LE-1992-3142

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-06-10
Publisert:	LE-1992-03142
Stikkord:	Avtalerett
Sammendrag:
Saksgang:	Asker og Bærum herredsrett Nr. A 1614/91 - Eidsivating lagmannsrett LE-1992-03142 A - Anket til Høyesterett - Nektet fremmet, se HR-1994-00579K .
Parter:	Ankende part: Jan-Fredrik Larsen (Prosessfullmektig: Advokat Per Racin Fosmark, Oslo). Motpart: Niels A. B. Bugge (Prosessfullmektig: Advokat Johan Hjort, Oslo).
Forfatter:	1. Lagdommer Petter A. Lossius, formann 2. Kst. lagdommer Christofer Heffermehl 3. Ekstraordinær lagdommer H. Byrkjeland
Lovhenvisninger:	Kjøpsloven (1907) §5, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Kjøpsloven (1988) §45

Saken gjelder fastsettelse av vederlag for bruk av jordeiendom, driftsbygning og boligtomt.

Niels A. B. Bugge og hans tre søsken hadde sameie i en del eiendommer i Bærum. Jan-Fredrik Larsen overtok en andel i sameiet etter sin avdøde hustru Inger Johanne, som var søster av Niels A. B. Bugge. Sameiene ble oppløst ved tvangsauksjon i 1986. I den forbindelse ble gårdene Østre Jong og Bjørnegård, som har felles grense og kan drives som en enhet, overtatt av Niels A. B. Bugge for kr 10,6 millioner.

Etter tvangsauksjonen krevde Bugge at Larsen skulle slutte med den bruk som han siden 1970-årene hadde gjort av jordveien på de to brukene og av driftsbygningen på Bjørnegård. Men bruken fortsatte iallfall til april 1989 når det gjelder beitemarken, og iallfall til 31. desember 1992 når det gjelder driftsbygningen.

Larsen og hans hustru hadde bygget bolig på Bjørnegård. I auksjonsskjøtet til Bugge av 27. september 1988 er inntatt følgende vilkår med henvisning til auksjonsvilkårene av 1986:

Jan Fr. Larsen har rett til å kjøpe inntil ca 1500 m2 grunn rundt den av ham på gnr. 51 bnr. 1 oppførte bolig.

Prisen på grunnen skal i mangel av enighet fastsettes ved rettslig skjønn. Arronderingen av den tomt som skal kjøpes og senere søkes utskilt som eget gårds- og bruksnummer skal fastsettes av auksjonskjøperen i samråd med oppmålingssjefen i Bærum.

Boligtomten er ennå ikke utskilt eller overdradd.

Ved stevning av 12. juli 1989 krevde Bugge at Larsen skulle kastes ut fra eiendommen Bjørnegård, også boligen, subsidiært at Larsen skulle dømmes til å betale kr 850000 for boligtomten med tillegg av renter fra 11. oktober 1986. Videre ble det krevd at Larsen skulle betale kompensasjon for bruk av Bugges eiendommer og erstatning for skader på dem, begrenset oppad til kr 4,6 millioner.

Under hovedforhandlingen for herredsretten var Bugges krav prinsipalt et hevningskrav hvoretter Larsen skulle innløse Østre Jong og Bjørnegård for kr 10 millioner med tillegg av rente fra 11. oktober 1986. Subsidiært skulle Larsen dømmes til å fraflytte driftsbygningen på Bjørnegård og betale Bugge 13 % rente og rentes rente av kr 1,5 millioner for bruk av driftsbygningen, og av kr 6,1 millioner for bruk av jordveien, samt vederlag for boligtomten etter rettens skjønn med tillegg av morarente, subsidiært 13 % rente av tomteverdien til tomten ble utskilt.

Asker og Bærum herredsrett, satt med fagkyndige meddommere, avsa 20. oktober 1992 dom med slik domsslutning:

1. Jan Fredrik Larsen dømmes til innen 2-to-uker å betale til Niels A. B. Bugge kr 40000,- kronerførtitusen- med tillegg av 18 % rente p.a. fra 11. april 89 til betaling skjer.

2. Jan-Fredrik Larsen dømmes til å fraflytte driftsbygningen på Bjørnegård i Bærum senest innen 31. desember 92.

3. Jan-Fredrik Larsen dømmes til innen 2 - to - uker å betale kr 1000000,- kronerenmillion - til Niels A. B. Bugge.

4. Jan-Fredrik Larsen dømmes til å betale til Niels A. B. Bugge et årlig beløp på kr 12000,- kronertolvtusen - fra 11. oktober 86 med tillegg av 18 % rente p.a., inntil tomt rundt Larsens bolighus er fradelt.

