LE-1993-1979
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-02 |
| Publisert: | LE-1993-01979 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 92-01208 A/11 og (førsteinstans) 92-03993 A/11 - Eidsivati Lagmannsrett LE-1993-01979 A og LE-1993-01980 A - Anket til Høyesterett - Nektet fremmet, se Høyesterett HR-1995-00602K . |
| Parter: | I sak nr. 93-01979 A: Ankende parter: Paladin International Limited Southern Cross Cruise Corporation (Prosessfullmektig: Advokat Morten Lund). Motpart: Vard AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Torleif Dahl) I sak nr. 93-01980 A: Ankende part: Paladin International Limited Southern Cross Cruise Corporation (Prosessfullmektig: Advokat Morten Lund). Motpart: Kloster Cruise Ltd v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Torleif Dahl). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Mary-Ann Hedlund, formann 2. Kst. lagdommer Steingrim Bull 3. Ekstraordinær lagdommer Tor Holmøy |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Saken gjelder spørsmål om de ankende parter kan kreve ankemotpartene for meglerkommisjon i anledning av at cruiseskipet Sunward II ble solgt. Skipet ble 7. november 1991 overskjøtet fra Kloster Cruise Ltd til Euroclub Cruises Maritim Company. Kjøpesummen var USD 36 000 000.
Kloster Cruise Ltd (Kloster Cruise) er registrert i Bermuda og drives fra Miami i Florida. I 1991 var Trygve Hegnar arbeidende styreformann og Hans Golteus administrerende direktør. I styret satt også Knut U. Kloster jr, som var styreformann i Vard AS (Vard), som eide alle aksjene i Kloster Cruise. Vard var et norskregistrert holdingselskap og hadde forretningskontor i Oslo. Det eide dessuten to ferjeselskaper.
Trygve Hegnar var styremedlem i Vard, og han og Kloster jr eide de to største aksjepostene i dette selskapet.
Euroclub Cruises Maritim Company er et selskap som ble stiftet i anledning salget av Sunward II. Stiftelsen var basert på en samarbeidsavtale mellom et selskap i Epirotikigruppen, som skulle eie 51 prosent av aksjene i selskapet, og et Klosterselskap som skulle eie 49 prosent.
Epirotikis cruiseskip, Pegasus, totalhavarerte 5. juni 1991, etter at skipet hadde vært i brann i flere dager. Medio juni 1991 var det kontakt mellom rederen, Andreas Potamianos, og skipsmegleren Panayis Loverdos i Southern Cross Cruise Corporation og hans samarbeidspartner, advokat Emanuel Stavrianakis om muligheten for at Kloster Cruise ville selge et av sine cruiseskip, Sunward II eller Southward. Den 12. juni 1991 tok Stavrianakis dette opp med skipsmegler Terje Sælensminde i Paladin International Ltd, som samme dag tok kontakt med assisterende direktør i Vard, Ketil Arvesen, og spurte han om interessen for salg av et av skipene. Den 14. juni 1991 ble Kloster jr oppringt av Sælensminde om samme spørsmål, og Kloster jr sa seg villig til å snakke med Potamianos om dette. Sælensminde meddelte dette straks til Potamianos, som samme dag tok kontakt med Kloster jr. I juni 1991 var det også kontakt mellom Golteus og Potamianos om salg av Sunward II.
I brev av 10. juli 1991 til Arvesen i Vard framsatte Sælensminde krav om 2 % meglerkommisjon. Det ble vist til at Potamianos skulle inspisere et av Kloster Cruise sine skip, og at han hadde gitt et foreløpig tilbud. Det ble videre påpekt at flere parter skulle dele kommisjonen. I brev av 24. september 1991 til Sælensminde sa Vard seg villig til å betale ham en provisjon på USD 50 000. I brev av 11. oktober 1991 og faktura av samme dag til Vard reduserte Sælensminde kommisjonskravet til 1,5 %, som utgjorde USD 540 000. Heller ikke dette kravet ble godtatt av Vard, som imidlertid fastholdt sitt tilbud om USD 50 000.
