LE-1993-2338

Instans:	Eidsivating lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-08-07
Publisert:	LE-1993-02338
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Toten herredsrett Nr. 92-00618 A (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02338 A.
Parter:	Ankende part: AS GBBL Boligselskap (Prosessfullmektig: Advokat Sjur Lohne). Motpart: Håkon Jostad Ragna Evelyn Jacobsen (Prosessfullmektig: Advokat Dag Oppegaard). Hjelpeinter. sterk: Gjøvik Graveservice AS (Prosessfullmektig: Advokat Jan Albrektsen).
Forfatter:	1. Lagdommer Gunvald Gussgard, formann 2. Lagdommer Hilde Wiesener Haga 3. Kst. lagdommer Agnar A. Nilsen jr
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Avtaleloven (1918) §36, Kjøpsloven (1988)

Gjøvik Boligbyggelags Boligselskap (heretter kalt GBBL) forestod i slutten av 1980-årene utbygging av boligområdet Øverbymarka med Block Watne som hovedentreprenør og Gjøvik Graveservice som underentreprenør vedr. arbeidet under svill. Den 3. desember 1987 inngikk selskapet kontrakt med Ragna Evelyn Jacobsen og Håkon Jostad om salg av tomt/enebolig for oppføring i Barkstien 1 for kr 775000,-. Kontraktens pkt. 8 og 9 hadde bl.a. slik ordlyd:

8. Garanti/reklamasjoner

Dersom kjøperen ikke senest ved overtagelsesforretning har meldt fra om mangler som er oppdaget, eller som burde vært oppdaget ved vanlig aktsom besiktigelse, kan han ikke senere påberope seg dem.

Etter kjøpers overtagelse løper garantitiden i 5 år for hele leveransen eksklusiv grunn, betong og kommunaltekniske arbeider.

Kjøper kan i denne perioden påberope seg mangler som skyldes svikt i prosjekteringen, leverte materialer og utstyr, eller utførelsen av arbeidene.

Skriftlig reklamasjon rettes til boligselskapet innen garantitidens utløp. På utførte reklamasjonsarbeider gis tilsvarende garanti, dog maksimalt begrenset til ett år etter utløpet av den opprinnelige garantitiden. ........

9. Norsk standard.

Hvor intet annet er avtalt, gjelder Norsk Standard 3401.

Huset ble ferdigstilt ved overleveringsforretning av 15. juni 1988. Etter kontrakten skulle kjøperne selv forestå alle maler-, belegg- og tapetseringsarbeider, og Jacobsen/Jostad valgte å flislegge gulvet på bad og gang i underetasjen, der selger hadde lagt varmekabler. De engasjerte egen murmester, som imidlertid vegret seg for å igangsette arbeidet, fordi gulvene var ujevne og bulkete. Gjøvik Graveservice benyttet murmester Olav Olsen til å utføre betongarbeidet, og han jevnet ut gulvene, slik at fliser kunne legges. Høsten 1988 begynte imidlertid flisene i badegulvet å løsne. I slutten av desember 1990 ble badegulvet utbedret av GBBL's underentreprenør. Flisene ble tatt opp, den gamle sparkelmassen ble fjernet, ny sparkelmasse ble lagt på og nye fliser ble lagt. Men allerede i februar 1991 begynte flisene å løsne igjen, og Jostad tok på ny kontakt med GBBL, som den 21.5.1991 skrev til Block Watne og bl.a. uttalte:

Vår vurdering er at manglende eller feilplassert svinnarmering i påstøpen kan være mulig årsak, da dette kjennetegnes av oppsprekning og krumning av påstøpens overflate, som igjen forårsaker at evt. avrettingsmasse eller flisene kan løsne.

Vi ber om at De besiktiger arbeidene og evt. foretar de tiltak som er nødvendige for å sikre en god kvalitet.

Block Watne kontaktet ABS Norge A/S, som mente man burde vente til våren 1992 med å bryte opp gulvet. Jostad ønsket ikke å vente og gjorde pågang overfor GBBL, som den 12. desember 1990 ba om snarlig tilbakemelding fra Block Watne om hvordan firmaet nå tenkte å løse saken. Den 19. desember 1991 skrev murmester Olsen slik til Jostad med tilslutning fra GBBL, Gjøvik Graveservice og Block Watne:

Vedr. gulvfliser som løsner fra betongen.

