LE-1993-738
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-01-10 |
| Publisert: | LE-1993-00738 |
| Stikkord: | Skatterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Asker og Bærum herredsrett Nr. A 1481/91 - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00738 A. |
| Parter: | Ankende part: Bærum Kommune v/ordføreren (Prosessfullmektig: Advokat Arne Haavind, Oslo). Motpart: Asbjørn Slørdahl (Prosessfullmektig: Advokat Terje Hoffmann v/advokat Jon N. Evensen). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Rakel Surlien, formann 2. Lagdommer Erik Melander 3. Kst. lagdommer Steingrim Bull |
| Lovhenvisninger: | Aksjegevinstbeskatningsloven (1971) §2, Ligningsloven (1980) §9-6, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §3-1 |
Saken gjelder om fristen for å endre ligningen er oversittet, jf. ligningsloven §9-6. Den omtvistede endring knytter seg til skattlegging av gevinst som ble innvunnet ved Asbjørn Slørdahls salg av aksjer i 1986.
Ved den ordinære ligning for 1986, som ble utlagt høsten 1987, ble det i beregningsgrunnlaget oppgitt kr 1232000 i gevinst - betydelig aksjesalg. I den tilsendte skatteoppgjørsblankett for 1986 ble den beregnede skatt for denne gevinsten oppgitt til kr 369600, slik at skatteoppgjøret for Slørdahl innebar at han skulle betale restskatt med drøyt kr 490000. Samme høst tok han kontakt med ligningsmyndighetene for å forhøre seg om riktigheten av ligningen. Hans henvendelse medførte at han kort tid etterpå ble tilsendt et utfylt skjema som har overskriften "Utskrift av ligningen". I merknadsrubrikken er det knyttet kommentarer til en inntektspost på kr 12190 og til posten aksjegevinst, som ikke var utfylt med noen sum. Partene er uenige om denne utskriften er å anse som et vedtak om endring av ligningen. 10. august 1989 ble Slørdahl sendt melding om vedtak i endringssak vedrørende ligningen for 1986. Slutningen i vedtaket gikk ut på at hans inntekt skulle settes ned med kr 12 190. Men i den nye skatteoppgjørsseddelen for 1986 ble beskatningen av aksjegevinst - betydelig aksjesalg - opprettholdt. Etter mottakelsen av dette vedtaket, tok Slørdahl på ny kontakt med ligningskontoret om beskatningen av aksjesalget. 13. juli 1990 ble han så tilsendt melding om enda et vedtak i endringssak vedrørende ligningen for 1986. Dette var blitt vedtatt av ligningskontoret i november 1989. I vedtakets slutning heter det at gevinst ved betydelig aksjesalg settes til 0. Under ligningskontorets bemerkninger er det for øvrig en oppstilling som viser hvordan skattepliktig gevinst til beskatning er beregnet til kr 829500. Vedtaket ble påklaget av Slørdahl, og 11. mars 1991 ble han sendt melding om at overligningsnemnda fastholdt ligningen. 21. oktober 1991 tok Slørdahl ut stevning mot Bærum kommune ved Asker og Bærum herredsrett med påstand om at hans aksjesalgsgevinst skulle fritas for beskatning. Ved herredsrettens kjennelse av 2. januar 1992 ble han gitt oppreisning for oversittelse av søksmålsfristen. Bærum kommune tok deretter til motmæle mot stevningen og påstod seg frifunnet. Ved dom av 9. desember 1992 avsa herredsretten dom med denne domsslutning:
1. Overligningsnemndas vedtak om å beskatte Asbjørn Slørdahls gevinst ved aksjesalg i inntektsåret 1986 oppheves.
2. Hver av partene bærer sine saksomkostninger.
På vegne av Bærum kommune har advokat Arne Haavind i rett tid påanket herredsrettens dom. Anken retter seg mot dens bevisbedømmelse og rettsanvendelse. Det er lagt ned påstand om at kommunen frifinnes. På vegne av Slørdahl har advokat Jon N. Evensen tatt til motmæle og påstått punkt 1 i herredsrettens dom stadfestet.