5. Jan-Fredrik Larsen dømmes til innen 2 - to - uker å betale til Niels A. B. Bugge kr 20000,- kroner tjuetusen - i saksomkostninger.

Pkt. 1 gjaldt bruk av jordveien, pkt. 3 driftsbygningen.

Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens dom.

Jan-Fredrik Larsen ved advokat Per Racin Fosmark har i rett tid anket over domsslutningens pkt. 1, 3, 4 og 5. Niels A. B. Bugge ved advokat Johan Hjort har i rett tid inngitt tilsvar og selvstendig motanke vedrørende de samme punktene. Begge parter har nedlagt påstand felles for anken og motanken.

Jan-Fredrik Larsen har nedlagt slik endelig påstand:

1. Jan-Fr. Larsen dømmes til å betale et vederlag til Niels A. B. Bugge for Jan-Fr. Larsens bruk av driftsbygningen på Bjørnegård for tidsrommet fra 11. oktober 86 til 31. desember 92. Vederlaget fastsettes etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 15000 pr. år.

2. Jan-Fr. Larsen dømmes til å betale et vederlag til Niels A. B. Bugge for Jan-Fr. Larsens tomt fra 07. oktober 92 og inntil Larsen har fått eiendomsretten til tomten. Vederlaget fastsettes etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 12000 pr. år.

3. Jan-Fr. Larsen dømmes til å betale et vederlag til Niels A. B. Bugge for Jan-Fr. Larsens bruk av beiteområdene fra 01. oktober 86 til 01. april 89. Vederlaget fastsettes etter rettens skjønn begrenset oppad til kr 5500.

4. Jan-Fr. Larsen tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Niels A. B. Bugge har nedlagt slik påstand:

1. De av herredsretten fastsatte erstatningsbeløp i domsslutningens punkter 1, 3 og 4 forhøyes etter rettens skjønn, begrenset oppad til henholdsvis kr 250000,-, kr 2500000,- og kr 50000,-, det siste som årlige beløp regnet fra 11. oktober 1986.

2. Jan-Fredrik Larsen dømmes til å betale til Niels A. B. Bugge saksomkostninger for herredsretten med kr 40000,-, med tillegg av 18 % rente fra dommens datum den 20. oktober 1992.

3. Jan-Fredrik Larsen dømmes til å betale Niels A. B. Bugge saksomkostninger for lagmannsretten.

Ankene gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Ankeforhandling ble holdt 3. - 5. mai 1994. Partene var til stede og avgav partsforklaringer. Det ble avhørt 9 vitner, hvorav 7 var nye for lagmannsretten. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Jan-Fredrik Larsen har i det vesentlige anført:

Det erkjennes at han skal betale vederlag for sin bruk av jordvei, driftsbygning og boligtomt, men Bugge krever for mye. Når det gjelder boligtomten, er det også uenighet om når plikten til å betale vederlag inntrådte.

Betaling er ikke avtalt. Forslaget som fulgte med advokat Fosmarks brev av 28. mars 1988 angående boligtomten var ikke godkjent av Larsen. Bugges brev av 6. mars 1990 angående driftsbygningen m.v. ble skrevet etter at rettssaken var startet. Larsens etterfølgende opptreden eller passivitet kan ikke tillegges noen betydning.

Driftsbygningen er i meget dårlig forfatning, noe Larsen bare i liten grad kan belastes for. Han begynte å bruke den i 1975. Hans bruk frem til oppløsningen av sameiet høsten 1986 var rettmessig. Bugges krav gjelder bare den etterfølgende tid. Larsen skal bare betale for tiden frem til han flyttet ut 31. desember 1992. Han har bare brukt første etasje og underetasjen. Hans bruk har ikke vært til hinder for at Bugge kunne utnytte annen etasje.

Bugge ville ikke ha brukt bygningen om den var blitt frigjort tidligere. Det er derfor intet tap å erstatte. Bygningen kunne ikke leies ut til lager, dels pga. sin forfatning, dels pga. sin inndeling i små, uhensiktsmessige rom, og dels fordi Bugge ikke har rett til tilfredsstillende adkomst for slik bruk. Bugge har ikke søkt bruksendringstillatelse eller tatt noe annet skritt til å utnytte bygningen. Han har ikke vist at han har hatt noen konkrete planer for utnyttelse.

