LE-1993-328
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1994-11-24 |
| Publisert: | LE-1993-00328 |
| Stikkord: | Ekspropriasjon |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsvoll herredsrett Nr. 11/91 B og 15/91 B - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00328 B og LE-1993-00329 B. |
| Parter: | Saksøker: Statens Vegvesen Akershus (Prosessfullmektig: Advokat Svein Arild Pihlstrøm). Saksøkt: I sak nr LE-1993-00328 B: Embret Kommisrud m.fl (Prosessfullmektig: Advokat Erik Bryn). I sak nr LE-1993-00329 B: Amund Harald Sandholt (Prosessfullmektig: Advokat Erik Bryn). Eli Helene og Anton Julsrud (Prosessfullmektig: Advokat Ola Trygve Holt). |
| Forfatter: | Rettens formann: Kst førstelagmann Nils Erik Lie med 4 skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §54, §54a, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) §5, Plan- og bygningsloven (1985) §32 |
Overskjønn:
I
Vegdirektoratet godkjente 26 februar 1990 hovedplan for E-6, parsell Bogsrud - Minnesund. Detaljplan for parsellen ble godkjent av vegsjefen i Akershus 15 april 1991.
Vedtak om ekspropriasjon til gjennomføring av planen ble truffet av vegsjefen 10 mai 1991. Etter klage fra 4 grunneiere ble ekspropriasjonsvedtaket stadfestet for disses vedkommende ved Vegdirektoratets vedtak av 19 februar 1992.
Skjønn overfor ialt 26 av de grunneiere ekspropriasjonsvedtaket gjaldt, ble begjært 13 mai 1991.
Detaljplan for fremføring av ny E-6 på parsellen Minnesund - Ørbekk - i forlengelsen nordover av parsellen Bogsrud - Minnesund - ble godkjent av vegsjefen i Akershus 29 juli 1991. Vedtak om ekspropriasjon til gjennomføring av planen ble truffet 2 august 1991.
Skjønn overfor ialt 8 av de grunneiere ekspropriasjonsvedtaket gjaldt, ble begjært 18 oktober 1991.
Eidsvoll herredsrett, som hadde forenet de to skjønn til felles behandling og avgjørelse, avhjemlet skjønn 5 august 1992.
Ialt 7 av grunneierne har i rett tid begjært overskjønn. Saksøkeren har i rett tid begjært overskjønn overfor 1 av disse 7 og ytterligere 4 grunneiere.
Parter fra begge skjønnssaker for herredsretten er også parter i overskjønnet. Lagmannsretten har som herredsretten forenet de to saker til felles forhandling og avgjørelse.
Overskjønnsforhandlinger, som opprinnelig var berammet til avholdelse i oktober 1993, men måtte utsettes på grunn av snøvær, er holdt på Minnesund i dagene 25 - 31 mai 1994. Partsrepresentasjonen og hva som har vært dokumentert, fremgår av lagmannsrettens rettsbok. 11 vitner, hvorav 5 sakkyndige, har avgitt forklaring. Lagmannsretten har foretatt befaring av de berørte eiendommer.
Saksforholdet og de alminnelige skjønnsforutsetninger fremgår av herredsrettens skjønn. Anlegget er fullført og tatt i bruk i tiden mellom skjønnet og overskjønnet. Forøvrig står saken i det alt vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.
II
De inngrep som skal erstattes, gjelder i det alt vesentlige dyrket mark, i form av grunnavståelse, midlertidige beslag og ulemper for gjenværende eiendom. Partene er i utgangspunktet enige om de rettslige prinsipper erstatningsfastsettelsen skal baseres på.
Erstatningen for avståelse av dyrket mark fastsettes etter bruksverdi, jfr ekspropriasjonserstatningloven §5, med utgangspunkt i en marginalkalkyle og med slik justering som følge av grunneiernes tilpasningsplikt som det er grunnlag for i det enkelte tilfelle. Den aktuelle marginalkalkyle - først og fremst for korndyrking - og dens enkelte elementer har på generelt grunnlag vært gjenstand for inngående sakkyndige utredninger og omfattende prosedyre fra begge sider. De sakkyndige er enige om at variable utgifter på kr 300 pr daa kan legges til grunn ved korndyrking. De har imidlertid gitt uttrykk for noe forskjellige oppfatninger med hensyn til påregnelige avlingsnivåer - herunder betydningen av vanningsanlegg - og priser.
Utgangspunktet for bruksverdikalkylene er situasjonen på avståelsestidspunktet i 1991 og forventet utvikling på dette tidspunkt. I denne forbindelse er retten enig med saksøkeren i at man ved vurderingen av den sannsynlige utvikling i 1991, ikkekan se bort fra den utvikling som faktisk har funnet sted i det mellomliggende tidsrom.
Generelle elementer som det er naturlig å ta med i denne vurderingen, er en forventet reduksjon i totaløkonomien for kornbrukene, med fall i kornprisene og overgang fra produktpris til arealavhengige tilskudd. På den annen side må det tas hensyn til det alminnelige ønske om å opprettholde inntektene av kornbrukene på et slikt nivå at kornproduksjonen kan sikres akseptable betingelser.
Det er ikke fremlagt driftskalkyler for de enkelte eiendommer inngrepet rammer. Forholdene er også noe forskjellige for forskjellige grupper av eiendommer. Lagmannsretten finner det naturlig å ta utgangspunkt i en generell kalkyle for eiendommer som har lettdrevet sandjord uten vanningsanlegg. For disse finner en å kunne legge til grunn et sannsynlig avlingsnivå på ca 430 kg pr daa og en sannsynlig kornpris på kr 2,25 pr kg, i det vesentlige bygg og havre. Det legges videre til grunn arealavhengige, variable kostnader på ca kr 300 pr daa pr år, hvilket partene for så vidt er enige om, og påregnelige tilskudd - herunder arealtilskudd - som tilsvarer ca kr 300 pr daa pr år. Når det gjelder variable kostnader forøvrig, har den sakkyndige Syver Aalstad lagt til grunn at det må gjøres fradrag for variable tørke- og maskinkostnader samt rente på driftsmidler med tilsammen kr 149 pr daa. Lagmannsretten er enig i denne vurdering. De variable arbeidskostnader som Aalstad har lagt inn i sin kalkkyle - kr 96 pr daa - er imidlertid for lave. Med utgangspunkt i en påregnelig timepris på kr 120 bør de settes til ca kr 144 pr daa.
Ved kapitaliseringen legges det til grunn en kapitaliserings- faktor på 5 %, jfr Rt-1994-557. Det er ikke fremkommet opplysninger om konkrete forhold ved de enkelte eiendommer som gir grunnlag for å benytte en høyere eller lavere rentefot enn dette.
Etter dette legges det til grunn en marginal bruksverdi for kornarealer av den kvalitet som er beskrevet foran, på kr 13,- pr m2.
Tre av landbrukseiendommene - Takstnr 8, 12 og 14 - har stivere jord med mer leire. Dette innebærer lavere avlingsnivåer og omløp med bare bygg og havre. For disse eiendommene reduseres den marginale bruksverdi skjønnsmessig til kr 10,- pr m2.