Ankeforhandling ble avholdt 16. desember 1993 i Oslo. Slørdahl og juridisk konsulent ved Bærum ligningskontor, Unni Vasaasen, forklarte seg. Det ble ellers foretatt slik dokumentasjon som det framgår av rettsboka. Saken står i samme stilling som for herredsretten. Om saksforholdet for øvrig vises til dens dom og det nedenstående.
Bærum kommune har i det alt vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten. Disse kan sammenfattes slik:
Ligningskontorets vedtak, som ble utsendt 13. juli 1990, er en endring av ligningen til gunst for Slørdahl - både i forhold til den opprinnelige ligning og i forhold til det endringsvedtak som ble utsendt 10. august 1989. De skriv som ble sendt Slørdahl november 1987 innebar ikke noe vedtak om endring av ligningen. Det ble ved denne oversendelsen bare gitt uttrykk for at ligningen for hans vedkommende ville bli endret. Henvendelsen kan således ikke oppfattes som annet enn et varsel.
Under enhver omstendighet kan ikke regelen i ligningsloven §9-6 nr. 3 a lede til at ligningskontoret i 1989-90 var uberettiget til å endre ligningen til Slørdahls ugunst. Han hadde gitt ufullstendige opplysninger om tidspunktet for erverv av de aksjer han solgte i 1986. Det han skrev i vedlegget til selvangivelsen gav inntrykk av at alle de solgte aksjene var ervervet allerede i 1983, slik at vilkårene for å beskatte gevinsten etter lov av 10. desember 1971 ikke forelå. Ligningskontoret hadde derfor ikke noen foranledning til å foreta noen nærmere undersøkelser under den ordinære ligningsbehandling. Dets saksbehandling må være basert på at det er skattyteren som gjennom selvangivelsen klarlegger grunnlaget for sin skatteplikt. Det var således ikke grunn til å se etter om Slørdahl hadde oppgitt alle aksjene som sin eiendom allerede i selvangivelsen for 1983. Et negativt funn der ville ikke ha gitt noe klart svar på spørsmålet om hans skatteplikt. Det kunne ha skjedd at han seinere hadde ervervet aksjene på en slik måte som er nevnt i aksjegevinstbeskatningsloven §2 annet ledd.
Ligningskontorets eventuelle mangelfulle oppfyllelse av sin undersøkelsesplikt kan ikke lede til at toårsfristen i §9-6 nr 3 a kommer til anvendelse. Han burde nemlig ha skjønt at han hadde gitt ufullstendige opplysninger, og han har derved ikke lojalt oppfylt sin opplysningsplikt. Denne omstendighet må også lede til at ligningskontorets endringskompetanse ikke er bortfalt som følge av dets passivitet gjennom en relativt kort periode. Det gikk mindre enn to år fra ligningskontoret erklærte at saken skulle tas under vurdering og til det fattet sitt endringsvedtak. Det var saksmengden på kontoret som var årsak til en så vidt lang behandlingstid.
Bærum kommune har lagt ned denne påstand:
Bærum kommune frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett. Asbjørn Slørdahl har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for herredsretten, og disse kan sammenfattes slik:
Da Slørdahl i november 1987 ble tilsendt det skriv som er kalt "Utskrift av ligningen", framstod dette som et endringsvedtak. Det er utfylt med andre summer enn dem som lå til grunn for den ordinære ligning. Således er det ikke oppført noen aksjesalgsgevinst i beregningsgrunnlaget, idet det er henvist til brev av 3. november 1987 til kommunekassereren i Bærum. Der heter det at endring av ligningen vil gå ut på at hans inntekt i form av gevinst ved betydelig aksjesalg vil bli satt ned med ca kr 1232000.
Det gikk så nærmere to år til han i august 1989 mottok vedtak om endring av ligningen. Han ble da oppmerksom på at gevinst ved betydelig aksjesalg fortsatt ikke var unntatt fra beregningsgrunnlaget. Når det dertil tas i betraktning at beskatningen i henhold til reglene om selgende gruppe åpenbart måtte være ugyldig, må det legges til grunn at ligningskontorets endringskompetanse under enhver omstendighet gikk tapt ved passivitet.
