LE-1993-2274

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom og Kjennelse
Dato:	1994-10-28
Publisert:	LE-1993-02274
Stikkord:	Barnefordeling
Sammendrag:
Saksgang:	- Moss byrett Nr. 92-00688 A (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02274 A - Påkjært til Høyesterett - Nektet fremmet, se Høyesterett HR-1994-00645K . Anket til Høyesterett - HR-1995-00008K - anken nektet fremmet.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Even Rønvik, Moss). Motpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Jørgen Klaveness, Moss).
Forfatter:	1. Lagdommer Lars-Jonas Nygard, formann 2. Lagdommer Egil F. Jensen 3. Lagdommer Petter Lossius
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §180, Barneloven (1981) §34, §38, §44

Saken gjelder tvist om daglig omsorg for C, født xx.xx.1990.

B, født xx.xx.1955, og A, født xx.xx.1949, inngikk ekteskap 13. oktober 1989. Partene fikk separasjonsbevilling den 5. mars 1991, og de ble skilt 7. mai 1993.

I følge separasjonsavtale av 26. november 1991 skulle A ha foreldreansvaret og den daglige omsorgen for fellesbarnet C, mens B skulle ha en nærmere angitt samværsrett. Den 9. januar 1992 ble det avtalt at partene skulle ha felles foreldreansvar.

B kom etter hvert til at det var best for C at hun overtok den daglige omsorgen. A mente på sin side at sønnen hadde det best hos ham. B reiste den 4. juni 1992 sak for Moss byrett og krevet omsorgen overført til seg. Byretten avsa dom 22. juni 1993 med slik domsslutning:

1. B skal ha daglig omsorg for C, f. xx.xx.1990.

2. A skal ha vanlig samværsrett med C i henhold til barneloven §44 fjerde ledd, dog slik at besøk onsdag ettermiddag skal utvides til overnatting annenhver gang.

3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

A har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. B har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble holdt i Moss i dagene 18. til 20. oktober 1994 der partene møtte og ga forklaring. Det ble avhørt 12 vitner, blant annet de sakkyndige for byretten, psykologene Målfrid Kvam og Tore Svingen. For lagmannsretten var det oppnevnt nye sakkyndige, psykologene Ole Birketvedt og Birger Kristiansen, som begge var til stede under ankeforhandlingen. De fremla felles erklæring datert 30. mai 1994 og gjorde nærmere rede for sitt syn etter bevisførselen for lagmannsretten. Rettsboken viser hva som ble dokumentert.

Sakens øvrige omstendigheter fremgår av byrettens dom og fremstillingen i det følgende.

A har i hovedsak anført:

Forholdene i X-veien der han og sønnen bor, er de aller beste, og det er der C føler seg trygg og hører hjemme. Det er også der C har sine venner. A selv er for tiden mye hjemme. Han kan derfor gi nærhet og oppmerksomhet når det trengs. Han har dessuten vært svært aktiv for å bedre forholdene for barna i nærmiljøet. For tiden har han alminnelig god økonomi, men de økonomiske forhold har i prinsippet ingen betydning. Samlet sett er han bedre rustet og har mer å tilby C enn B.

Miljøet hos B vet man ikke så mye om ut over det hun selv har forklart. Hun har ikke vist den samme interessen for C og latt hensynet til sitt arbeid gå foran. Hun har dessuten flyttet tre ganger siden samlivsbruddet med A. Hennes bekymring for sønnen er ikke berettiget.

Observasjoner fra barnehagen viser at C har vært i stadig utvikling de siste år, noe som er et bevis på at det miljøet C lever i, er positivt og godt.

Det foreligger ingen særlige grunner som tilsier at C bør flyttes fra X-veien.

Flytting vil dessuten innebære store ulemper for C. Han vil miste sine venner og tryggheten i X-veien. Han er ikke så godt kjent med nærmiljøet i Y der B bor. Miljøet er viktig selv for små barn, jfr. særlig Rt-1953-1374. Et miljøskifte vil oppleves som negativt og være en unødvendig belastning for ham.

Han har vist seg som en god oppdrager for C. Flere vitner har bekreftet dette.