Fem av eiendommene med sandjord har også vanningsanlegg. Dette gir tildels betydelig høyere avlingsnivåer. Samtidig må det tas hensyn til driftsutgiftene ved vanningsanleggene. For disse eiendommene settes den marginale bruksverdien skjønnsmessig til kr 16,- pr m2.
Flere av eiendommene dyrker poteter i omløp med korn. Med unntak av Takstnr 19 kan alle tilpasse et potetareal av samme størrelse som eiendommen hadde før inngrepet, på resteiendommen. Erstat- ningene baseres derfor på bruksverdier ved korndyrking. De særlige forhold for Takstnr 19 kommer retten tilbake til nedenfor.
Arealer som beslaglegges for omlegging av kommunale veier og anlegg av private veier til bruk for andre takstnummer, tas varig ut av produksjonen og erstattes som ekspropriert grunn.
Klausulering for motfylling og beslag for matjorddepot erstattes med netto avlingstap for den tid vedkommende areal har vært ute av produksjon, med en forholdsmessig neddiskontering der hvor arealene har vært ute av produksjon over flere år. Klausulerte arealer har fått verdireduksjon som følge av pakking av jorden. Det avlingstap dette medfører, settes passende til ett års avling, og erstattes med bruttoverdien av avlingen inklusive tilskudd.
Erstatning for påstående virke er oppgjort i minnelighet, og er ikke gjenstand for overskjønn. Avsavnsrenten, som herredsretten har fastsatt til 13 % årlig, er heller ikke gjenstand for overskjønn.
Forøvrig vises det til bemerkningene nedenfor under hvert enkelt takstnummer.
III
Takstnr 8:
Eiendom: gnr 47 bnr 4 og 5 i Eidsvoll. Eier: Embret Kommisrud. Eiendomsbeskrivelse: landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger: 1) ekspropriert areal:
Ca. 4010 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E-6, jfr. kartblad C5E ved ca profil 67500 og ved ca profil 67920, og kartblad C6D. 2) Ca. 6480 m2 dyrket mark klausuleres for motfylling. Matjord skyves unna i ranke før oppfylling starter, og tilbakeføres når denne er avsluttet. Det skal minst være 0,8 m løsmasser under terreng.
Klausuleringen medfører at det ikke kan graves eller foretas arbeider som kan påvirke stabiliteten uten etter tillatelse fra vegvesenet.
Ca. 5510 m2 dyrket mark beslaglegges for matjorddepot.
Arealene overtas senest 31. desember 1994. 3) Vegvesenet gis rett til å anlegge og ha liggende overvannsledning som vist på kartblad C5J. Retten omfatter også rett til adkomst for ettersyn og vedlikehold av ledningen. Eventuell skade som påføres eiendommen ved slik ferdsel/arbeid vurderes som egen sak. 4) Tiltredelse:
Dyrket mark tiltrådt 3. juni 1991 i henhold til arbeidstillatelse.
Grunneierens påstand:
1. Erstatning for avståelse av dyrket mark.
2. Erstatning for beslagleggelse av dyrket mark.
3. Erstatning for klausulert dyrket mark - produksjonstap.
4. Erstatning for driftsulempe ved oppdeling.
5. Erstatning for rett til overvannsledning ca 150 meter.
Dyrket mark som avstås erstattes med kr 10,- pr m2. Det vises til de alminnelige bemerkninger foran.
Arealene i de spesielle skjønnsforutsetningers pkt 2 - tilsammen ca 11990 m2 - har vært ute av produksjon i 3 avlingssesonger. Klausuleringen erstattes med kr 1,50 pr m2.
Verdireduksjon for det samme areal erstattes med kr 1,10 pr m2.
Eiendommen har fått avskåret et areal på ca 5 daa på vestsiden av motorveien. Arealet har adkomst via en anleggs/skogsvei i kulvert under motorveien. Det har en relativt hensiktsmessig arrondering, og eieren ønsker å beholde det.
Ulempeserstatning, inklusive kantskader, arronderingsulemper og ulemper i forbindelse med plukking av sten på klausulerte arealer, fastsettes samlet til kr 15000,-.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at erstatning for avlingstap som følge av anlegget av overvannsledningen i de spesielle skjønnsforutsetningers pkt 3, passende kan settes til kr 1200,-.
Takstnr 12:
Eiendom: Gnr 165 bnr 4 i Eidsvoll. Eier: Marianne Pettersen. Eiendomsbeskrivelse: landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1. Ekspropriert areal:
Ca. 2380 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E-6, jfr. kartblad C6D.
Innløsning:
Ca. 990 m2 dyrket mark beliggende på østsiden av ny E-6 innløses.
2) Beslaglagt areal:
Ca. 2140 m2 dyrket mark beslaglegges for omlegging av privat veg.
Rettigheter i vegen endres ikke.
Framtidig vedlikehold, herunder snøbrøyting, er vegvesenet uvedkommende.
3) Tilbakeføring av veggrunn:
Overflødig vegareal på vestsiden av ny E-6 tilbakeføres grunneier.
Grus m.v. fjernes før arealet blir fylt opp. Arealet påføres matjord tilsvarende tilstøtende areal, maks 25 cm. 4) Areal tiltrådt 3. juni 1991 i henhold til avtale om arbeidstillatelse.
Grunneierens påstand:
1. Erstatning for avståelse og innløsning av dyrket mark.
2. Erstatning for varig beslagleggelse av dyrket mark.
3. Erstatning for driftsulempe.
Lagmannsretten bemerker at eiendommen er en mindre jordbrukseiendom med et jordbruksareal på ca 12 daa før inngrepet. Jordveien har etter det opplyste vært bortleid. Inngrepet berører en så stor del av jordveien - innpå halvparten - at erstatningen ikke kan fastsettes på grunnlag av marginalkalkyler.
Ekspropriert, innløst og beslaglagt areal erstattes skjønnsmessig med kr 8,- pr m2. Omleggingen av den private adkomstvei over eiendommen medfører at det jordbruksareal som er tilbake, får en uhensiktsmessig arrondering, og blir vanskelig både å utnytte på eierens hånd og å leie bort. Erstatning for fremtidige driftsulemper settes til kr 6000. Det er da tatt hensyn til de verdier som måtte ligge i den tilbakeførte veigrunnen. Denne er dårlig opparbeidet, og lagmannsretten ser etter omstendighetene ingen grunn til å fastsette særskilt godtgjørelse for den.
Takstnr 14:
Eiendom: Gnr 45, bnr 3-5 i Eidsvoll. Eier: Olaf Gudbrand Aasgaard. Eiendomsbeskrivelse: landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) ekspropriert areal:
Ca. 5290 m2 dyrket mark og ca 6500 m2 skog/udyrket mark eksproprieres for ny E-6, jfr. kartblad C6D og C7E.
2) Innløsningsareal:
Ca. 1560 m2 dyrket mark og ca 1360 m2 skog/udyrket mark beliggende øst for ny E-6 innløses.
3) Midlertidig beslaglagt areal:
Ca. 7770 m2 beite beslaglegges for massedepot inntil 31. desember 1994.4) Tiltredelse 19. august 1991 i henhold til avtale. 5) Gjennomføring av støyskjermingstiltak blir bestemt i samråd med grunneier.