Det var bare deler av jordveien Larsen benyttet. Dyrket mark har vært forpaktet bort til Tandberg. Dette ble gjort av et flertall i sameiet mens det fortsatt bestod. Bugge må ha kjent til dette. I alle fall var det hans eget ansvar, da han ble eneeier, å bringe på det rene hvem som benyttet de forskjellige deler av eiendommen. Han fikk senest vite om forpaktningen ved Larsens prosesskrift av 18. september 1989, men han sa ikke opp Tandberg før i 1993. Larsen har ikke hatt nytte av den snemåking som har vært Tandbergs motytelse.

Det er således bare bruk av 17 mål beitemark med lav produktivitet Larsen skal betale vederlag for. Dette kan passende settes til kr 80-100 pr. mål, hvilket gir en samlet erstatning for perioden fra oktober 1986 til april 1989 på ca kr 5100. Bruken opphørte i april 1989 da Bugge sørget for riving av de elektriske gjerdene.

Larsen har ikke vært illojal. Han var i sin fulle rett til å søke om tillatelse til å ekspropriere eiendommen. Det er ikke plass for de bevisbyrdebetraktninger motparten gjør gjeldende.

Leien for hustomten kan ikke settes høyere enn det herredsretten har gjort. Tomten må verdsettes som råtomt. Leie kan først kreves fra oktober 1992 da kravet ble fremsatt under hovedforhandlingen for herredsretten. Larsen har ikke plikt til å kjøpe tomten.

Niels A. B. Bugge har i det vesentlige anført:

Det kreves vederlag for Larsens uhjemlede og straffbare bruk av Østre Jong og Bjørnegård. Han må betale for bruken på samme måte som en blindpassasjer må betale billettprisen, jf Hovs avtalerett side 51. Vederlaget må fastsettes på grunnlag av kapitalavkastning. Subsidiært anføres at vederlaget må fastsettes på grunnlag av erstatnings- og avtalerettslige regler.

Ved fastsettelsen må det sees hen til at Larsen vedvarende har opptrådt illojalt overfor Bugge. Dette gjelder bl.a. da Larsen fortsatte å bruke jordveien og driftsbygningen etter at Bugge hadde kjøpt eiendommen, og da Larsen utvirket utbetaling av restkjøpesummen etter auksjonen ved å foregi at dyrene var fjernet fra eiendommen. Disse forhold må tillegges betydning ved vurderingen av hvor mye Larsen skal betale, og en eventuell bevistvil må gå ut over ham.

Larsen har hatt utnyttelsen av driftsbygningen og jordveien og tilsvarende hindret Bugges utnyttelse. Bugge har krav på et vederlag som tilsvarer avkastningen av den nedlagte kapital. Rentesatsen må være 13 % som han selv betalte i desember 1988 i samsvar med rentebestemmelsen i auksjonsvilkårene. Rentebestemmelsen må gjelde begge veier. Bugge betalte kr 10,6 millioner for eiendommene. Dette kan fordeles med kr 6,1 millioner på jordveien og kr 1,5 millioner på driftsbygningen. Det gjøres prinsipalt gjeldende at Larsen må betale 13 % rente av disse beløp fra 11. oktober 1986. For jordveien gjelder dette frem til april 1989 og for driftsbygningen til og med mars 1993.

For jordveien kreves det subsidiært erstatning på grunnlag av Larsens bruk. Eiendommens areal utgjør 83 mål, og det kreves vederlag med kr 300 pr. da pr. år. Det kan ikke gjøres fradrag for de arealene som var bortforpaktet til Tandberg, idet forpaktningsavtalen ble holdt skjult for Bugge. Under enhver omstendighet må beløpet settes betydelig høyere enn det herredsretten kom frem til.

For driftsbygningen gjøres det subsidiært gjeldende at vederlaget må baseres på avtale. I brev av 6. mars 1990 krevde Bugge leie med kr 15000 pr. måned., og dette tilbudet ble i gjerning akseptert av Larsen da han fortsatte bruken av driftsbygningen. Atter subsidiært kreves erstatning for tapt utleie av stallplasser med kr 1500 pr. hest pr. år og for vanlig varelager. I den forbindelse var det ikke mye som skulle til for å få driftsbygningen i utleibar stand. Bruksendringstillatelse var ikke nødvendig, men ville i tilfelle blitt gitt. Ettervernshjemmet som overtok hovedbygningen på Bjørnegård i 1946, godtar bruk av bilveien opp til driftsbygningen.

