LE-1993-2442
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-09-28 |
| Publisert: | LE-1993-02442 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum namsrett Nr. 93-1573 D/02 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-02442 K. |
| Parter: | Kjærende part: Norkabel AS (Prosessfullmektig: Advokat Vidar Launy) Kjæremotpart: Kåre Myking (Prosessfullmektig: Advokat Morten Solberg). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Hjalmar Austbø 3. Kst. lagdommer Christofer Heffermehl |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-1, §15-2, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder krav fra et kabel-TV-selskap om midlertidig forføyning for avstengning av signaler til en abonnent.
Norkabel AS, tidligere Teletransmisjon A/S, heretter kalt Norkabel, inngikk 2. april 1986 kontrakt med Sem og Omegn kabel-TV A/L om bygging av kabel-TV-anlegg. Det ble forutsatt at Norkabel kunne treffe individuelle avtaler med andelshaverne om tilknytning. Andelshaver blir man i henhold til lagets vedtekter når man er tilknyttet. I henhold til kontrakten er det andelslaget som eier abonnentnettet, mens Norkabel eier stamlinjen.
Den 3. april 1986 inngikk Norkabel en installasjonskontrakt og en vedlikeholdskontrakt for kabel-TV med Kåre Myking. Etter vedlikeholdskontrakten skulle han betale kr 456 pr. år for drift og vedlikehold. Avgiften skulle justeres etter "ISO-indeksen for svakstrøm" en gang årlig. Kontrakten inneholder følgende bestemmelse:
Ved manglende betaling kan anlegget utkobles. Før eventuell utkobling skal styret i Andelslaget underrettes.
Partene er blitt uenige om hvilke prisreguleringer kontrakten gir Norkabel rett til. Myking har betalt det han mener at han skylder. Etter dette har Norkabel tre ganger forsøkt å koble ut Mykings anlegg. Hver gang har Myking koblet seg til igjen.
Norkabel begjærte derfor 9. juni 1993 midlertidig forføyning. Rettsmøte ble avholdt 1. juli. Asker og Bærum namsrett avsa 10. august 1993 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæring om midlertidig forføyning mot Kaare Myking tas ikke til følge.
2. Kaare Myking tilkjennes saksomkostninger med kr 21146.
Oppfyllelsesfristen er 14 dager.
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens kjennelse.
Norkabel AS ved advokat Vidar Launy har i rett tid påkjært kjennelsen og nedlagt slik påstand:
1. Norkabel AS gis rett til å utøve sin stengningsrett etter kontrakt av 3. april 1986 i forhold til Kaare Myking.
2. Norkabel AS tilkjennes saksomkostninger for namsretten med kr 20400,- og for lagmannsretten, så langt med kr 6000,-.
Saksomkostningene er senere oppgitt til kr 12400.
Kaare Myking ved advokat Morten Solberg har tatt til motmæle og nedlagt slik påstand:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Myking tilkjennes saksomkostninger for lagmannsrett, så langt kr 9000,-
Norkabel AS har i det vesentlige anført:
Norkabel har sannsynliggjort sitt krav på utestående avgift som er kr 902,35.
I denne henseende er det gjort gjeldende anførsler om hvorvidt avgiften til svensk TV er inkludert, og, særlig i kjæremålet, detaljerte anførsler om hvilken indeks som kan legges til grunn for regulering av årsavgiften. Uansett hvilket alternativ for regulering som legges til grunn, selv om det er konsumprisindeksen, skylder Myking Norkabel penger, minst kr 483,69.
Samferdselsdepartementets "Abonnementskontrakt for kabelnett for formidling av kringkasting" gjelder preseptorisk bare for kontrakter inngått etter 1. januar 1988. Den omstendighet at Norkabel av hensynsfullhet har fulgt denne kontraktens bestemmelser mht. frister og varsler, betyr ikke at Myking kan påberope seg dens bestemmelse om konsumprisindeksen som justeringsfaktor.
Myking er blitt purret flere ganger før Norkabel forsøkte utkobling. Hans retilkoblinger er ulovlig selvtekt og er politianmeldt. Politiet har henlagt sakene pga. manglende kapasitet.
Hans retilkoblinger er i strid med tekniske forskrifter fastsatt av Samferdselsdepartementet 25. juni 1984 og kan medføre fare for dårlige signaler for andre abonnenter, og vil trolig medføre stråling av TV-signaler som også vil kunne forstyrre andre som ser på fjernsyn i området uten å være tilknyttet anlegget.
Namsmyndighetenes bistand til å få gjennomført stengning er nødvendig fordi Myking totalt neglisjerer den kontraktsfestede stengningsretten.
Stengningsretten er av stor prinsipiell og økonomisk betydning for Norkabel pga. det store antall abonnenter. Norkabel har behov for å kunne fremtvinge betaling på denne måten. Dersom Norkabel skulle tvinges til å gå veien om regulær inkasso, måtte de store utgiftene til dette medføre høyere årsavgifter for abonnentene.
Stengningsretten kan sammenlignes med tilbakeholdsrett. Kravet til besittelse er oppfylt fordi kabelnettoperatøren som operatør "besitter" ytelsene i sitt kabelnett. Stengningsretten må godtas på linje med den stengningsrett elektrisitetsverk og Televerket har i henhold til sine kontrakter om strømleveranser og telefonabonnement. Om disses stengningsrett vises til Stokkans artikkel i Jussens Venner 1988 nr. 9/10.
Norkabel eier et kabelnett og tilbyr tjenester til dem som er tilknyttet nettet. Tjenesten består i omforming og videreformidling av fjernsynssignaler fra forskjellige programselskaper.