Grunneierens påstand:
1. Erstatning for avståelse og innløsning av dyrket mark.
2. Erstatning for dyrket mark som nå må gå over til beite.
3. Erstatning for midlertidig deponi samt istandsetting av dette til produksjon i 1994.
Lagmannsretten bemerker at eiendommen før inngrepet var på ca 130 daa dyrket mark og 530 daa produktiv skog. Den har en besetning på 15 årskyr, 15 slaktedyr og 25 ungdyr.
Dyrket mark som eksproprieres og innløses, erstattes med kr 10,-pr m2. Det vises til de alminnelige bemerkninger foran.
Det areal på ca 6500 m2 som i skjønnsforutsetningene er klassifisert som skog/udyrket mark, blir å vurdere som beitemark. Lagmannsretten er enig i herredsrettens erstatningsfastsettelse på kr 5,- pr m2. Det bemerkes at verdsettelsen av beitemark ikke har vært gjenstand for særskilt prosedyre fra partenes side.
Det innløsningsareal på ca 1360 m2 som er klassifisert som skog/udyrket mark, verdsettes som skogsmark til kr 2,- pr m2.
Avståelsen av 6500 m2 beitemark innebærer at eieren må konvertere ca 4 daa dyrket mark til beite for å opprettholde dyretallet. Ulempeserstatning for slik omlegging fastsettes til kr 20000.
Det beiteareal som har vært beslaglagt til massedepot, har vært ute av produksjon i 1991 og 1992. Lagmannsretten legger etter forholdene på stedet til grunn at arealet ikke kan komme i produksjon som beiteareal før i 1995. 4 års avlingstap, hvorav tapet for 3 år må neddiskonteres, verdsettes skjønnsmessig til kr 1,85 pr m2. Lagmannsretten ser ikke grunnlag for å fastsette ytterligere erstatning for å sette arealet i stand til produksjon i 1994, slik eieren har krevet.
Takstnr 17:
Eiendom: Gnr 43 bnr 1 i Eidsvoll. Eier: Nils Tømte Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) Ekspropriert areal:
Ca. 20800 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E-6, jfr. kartblad C7E, C8F og D4F. Ca. 400 m2 beite/dyrket mark i Tømtedalen.
2) Klausulert areal:
Ca. 30 m2 dyrket mark klausuleres for frisikt ved grensen mot tnr. 18 (gnr 43 bnr 1). Klausuleringen har ikke betydning for landbruksproduksjonen.
3) Beslagleggelse av areal:
- Ca. 4870 m2 dyrket mark beslaglegges for matjorddepot. - Ca. 16730 m2 dyrket mark beslaglegges for riggområde inntil 31. desember 1992. Arealet omfatter alt areal av dyrket mark på østsiden av eksisterende E-6 som ikke medgår til ny E-6. - Ca. 730 m2 dyrket mark nedplaneres, jfr. kartblad C7E. Matjorden skyves til side før nedplanering starter og tilbakeføres når denne er avsluttet. - Ca. 3350 m2 dyrket mark nedplaneres 1:8. Før planering starter, skal matjorden skyves til side i ranker, og tilbakeføres når denne er avsluttet.
4) Tilbakeføring av veggrunn:
Ca. 4300 m2 overflødig veggrunn tilbakeføres denne eiendom, jfr. kartblad C7E. Materiale tilført for bygging av vegen fjernes før oppfylling av vegarealet. Arealet påføres matjord tilsvarende matjordtykkelse på tilstøtende areal, maks 25 cm.
5) Ledninger:
Det erverves rett til omlegging av kommunal vannledning på østsiden av eksisterende E-6. Rettigheter for ledningen endres ikke.
Grunneierens påstand:
Prinsipalt:
Erstatning for nedleggelse av gårdsdriften.
Subsidiært:
Underskjønnet stadfestes.
Alternativt:
Erstatning for verdiforringelse.
Lagmannsretten bemerker at eiendommen før inngrepet var på ca 100 daa dyrket mark og ca 80 daa produktiv skog. Eieren, som nå er pensjonist, har tidligere hatt dyr. De senere årene har han dyrket korn.
Inngrepet rammer en relativt stor del av eiendommen, samtidig som deler av den blir mindre hensiktsmessig arrondert etter inngrepet. På dette grunnlag har eieren krevet erstatning for nedleggelse av gårdsdriften.
Lagmannsretten er enig med saksøkeren i at eiendommen ikke kan anses som noe heltidsbruk, hverken før eller etter inngrepet. Det var ikke aktuelle planer om å gjenoppta husdyrdriften på eiendommen, og det hadde i ethvert fall måttet skje en tilpasning av driften ved første overdragelse til ny eier. Eiendommen gir et tilskudd til de inntekter eieren ellers måtte ha. På dette grunnlag kan den drives som tidligere også etter inngrepet. Etter lagmannsrettens syn er det ikke grunnlag for å innløse eiendommen eller fastsette erstatningen med utgangspunkt i nedleggelse av gårdsdriften.
Erstatningen kan imidlertid ikke fastsettes på grunnlag av fulle marginalverdier med tillegg av tilpasningstap i form av ulempeserstatning, slik herredsretten synes å ha gjort. Eiendommen har sandjord, men ikke vanningsanlegg. Dyrket mark som avstås, verdsettes til kr 13,- pr m2. Det vises til de alminnelige bemerkninger foran. Lagmannsretten er enig med herredsretten i at arealet i Tømtedalen passende kan verdsettes som beite til kr 5,- pr m2.
Klausuleringen (de spesielle skjønnsforutsetningers pkt 2) gir ikke grunnlag for erstatning.
Arealene under de spesielle skjønnsforutsetningers pkt 3 - tilsammen ca 25680 m2 - har vært beslaglagt i 2 år. Beslaget erstattes med kr 1,35 pr m2.
Verdireduksjon av de samme arealer erstattes med kr 1,25 pr m2.
Eieren er pensjonist og har tilpasset driften til eiendommens areal etter avståelsen. Det er ikke grunnlag for å tilkjenne særskilt erstatning for tilpasningstap i tillegg til grunnerstatningen og ulempeserstatning forøvrig.Eiendommen får etter inngrepet en uheldig arrondering, slik herredsretten har påpekt. Tildels får den også lengre transportveier. På den annen side slipper eieren nå å være avhengig av E-6 som adkomstvei til eiendommens østre deler. Arronderings- og driftsulemper erstattes med kr 20000,-.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at tilbakeførings- arealet i de spesielle skjønnsforutsetningers pkt 4 passende kan godtgjøres med kr 8,- pr m2.
Omleggingen av den kommunale vannledning (de spesielle skjønns- forutsetningers pkt 5) gir ikke grunnlag for erstatning.
Takstnr 19:
Eiendom: Gnr 42 bnr 1 m fl i Eidsvoll. Eier: Jens Erik Julsrud. Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) ekspropriert areal:
Ca. 4830 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E-6, jfr. kartblad C8F.
2) Midlertidig beslaglagt areal:
Ca. 9100 m2 dyrket mark nedplaneres 1:8.
Før planering starter, skal matjorden skyves tilside i ranker. Når nedplaneringen er avsluttet skal denne tilbakeføres.
Ca. 6860 m2 dyrket mark beslaglegges for matjorddepot.