As fortid har nå ingen betydning. Episoder om voldsbruk som D og B har forklart om, er lite konkrete og gir et fortegnet bilde. De har begge forklart seg ut fra en fryktfølelse, noe også den ene av de sakkyndige påpekte. D og B har ikke anmeldt ham for noe. Hans handlinger samt de forhold han tidligere er blitt straffedømt for, må sees i sammenheng med vanskeligheter han har møtt.

Forklaringen fra D kan ikke tillegges vekt idet hun er skuffet og bitter. Hun har dessuten en vanskelig økonomisk situasjon. Han har ikke unndratt seg ansvaret for gjeld og utgifter, slik hun påstår, og han har skiftet ferdig med henne.

A har vært realist med hensyn til sine problemer, og han har arbeidet med dem. Han har nå mye bedre kontroll over seg selv. Hos C er det ingen spor av problemer; han er ikke aggressiv og har ingen tendenser til vold. Det foreligger ikke bevis for at han maser unødig på C, setter for strenge grenser eller invaderer ham med sine meninger. A gir også etter for barnet.

Også samværsordningen fungerer bra. Samværet mellom B og C har vært i positiv utvikling, og hun har nå C ca 2 døgn pr. uke. A har tilbudt henne ytterligere samvær. Dette viser at det er han som sørger for størst samlet foreldrekontakt.

Det er ikke grunnlag for noen foreløpig avgjørelse i saken.

A har nedlagt slik påstand:

1. A beholder omsorgen for C, f. xx.xx.1990.

2. Det offentlige tilkjennes sakens omkostninger.

B har i hovedsak anført:

Det er til beste for C at hun overtar den daglige omsorgen. Hun er mer romslig som person, og C vil på kort og lang sikt få det bedre hos henne. Hun lever nå i et stabilt samboerforhold og har trygg økonomi. Boligforholdene er meget gode. Det er hage rundt huset, og Z-veien er en blindvei. Dersom hun blir tilkjent omsorgen, vil hun tilpasse sitt arbeid etter Cs behov og ønsker.

Overføring av den daglige omsorgen til henne vil ikke medføre noen nevneverdig belastning for C. Han er fra tidligere godt kjent med menneskene og miljøet i Z-veien, og han har sitt eget rom. Det er mange barn i nærheten. Han vil fortsette i barnehagen der han går, og vil også opprettholde kontakten med sin far og vennene i X-veien.

Problemet i denne saken er A selv. Det er trolig ikke noe å utsette på hans oppdragelse av C i dag, men det knytter seg likevel en del usikkerhet til dette. Barnehagestyreren har opplyst at C fortsatt binder seg eller er noe hemmet, og at han holdes under observasjon i samråd med barnevernet.

As forhistorie med regelmessig vold, tvang og annen trakassering av tre hustruer, brannstiftelse og forsikringsbedrageri samt tre promilledommer, gjør det berettiget å reise spørsmål om han har en karakterbrist. Han har hele tiden vært uvillig til å vise åpenhet overfor de sakkyndige og domstolene om sin fortid, og det skal mye til før han innrømmer noe. Helst forsøker han å bortforklare eller fordreie virkeligheten når han blir konfrontert med det han har gjort. Vitneførselen har vist at han ikke talte sant om sine gjeldsforhold, og han opplyste heller ikke noe om sin bidragsgjeld. Han bortforklarer at han har betydelige økonomiske problemer.

Gjennom hele sitt voksne liv har A vist at han er en person som ønsker å kontrollere og herske over andre, og han gir seg ikke før han får sin vilje. Dette gjelder både i forhold til koner, barn og stebarn. Han mente også at han hadde et oppdrageransvar overfor sine koner, og han var så pågående at han tvang både D og B til å holde seg våkne i opp til tre døgn. A er alltid opptatt av å sette grenser for andre, men kjenner ingen grenser selv. Dette viste seg også nylig da han laget en konflikt med barnehagen om leveringstidene og gjorde en bagatell til en stor sak.

A har hatt vedvarende personlige problemer gjennom mange år. Han tåler sannsynligvis dårlig å ha et nært forhold til andre. Problemene tiltar når han utsettes for press. Han har ved flere anledninger søkt profesjonell hjelp, men det har hjulpet lite.