Partene kom ikke til enighet. Den 5. februar 1992 tok Paladin og Southern Cross Cruise ut stevning til Oslo byrett. Vard ble saksøkt, og det ble lagt ned påstand om at Vard og Kloster Cruise solidarisk skulle dømmes til å betale de to saksøkerne i fellesskap USD 720 000. Vard tok til motmæle og påstod seg frifunnet. Den 30. april 1992 tok saksøkerne ut stevning til Oslo byrett. Kloster Cruise ble nå saksøkt, og det ble lagt ned samme påstand som i første stevning. Kloster Cruise tok til motmæle og påstod seg frifunnet. Etter at sakene var forenet til felles behandling, avsa Oslo byrett 29. mars 1993 dom med denne domsslutning:
Sak nr 92-01208 A/11:
1. Vard A/S frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Sak nr 92-03993 A/11:
1. Kloster Cruise Ltd. frifinnes.
2. Saksomkostinger tilkjennes ikke.
Paladin International Ltd og Southern Cross Cruise Corporation har i rett tid påanket byrettens dom og lagt ned samme påstand som i stevningen. Vard AS og Kloster Cruise Ltd har tatt til motmæle og påstått byrettens dom stadfestet. Ankeforhandling ble avholdt i Oslo 31. oktober - 2. november 1994. Sælensminde og Loverdos, samt sju vinter avgav forklaring. Det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som det framgår av rettsboka. Om saksforholdet ellers vises til byrettens dom og det nedenstående.
Paladin International Limited og Southern Cross Cruise Corporation har i det vesentlige anført:
Både Vard og Kloster Cruise er på selvstendige grunnlag forpliktet til å betale begge meglerselskapene kommisjon.
Både Ketil Arvesen og Kloster jr hadde stillingsfullmakt til å gi oppdrag til skipsmeglere på vegne av både Vard og Kloster Cruise. Vard eide ingen skip. Det var imidlertid et så nært fellesskap mellom de to selskapene at de i denne sammenheng må identifiseres. Kloster jr og Hegnar ble ansett å sitte med den reelle beslutningsmyndigheten i selskapene. De hadde betydelige aksjeposter og var sentrale i styrene i begge selskaper. Ketil Arvesen hadde en høy stilling i Vard, og han hadde tidligere deltatt i forhandlinger om salg av skip. På denne bakgrunn må både Arvesen og Kloster jr anses å ha hatt stillingsfullmakt til å gi megleroppdrag vedrørende salg av cruiseskipene.
Sælensmindes samtaler med Arvesen og hans samtale med Kloster jr 14. juni 1991 har hatt et slikt innhold at Sælensminde må anses å ha fått et megleroppdrag vedrørende salg av et av de eldre cruiseskipene - de såkalte hvite skipene. Det må legges til grunn at Arvesen har gitt Sælensminde en sterk oppfordring om å forfølge saken, og at han har gitt en konkret prisantydning. Kloster har overfor Sælensminde gitt uttrykk for at salg til Epirotiki var interessant, og han har samtykket i at Potamianos kunne ringe ham.
Subsidiært er det anført at Sælensminde har krav på kommisjon som megler for Epirotiki. Dette er erkjent i Vards brev av 24. september 1991.
Loverdos er engasjert som megler av Epirotiki. Vard og Kloster Cruise burde ha forstått dette på bakgrunn av forhandlingene i 1988-89. Loverdos var også den gang engasjert som megler for det greske rederiet. Kommunikasjonen mellom rederiene gikk da også gjennom en dobbel meglerkanal.
Det følger av vanlig sedvane innenfor skipshandel at det er selgeren som blir ansvarlig for betaling av kommisjon til de engasjerte meglere. Det er også fast kutyme at kommisjonens størrelse utgjør 1 % av overdragelsessummen til hver av meglerne med mindre noe annet er avtalt.
Det foreligger årsakssammenheng mellom meglernes virksomhet og overdragelsesavtalen. De framlagte brev fra juni og høsten 1991 tyder ikke på at det har vært noen kontakt mellom Potamianos og Klosters ledelse i Miami før 14. juni 1991. Det er derfor grunn til å anta at Kloster jr - etter å ha snakket med Potamianos denne dagen - har plantet en idé hos Hegnar om salg av Sunward II eller Southward til Epirotiki Lines.
Meglerne satt også med en spesialinformasjon om Epirotiki Lines' særlige behov for en rask løsning, på grunn av et gunstig oppdrag i Canada i den kommende vintersesong.
De ankende parter har lagt ned denne påstand:
1. Vard AS og Kloster Cruise Ltd dømmes en for alle, alle for en til å betale til Paladin International Ltd USD 360000 med tillegg av 18 % renter fra 10. februar 1992 til 31. desember 1993 og med 12 % fra 1. januar 1994 til betaling skjer og til Southern Cross Cruise Corp. USD 360000 med tillegg av 18 % rente fra 10. februar 1992 til 31. desember 1993 og med 12 % fra 1. januar 1994 til betaling skjer.
2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for byog lagmannsrett.
