på kontor.
Etter å ha gått første året på videregående skole på Tynset, hadde den ankende part ett års flyverutdannelse i USA. Han kom tilbake sommeren 1987 og arbeidet 2 - 3 måneder på Tynset slakteri høsten 1987 og igjen fra februar/mars 1988, en ansettelse som skulle avsluttes ved sankthans. Hensikten var å spare opp penger med sikte på fortsatt utdannelse i USA. Estensvoll har forklart at det var bestemt at han høsten 1988 skulle reise tilbake til USA og fortsette sin flyverutdannelse ett eller halvannet år. Han ville da få sertifikat som fører av flere flytyper, men ikke jetfly. For å få ansettelse som flyver i Norge måtte han deretter først ha fullført videregående skole. Så faste som planene om å reise tilbake til USA synes å ha vært, og så langt forholdene var lagt til rette for å gjennomføre planene, finner retten å burde legge til grunn at planene ville blitt gjennomført. Det finnes således sannsynliggjort at Estensvoll etter hjemkomst fra USA ville ha fortsatt i videregående skole på samme tid som han faktisk gjorde etter ulykken, nemlig høsten 1989, eventuelt ett år senere. Det anses videre mest sannsynlig at han etter fullført videregående skole ville gitt opp flyveryrket og tatt sikte på en videreutdannelse på handelsskole, privat bedriftsøkonomisk skole eller Handelshøyskolen i Bergen. Situasjonen ville i så fall utdannelsesmessig vært den samme som i dag.
Estensvoll fikk ved avslutningseksamen sommeren 1992 dårligere karakterer i skriftlige fag enn han hadde regnet med. Han fikk et gjennomsnitt på 4.7, mens det for opptak på Handelshøyskolen i Bergen kreves 5.6. Han går derfor nå siste skoleår om igjen med sikte på å komme inn i Bergen neste høst.
Lagmannsretten finner det så vidt usikkert om det vil lykkes Estensvoll å bli opptatt på Handelshøyskolen og få siviløkonomutdannelse, at det riktige må være å bygge på at han tar en økonomisk utdannelse for eksempel på Bedriftsøkonomisk Institutt. Retten legger også til grunn at dette ville vært situasjonen om skaden ikke hadde inntruffet. Spørsmålet blir altså hvilken ervervsmessig uførhet hans skade vil bety i arbeidet som bedriftsøkonom. Han har ingen nytte av sin venstre arm utover at han kan bruke albuen til å støtte papir som han skriver på. Hånden har en viss gripeevne, men da armen henger slapt ned i fatle, kan denne gripeevnen vanskelig utnyttes.
Estensvoll fikk stressproblemer i forbindelse med avgangseksamen i mai 1992 og søkte kontakt med Pedagogisk Psykologisk kontor på Tynset. Fra kontorets leder foreligger det slik uttalelse av 25. november 1992: Bjørn Ivar har idag mestret å fullføre videregående skole, almenfag. Imidlertid har hans skade sannsynlig også påvirket hans emosjonelle status negativt. Slik jeg vurderer Bjørn Ivars situasjon, er hans ervervsevne fremover meget usikker p.g.a. ovennevnte situasjon. Jeg mener dette må taes hensyn til i vurderingen av hans fremtidige ervervsevne.
Lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn at Estensvoll vil komme nevneverdig dårligere ut når det gjelder utdannelse og eksamen, enn han ville gjort uten skaden. Som ferdig bedriftsøkonom eller med annen økonomisk utdannelse må skaden antas å få betydning for hans inntektsmuligheter. I et stramt arbeidsmarked vil han ha vanskeligere for å nå opp i konkurransen. I samsvar med den ankende parts egen anførsel legges det dog til grunn at man må regne med at han stort sett vil være i fast arbeid. Hvis han tar utdannelse på Bedriftsøkonomisk Institutt, vil han først være ferdig sommeren 1996. Retten legger vekt på muligheten for at skaden vil gjøre det vanskeligere for Estensvoll å få stillinger som han søker.