A er med sin fortid, sine problemer og mangel på selvkontroll ikke noe godt forbilde for C.

For C betyr det som her er anført, at alt går bra så lenge han føyer faren. Men når C blir eldre og mer selvhevdende, vil det måtte oppstå konflikter. For både C og A er det derfor best at kontakten begrenses til en samværsrett.

A har skaffet seg en kjæreste i Æ. Dersom han flytter til henne, er det sannsynlig at han igjen vil komme til å begå overgrep. Hvor lenge han vil bli boende i X-veien, er usikkert, også fordi han er uten arbeid. Leiligheten han og C bor i, er bare leiet for den perioden eieren er utenlands. Det vil være til stor ulykke for C om han kom i en situasjon der han måtte redde en stemor fra overgrep, slik B ble reddet av sin datter E.

På det grunnlag som er anført, kreves også foreløpig avgjørelse av omsorgspørsmålet.

B har nedlagt slik endelig påstand:

1. Byrettens dom punkt 1 stadfestes.

2. Samværsordningen kan likevel justeres etter lagmannsrettens skjønn.

3. B tilkjennes sakens omkostninger etter rettens skjønn.

4. Lagmannsretten bes treffe foreløpig avgjørelse i spørsmålet om daglig omsorg.

Lagmannsretten skal bemerke:

Det spørsmål lagmannsretten skal avgjøre, er hvem av partene som bør ha den daglige omsorgen for C. Avgjørelsen skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet, jfr. barneloven §34 tredje ledd.

B er 39 år, arbeider som ekspeditrise i butikk og bor i en enebolig i Z-veien i Y. Hun har trygg økonomi og har en samboer på 44 år. Sammen med dem bor også samboerens sønn fra et tidligere ekteskap samt Bs ene datter fra første ekteskap, E født i 1976. Datteren F, født i 1974, valgte å flytte til sin far en stund etter at B hadde flyttet sammen med A i 1989. Miljøet i Z-veien er barnevennlig med hage rundt huset, lekeplass og andre barn i nærheten. B var utsatt for overgrep mens hun var barn, men bærer lite preg av dette. For lagmannsretten har hun fremstått som en ressurssterk person. Hun vil utvilsomt være en fullgod omsorgsperson for C, både i dagens situasjon og når C blir eldre.

A er 45 år og anleggsgartner av yrke. Han er arbeidsledig, men har enkelte sporadiske arbeidsoppdrag og er dessuten delvis under videreutdannelse. Han har opplyst at han skylder kr 500000 til et forsikringsselskap etter forsikringsbedrageriet og kr 100-150000 etter mislykket forretningsdrift. Hans andre hustru, D, har opplyst at han sammen med henne også skylder ca kr 600000, men dette er benektet av A. Lagmannsretten vurderer As økonomiske situasjon som usikker under enhver omstendighet. Det er heller ikke sannsynlig at situasjonen vil bedre seg nevneverdig dersom A kommer i arbeid, idet han da vil få pågang fra kreditorer.

A bor alene med C i en leilighet i X-veien i Y. Også dette strøk er barnevennlig med lekeplass og andre barn i nærheten. Leiligheten er imidlertid leiet, og hvor lenge A vil kunne disponere den er noe usikkert.

A har liten eller ingen kontakt med sine barn i Stavanger fra første ekteskap. Moren har foreldreansvaret og omsorgen for disse. Datteren H fra ekteskapet med D har han samvær med annenhver helg og i ferier. Foreldreansvaret og den daglige omsorgen for H er det D som har. Dette fremgår av rettsforlik inngått etter at A i desember 1988 kjørte bil i alkoholpåvirket tilstand. H var passasjer i bilen.

A har opplyst at han som person har vært usikker og at han har hatt et stort trygghetsbehov. Han har også hatt vanskelig for å godta andres meninger. Etter å ha arbeidet med seg selv og gått til behandling i 1985-86, og også de senere år, føler han seg trygg på at han ikke vil komme tilbake i gammelt spor.