Larsens urettmessige bruk fra oktober 1986 utsatte jordvei og driftsbygning for stor slitasje. At hans bruk har vært intens og omfattende, fremgår av hans egne brev til landbruksmyndighetene. Han har hatt et stort antall storfe og hester i bygningen i tillegg til mindre dyr. Han har ikke utført noe vedlikehold. Bygningens verdiforringelse fra 1986 må erstattes eller tas hensyn til ved fastsettelsen av vederlaget. Reparasjon av skader er taksert til kr 110000.

Larsens bruk av tomt til bolig har ikke vært urettmessig. Larsen må likevel finne seg i å betale vederlag for sin bruk fra Bugges overtagelse i oktober 1986 og frem til tomten blir kjøpt.

Larsen har plikt til å kjøpe tomten, og det var forutsatt at overdragelse skulle skje kort tid etter tvangsauksjonen. Larsens manglende samarbeid har vært til hinder for utskillelse av tomten. Larsen kunne likevel bli eier i forhold til Bugge. Uansett er Larsen ansvarlig for at Bugge er blitt påført et ekstra rentetap. Dette kreves erstattet med 13 % p.a.

Subsidiært anføres at 13 % rente er avtalt mellom partene. Det vises til korrespondansen vedrørende tomten, særlig advokat Fosmarks brev av 28. mars 1988 der renter som nevnt ble foreslått, noe Bugge aksepterte. Forslaget om renter må i alle fall være et moment ved vurderingen av hvor mye Larsen skal betale. Atter subsidiært anføres at vederlaget må beregnes på grunnlag av 6 - 7 % rente av tomtens verdi, tilsvarende som ved festeavgift.

Ved beregningen av vederlag for bruk må hustomtens verdi som byggeklar tomt legges til grunn. I desember 1988 ble tomten taksert til kr 850000. Vederlag med kr 50000 pr. år for boligtomten er derfor et rimelig krav. Vederlaget kan i alle fall ikke settes lavere enn det herredsretten fastsatte.

Ved saksomkostningsavgjørelsen må det tas hensyn til at Larsen ved illojal opptreden og mangel på samarbeid er den som har forvoldt rettssaken.

Lagmannsretten bemerker:

1. Jordveien og driftsbygningen.

Lagmannsretten legger til grunn at Bugge helt fra han fikk tilslaget på tvangsauksjonen i 1986, har gjort det klart for Larsen at han måtte avslutte sin bruk av jordveien og driftsbygningen. Larsen visste at han ikke kunne få lovlig adgang til bruken på annen måte enn gjennom en avtale med Bugge, og han måtte forstå at Bugge ville betinge seg vederlag. Larsen tiltok seg likevel bruken. Larsen må under disse omstendigheter finne seg i å bli ansett for å ha inngått en avtale om bruk av jordveien og driftsbygningen og betale det vederlag som dette medfører. Det vises til Jo Hov: Avtalerett (1992) side 51 og Arnholms Privatrett II, Avtaler (1964) side 224, samt side 64-65. Larsen må alternativt betale erstatning for det eventuelle tap Bugge har lidt ved Larsens bruk, som er erstatningsbetingende.

Lagmannsretten vil først gå inn på hva avtalegrunnlaget fører til. Så langt Bugge ikke har formulert noe krav om vederlagets størrelse, må Larsen, etter prinsippet i kjøpsloven av 1988 §45 (gammel lov §5), betale for bruken etter gjengs pris eller en pris som etter forholdene er rimelig.

Jordveien.

Tandberg leiet den dyrkede mark fra 1970-årene til han ble sagt opp av Bugge i 1993. Lagmannsretten legger til grunn at forpakteravtalen av 15.5.1983 var bindende for sameiet ved at den var undertegnet av to av sameierne og godkjent av den tredje. Bugge hevder at han var ukjent med avtalen og at Larsen må betale også for Tandbergs bruk. Lagmannsretten kan ikke være enig i dette. Bugge måtte selv orientere seg om hvem som benyttet de forskjellige deler av eiendommen. Det kan ikke sees at Larsen har noe ansvar for Bugges eventuelle villfarelser.