3) Tiltredelse:
Dyrket mark tiltrådt 1. mai 1991 i henhold til arbeidstillatelse.
Grunneierens påstand:
1. Erstatning for avståelse av dyrket mark.
2. Erstatning for driftsulempe som følge av oppdeling av eiendommen, vanskeliggjort vatningsforhold m.v.
3. Erstatning for oppsetting og vedlikehold av traktorvern.
4. Erstatning for avlingstap på nedplanert areal.
5. Erstatning for matjorddepot.
Lagmannsretten bemerker at eiendommen før inngrepet var på ca 95 daa dyrket mark, med potetproduksjon på ca 20 daa og kornproduksjon på resten. Eieren har en besetning på 20 purker og ca 340 slaktegris i året. Eiendommen har vanning.
Grunn som avstås, erstattes med kr 16,- pr m2. Det vises til de alminnelige bemerkninger foran.
Etter de redegjørelser som er gitt for virksomheten, må det legges til grunn at driften er optimalt tilpasset det areal som står til disposisjon. Dette innebærer at de ulemper inngrepet medfører, er omfattende og ikke lar seg avbøte ved tilpasning.
Denne eiendommen har således ikke muligheter for tilpasning av potetarealet. Kravet til omløp medfører derfor at arealet må reduseres. De driftsulemper dette medfører, erstattes skjønnsmessig med kr 10000.
Dyretallet er tilpasset det spredningsareal for gjødsel som står til disposisjon på eiendommen. De ulemper tap av spredningsareal medfører, erstattes skjønnsmessig med kr 10000.
Eiendommen blir delt av motorveien, og får en uhensiktsmessig arrondering med trekantede jorder. Dette medfører betydelige problemer, særlig i forbindelse med bruken av vanningsanlegget. Vanningsulempene erstattes passende med kr 50,- pr lm dyrket mark som nå grenser mot veien på hver side, og arronderings- ulemper forøvrig med kr 40,- pr lm. Samlede arronderingsulemper inklusive vanningsulemper erstattes etter dette med kr 28000. I tillegg kommer erstatning for merarbeid med vanning, som skjønnsmessig settes til kr 10000.
Den nye adkomstveien til arealene på østsiden av motorveien er bratt og vanskelig. Den er også farlig, som følge av bratt skråning på den ene siden over hele strekningen. Etter lagmannsrettens syn kan veien - og således også arealene øst for motorveien - i praksis ikke benyttes uten at det blir satt opp rekkverk på begge sider, selv om regelverket for denne type veier ikke inneholder noe krav om rekkverk.
De samlede ulemper i forbindelse med adkomsten blir lavest hvis eieren får dekket kostnadene med opsetting av rekkverk, idet dette gir grunnlag for å kunne bruke jordet og adkomstveien i den fortsatte virksomhet. Lagmannsretten anslår kostnadene til kr 300 pr lm over en strekning på henholdsvis 55 m og 70 m på de to sider av veien. Samlet erstatning for rekkverk fastsettes etter dette til kr 37000. Adkomstveien blir bratt og vanskelig også etter at rekkverk er montert. Ulempeserstatning for vanskeliggjort adkomst fastsettes skjønnsmessig til kr 10000.
Samlet erstatning for driftsulemper utgjør etter dette kr 105000.
Beslaglagte arealer (de spesielle skjønnsforutsetningers pkt 2) har vært disponert i en avlingssesong. Erstatning for beslaget fastsettes til kr 0,80 pr m2 og erstatning for verdireduksjon til kr 1,55 pr m2.
Takstnr 20:
Eiendom: Gnr 42 bnr 2 i Eidsvoll. Eier: Anne Grete Hilde Julsrud. Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) ekspropriert areal:
Ca. 5380 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E-6.
2) Midlertidig beslaglagt areal:
Ca. 16730 m2 dyrket mark beslaglegges for matjorddepot og ca 4510 m2 dyrket mark beslaglegges for nedplanering/riggområde.
Det erverves rett til anleggsområde som vist på kartblad C8F.
Ca. 1630 m2 dyrket mark nedplaneres til max 1:9. Matjorden tas av før planering starter og legges tilbake når arbeidet er avsluttet.
3) Tiltredelse:
Dyrket mark tiltrådt 1. juli 1991 i henhold til arbeidstillatelse.
Grunneierens påstand:
1. Erstatning for dyrket mark som eksproprieres.
2. Erstatning for midlertidig beslaglagt areal - post 2 i de spesielle skjønnsforutsetninger for eiendommen.
3. Erstatning for driftsulemper og tap knyttet til fremtidig vanning av eiendommen.
4. Erstatning for driftsulemper og tap på grunn av oppdeling av eiendommen ved inngrepet.
5. Erstatning for øvrige ulemper.
Lagmannsretten bemerker at denne eiendommen er på 120 daa dyrket mark og 1200 daa produktiv skog.
Eiendommen har vanningsanlegg. Dyrket mark som eksproprieres erstattes med kr 16,- pr m2.
Av det areal som er midlertidig beslaglagt, er riggområdet på ca 4510 daa nedplanert og avskåret fra resten av eiendommen. Det lar seg ikke lenger dyrke sammen med eiendommen forøvrig. Restverdien på eierens hånd anslås til kr 1,- pr m2. For beslaget av denne del av eiendommen fastsettes således en erstatning på kr 15,- pr m2.
For det øvrige, midlertidige beslag fastsettes erstatning for 3 års avlingstap til kr 2,30 pr m2. Erstatning for verdireduksjon av det beslaglagte areal fastsettes til kr 1,55 pr m2.
Erstatning for vanningsulemper, arronderingsulemper og kantskader fastsettes etter de retningslinjer det er redegjort for under Takstnr 19, til kr 18000.Takstnr 21:
Eiendom: Gnr 42 bnr 3 i Eidsvoll. Eier: Ole O. Julsrud. Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) ekspropriert areal:
Ca. 6870 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E-6, jfr. kartblad C8F og C9D.
2) Midlertidig beslaglagt areal:
Ca. 7270 m2 dyrket mark beslaglegges for matjorddepot.
3) Ca. 960 m2 dyrket mark beslaglegges for anleggelse av Setrevegen.
4) Adkomst/vegrett:
Det bygges anleggsveg/skogsveg slik som vist på tegning D10A over tnr. 20 (gnr 42 bnr 2) og tnr. 22 (gnr. 42 bnr 5 og 6). Denne eiendom gis rett til bruk av den felles veg over disse eiendommer.
Fremtidig vedlikehold, herunder snøbrøyting, er vegvesenet uvedkommende.
Det erverves rett for tnr. 23 (gnr 219, bnr. 1 og 2) til adkomst over eiendommen slik tegning B2B viser. Beslaglagt areal 750 m2 dyrket mark. Vegen kan kjøres med 3,90 m bred såmaskin. Vegen opparbeides og gruses i 3 m bredde.
Det erverves rett for tnr. 22 (gnr 42 bnr 5 og 6) til driftsadkomst over eiendommen langs ny Setreveg. Beslaglagt areal: Ca. 800 m2.
5) Tiltredelse:
Skogarealer tiltrådt 7. mars 1991 i henhold til arbeidstillatelse.
Tiltredelse dyrket mark 2. september 1991 i henhold til avtale.