Vard AS og Kloster Cruise Ltd har idet vesentlige anført:
Det må legges til grunn at Golteus i Kloster Cruise tok kontakt med Potamianos i Epirotiki om salg av et av de hvite skipene, og at dette trolig skjedde allerede 6. juni 1991. Uten hensyn til når den direkte kontakten mellom disse to ble etablert, er det ikke sannsynliggjort at meglernes innsats har bidradd til at handelen med Sunward II kom i stand. Alle i cruisebransjen var kjent med det skipsforlis som hadde rammet Epirotiki Lines, og alle var klar over rederiets interesse i å få hånd om et nytt skip, idet turer med cruiseskip er forhåndssolgt for seks til tolv måneder framover.
Selv om det skulle være en årsakssammenheng mellom meglernes medvirkning og den foretatte handel, kan deres påstand likevel ikke føre fram, idet Paladin ikke har mottatt noe megleroppdrag fra selger.
Arvesen i Vard har verken skriftlig eller muntlig gitt Sælensminde noe oppdrag. Han har bare lyttet til det som er blitt fortalt om Epirotikis interesser. Han har ikke reagert på annen måte enn å sende tilbake noe teknisk informasjon om skipene. Han hadde dessuten ikke noen stillingsfullmakt som omfattet det å kommitere datterselskapenes skip. I forhold til sin arbeidsgiver hadde han ikke rett til å gi et slikt oppdrag, og Sælensminde hadde ikke grunn til å tro at noen slik rett forelå. Han hadde ikke grunnlag for å tro at Arvesen tidligere hadde opptrådt overfor meglere på vegne av Kloster Cruise.
Heller ikke Kloster jr har gitt Sælensminde noe oppdrag. Det er bare gitt Sælensminde et positivt svar på hans forespørsel om det var villighet til å snakke med Potamianos om salg av et av de hvite skipene. Kloster jr hadde dessuten ikke noen stillingsfullmakt til å gi megleroppdrag vedrørende Kloster Cruise sine skip. Han innehadde ingen annen posisjon enn at han var styremedlem i selskapet.
Den opprinnelige kommisjonsavtale fra 1988 kan ikke gi grunnlag for dette kommisjonskravet. Forhandlingstemaet var da om Kloster Cruise skulle gis rettigheter i Epirotiki.
Subsidiært er det anført at meglerne ikke har utvist det minimum av aktivitet som må til for å kunne være berettiget til en meglerkommisjon. De har ikke formidlet noe bud, og de har ikke bistått i forbindelse med inspeksjon av skipene.
Selv om meglerne har mottatt oppdrag, må Kloster Cruise likevel frifinnes, idet dette selskapet helt selvstendig og på egen hånd har forhandlet fram den inngåtte handel. For Vard gjøres særskilt gjeldende at dette selskapet ikke kan gjøres ansvarlig for noen kommisjon, idet det aldri har mottatt noe salgsproveny, og det har aldri eid det skip som er solgt.
Dersom Kloster Cruise burde ha skjønt at det var en megler inne i bildet, må det under enhver omstendighet legges til grunn at denne var engasjert av kjøperen. I mangel av avtale er det kjøper som i utgangspunktet er ansvarlig for krav om meglerkommisjon.
Det kan ikke under noen omstendigheter kreves en så høy kommisjon som meglerne har krevd. Det kan for det første ikke kreves en prosentberegnet kommisjon av hele kjøpesummen, idet Kloster Cruise har beholdt 49 prosent av eierinteressene i skipet. For det annet kan det ikke kreves dobbel kommisjon fordi om to meglere har deltatt i anledning handelen. Det er uansett 1 % av skipets verdi som sedvanemessig blir krevd, og de inngåtte transaksjoner er ikke så omfattende at det av den grunn er naturlig at meglerne kan kreve den samlede kommisjon beregnet ut fra en høyrere prosentsats. For så vidt gjelder Loverdos er det dessuten anført at hans innsats har vært svært beskjeden. Atter subsidiært er det anført at USD 720 000 framstår som et meget urimelig krav når dette sammenholdes med meglernes samlede svært begrensede innsats og med det forhold at bare 51 prosent av eierinteressene ble overført gjennom handelen.
Vard AS har i sak 93-01979 A lagt ned denne påstand:
1. Dommen i Oslo byretts sak nr. 92-01208A/11 stadfestes forsåvidt gjelder realiteten.
2. Paladin International Limited og Southern Cross Cruise Corporation dømmes i fellesskap til å erstatte Vard AS' saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
Kloster Cruise Ltd har i sak 93-01980 A lagt ned denne påstand:
1. Dommen i Oslo byretts sak nr. 92-03993A/11 stadfestes forsåvidt gjelder realiteten.
2. Paladin International Limited og Southern Cross Cruise Corporation dømmes til å erstatte Kloster Cruise Ltd.'s saksomkostninger for byretten og lagmannsretten.