Lagmannsretten kan heller ikke se at Bugge har noe krav som følge av at Larsen har hatt noe nytte av Tandbergs vederlag i form av snerydding av gårdsveier. Sneryddingens omfang har ikke vært godt belyst for lagmannsretten. Det synes imidlertid klart at Bugge ville hatt nytte av sneryddingen om han hadde benyttet bygningene på Østre Jong, noe Larsen ikke har hindret ham i.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Larsen skal betale for bruk av 17 mål beitemark i tiden fra oktober 1986 til april 1989. Lagmannsretten finner etter bevisføringen å kunne legge til grunn at samlet, gjengs pris for dette er ca kr 5100.

Det følger av det avtalesynspunkt som lagmannsretten har lagt til grunn, at det må beregnes vanlig morarente fra det antatte forfall for ytelsene. Rentesatsen er 18 % p.a. til 31. desember 1993 og deretter 12 %. Lagmannsretten setter vederlaget for bruk av jordveien, inkludert renter til 1. juli 1994, til kr 11000.

Driftsbygningen.

Lagmannsretten finner det bevist at Larsen først i mars 1993 hadde ryddet seg ut av bygningen og gårdsplassen tilstrekkelig til at bygningen var klar for bruk av Bugge. Larsen må betale for perioden fra og med oktober 1986 til og med mars 1993.

I brev av 6. mars 1990 til Larsens prosessfullmektig uttalte Bugge at for Larsens bruk av "700 m2 driftsbygning og i tillegg store utearealer løper leie med kr 15000.- pr. måned." Lagmannsretten finner ikke å kunne legge dette brevet til grunn som bestemmende for leiens størrelse. Brevets innhold er preget av uklarheter, ikke bare i den ovenfor siterte setning. Det er uklart hvilken vekt partene la på brevet. Det ble sendt av Bugge selv mens han hadde prosessfullmektig i rettssaken. Noe ønske om leie med kr 15000 pr. måned er imidlertid, etter det som er kjent for lagmannsretten, ikke kommet til uttrykk i nedlagte påstander eller subsidiære anførsler.

Lagmannsretten finner at vederlaget bør fastsettes skjønnsmessig hensett til hva en naturlig og fornuftig bruk av bygningen hadde kunnet kaste av seg. Bygningen kan etter lagmannsrettens oppfatning leies ut til staller og/eller lagerformål. Det må antas at Bugge hadde kunnet benytte bilveien over ettervernshjemmets eiendom i nødvendig utstrekning for slik utnyttelse.

Bevisførselen etterlater usikkerhet om hvor mye slik bruk ville kunne utbringe. Noen "gjengs" pris finnes ikke. Herredsretten var satt med fagkyndige meddommere og tilkjente kr 1 million inkludert renter. Dette antas å tilsvare noe under kr 9000 pr. mnd. Lagmannsretten finner at dette gir uttrykk for hva som må antas å være rimelig pris.

Herredsrettens dom blir på dette punkt å stadfeste med den endring at det skal betales for en noe lengre periode enn forutsatt av herredsretten. Det samlede beløp inkludert renter frem til 1. juli 1994 settes til kr 1220000. Det er tatt hensyn til nødvendige påkostninger.

Lagmannsretten finner ikke at krav på erstatningsrettslig grunnlag kan gi Bugge mer enn dette.

Lagmannsretten kan ikke se - hverken på avtale- eller erstatningsrettslig grunnlag - at det er grunnlag for å tilkjenne Bugge erstatning beregnet som en renteavkastning av den kjøpesum han gav for eiendommen. Kjøpesummen lå langt over jordbruksverdi og må antas bestemt ut fra en forventning om å få eiendommen regulert til annen bruk, hvilket det ikke er grunn til å tro at Bugge ville ha fått i den periode saken gjelder.

Det er heller ikke grunnlag for erstatning i tillegg til vederlaget ovenfor. Vederlaget må anses å gi dekning for utleiers utgifter til vedlikehold av bygningen. Lagmannsretten har ikke grunnlag for å utmåle erstatning for skader utover dem som er en følge av forsømt vedlikehold.

2. Boligtomten.

Tvisten må avgjøres med utgangspunkt i den avtale som må anses innholdt i den klausul i auksjonsskjøtet av 27. september 1988 som er sitert innledningsvis. Det er opplyst at den skriver seg fra auksjonsvilkårene av 1986, og at disse var utformet av Bugge. Men de andre sameierne, bl.a. Larsen som eide huset, må ha godtatt at auksjonssalget skjedde på dette vilkår.