6) Tilbakeføring av veggrunn:
Ca. 1340 m2 overflødig veggrunn i Setrevegen tilbakeføres denne eiendom. Vegmaterialet fjernes. Arealet påføres matjord tilsvarende matjordtykkelsen på tilstøtende areal, maks 25 cm.
Grunneierens påstand:
1. Erstatning for avståelse av dyrket mark.
2. Erstatning for beslagleggelse av dyrket mark.
3. Erstatning for adkomstrett over eiendommen til fordel for tnr. 22 Ole G. Julsrud og tnr. 23 Frank Braaten (spesielle skjønnsforutsetningers pkt 4, tredje og fjerde ledd).
4. Erstatning for tap og driftsulemper ved oppdeling av eiendommen i teiger.
5. Erstatning for utgifter i forbindelse med flytting av vanningsandeler til eiendommen (35 daa a kr 700).
Lagmannsretten bemerker at eiendommen er på 398 daa dyrket mark og ca 1000 daa skog. Den har en besetning på 50 årspurker og ca 500 slaktegris. Den har vanningsanlegg.
Dyrket mark som eksproprieres og beslaglegges varig til adkomstveier og ny Setreveg (de spesielle skjønnsforutsetningers pkt. 4) erstattes med kr 16,- pr m2.
Av det beslaglagte areal - tilsammen 7270 m2 - var 2700 m2 beslaglagt i 1 driftssesong. De resterende 4570 m2 var beslaglagt i 3 sesonger. Det er opplyst at alt avlingstap i 1991 er oppgjort særskilt. Det fastsettes etter dette erstatning for beslag av ca 4570 m2 i 1992 og 1993 med tilsammen kr 1,50 pr m2. Erstatning for verdireduksjon av det samlede beslaglagte areal settes til kr 1,55 pr m2.
Erstatning for vanningsulemper, arronderingsulemper og kantskader fastsettes etter de retningslinjer det er redegjort for under Takstnr 19, til kr 14500. Det bemerkes at eiendommen fortsatt kan benytte seg av lange strekk ved vanningen. Det antas ikke at det etter inngrepet blir nødvendig med erstatningsbetingende merarbeid i forbindelse med vanning.
Adkomstulemper i form av vanskeliggjort adkomst til arealene øst for ny E-6 erstattes med kr 10000.
Det har vist seg nødvendig å flytte en hydrant som saksøkeren hadde feilmontert. For arbeid med flytting, tap på grunn av manglende vanning som følge av feilmonteringen, nødvendig rydding av etterlatenskaper og tilføring av matjord ettersaksøkerens arbeider på stedet, fastsettes en samlet, skjønnsmessig ulempeserstatning på kr 7000.
Det areal som kan tilbakeføres til eiendommen i medhold av de spesielle skjønnsforutsetningers pkt 6, verdsettes til kr 10,- pr m2.
Det er ikke grunnlag for å fastsette erstatning for utgifter i forbindelse med flytting av vanningsandeler til eiendommen.
Takstnr 22:
Eiendom: Gnr 42 bnr 5 og 6 i Eidsvoll. Eier: Ole Gudbrand Julsrud. Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) ekspropriert areal:
Ca. 4700 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E-6, jfr. kartblad C8F og C9D.
2) Midlertidig beslaglagt areal: - Ca. 9500 m2 dyrket mark beslaglegges for matjorddepot. - Ca. 770 m2 dyrket mark nedplaneres slik planen viser, 1:9. Før nedplanering starter, skyves matjorden til side. Denne blir tilbakeført når planeringsarbeidet er avsluttet.
3) Adkomst/vegrett:
Det bygges anleggsveg/skogsveg slik som vist på kartblad D10A og spesialtegning over denne eiendom til felles bruk for denne eiendom, tnr. 20 (gnr. 42 bnr. 2) og tnr. 21 (gnr. 42 bnr. 3).
Framtidig vedlikehold, herunder snøbrøyting, er vegvesenet uvedkommende.
Det erverves rett for eiendommen til driftsadkomst over tnr.21 (gnr. 42, bnr. 3) langs ny Setreveg.
4) Tiltredelse:
Skogsarealet tiltrådt 23. april 1991 i henhold til arbeidstillatelse.
Dyrket mark tiltrådt i henhold til muntlig avtale 17. august 1991.
Grunneierens krav:
1. Erstatning for ekspropriasjon av dyrket mark.
2. Erstatning for beslaglagt areal.
3. Erstatning for avlingstap og nedplanert areal.
4. Erstatning for midlertidig beslaglagt areal.
5. Erstatning for tap og driftsulempe ved oppdeling av arealet.
6. Erstatning for utgifter til tilkobling til felles vannanlegg.
7. Trekanten øst for veien mellom profil 70400 og 70500 innløses.
8. Erstatning for oppsetting av hydrant for tilkobling til fellesanlegget.
Lagmannsretten bemerker at eiendommen er på ca 95 daa dyrket mark og ca 900-1000 daa skog. Den er ikke tilknyttet vanningsanlegg.
Dyrket mark som eksproprieres og beslaglegges til adkomstvei erstattes med kr 13,- pr m2.
Beslag av dyrket mark i 3 sesonger erstattes med kr 1,95 pr m2. Verdireduksjon av det beslaglagte areal erstattes med kr 1,25 pr m2.
Lagmannsretten kan ikke se at det er grunnlag for å innløse teigen på ca 9,5 daa som blir liggende øst for nye E-6. Eieren har tilkomst til den via Setreveien, og kan fortsatt gjøre seg nytte av den selv om arronderingen er lite hensiktsmessig.
Kantskader erstattes med kr 14500.
Eiendommen blir påført ytterligere, betydelige arronderings- ulemper, som erstattes skjønnsmessig med kr 30000.
Adkomstulemper i form av vanskeliggjort adkomst til arealene øst for ny E-6 erstattes med kr 5000.
Eiendommen har ikke hatt vanning tidligere, og det er ikke grunnlag for å tilkjenne erstatning for utgifter i tilknytning til tilkobling til vanningsanlegget.
Takstnr 23:
Eiendom: Gnr 219 bnr 1 og 2 i Eidsvoll. Eier: Frank Braaten. Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) Ekspropriert areal:
Ca. 10800 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E6 og omlegging av Setrevegen, jfr. kartblad C9D og C10A.
Ca. 1540 m2 dyrket mark eksproprieres for kontrollstasjon.
2) Midlertidig beslaglagt areal: - Ca. 6500 m2 dyrket mark nedplaneres/oppfylles slik planen viser.
Før nedplanering starter, skal matjorden skyves til side. Denne tilbakeføres når planeringsarbeidet er avsluttet. - Ca. 6300 m2 dyrket mark fylles opp slik planen viser. For arbeidet gjelder samme forutsetninger som for nedplaneringsarealet. - Ca. 12390 m2 dyrket mark beslaglegges for matjorddepot. - Ca. 1800 m2 dyrket mark er beslaglagt i en avlingssesong for matjorddepot (for kontrollplassen).
3) Det erverves rett for eiendommen til adkomst over tnr. 21 (gnr 42 bnr 3) slik tegning B2B viser. Vegen gruses og opparbeides i 3 m bredde. Vegen kan kjøres med 3,9 m bred såmaskin.