Da jeg var hos Dem å så på gulvfliser som var løsnet foreslo jeg å få med Gjøvik Boligbyggelag, Block Watne og Gjøvik Graveservice for i fellesskap å gi Dem en garanti for at dette blir utbedret. I møte med Røste Gjøvik Graveservice, R. Larsen fra GBBL, Enger fra Block Watne og undertegnede ble vi enige om at utbedring blir utført innen 1/6-92 vi vil se om det blir mere løse fliser utover vinteren. Jeg vil at Dere tar kontakt med meg ca 10/5-92.

Jostad svarte slik i brev av 6. januar 1992 til GBBL:

Vedrørende gulv i kjelleretasje barkstien 1

Undertegnede har mottatt svar fra Olav Olsen angående utbedring av gulvet, der de involverte parter er blitt enige om å vente til våren med å utbedre gulvet. I telefonsamtale med Rolf Larsen før jul var han enig med meg at å vente til våren ikke hadde noen hensikt og at gulvene burde utbedres straks. Rolf Larsen lovde å ta kontakt med Olav Olsen/Block Watne/Gjøvik Graveservice og meddele dem dette straks. Den 3. jan 1992 var undertegnede i kontakt med Olav Olsen for å få et svar. Olsen opplyste da at han ikke hadde snakket med Larsen, og forklarte da at grunnen for at de ville vente til våren var at de ville se om flere fliser ville løsne, for så å lime fast igjen de som hadde løsnet.

Dette vil ikke fjerne grunnen til at slipp oppstår i gulvet, noe jeg ser som viktig for at problemet skal ta slutt. Denne saken har nå drøyd så langt ut at jeg nå forlanger at saken får sin ende.

Siden GBBL's boligselskap er min kontraktsmotpart, ber jeg om at dere tar til dere ansvaret og utbedrer gulvene straks da ingen av deres underleverandører er villig til dette.

Jeg oppfordrer dere til å vise litt større interesse for å få saken løst.

Som dere vet er dette andre gangen at glipp i gulvet oppstår. Årsaken må finnes da kun å legge nye fliser bare vil gjøre at problemet dukker opp igjen. GBBL's boligselskap gis frist til 10 januar 1992 med å svare på dette, hvis ikke blir advokat kontaktet og saken bli brakt inn for en domstol for avgjørelse.

GBBL besvarte ikke denne henvendelsen, og kjøperne kontaktet advokat Dag Oppegaard, som ga siv. ing. Knut Jahr i oppdrag å vurdere skadeårsaken. Etter befaring avga Jahr den 3. mars 1992 rapport med slik

Konklusjon årsak: Armeringsnettet er i strid med god byggeskikk lagt i u.k. betonggolvplate. Dette vil gi mer bevegelser i golvet, forårsaket av svinn-, kryp- og temperaturspenninger i betongen. Videre kan plata ha beveget seg p.g.a. mulig tele i løsmassene under plata.

Sparkelmassen med mulig varierende tykkelse, har økt risikoen for bom.

Jacobsen/Jostad anla sak mot GBBL med krav om full utbedring - subsidiært prisavslag begrenset oppad til kr 176000,-. Toten herredsrett avsa den 10. juni 1993 dom med slik domsslutning:

1. A/S Gjøvik Boligbyggelags Boligselskap v/styrets formann betaler til Håkon Jostad og Ragna Evelyn Jacobsen kr 75000,00 - kronersyttifemtusen -.

2. A/S Gjøvik Boligbyggelags Boligselskap v/styrets formann betaler til Håkon Jostad og Ragna Evelyn Jacobsen kr 7320,00 - kronersjutusentrehundreogtjue - for utbedring av parketten.

3. A/S Gjøvik Boligbyggelags Boligselskap v/styrets formann betaler saksomkostninger til Håkon Jostad og Ragna Evelyn Jacobsen med kr 36064,80 - kronertrettisekstusenogsekstifire 80/100 -.