Det neste spørsmål er i hvilken utstrekning uførheten vil medføre at han må finne seg i en lavere inntekt. Dette behøver ikke nødvendigvis å bli tilfelle. Blir han først ansatt og satt til å gjøre samme arbeid som andre, burde han ha gode sjanser til også å få samme inntekt. Spørsmålet er hvor meget han vil bli hemmet i sitt arbeide bl.a. fordi han må betjene en PC med bare høyre hånd. Når det gjelder rent skrivearbeide er det klart at det vil gå langsommere. Ved arbeidsoppgaver hvor tankearbeidet er viktig vil tempoet med en PC kunne spille mindre rolle. Det kan også tenkes at arbeidsgivere vil se positivt på den stabilitet det kan innebære å ansette folk med et fysisk handikap. Vanskelighetene med å betjene en PC med bare en hånd kunne vært bedre belyst for lagmannsretten.
Ankemotpartens prosessfullmektig har anslått inntektsnivået for en bedriftsøkonom, som arbeider i bank, fra kr 210000,- til kr 220000,- pr.år. Det er fra den annen side ikke bemerket noe til dette. Retten tar utgangspunkt i en inntekt på kr 220000,-. Det er innen retten noe forskjellig syn på hvor stor inntektsreduksjon skaden antas å ville medføre. Utover kr 40000,- til kr 45000,- pr.år anser den samlede rett lite sannsynlig. Konkurransesituasjonen ved ansettelsen er da tatt i betraktning. Når hensyn tas til 50 % særfradrag, kapitalisering med kapitaliseringsrente 6 % i en periode på 38 år, samt skatteulempe på 30 %, som partene synes å være enige om, kommer man frem til et beløp på ca kr 450000,-.
Fremtidstapet regnes fra 1. januar 1993. Attføringspenger for første halvår 1993 må fratrekkes med ca kr 45000,-, slik at tapet i fremtidig erverv kan anslås til ca kr 405000,-. Dette tall må bli gjenstand for en reduksjon. Det skal tas et visst hensyn til den utbetalte mnerstatning på kr 240000,- og etter rettens syn også til førerulykkeforsikringen på ca kr 100000,-.
Det er den ankende parts totale økonomiske situasjon som følge av skaden som må vurderes. Det må derfor også tas hensyn til hvilke inntekter han har fått som følge av skaden, og som han ikke ville ha hatt uten skaden.
Han har oppbebåret følgende beløp i sykepenger og attføringspenger: 1988 Sykepenger i 27 uker ca kr 55000,- 1989 Sykepenger og attføringspenger " 102632,- 1990 Attføringspenger " 79724,- 1991 Attføringspenger " 83616,- 1992 Attføringspenger ca " 87000,-
Til sammen kr 407972,-
Dette beløp tilsvarer omtrent det foran anslåtte tap i fremtidig erverv på kr 405000,-. Det er imidlertid i beløpet kr 407972,- regnet med bruttoinntekt av sykepenger og attføringspenger, og det må derfor trekkes fra skatt. Videre bør det tas hensyn til at Estensvoll i somrene 1988 - 1992 sannsynligvis ville tjent noe på sommerjobber som han har gått glipp av.
På den annen side skal beløpet på kr 405000,- reduseres som følge av utbetalt mnerstatning og førerulykkesforsikring. Det vil dog bli en differanse i Estensvolls favør som da må vurderes i forhold til de kr 225000,- som han ble tilkjent i erstatning ved herredsrettens dom.
Lagmannsretten er enig med ankemotparten i at erstatning for tapet ved ett års forsinket inntreden i yrkeslivet, som godtas av ankemotparten også for lagmannsretten, settes til ca kr 50000. Lagmannsretten måtte altså komme til at det er et udekket tap i fremtidig erverv på ca kr 175000,- for at anken skulle føre frem. Retten finner det klart at den foran nevnte differanse i Estensvolls favør ikke kan komme opp i kr 175000,-. Anken kan derfor ikke føre frem.
Herredsrettens dom blir etter dette å stadfeste og da også omkostningsavgjørelsen.
For lagmannsretten må den ankende part erstatte motpartens saksomkostninger, jfr. hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Ankemotpartens prosessfullmektig har fremlagt omkostningsoppgave som bare gjelder salær. Dette fastsettes til kr 14000,- når hensyn tas til det arbeide retten anser nødvendig for å få saken betryggende utført for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §176.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ivar Bjørn Estensvoll til Forsikringsselskapet Ansvar A/S 14000,- -fjortentusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.