Hopp til innhold

LE-1993-1102

Fra Rettspraksis


Instans: Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato: 1993-10-04
Publisert: LE-1993-01102
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01102 M. Rettskraftig.
Parter: Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Inger Wiig) mot A (Forsvarer: Adv. Olav Hestenes).
Forfatter: Lars-Jonas Nygard Rettens formann Bjarne Lende Sylvia Peters - Mindretall: to meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §233, Arveloven (1972) §73


Tiltalte A, bopel X 4, 1251 Oslo, f.t. i varetektsarrest i Oslo kretsfengsel, er født xx.xx.1959. Han oppgir å være statsløs. Han oppgir sin inntekt i 1992 til kr 13000. Han er uformuende, enkemann og har 2 barn med avdøde. Han har ytterligere 3 barn å forsørge fra avdødes tidligere ekteskap med tiltaltes bror. Han er ikke tidligere straffedømt i Norge.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 7. mai 1993 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:

Straffeloven §233 første ledd

For å ha forvoldt en annens død.

Grunnlag:

Torsdag 3. september 1992, om formiddagen i en leilighet i X 4 og/eller på ukjent sted i Oslo, kvalte A sin hustru B, antakelig ved å klemme og/eller presse hendene rundt hennes hals.

Påstand om fradømmelse av arverett og retten til å sitte i uskiftet bo forbeholdes nedlagt.

Tiltalen er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten.

Lagretten har vært forelagt ett spørsmål i samsvar med tiltalebeslutningen. Lagretten besvarte spørsmålet med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir således å dømme for forsettlig drap på sin hustru.

Tiltalte har i lagmannsretten fastholdt at drapet er begått av andre, og det foreligger derfor ikke opplysninger som kan gi grunnlag for å anføre formildende omstendigheter. Retten kan heller ikke se at det er noe å anføre i skjerpende retning. Ved straffutmålingen legges til grunn at tiltalte om formiddagen den 3 september 1992 i sitt hjem eller på ukjent sted i Oslo drepte hustruen B ved kvelning, hvoretter han oppbevarte liket i sin privatbil til han samme kveld ca kl 2200 plasserte det på en parkeringsplass ved Kringkastingshuset, der det litt senere ble funnet av forbipasserende.

Straffen settes til fengsel i 9 år. To av meddommerne, lagrettens ordfører og lagrettemedlemmet Haugerud har stemt for fengsel i 8 år og 6 måneder. Til fradrag i straffen kommer 395 dager for utholdt varetekt.

Rettens juridiske medlemmer har behandlet de arverettslige spørsmål og finner at vilkårene for fradømmelse av arveretten og retten til å sitte i uskifte er til stede i et slikt tilfelle av forsettlig drap, jf arveloven §73 og kjennelse i Rt-1982-1256. Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.

Bortsett fra nevnte dissens er dommen enstemmig.

Slutning:

1. A, født xx.xx.1959, dømmes for overtredelse av straffeloven §233 første ledd til en straff av fengsel i 9 - ni - år.

Til fradrag i straffen kommer 395 - trehundreognittifem - dager for utholdt varetektsarrest.

2. A fradømmes i medhold av arveloven §73 retten til å motta arv etter sin ektefelle B, samt retten til å overta fellesboet med B uskiftet etter reglene i arveloven kapittel III.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.