4. Beløpene forfaller til betaling 2 - to - uker etter forkynnelsen av dommen.

Advokat Sjur Lohne har på vegne av GBBL rettidig påanket dommens pkt. 1, 3 og 4 til Eidsivating lagmannsrett, og ankemotpartene har tatt til gjenmæle i tilsvar av 2. september 1993 fra advokat Oppegaard. Under ankeforberedelsen har advokat Jan Albrektsen erklært hjelpeintervensjon på vegne av Gjøvik Graveservice til fordel for den ankende part. Ankeforhandling ble holdt den 19.5.1994, der både parter og hjelpeintervenient møtte med sine prosessfullmektiger. Retten ble satt med 2 meddommere med særlig kyndighet i betongarbeider/småhusbygging. Den har hørt vitneforklaring fra Olav Olsen, Knut Jahr og sakkyndig vitne Bjørn Vik, samt fått seg forelagt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

1. AS Gjøvik Boligbyggelags Boligselskap frifinnes.

2. Håkon Jostad og Ragna Evelyn Jacobsen dømmes til å betale saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.

Til støtte for dette er i det vesentlige anført:

Uansett hvordan det måtte forholde seg med mangelsspørsmålet har ankemotpartene reklamert for sent og derfor tapt enhver mulig rett til å gjøre misligholdsbeføyelse gjeldende. 5-års-garantien etter kontraktens pkt. 8 gjelder ikke for betongarbeidene, som i stedet reguleres av NS 3401 med bare 1 års garanti. Etter standardens pkt. 25,9 kan byggherren overhodet ikke påberope mangler etter garantitidens utløp, selv om de ikke kunne vært oppdaget tidligere. Unntak gjelder bare for mangler som har sin årsak i forsettlig eller grovt uaktsomt forhold fra entreprenøren eller noen han svarer for, og slike foreligger ikke i denne sak. Reklamasjonsfristen løp derfor ut 1 år etter overleveringen den 15. juni 1988, dvs. den 15. juni 1989. Ankemotpartene reklamerte formelt overfor GBBL først i begynnelsen av 1990, slik at reklamasjonsfristen da forlengst var ute.

Forøvrig bestrides at det i det hele tatt foreligger noen feil fra selgers side, og den ankende part aksepterer således ikke herredsrettens vurdering av årsaks- og skyldforholdene. Selv om armeringsnettet ved støping av gulv i alminnelighet bør legges midt i støpen, er dette bare en "all round"-regel som ikke kan tillegges gyldighet i alle henseender. I denne saken ble betongen lagt på plast med isopor og subbus, og det kan da nettopp være en fordel at armeringsjernet ligger lavt - hvis grunnen svikter, slik at det oppstår lommer. Den lave plasseringen kan ihvertfall ikke ha fremkalt skaden alene. Det må her ha vært flere samvirkende årsaker, som GBBL ikke kan gjøres eneansvarlig for. Ankemotparten har bevisbyrden for at skaden er å tilbakeføre til selgers ansvarsområde, og har ikke oppfylt en slik byrde.

Selv om en muligens kan kritisere murmester Olsens utførelsesmetode, slik den ble demonstrert under befaringen, er den ikke grovt uaktsom. Dette er de sakkyndige vitnene enige om. Ankemotpartene har heller ikke påvist at armeringsnettet er lagt like lavt under hele gulvet. Men selv om nettet generelt skulle være lagt for lavt, er dette i så fall en høyst vanlig forsømmelse, og ikke et slikt markert avvik fra bransjenormen som "grovt uaktsom" forutsetter.

Den ankende part har ellers utbedringsrett, såvel etter kjøpsloven som etter NS 3401. Utbedring ble da også tilbudt ankemotpartene i brevet av 19. desember 1991. Dersom det forelå en mangel som selger/entreprenør hefter for, står kjøperen/byggherren ikke fritt til å kunne avvise tilbudet, jf NS 3401 pkt. 25, 1-3. Entreprenøren kan selv velge den utbedringsmetoden han finner best egnet, og GBBL var i dette tilfellet også berettiget til å vente med utbedringsarbeidet til våren 1992 for å kunne se om skaden utviklet seg utover vinteren. Erstatning er en subsidiær beføyelse i forhold til utbedring, og Jostad kunne da ikke avslå utbedringstilbudet og kreve erstatning i stedet. Under ingen omstendighet er det aktuelt med så høy erstatning som herredsretten har utmålt, idet erstatningen må relateres til et langt mer beskjedent utbedringsalternativ.

Hjelpeintervenienten har sluttet seg til den ankende parts påstand og anførsler, med det tillegg at intervenienten tilkjennes egne saksomkostninger.

Som selvstendig anførsel gjøres gjeldende at flisleggingen var ankemotpartenes ansvarsområde, slik at skaden - i den utstrekning det i det hele tatt foreligger noen skade - fullt ut var deres egen risiko.

Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:

1. Toten herredsretts dom i sak nr. 92-00618 A stadfestes.

2. A/S Gjøvik Boligbyggelags Boligselskap dømmes til betale sakens omkostninger for Lagmannsretten.

Til støtte for dette er i det vesentlige anført:

Det bestrides at reklamasjonen er for sen. Kjøpekontraktens pkt. 8 må forstås slik at alle mangler, som ikke burde vært oppdaget tidligere, kan påberopes innenfor den 5 års perioden bestemmelsen omhandler. Under enhver omstendighet må en kunne anvende en reklamasjonsfrist på 3 år, slik den någjeldende NS 3430 angir i pkt. 32, 8, 2. avsnitt. Skulle ankemotpartene ikke få medhold i dette, påberopes avtaleloven §36, da avtale om at adgangen til å påberope skjulte feil avskjæres etter bare ett år fremstår som klart urimelig.

Den ankende part har imidlertid avskåret seg adgangen til å fremme innsigelse om for sen reklamasjon, ved at selskapet har innlatt seg på full realitetsdrøftelse uten å påberope fristoversittelsen. Således uttalte Chr. F. Grøner A/S i februar 1990 på vegne av GBBL at de "måtte vurdere saken på nytt hvis det skulle vise seg at årsaken skyldes våre arbeider". Det ble også foretatt utbedring for den ankende parts regning så sent som i desember 1990, liksom murmester Olsens brev av 19. desember 1991 med all tydelighet viser at selger da aksepterte ansvar.

Retten bes legge til grunn at skaden skyldes feil fra selgers side, jf at GBBL selv vurderte det slik at feilplassert svinnarmering kan være årsaken. Det kan dessuten ha vært setninger i grunnen, eller sparkelmassen kan være pålagt feilaktig. Men selv om det er flere samvirkende årsaker, må alle tilbakeføres til selgers ansvarsområder. Ikke på noe punkt, skyldes skaden feil som Jacobsen/Jostad har risikoen for.

Etter ankemotpartenes oppfatning må utførelsen av betongarbeidet også betegnes som grovt uaktsom. Prøvehullet avdekker at armeringsnettet var lagt helt ned mot bunnen av støpen, og en må gå ut fra at det samme er tilfellet under resten av gulvet. Det kan ikke forlanges at ankemotpartene skal hugge opp - og dermed ødelegge - gulvet på flere steder for å underbygge denne presumpsjonen ytterligere. Vitnet Jahr fastholdt konklusjonen om at feilplassert armeringsnett må antas å være hovedårsaken, og karakteriserte metoden som grov slurv. Selv om vitnet Bjørn Vik uttalte seg mer forbeholdent om nødvendigheten av å plassere armeringen høyere, forutsatte han da at underlaget var stabilt. Dette var nettopp ikke tilfellet for ankemotpartenes hus, og det var da ekstra viktig å plassere armeringen slik at det kunne fange opp bevegelsene i grunnen.

Ankemotpartene aksepterer at GBBL i utgangspunktet har utbedringsrett, men fremholder at selskapet ikke ville gjøre bruk av den. Brevet av 19. desember 1991 utgjorde intet konkret tilbud om utbedring, men var bare en løs antydning om at noe ville bli gjort om et halvt år. Kjøperne kunne ikke vente så lenge og behøvde heller ikke å avfinne seg med en så beskjeden utbedring som Olsen muntlig presiserte senere. Dette meddelte de GBBL, som ikke fant grunn til å besvare henvendelsen i det hele tatt. Den ankende part kan da ikke komme etterpå med innsigelse om at erstatningskravet er subsidiært. I mai 1992 var skadeomfanget ennå beskjedent, men skaden har utviklet seg, og ankemotpartene er ikke enige i at herredsrettens erstatningsutmåling er for høy.

Lagmannsretten er kommet til et noe annet resultat enn herredsretten og bemerker:

Barkstien 1 antas å lide av relevante mangler, som den ankende part i utgangspunktet var ansvarlig for og pliktet å utbedre vederlagsfritt, jf kontraktens pkt. 9 og NS 3401 pkt. 25 første ledd. Retten har ved befaring konstatert bomlyd på flisene i store deler av badegulvet og også i hallen utenfor badedøren. Retten legger til grunn at det er god heft mellom flisene og underlaget; bomlyden skyldes at sparkelmassen har løsnet fra betonggulvet. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt. Det kan skyldes svikt/bevegelser i selve betongsålen og det kan skyldes feil ved den sparkelmasse som ble benyttet eller feil ved påføringen av massen. Med det standpunkt lagmannsretten nedenfor tar i spørsmålet om det er utvist grov uaktsomhet ved støping av gulvet, er det ikke nødvendig for sakens utfall å klarlegge årsaksforholdet nærmere. Arbeidet er under enhver omstendighet utført av entreprenør som GBBL hefter for overfor ankemotpartene.