Framtidig vedlikehold, herunder brøyting, er vegvesenet uvedkommende.
4) Tiltredelse:
Tiltrådt 29. august 1991 i henhold til avtale.
5) Det erverves rett til å ha liggende omlagte ledninger ved kontrollstasjonen som vist på vedlagte tegning 1993-03-22, sign. JHJ.
Erstatning for skade i forbindelse med kontroll og vedlikehold løses som egen sak.
Grunneierens krav:
1. Erstatning for ekspropriasjon av dyrket mark.
2. Erstatning for midlertidig beslaglagt areal.
3. Erstatning for avlingstap på nedplanert/oppfylt areal.
4. Erstatning for avlingstap på oppfylt areal.
5. Erstatning for avlingstap på området for matjorddepot.
6. Erstatning for driftsulemper og tap ved oppdeling av eiendommen i teiger og vanskeliggjort og kostbar vanning.
7. Erstatning for stengning av vei til "bensinstasjonen".
Lagmannsretten bemerker at eiendommen etter det opplyste er på ca 400 daa dyrket mark og 920 daa produktiv skog. I tillegg leier eieren ca 200 daa. Eiendommen er tilknyttet vanningsanlegg.
Dyrket mark som eksproprieres erstattes med kr 16,- pr. m2.
Ca. 1800 m2 dyrket mark i tilknytning til vegstasjonen har vært beslaglagt i en vekstsesong. Forøvrig har den dyrkede mark som har vært midlertidig beslaglagt, ikke vært ute av drift. For de nevnte ca 1800 m2 erstattes avlingstap i en driftssesong medkr 0,80 pr m2. For hele det areal som har vært midlertidig beslaglagt erstattes verdireduksjon med kr 1,55 pr m2.
I forbindelse med kravet om erstatning for kantskader samt vannings- og arronderingsulemper bemerkes at eiendommen fortsatt har store jorder etter inngrepet, selv om disse nå blir liggende på begge sider av E-6, og det antas ikke å oppstå ytterligere kantskader som gir grunnlag for erstatning. Tilpasnings- mulighetene er også bedre her enn på andre eiendommer som rammes. Inngrepet medfører imidlertid at et større, tidligere tilnærmet rektangulært jorde blir delt på skrå i en lengde av ca 500 meter. Dette medfører en vanskeligere arrondering, og - først og fremst - vanskeligheter med den fremtidige vanning av arealene på begge sider av veien. Det bemerkes særlig at det må utvises betydelig forsiktighet ved vanning av arealene langs veien, slik at vanning over veien unngås.
Erstatning for vannings- og arronderingsulemper fastsettes samlet og skjønnsmessig til kr 50000,-.
Adkomstulemper i form av vanskeliggjort adkomst til arealene på østsiden av ny E-6 erstattes skjønnsmessig med kr 10000.
At inngrepet medfører stengning av en tidligere, direkte adkomstvei til bensinstasjonen i Minnesund sentrum, slik at eieren nå må benytte en lengre strekning langs den tidligere E-6 for å komme dit, gir ikke grunnlag for erstatning.
Takstnr 25:
Eiendom: Gnr 212, bnr 1 og 2 i Eidsvoll. Eier: Amund Harald Sandholt. Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) ekspropriert areal:
Ca. 20560 m2 skog og ca 34280 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E6, jfr. kartblad C10A og C11D.
2) Beslagleggelse av areal: - Ca. 10620 m2 dyrket mark beslaglegges for matjorddepot. - Ca. 9310 m2 dyrket mark nedplaneres/oppfylles slik planen viser.
Før oppfylling/nedplanering starter, skyves matjorden til side.
Denne tilbakeføres når planeringsarbeidet er avsluttet. - Ca. 3270 m2 skog beslaglegges for massedeponering.
3) Tilbakeføring av veggrunn:
Ca. 5470 m2 overflødig veggrunn, jfr. kartblad C11D, overføres denne eiendom. Materiale tilført for bygging av vegen fjernes før oppfylling av vegarealet. Arealet påføres matjord tilsvarende matjordtykkelse på tilstøtende areal, maks 25 cm. 4) Tiltredelse:
Tiltrådt 20. august 1991 i henhold til avtale av 2. desember 1991.
5) Bortleding av vann: i forbindelse med bortleding av overflatevann fra eiendommen er det lagt kum med ledning til avløp ved naboeiendom (boligeiendom som tilhører Myrland). Erstatning for avlingstap som følge av anlegget av ledningen er avgjort ved avtale. Grunneier har det fremtidige vedlikehold av kum med ledning.
Grunneieren har nedlagt felles påstand for Takstnr 25 og 25 B. Denne gjengis samlet nedenfor.
Takstnr 25 B:
Eiendom: Gnr 212, bnr 1 og 2 i Eidsvoll. Eier: Amund Harald Sandholt. Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) Ekspropriert areal:
Ca. 9170 m2 skog/udyrket mark, ca 2370 m2 dyrket mark og ca 13780 m2 under kote 124,5 eksproprieres for ny E-6, jfr. kartblad C12C.
2) Beslaglagt areal:
Midlertidig beslaglagt areal ca 2920 m2 dyrket mark beslaglegges for nedplanering 1:9. Før planering starter, skal matjorda skyves til side i ranker. Når nedplanering er avsluttet, skal denne tilbakeføres.
Ca. 1990 m2 beslaglegges for matjorddepot.
3) Adkomst/vegrett:
Grunneier har rett til adkomst over det oppfylte areal for jord/skogbruksdrift av arealer som ligger ovenfor veganlegget.
Ca. 2630 m2 skog/udyrket mark beslaglegges for anleggsveger.
Anleggsvegen overtas av grunneier når anlegget er avsluttet.
Vegvesenet har rett til bruk av vegen for nødvendig framtidig ettersyn og vedlikehold av oppfylt areal og brukonstruksjonene.
4) Vassdrag:
Det erverves ikke grunneierrettigheter i vassdrag.
Det erverves rett til plassering av brufundamenter som vist på tegning C12C.
5) Brønn går tapt. Eiendommen er tilknyttet kommunal ledning.
Tilkoblingsavgift er betalt av vegvesenet.
6) Tiltredelse:
Eiendommen er tiltrådt i henhold til avtale av 7. august 1991 og 2. september 1991. Rente regnes fra 4. juli 1991.
7) Støyskjermingstiltak gjennomføres ikke i henhold til avtale med grunneier.
8) Anleggsskade som avgjøres av overskjønnet: (tnr. 25 og 25 B):
Vegvesenet har registrert kjørespor langs E-6 fra Vestheim og ned til depotareal, vist i planen, i en bredde av 15-20 m, totalareal 3,4 - 4,4 daa. Uenighet om utstrekningen av det areal som er benyttet utover vegvesenets oppgave,avgjøres av overskjønnet.
Videre er benyttet et enkeltspor i bredde 3,30 m fra støyskjerm og opp til Vestheim, areal ca 900 m2, og ca 500 m2 til snuing i forbindelse med den beskrevne kjøring.