Lagmannsretten er kommet til at anken ikke kan føre fram.
Ikke alle partene har tilknytning til Norge. Lagmannsretten legger til grunn - i samsvar med partenes oppfatninger - at norsk rett kommer til anvendelse, og at det er presumsjon for at norsk rett på dette området er i overensstemmelse med internasjonal rett.
Lagmannsretten finner det ikke godtgjort at Sælensminde er gitt noe megleroppdrag, verken av Kloster Cruise eller Vard. Sælensminde kontaktet først Arvesen i Vard pr telefon og opplyste at Epirotiki Lines kunne være interessert i å kjøpe et av skipene til Kloster Cruise. Det legges til grunn at Arvesen sannsynligvis gav tilbakemelding om at tilbud om kjøp ville bli vurdert seriøst. Han har dessuten trolig gitt sin vurdering av hva han antok ville være en aktuell pris, og han har imøtekommet Sælensmindes ønske om å få tilsendt visse tekniske data om et av skipene. Dagen etter ble Knut Kloster jr oppringt av Sælensminde. Kloster jr gav ingen annen tilbakemelding enn at han sa seg villig til å bli oppringt av Potamianos. Det legges til grunn at det i disse samtalene ikke ble snakket om muligheten for at Sælensminde kunne finne andre kjøpere til de hvite skipene. De svar som Arvesen og Kloster jr her har gitt på Sælensmindes henvendelser kan ikke gjøre selgeren av skipet ansvarligg for meglerprovisjon i egenskap av oppdragsgiver.
Vards tilbud om oppgjør av USD 50 000 kan ikke anses som noen ansvarserkjennelse, men bare et forlikstilbud for å få saken ut av verden. Det må etter dette fastslås at verken Vard eller Kloster Cruise har gitt noe megleroppdrag.
Vard var ikke selger av skipet. Selskapet kan da heller ikke være ansvarlig i egenskap av selger for eventuell megler engasjert av kjøper. Selskapet må etter dette bli å frifinne.
Spørsmålet blir dernest om Kloster Cruise i egenskap av selger kan gjøres ansvarlig for megler engasjert av kjøper.
Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at de forhandlinger som førte fram til den inngåtte handel ble innledet ved at Hans Golteus tok direkte kontakt med Potamianos i juni 1991. Disse forhandlingene forløp helt uavhengig av den kontakt Sælensminde fikk formidlet, idet samtalen mellom Potamianos og Kloster jr ikke ledet fram til noen enighet som det kunne bygges videre på i forhandlinger.
Det må videre legges til grunn at forhandligene mellom Kloster Cruise og Epirotiki Lines ble gjennomført helt uten mellomkomst av meglere. Verken det endelige tilbud eller aksept er framsatt gjennom megler. Retten legger til grunn at det greske rederiet ikke gav noen opplysninger om at den side hadde engasjert megler. Kloster Cruise hadde da ingen foranledning til å ta en mulig meglerkommisjon i betraktning da den endelige kjøpesummen ble avtalt.
I denne situasjonen kan Kloster Cruise som selger ikke være ansvarlig for eventuell kommisjon til meglere som måtte være engasjert av kjøperen. Det vises til Brækhus : Meglerens rettslige stilling side 344.
Anken har ikke ført fram. I henhold til hovedreglen i tvistemålsloven §180 første ledd må de ankende parter erstatte begge ankemotpartenes saksomkostninger for lagmannsretten. I samsvar med advokat Dahls omkostningsoppgave fastsettes deres samlede omkostninger til kr 117 376, hvorav kr 104 650 i salær. Lagmannsretten finner heller ikke grunn til å gjøre unntak fra hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd, slik at de ankende parter må erstatte ankemotpartenes omkostninger for byretten. I samsvar med omkostningsoppgaven fra advokat Nygaard, som var prosessfullmektig for byretten, fastsettes disse til kr 80 600, hvorav kr 74 000 i salær og kr 6 600 i øvrige omkostninger. Samlede saksomkostninger som skal erstattes av de ankende parter utgjør etter dette kr 197 976. Totalsummen blir å dele likt på hver av de to sakene.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Sak 93-01979 A:
1. Punkt 1 i byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Paladin International Limited og Southern Cross Corporation, en for begge og begge for en, 98 988 - nittiåttetusennihundreogåttiåttekroner til Vard AS innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen.
Sak 93-01980 A:
1. Punkt 1 i byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for byretten og lagmannsretten betaler Paladin International Limited og Southern Cross Corporation, en for begge og begge for en, 98 988 - nittiåttetusennihundreogåttiåttekroner til Kloster Cruise Ltd innen 2 -to- uker fra forkynnelse av dommen.