Tvangsfullbyrdelsesloven av 1992 nr. 86 §15-2 alternativ (a) må komme til anvendelse. Det Norkabel ber om, er namsrettens hjelp til utøvelse av en kontraktsfestet stengningsrett. Dette er hovedkravet i namsrettssaken. Forføyningskravet faller ikke sammen med hovedkravet fordi Norkabels hovedkrav ikke er selve stengningen, men et rent pengekrav.
Alternativ (b) er også anvendelig, ut fra den skade og ulempe Mykings retilkoblinger volder.
Mykings tilbud om å deponere skyldig beløp er tidligere bare fremsatt med et forbehold som Norkabel ikke kunne akseptere.
Kaare Myking har i det vesentlige anført:
Norkabels virksomhet kan ikke sammenlignes med salg av strøm - en vare. Det Norkabel leier ut, er formidlingskapasitet eller transportkapasitet for kringskastingssignaler, samt visse administrative tjenester. Det finnes derfor ingen ytelse som kabeloperatøren besitter og følgelig heller ikke noen stengningsrett. Andelslaget eier nettet. Kontraktens frakoblingsbestemmelse kan bare gjelde det tilfellet at en andelshaver, eller "brukersameier" ikke vil betale etter at det foreligger tvangsgrunnlag. Den må også forstås slik at det da er leieforholdet som opphører.
Myking har betalt det han skylder. I denne forbindelse er det gjort gjeldende detaljerte anførsler i tilknytning til mulige indekser for regulering av årsavgiften. Dessuten er det gjort gjeldende anførsler i tilknytning til når anlegget opprinnelig ble satt i drift, og avgiften til svensk TV.
Myking har tilbudt, og er fortsatt villig til, å deponere det omtvistede beløp inntil det ved rettskraftig dom fastslås hva Norkabel har krav på. Norkabel har imidlertid ikke vært villig til å godta dette.
Norkabels krav er et pengekrav. Et eventuelt søksmål måtte gå ut på at Myking ble dømt til å betale. Når hovedkravet således er et pengekrav, kan ikke tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 15 anvendes. Det vises til Falkangers kommentar og forarbeidene til tvangsfullbyrdelsesloven av 1992.
Dessuten foreligger ikke sikringsgrunn. Myking vanskeliggjør ikke forfølgningen eller gjennomføringen av det krav Norkabel måtte få etter rettskraftig dom.
Partene har diskutert forståelsen av kontrakten i ca 2 år. Norkabels egentlige hensikt med begjæringen om midlertidig forføyning er å slippe å gå til søksmål, mao. å foregripe fullbyrdelsen av hovedkravet. Ulempene for Myking ved utkobling er uforholdsmessige sammenlignet med Norkabels fordel. Utkobling innebærer avskjæring av informasjon, hvilket er et brudd på ytringsfriheten, i henhold til menneskerettskonvensjonens definisjon.
Samferdselsdepartementets "Abonnementskontrakt for kabelnett for formidling av kringkasting" gjelder. Kontraktens pkt. 8.4, om forbud mot frakobling i verserende tvist, er forøvrig også uttrykk for et alminnelig ulovfestet prinsipp.
Lagmannsretten finner at namsrettens kjennelse må stadfestes.
Lagmannsretten er enig med namsretten i at Norkabels krav går ut på noe "annet enn betaling av penger", slik at reglene i tvangsfullbyrdelsesloven §15-1 - f.f. forsåvidt er anvendelige. Norkabel mener å ha krav på utkobling fordi Myking har misligholdt sin betalingsplikt. Norkabel må ha anledning til å begjære midlertidig forføyning for utkoblingskravet istedenfor arrest for pengekravet. Utkoblingskravet blir da "hovedkrav" slik Falkanger og Ot.prp.en bruker uttrykket i forbindelse med §15-1. Som Norkabel vil lagmannsretten også vise til Rt-1988-1312.
Det foreligger imidlertid ingen sikringsgrunn. Det er ikke slik at "forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort", jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd (a). Ordet "ellers" henspiller på den alternative avventing av at rettskraftig dom foreligger. Gjennomføringen av et krav kan bli vanskeliggjort hvis f.eks. en løsøregjenstand tvisten gjelder, fryktes å gå til grunne. I nærværende tilfelle er det ingen grunn til å tro at Myking ikke vil respektere en rettskraftig dom. Utkobling etter rettskraftig dom blir ikke vanskeligere fordi man ikke får den gjennomført allerede nå.
Lagmannsretten viser også til Rt-1969-1402.
Lagmannsretten kan heller ikke se at vilkårene etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd (b) er oppfylt. Det er ikke sannsynliggjort at Mykings inngrep har forårsaket skade for Norkabel eller andelshavere som Norkabel har forpliktelser overfor. Det er heller ikke grunn til å frykte vesentlig skade eller voldsomheter. Eventuell skade må enkelt kunne avverges ved fagkyndig assistanse.
Namsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i namsrettens omkostningsavgjørelse.
Kjæremålet har ikke ført frem. Norkabel må etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd pålegges å erstatte Mykings saksomkostninger for lagmannsretten. Mykings prosessfullmektig har oppgitt omkostningene til kr 9000, som må antas å være salær. Saksomkostningene for begge instanser er etter lagmannsrettens oppfatning blitt store fordi saken er lagt urimelig bredt opp. Denne bredde er det imidlertid først og fremst Norkabel som har tatt initiativet til. Lagmannsretten finner derfor at de saksomkostninger Myking har oppgitt, har vært nødvendige for å få hans sak betryggende utført. Retten legger oppgaven til grunn.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Norkabel AS til Kaare Myking 9000 - nitusen - kroner innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.