Grunneierens krav (felles for Takstnr 25 og 25 B):
1. Erstatning for grunnavståelse av dyrket mark.
2. Erstatning for beslaglagt areal.
3. Erstatning for avståelse av skoggrunn basert på oppdyrking.
4. Erstatning for økte driftskostnader knyttet til dyrket mark.
5. Erstatning for driftsulemper ved oppdeling av jord og skog.
6. Erstatning for avlingstap på grunn av depotplasser og kjøring på eiendommen samt mindre effektiv vanning av jordene langs riksvei 6.
7. Erstatning for nedfylling av grusforekomst.
8. Ved tapsberegningen tas hensyn til potetproduksjon for leveranse til Maarud.
9. Forøvrig stadfestes underskjønnet.
Lagmannsretten bemerker at eiendommen har fått to takstnummer, som følge av at den omfattes av begge veiparseller og således er part i begge de skjønn som er forenet til felles behandling.
Eiendommen er etter det opplyste på 340 daa dyrket mark og ca 300 daa produktiv skog. Den har vanning.
De to takstnummer behandles hver for seg i det følgende.
Takstnr 25.
Dyrket mark som eksproprieres, erstattes med kr 16,- pr m2. Det vises til de generelle bemerkninger foran.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at den skoggrunn som eksproprieres fra Takstnr 25 er egnet for oppdyrking. Eieren har også konkrete planer om oppdyrking av det aktuelle areal. Det legges til grunn at oppdyrking ville ha vært gjennomført over en 10-årsperiode. Dette arealet erstattes som dyrkingsjord med kr 5,- pr m2. Erstatning for virket på arealet er oppgjort i minnelighet.
For beslag av dyrket mark erstattes to års avlingstap med kr 1,55 pr m2. Verdireduksjon erstattes med kr 1,55 pr m2.
Partene er enige om at lagmannsretten skal fastsette erstatning for den anleggsskade som er omhandlet i pkt 8 i de spesielle skjønnsforutsetninger. Lagmannsretten anslår det ikke beslaglagte areal som er berørt av den aktuelle kjøring, til ca 5 daa. Kjøringen medfører verdireduksjon, men i betydelig mindre omfang enn for arealer som er benyttet til depot.
Erstatning for anleggsskaden fastsettes samlet og skjønnsmessig til kr 2000.Beslaget av skoggrunn for massedeponering erstattes skjønnsmessig med kr 1000.
Eiendommen får lengre driftsvei på nordsiden av E-6 og vanskeligere vanningsforhold som følge av at veilinjen, som tidligere var rett, nå går i bue. Arronderingen blir også mindre hensiktsmessig. Erstatning for disse driftsulemper fastsettes samlet og skjønnsmessig til kr 30000,-.
Den veigrunn som tilbakeføres eiendommen (de spesielle skjønnsforutsetningers pkt 3) verdsettes til kr 10,- pr m2.
Takstnr 25 B:
Dyrket mark som avstås, verdsettes som for Takstnr 25 til kr 16,- pr m2.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at arealene under kote 124,5, som ikke er nyttbare til dyrkingsformål, erstattes med kr 1,- pr. m2.
Beslag av dyrket mark erstattes som for Takstnr 25 med kr 1,55 pr m2. Verdireduksjon av det samme areal erstattes med kr 1,55 pr m2.
Når det gjelder brønnen som er omhandlet i de spesielle skjønnforutsetningers pkt 5, legger lagmannsretten til grunn at grunneieren anslagsvis i løpet av 5 år hadde fått pålegg om tilkobling til det kommunale vannverket, selv om inngrepet ikke hadde kommet. Han hadde da selv måttet dekke tilkoblingsav- giften. Lagmannsretten antar at årlige avgifter i tiden frem til tilkobling hadde blitt nødvendig, kompenseres av tilkoblings- avgiften, og fastsetter følgelig ikke erstatning for denne posten.
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at det ikke er grunnlag for å tilkjenne erstatning for tap av grusforekomst, og finner det tilstrekkelig å vise til herredsrettens begrunnelse for dette punkts vedkommende.
Øvrige forhold som gir grunnlag for erstatning, kan ikke sees å foreligge for Takstnr 25 og 25 B.
Takstnr 37:
Eiendom: Gnr 188, bnr. 1, 3, 11 og 16 i Eidsvoll. Eier: Eli Helene og Anton Julsrud. Eiendomsbeskrivelse: Landbrukseiendom.
Spesielle skjønnsforutsetninger:
1) Ekspropriert areal:
Ca. 33070 m2 skog/udyrket mark og ca 3390 m2 dyrket mark eksproprieres for ny E-6 og omlegging av sideveg, jfr. kartblad C14D, C15C, D13E og D16A.
2) Midlertidig beslaglagt areal: - Ca. 1090 m2 dyrket mark beslaglegges for matjorddepot, jfr. kartblad C14D. - Ca. 750 m2 skog beslaglegges for massedepot, jfr. kartblad C15C.
Arealet tilbakeføres grunneier når deponeringen er avsluttet, innen 31. desember 1994. - Ca. 8270 m2 skog beslaglegges for massetak. Uttaket skjer etter profil angitt på planer (jfr. kartblad C15C). - Ca. 1270 m2 skog beslaglegges for anleggsveg ved masseuttaket.
Arealene tilbakeføres grunneier når uttak er avsluttet, innen 31. desember 1994.
3) Skogavtaler av 13. november 1991 (pkt. 1) og 21. august 1991 (pkt. 2 unntatt for dyrket mark).
4) Tiltredelse 20. mai 1992.
Grunneierens krav:
1. Tomteerstatning for avståelse av grunn til tre boligtomter.
2. Erstatning for avståelse av 3390 m2 dyrket mark.
3. Erstatning for ulemper på gjenværende dyrket mark (ca. 3,5 daa) som - på grunn av størrelse og arronderingsmessige forhold - ikke kan utnyttes regningssvarende som dyrket mark, men som produksjonsareale for skog.
4. Erstatningene forrentes med 13 % p.a. fra tiltredelse til betaling finner sted.
5. Erstatning for teknisk og juridisk bistand.
Det sentrale spørsmål vedrørende Takstnr 37 er kravet om erstatning for tap av mulighet til fradeling og salg av tre boligtomter. Saksøkeren har vedrørende dette spørsmål anført at den gjeldende kommuneplan ikke har lagt til grunn at det skal skje noen utbygging i det aktuelle området. Fra 1988 har det vært på det rene at E-6 ville bli lagt om i det aktuelle område på østsiden av Mjøsa. Veireguleringen forhindrer utbygging. Selve byggesjansen er ikke beskyttet. Det følger av Malvikdommen i Rt-1983-409 - som er avsagt etter herredsrettens skjønn - at motorveireguleringen da også forhindrer at det tilkjennes tomteerstatning. At planleggingen har skjedd ved veiplan etter vegloven, og ikke ved reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, er ikke avgjørende.
Grunneieren har gjort gjeldende at det foreliggende tilfelle adskiller seg fra situasjonen i Malvikdommen, hvor det er tatt uttrykkelig forbehold om at det i andre situasjoner kan bli nødvendig å fravike prinsippet om at planen skal legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen. I det foreliggende tilfelle dreier det seg således ikke om erstatning for en utnyttelses- mulighet som er utløst av veianlegget, men om en påregnelig tomterealisasjon som er forhindret av veiplanen. Malvikdommen forhindrer således ikke at det tilkjennes tomteerstatning.