Lagmannsretten antar at klausulen må være formulert ut fra en forventning om at fradeling og overdragelse av tomten ville skje innen rimelig tid. Partene fant det da ikke naturlig å fastsette at det skulle betales noe for bruk av tomten i mellomtiden. At fradelingen trakk ut, må forsåvidt anses som en bristende forutsetning. Avtalen må utfylles med en bestemmelse om løpende vederlag for bruken av tomten inntil fradeling og overdragelse er ordnet. Lagmannsretten finner at det løpende vederlag bør beregnes fra og med oktober 1986. Dette antas å være mest i tråd med partenes antatte forutsetninger.

Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å kreve at Larsen skal betale 13 % av tomtens verdi, som en gjensidighetsvirkning av auksjonsvilkåret hvoretter Bugge betalte en slik rente på auksjonskjøpesummen. Partene har for lagmannsretten bebreidet hverandre manglende medvirkning til delingssaken. Lagmannsretten finner det ikke bevist at Larsens forhold har vært slik at det medfører erstatningsplikt.

Situasjonen er at Larsens hus befinner seg på fremmed grunn, og at partene ikke er blitt enige om noe løpende vederlag. Bugge kan etter lagmannsrettens oppfatning bare kreve et vederlag tilsvarende normal festeavgift for en boligtomt i dette strøk, hensyn tatt til husets beliggenhet m.v. Lagmannsretten legger til grunn at Larsen og hans avdøde ektefelle har båret en stor del av investeringene til vann og kloakk. I likhet med herredsretten finner lagmannsretten at festeavgiften passende kan settes til kr 12000 pr. år. I tillegg kommer morarenter fra forfall den 1. januar hver år, fra 1. oktober 1986 for siste kvartal 1986. Lagmannsretten finner at påløpt festeavgift for tiden fra 1. oktober 1986 ut 1994 med renter frem til 1. juli 1994 er kr 171000, jf rentesatser som er nevnt ovenfor. Det gis dom for dette beløp pluss videre løpende avgift fra 1. januar 1995. Dette er i realiteten en stadfestelse av herredsrettens dom.

3. Sammendrag og avslutning.

Samlet beløp med renter pr. 1. juli 1994 som Larsen skal betale, er kr 11000 + kr 1220000 + kr 171000 = kr 1402000. For fremtiden skal det betales festeavgift av boligtomten.

Larsens anke har vært forgjeves når det gjelder driftsbygningen og boligtomten, men er gitt fullt medhold når det gjelder jordveien. Spørsmålet om saksomkostninger for lagmannsretten i hovedankesaken blir å avgjøre etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §174. Lagmannsretten finner at Larsen bør erstatte Bugges omkostninger da anken bare er vunnet på et punkt av liten økonomisk betydning, jf §174 annet ledd. Bugges prosessfullmektig har krevd dekket kr 50000 i salær og kr 750 i utgifter. Lagmannsretten legger oppgaven til grunn.

Niels A. B. Bugge har etter ankeforhandlingen sendt inn krav om å bli tilkjent kr 20000 for sitt eget arbeid med ankesaken. Larsen har protestert, med henvisning til bl.a. Rt-1987-1563. Lagmannsretten er enig med Larsen i at det ikke er grunnlag for å tilkjenne Bugge erstatning for eget arbeid med saken.

Motanken er delvis vunnet, jf vederlag for driftsbygningen for perioden januar-mars 1993. Larsen har imidlertid ikke hatt ekstra omkostninger som følge av motanken.

Lagmannsretten finner at partene hver bør bære sine omkostninger for herredsretten etter tvistemålsloven §174 første ledd. Det er ikke foranledning til å gjøre unntak etter annet ledd. Bugge har ikke fått medhold i sin prinsipale påstand om innløsning av eiendommen. Han kan heller ikke sies å ha fått fullt ut medhold i sine krav på erstatning, som i herredsretten ble krevd med bestemte beløp, ikke utmålt etter rettens skjønn.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. Jan-Fredrik Larsen dømmes til å betale Niels A. B. Bugge 1402000 - enmillionfirehundreogtotusen - kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne dom.

2. For leie av boligtomt på eiendommen Bjørnegård gnr. 51 bnr. 1 i Bærum betaler Jan-Fredrik Larsen til Niels A. B. Bugge 12000 - tolvtusen - kroner pr. år fra og med 1. januar 1995 til Larsen blir eier av tomten. Det årlige beløp forfaller til betaling på årets første dag.

3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan-Fredrik Larsen til Niels A. B. Bugge 50750 - femtitusensjuhundreogfemti - kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne dom. Saksomkostninger for herredsretten tilkjennes ikke.