Slørdahl kan ikke sies å ha gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene. Det er ikke uriktig at selskapet Skycom AS ble stiftet av ham i 1983, og han har korrekt opplyst om antall aksjer han solgte i 1986 og tidspunktet for disse salgene. Det måtte da framstå som åpenbart for ligningsmyndighetene at det var behov for å klarlegge når de solgte aksjene var ervervet. I forhold til regelen i ligningsloven §9-6 nr. 3 a kan det under disse omstendigheter ikke være avgjørende at Slørdahl har unnlatt å fylle ut blanketten for salg av aksjer. Det må derimot tillegges vekt at han ikke ble gitt noen veiledning om hvordan det skulle gis opplysninger om forhold knyttet til aksjesalg da han henvendte seg til ligningskontoret høsten 1987, og at han selv ikke hadde oppfattet utvidelsen av selskapets aksjekapital i 1984 som noe erverv. Hans innskudd i selskapet da var et utslag av de vilkår som ble satt av Nevi Invest AS, som kom inn som en ny investor etter at Skycom AS hadde slitt tungt økonomisk.
Under enhver omstendighet kan eventuelle manglende opplysninger fra Slørdahl ikke få til følge at to-års fristen i §9-6 nr. 3 a settes til side. Slørdahl hadde bare eksamen artium av utdanning, og hans eventuelle unnlatelser er av unnskyldelig karakter. Samtidig har ligningskontoret ikke oppfylt sin undersøkelsesplikt. Da kontoret i 1989 vurderte aksjesalget i forhold til reglene i aksjegevinstbeskatningsloven, brukte det bare én dag på å finne de opplysninger som skulle til for å fastslå skatteplikt.
Asbjørn Slørdahl har lagt ned denne påstand:
1. Asker og Bærum herredsretts dom pkt. 1 stadfestes.
2. Asbjørn Slørdahl tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten.
Lagmannsretten er kommet til at anken må føre fram.
Det er enighet mellom partene om at ligningen for 1986 skulle ha gått ut på at kr 829500 av gevinsten ble å beskatte i henhold til lov av 10. juni 1971 om gevinstbeskatning ved salg av aksjer §2.
Slørdahl hadde ikke fylt ut blanketten "Oppgave over salg av aksjer (herunder andeler i aksjefond) utenfor næring", som skulle legges ved selvangivelsen. I stedet hadde han omtalt aksjesalget i et eget utarbeidet vedlegg. Der var det ufullstendig opplyst når aksjene var ervervet. Ellers ser hans selvangivelse ut til å være korrekt utfylt. Han har i retten forklart at han trodde at aksjesalget ikke utløste noen skatteplikt. Av kjøperen, som var DnB, hadde han fått opplyst at det ikke var aktuelt å skattlegge gevinsten etter reglene om selgende gruppe. Av sine styrekolleger i Skycom AS, som var henholdsvis økonom og jurist, hadde han blitt frarådet å akseptere et tilbud om kjøp av aksjene i 1985 under henvisning til at han først i 1986 kunne selge dem uten å få gevinsten skattlagt som inntekt. Han har under ankeforhandlingen bekreftet at han fikk en klar forståelse av at dette rådet knyttet seg til en regel om at aksjegevinst er skattepliktig dersom avhenderen ikke har vært eier i tilstrekkelig lang tid.
Det må etter dette fastslås at Slørdahl var klar over at skatteplikten blant annet var avhengig av ervervstidspunktet, og han hadde da foranledning til å oppgi dette.