I lys av As historie og det som fremkom under ankeforhandlingen, særlig hans konflikt med barnehagen og hans forklaring ellers, finner lagmannsretten at det er grunn til å tvile på om A har endret seg mye. Blant annet har han fortsatt ikke lett for å godta andres meninger. Saksforberedelsen for lagmannsretten og ankeforhandlingene har også vist at hans trang til kontroll og mangel på åpenhet er en faktor man ennå må regne med.

Etter bevisførselen synes det ikke å være noe avgjørende å utsette på den daglige omsorgen for C fra As side. C er imidlertid bare 4 år og 9 måneder, og A har begrenset erfaring med større barn. Selv om også A er en person med mange ressurser, etterlater hans personlige egenskaper tvil om han på lengre sikt vil kunne ivareta omsorgen for C på en fullgod måte. Det knytter seg dessuten, som nevnt tidligere, usikkerhet til As fremtid med hensyn til arbeid og bosted og til hans økonomiske og sosiale kår ellers.

De sakkyndige for byretten mente at B burde overta den daglige omsorgen for C. De sakkyndige for lagmannsretten har imidlertid i sin erklæring konkludert med at C fortsatt bør være hos A. Denne konklusjonen har de senere fastholdt, men presisert at det som taler mot overflytting, er tiden som er gått etter byrettens dom. De sakkyndige har på spørsmål fra lagmannsretten videre opplyst at A har utviklet sin evne til følelsesmessig nærhet i forhold til C og sannsynligvis også i forhold til sin nye kjæreste. Det er også et godt tegn at han ikke har flyttet sammen med henne. Etter de sakkyndiges oppfatning er det ikke overveiende sannsynlig at A igjen ville komme til å begå overgrep, men en viss fare er det.

Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering av partenes forhold at B bør overta den daglige omsorgen for C. Det tilføyes at B synes mer åpen for å ivareta Cs totale behov i et lengre tidsperspektiv. Hun vil dessuten kunne sørge for en bedre samlet foreldrekontakt, idet lagmannsretten legger til grunn at A ved enkelte anledninger har brukt samværsordningen for C, og for øvrig også for H, til å fremme egne interesser.

Overføring av den daglige omsorgen til B synes ikke å ville medføre noen stor belastning for C, da han nå bor ca to døgn pr. uke hos moren. Han vil opprettholde et trygt forhold til begge foreldre, og han vil fortsette i barnehagen. Han er kjent med morens samboer fra tidligere og forholdene ellers i Z-veien. Kontakten med miljøet i X-veien vil bli mindre, men ikke falle bort. Noe egentlig miljøskifte er det ikke tale om. Også de sakkyndige fant at belastningen for C bare ville være av forbigående art.

Lagmannsretten finner at samværsordningen for A bør være som fastsatt i byrettens dom. Dersom partene er enige om å utvide samværet, kan det avtales nærmere.

Byretten dom blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.

Lagmannsretten har også kommet til at Bs krav om midlertidig avgjørelse vedrørende den daglige omsorgen bør tas til følge, jfr. barneloven §38 annet ledd. Dette vil skape større ro for C og i forholdet mellom partene. Dessuten er det enklere for C å flytte nå enn på et senere tidspunkt. Endelig pekes det på As personlige egenskaper og den usikkerhet som knytter seg til hans fremtid.

B overtar den daglige omsorg for C fra og med lørdag 3. desember 1994. Fra samme tidspunkt løper den fastsatte samværsordningen for A. C bør feire den førstkommende jul i Z-veien.

Anken har vært forgjeves. Saken har på flere punkter medført bevistvil, og lagmannsretten finner derfor at saksomkostninger ikke bør tilkjennes, jfr. unntaksregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostninger i forbindelse med den foreløpige avgjørelsen antas ikke å ha påløpt.

Dommen og kjennelsen er enstemmige.

Slutning:

1. Byrettens dom stadfestes.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Slutning i kjennelse:

1. B skal ha den daglige omsorgen for C fra og med 3. desember 1994.

2. Fra samme tidspunkt skal A ha samværsrett med C som bestemt i punkt 2 i byrettens dom, men slik at C skal være sammen med B julen 1994.