Allerede i 1988 stilte bygningsrådet seg positive til en fradeling, "under forutsetning av at vegvesenet var innforstått med det", og det hadde også meldt seg kjøpere til de aktuelle tomtene. Når det da ikke skjedde mer med saken, skyldtes dette vegvesenets planer om endret fremføring av E-6.
Fradelingsprosessen må etter dette sees som om den har kommet så langt at hver enkelt tomt må sees som en "eiendom" slik dette uttrykk er benyttet i plan- og bygningsloven §32. Veiregu- leringen medfører da at vilkårene for erstatning etter den nevnte bestemmelse er til stede, slik at tomteerstatning kan kreves også på dette grunnlag.
Lagmannsretten legger til grunn at det område hvor de aktuelle tomter befinner seg, i gjeldende kommuneplan er disponert tilLNF-område, som ikke kan bebygges. Planen, som gjelder for planperioden 1991-2002, er vedtatt 25 november 1991. I den tidligere generalplan fra 1984 var disponeringen den samme. Generalplanen ga imidlertid muligheter for dispensasjon. Det må etter bevisførselen legges til grunn at slik dispensasjon ville ha blitt gitt, såfremt bygging ble akseptert av vegvesenet. På det tidspunkt da det ble søkt om fradeling, var det således på det rene at vegvesenet arbeidet med planer om endret trase for E-6 i området.
Etter at grunneieren hadde inngitt søknad om fradeling av de aktuelle tre boligtomter, fattet bygningsrådet 25 oktober 1988 slikt vedtak:
Bygningsrådet mener at tillatelse til fradeling kan gis, dersom vegvesenet er innforstått med det. I motsatt fall bes vegvesenet fatte vedtak med klagerett for søkeren.
Ved brev innkommet til kommunen 9 februar 1989 redegjorde vegkontoret for status i den pågående planlegging. Det ble meddelt at man ikke kunne ta stilling til søknaden før hovedplanen var stadfestet og at dispensasjon fra byggegrensen langs E-6 ikke kunne påregnes. Det ble også henstilt til kommunen å fatte nødvendige vedtak for bygge- og deleforbud langs veitraseen når godkjent hovedplan forelå.
Delingssaken ble deretter stillet i bero.
Lagmannsretten kan etter dette ikke se at det er grunnlag for å likestille de tomter det er søkt om fradeling av, med "eiendom", slik dette uttrykk er benyttet i plan- og bygningsloven §32, og finner ikke å kunne tilkjenne erstatning på dette grunnlag.
Forøvrig er lagmannsretten enig med saksøkeren i at detaljplanen etter de dagjeldende bestemmelser i vegloven må likestilles med en reguleringsplan etter plan- og bygningsloven ved avgjørelsen av det foreliggende spørsmål. Reguleringen av det aktuelle område til motorvei er bindende for utnyttelsen av det, og skaletter avgjørelsen i Rt-1993-409 legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen. At det ikke er veiomleggingen som har utløst eventuelle tomteverdier i området, kan ikke sees å gi grunnlag for å fravike denne hovedregel.
Kravet om erstatning for tapte tomteverdier kan etter dette ikke tas til følge.
Den dyrkede mark inngrepet omfatter, verdsettes passende til kr 10,- pr m2.
Lagmannsretten er enig med grunneieren og herredsretten i at gjenværende teig på ca 3,5 daa dyrket mark ikke lenger er tjenlig til oppdyrking, som følge av størrelse og uhensikts- messig arrondering. Den forutsettes omdisponert til skogsmark. Restverdien som skogsmark settes til kr 2,- pr m2. For dette arealet tilkjennes grunneieren erstatning med differansen mellom verdiene som dyrket mark og skogsmark, tilsvarende kr 8,- pr, m2.
De øvrige forhold vedrørende Takstnr 37 er ikke gjenstand for overskjønn.
IV Avsavnsrenten, som herredsretten har fastsatt til 13 % årlig, er ikke gjenstand for overskjønn.
Overskjønnet er delvis begjært av saksøkeren og delvis av grunneierne. De grunneiere som har begjært overskjønn, har oppnådd et bedre resultat enn for herredsretten. Omkostnings- spørsmålet blir følgelig å avgjøre etter skjønnsloven §54a litra a) jfr §54 for samtlige.
De saksøktes prosessfullmektiger har inngitt omkostningsoppgave. Advokat Bryn har oppgitt sitt samlede tilgodehavende til kr 169394,50, hvorav kr 115000 utgjør salær. Kr 16436,- utgjør honorar og utlegg til den privatengasjerte sakkyndigeSyver Aalstad og kr 22249,50 honorar og utlegg til den privatengasjerte sakkyndige Rolf Enge. Utlegg på prosessfullmektigens hånd utgjør kr 15709,-. Han har videre opplyst at kr 36498,- er betalt a konto 13 desember 1993.
Saksøkerens prosessfullmektig har stilt spørsmål ved omfanget av prosessfullmektigens arbeid, og anført at salærkravet ligger høyere enn det som følger av den vanlige norm på 2 - 2 1/2 dags forberedende arbeid for hver dag i retten. Det er videre gjort gjeldende at omfanget av Enges arbeid går ut over det som kan sees som et nødvendig supplement til Aalstads utredning.
Lagmannsretten bemerker at saken tok 5 dager i retten. Den har ikke reist rettslige spørsmål av betydning. Inngrepene på de berørte eiendommer har imidlertid vært store og tildels kompliserte, og har nødvendiggjort et omfattende forberedende arbeid fra prosessfullmektigens side. Det har også vært nødvendig å forberede overskjønnsforhandlingene to ganger, som følge av utsettelsen i oktober 1993.
Salærkravet tilsvarer ca 15 dagers forberedende arbeid med utgangspunkt i en dagsats på kr 5500,-. Lagmannsretten har på grunnlag av de særlige omstendigheter i saken - i første rekke utsettelsen - kommet til at det utførte arbeid må aksepteres som nødvendig. På grunnlag av den redegjørelse Rolf Enge har gitt for omfanget av sitt arbeid, har en også kommet til at honorar og utlegg overensstemmende med den oppgave han har gitt, i sin helhet må aksepteres som en nødvendig utgift på prosessfull- mektigens hånd.
Saksomkostninger til advokat Bryns parter fastsettes overens- stemmende med dette til kr 169394,50.
Saksøkeren har ikke hatt bemerkninger til omkostningsoppgaven fra advokat Holt. Saksomkostningene til hans part fastsettes overensstemmende med oppgaven til kr 34708, hvorav kr 33000 utgjør salær.
Overskjønnet er enstemmig.
Slutning:
1. Statens vegvesen Akershus betaler slik erstatning til de saksøkte som er fastsatt foran.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Statens vegvesen Akershus 169394,50 -etthundreogsekstinitusen- trehundreognittifire 50 /100 kroner til de parter som har vært representert ved advokat Erik Bryn og 34708 -trettifiretusensyvhundreogåtte- kroner til de parter som har vært representert ved advokat Ola Trygve Holt.
Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker fra forkynnelsen av overskjønnet.
3. Statens vegvesen Akershus betaler de lovbestemte utgifter ved overskjønnet.