Selv om Slørdahl ikke oppfylte sin opplysningsplikt, er ikke dette uten videre ensbetydende med at toårsfristen i ligningsloven §9-6 nr 3 a ikke kommer til anvendelse. Det vises for så vidt til uttalelser i Høyesteretts dom i Rt-1992-1588 flg. Ligningsmyndighetene fikk i vår sak opplysning om at aksjene var solgt. De kunne da - eventuelt ved å spørre Slørdahl eller ved å lese i hans tidligere selvangivelser - relativt enkelt ha fastslått det nødvendige faktiske grunnlag for skatteplikten. Til tross for dette forhold er lagmannsretten kommet til at fristregelen i ligningsloven §9-6 nr 3 a ikke får anvendelse i denne saken. Det er her lagt vekt på at Slørdahl burde ha gitt opplysning om tidspunktet for aksjeervervet i sin selvangivelse, hvilket han heller ikke har gjort etterpå. Dette forhold må sammenholdes med det som skjedde fra ligningen ble utlagt. Allerede den høsten ble han klar over at ligningskontoret feilaktig hadde ansett ham skattepliktig i henhold til reglene om selgende gruppe, og hans samtale med ligningskontoret da gav ham ingen signaler om at hans aksjesalg ville bli vurdert i forhold til reglene om aksjegevinstloven. Heller ikke seinere, fram til det omtvistede endringsvedtaket ble mottatt i 1990, framkom det noe som gav ham grunn til å tro at hans aksjesalg var blitt vurdert i forhold til disse reglene, som han kjente eksistensen av. - Lagmannsretten har også tatt hensyn til at det er viktig for ligningsmyndighetene at flest mulig saker kan behandles summarisk. Denne saken burde ha ligget godt til rette for en slik behandling, idet det her dreier seg om regler som i de aller fleste tilfeller kan anvendes på grunnlag av noen få faktiske forhold som skattyterne blir spurt om gjennom selvangivelsen, og som det er lett å bringe på det rene for dem .
Lagmannsretten kan forøvrig ikke se at Slørdahls anførsler om passivitet - som selvstendig grunnlag for bortfall av ligningskontorets endringskompetanse - kan føre fram. På bakgrunn av de ovennevnte momenter kan ligningskontorets langvarige og til dels uheldige saksbehandling ikke bli tillagt avgjørene vekt.
Lagmannsretten finner etter dette at ligningskontorets endringskompetanse etter ligningsloven §9-6 ikke er bortfalt.
Idet lagmannsretten er kommet til at toårsfristen ikke kan komme til anvendelse i denne saken, har lagmann Surlien og kst lagdommer Bull ikke funnet grunn til å ta stilling til om den utskriften av ligningen som Slørdahl ble tilsendt november 1987, innebar noe vedtak og endring av ligningen. Lagdommer Melander vil om dette spørsmålet bemerke at kommunens anførsel ikke kan føre frem, og denne dommer kan i det vesentlige slutte seg til hva herredsretten her har uttalt. Følgende føyes til: Når ligningskontorets brev av 3. november 1987 til kommunekassereren - som Slørdahl fikk kopi av - leses i sammenheng med "utskrift av ligningen", som han mottok samtidig, er det naturlig å slutte at ligningskontoret hadde truffet en avgjørelse etter definisjonen i ligningsloven §3-1. Av dette materialet fremgår det - reservasjonsløst - at ligningskontoret ville frafalle å ligne aksjesalget etter reglene om betydelig aksjesalg. Det hører her med at det åpenbart heller ikke var noe grunnlag for å anvende disse reglene på Slørdahls salg, noe det må antas at ligningskontoret på dette tidspunkt hadde innsett. I forhold til den opprinnelige ligning fremsto dette som en avgjørelse til skattyters gunst, og Slørdahl måtte kunne innrette seg etter avgjørelsen så langt den rakk.
Bærum kommune må etter dette bli å frifinne. Når skattyter har gitt ufullstendige opplysninger, samtidig som det er reist spørsmål om ligningsmyndighetene burde ha foretatt nærmere undersøkelser om de faktiske forhold, oppstår det vanskelige grensespørsmål ved anvendelsen av ligningsloven §9-6 nr 3 a. Saken har således bydd på så mye tvil at Slørdahl hadde rimelig grunn til å la den bli prøvd for retten. Saksomkostninger blir derfor ikke tilkjent for noen instans, jf. tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. §172 annet ledd.
Dommen er enstemmig når det ses bort fra den særmerknad som er avgitt.
Slutning:
1. Bærum kommune frifinnes.
2. Saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett tilkjennes ikke.