Når det gjelder støpingen av gulvet i underetasjen, finner lagmannsretten etter det som kom frem under befaringen å måtte legge til grunn at armeringsnettet er blitt liggende i underkant av betonggulvet i hele underetasjen. Dette er ikke i samsvar med den alminnelige anvisning i bransjen om at armeringen bør ligge midt i støpen, fordi den der best kan fange inn bevegelser og spenninger og gjøre fundamentet mest mulig stabilt. En kan ikke se at det her foreligger noe som skulle tilsi å fravike en slik hovedregel. Betonggulvet var riktignok bare 6 cm tykt, og varmekablene må ha tilstrekkelig overdekning. Men Olsen har forklart at armeringsnettet heller ikke ble forankret til ringmuren, og at han bare trakk det opp etterhvert som han tråkket betong ned rundt kablene. Lagmannsretten finner denne metoden lite tilfredsstillende.

Betongarbeidet må imidlertid vurderes helhetlig ut fra alle konkrete forhold på stedet. Arbeidene med grunnmur og støping av gulv fant sted på vinterstid og med ett hjørne enten direkte på fjell eller med en beskjeden undersprengning. Dette tilsa ekstra sikring mot setninger m.v., uten at det er fremkommet noe om at man tok særlige forholdsregler i den forbindelse. Lagmannsretten finner alt i alt å måtte anse utførelsen av betongarbeidene som uaktsom.

Det skal imidlertid mye til før arbeidet også kvalifiserer for karakteristikken "grovt uaktsom". Lagmannsretten kan ikke fastslå at utførelsen her representerte et så markant avvik fra bransjenormen at slik betegnelse er berettiget. Når forholdet ikke er grovt uaktsomt, måtte mangelsbeføyelse gjøres gjeldende innenfor avtalens bestemmelser om ordinær reklamasjonsfrist.

Lagmannsretten er ikke enig i ankemotpartens utlegging av kontraktens pkt. 8, og mener denne bestemmelsen naturlig må forstås slik at det bare er mangler under 5-årsgarantien som kan gjøres gjeldende "i denne periode". Betongarbeidene var nettopp unntatt fra garantien, og reklamasjon vedrørende dette arbeid var da regulert av NS 3401, jf kontraktens pkt. 9. NS 3401 ble med virkning fra august 1991 avløst av NS 3430, som har andre bestemmelser om reklamasjon, men den nye standarden får ikke anvendelse i denne saken. Etter pkt. 25, 7 første ledd i NS 3401 var garantitiden 1 år fra overtakelse, og etter pkt. 25, 9 kunne byggherren overhodet ikke påberope mangler etter denne garantitidens utløp, - selv om de ikke tidligere kunne vært oppdaget. Bestemmelsen kan synes streng, men er ikke slik at ankemotpartenes anførsel om ugyldighet etter avtaleloven §36 kan føre frem. Jacobsen/Jostad overtok eiendommen den 15. juni 1988, og garantitiden/reklamasjonsfristen utløp da den 15. juni 1989. Mangelen ble ikke nevnt på mangelslisten til ett-årsbefaringen, og lagmannsretten legger til grunn at ankemotpartene reklamerte første gang om dette i januar/februr 1990. Det var da et halv år siden reklamasjonsfristen løp ut, og for så vidt for sent å gjøre mangelen gjeldende.

Retten er imidlertid kommet til at den ankende part etter reklamasjonen har opptrådt på en måte som må medføre at adgangen til å påberope for sen reklamasjon er gått tapt. Det er i norsk rett alminnelig antatt at en selger kan miste sin rett på dette punkt ved å innlate seg i realitetsdrøftelser uten å berøre fristforholdet. Skal innsigelsen likevel være i behold, må han ta uttrykkelig forbehold i så måte, og ved korte reklamasjonsfrister har praksis vært streng mot selger, - slik at det skal lite til før reklamasjonsinnsigelsen tapes. Lagmannsretten viser til Rt-1984-962 i en sak som synes nokså lik den en her står overfor. Det er på det rene at den ankende part lot foreta utbedring i desember 1990 på grunnlag av den for sene reklamasjonen, - og forsåvidt også erkjente ansvar. Da Jostad på ny henvendte seg til boligselskapet våren 1991, ble han heller ikke avvist. Selskapet anmodet tvertom Block Watne om å foreta de nødvendige tiltak og mente at feilplassert svinnarmering var mulig årsak. Block Watne fulgte opp med nye befaringer og drøftelser, bl.a med ABS Norge, som tilrådde nærmere undersøkelser våren 1992. Da ankemotpartene ikke aksepterte å vente, ba Block Watne sin underentreprenør utbedre skaden. Og etter fortsatt pågang fra Jostad ba GBBL om snarlig tilbakemelding om hvordan hovedentreprenøren nå ville ordne saken. I brevet av 19. desember 1991 bekreftet en samlet selgerside enighet om å utføre utbedringen innen 1. juni 1992. Den ankende part må derfor sies å ha holdt saken levende gjennom hele 1991, på en måte som måtte gi ankemotpartene grunn til å tro at GBBL var innstilt på å etterkomme mangelskravet. Det var først i tilsvaret av 16. november 1992 selskapet ga uttrykk for at reklamasjonen var fremsatt for sent, og det måtte da etter lagmannsrettens oppfatning være avskåret fra å komme med en slik innsigelse.

Etter NS 3401 pkt. 25.2 skal byggherren sette en rimelig frist for utbedring, mens entreprenøren på sin side kan velge å utsette utbedringen til etter at garantibesiktigelsen er foretatt. Bestemmelsens ordlyd passer ikke helt for den situasjon partene befant seg i ved årsskiftet 1991/92. Lagmannsretten antar at ankemotpartene ikke uten videre kunne unnlate å akseptere det utbedringstidspunkt entreprenørene anga i brevet av 19. desember 1991. På den annen side kan GBBL ikke høres med at Jostads svarbrev av 06. januar 1992 medførte at GBBLs mangelsansvar falt bort.

Slik saken senere har utviklet seg, antar retten at ankemotpartene nå kan kreve erstatning i stedet for utbedring. En er imidlertid enig med den ankende part i at erstatningen ikke kan settes så høyt som herredsretten har gjort. Den skal bare dekke kostnadene ved en adekvat minsteutbedring, og det kan her ikke være nødvendig med full omlegging av hele gulvet der det er lagt keramiske fliser. Det må være tilstrekkelig å få dekket utgiftene til å ta av flisene på badet og i "bomlydområdet" utenfor badet, legge ny avrettingsmasse etter å ha fjernet den gamle, og deretter legge nye fliser, tilnærmet som beskrevet i alt C i den fremlagte rapport av 30. mars 1992 fra Prosjektforum AS. Samlet erstatningsbeløp må fastsettes skjønnsmessig, og lagmannsretten finner at beløpet passende kan settes til kr 30000,-.

Etter dette har anken bare delvis ført frem, slik at hver av partene i utgangspunktet skal bære sine saksomkostninger, jfr. tvistemålsloven §180 annet ledd, jfr. §174 første ledd. Lagdommer Wiesener Haga og de fagkyndige meddommere Opheim og Odegård, finner ikke grunn til å fravike denne hovedregel, og finner således at hver av partene skal bære sine saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett, - herunder også hjelpeintervenienten vedrørende omkostningene for lagmannsretten. Mindretallet, lagdommerne Gussgard og Nilsen, finner for sin del grunn til i dette tilfellet å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd. De ser det slik at ankemotpartene har tapt saken på de punkter som har medført mest arbeid og utgifter, nemlig i spørsmålet om grov uaktsomhet og skadenes økonomiske omfang. Videre har ankemotpartene ikke oppnådd mer enn de ville fått ved å akseptere den ankende parts tilbud i brevet av 19. desember 1991, slik at rettssaken etter mindretallets oppfatning har vært nokså unødvendig. Det ville derfor etter deres syn være rimelig at ankemotpartene erstattet en del av den ankende parts omkostninger for lagmannsretten. Etter det resultat flertallet imidlertid er kommet til er det ikke nødvendig for mindretallet å ta stilling til hva en slik andel passende burde utgjøre.

Dommen er enstemmig - bortsett fra i omkostningsspørsmålet.

Slutning:

1. A/S Gjøvik Boligbyggelags Boligselskap betaler til Ragna Evelyn Jacobsen og Håkon Jostad 30000 - trettitusen - kroner.

2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten - herunder bærer hjelpeintervenienten sine omkostninger for lagmannsretten.

3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra denne doms forkynnelse.