LE-1994-1847
| Instans: | Eidsivating Lagmannsrett - kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-25 |
| Publisert: | LE-1994-01847 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1994-01847 A. |
| Parter: | Ankende part: Scandinavian Communication Systems AS (Prosessfullmektig: Adv. dr.juris Bjørn Stordrange). 1. Motpart: ANS Brynsveien 6 (Prosessfullmektig: Adv. Per Øyvind Schiong). 2. Motpart: Tore Strøm Gundersen (Prosessfullmektig: Adv. Hans Erik Skirstad). |
| Forfatter: | Lagdommer Steingrim Bull, Lagdommer Sveinung Koslung, Kst.lagdommer Ola Bøe |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §69, Husleieloven (1939) §51, Domstolloven (1915) §153, §154, §175, §362, Husleieloven (1939), Rettsgebyrloven (1982) §8 |
Kjennelse:
Ved stevning av 26. august 1992 reiste ANS Brynsveien 6 (Brynsvn 6) søksmål mot Scandinavian Communication Systems AS (SCS) med krav om erstatning for brutt husleiekontrakt. Under saksforberedelsen for byretten reiste Brynsvn 6 også søksmål mot Tore Strøm Gundersen med krav om erstatning for det tilfellet at søksmålet mot SCS ikke førte fram, jf tvistemålsloven §69. SCS reiste med hjemmel i samme bestemmelse regresssøksmål mot Tore Strøm Gundersen med krav om erstatning for det tilfellet at SCS helt eller delvis ble holdt ansvarlig for Brynsvn 6' tap.
Ved byrettens dom 27. april 1994 fikk Brynsvn 6 delvis medhold i tvisten med SCS. Gundersen ble frifunnet i begge relasjoner. Dommen ble forkynt for samtlige parter 19. mai 1994.
Ved ankeerklæring av 30. juni 1994 har SCS påanket dommen i tvisten mellom Brynsvn 6 og SCS og Gundersen. I anketilsvaret 15. juli 1994 har Brynsvn 6 også erklært motanke. Endelig har Brynsvn 6 ved ankeerklæring 15. juli 1994 inngitt anke mot Gundersen.
Lagmannsretten har i brev 29. august 1994 til prosessfullmektigene reist spørsmål om ankefristen er overholdt i tvisten mellom Brynsvn 6 og SCS. Det heter bl.a. i brevet:
Lagmannsretten vil reise spørsmålet om ankefristen i tvisten mellom Brynsvn 6 og SCS er 14 dager, jfr. husleieloven §51 første ledd.
Anken fra SCS mot Brynsvn 6 er i så fall avgitt etter ankefristens utløp.
Under den samme forutsetning vil motanken fra Brynsvn 6 måtte være aksessorisk, idet den er avgitt etter ankefristens utløp.
Ankefristen i regressaken mellom SCS og Gundersen må imidlertid antas å være de sedvanlige to måneder, slik at anken her er rettidig. (For ordens skyld bemerkes at anken, under den samme forutsetning, vil være gebyrpliktig, jfr. rettsgebyrloven §8 annet ledd.)
Endelig bemerkes at lagmannsretten antar at tvistemålsloven §362 får analogisk anvendelse i saken mellom Brynsvn 6 og Gundersen, jfr. det som ovenfor er sagt om at kravet mot Gundersen antas å være aktuelt kun hvis SCS frifinnes. Anken er dermed rettidig, siden den er avgitt innen fristen for tilsvar til anken fra SCS, men den må behandles som en aksessorisk motanke.
Bemerkninger til dette, samt til prosesskriftet av 22. august 1994 fra advokat Schiong, imøteses innen 14 dager fra mottagelsen av dette brev.
Ordensmessig gjøres adv. Stordrange (og adv. Schiong, for det tilfellet at Brynsvn 6 ønsker at motanken mot SCS skal være selvstendig, ikke aksessorisk) oppmerksom på oppreisningsadgangen i domstolsloven §153 og fristen etter domstolsloven §154 for å søke oppreisning.
Ved prosesskriv 13. september 1994 har advokat Bjørn Stordrange på vegne av SCS bestridt at saken mellom SCS og Brynsvn 6 er et tvistemål om leieforhold etter husleieloven. Avgjørelsen av om husleieloven §51 får anvendelse, må treffes på bakgrunn av den ankende parts pretensjoner, jf Rt-1992-889 og Rt-1987-1423. Den ankende parts oppfatning er at det ikke er inngått noen avtale mellom partene som berettiger kravet fra Brynsvn 6. Det har etter SCS' oppfatning aldri eksistert noe husleieforhold mellom partene. Kravet fra Brynsvn 6 er i helhet et erstatningskrav. Ingen av de hensyn som tilsier kort ankefrist i husleieforhold, gjør seg gjeldende i dette tilfellet. Dersom regelen om 14 dagers ankefrist skulle ha anvendelse, ville den virke som en prosessuell felle, jf Rt-1992-889.
Subsidiært er det søkt om oppreisning for oversittelse av ankefristen. Oversittelsen er ikke forsettlig. Tvert om er oversittelsen unnskyldelig, idet alle parter - også saksøkeren - har basert seg på at saken går etter de vanlige prosessregler. Fristoversittelsen kan ikke legges verken SCS eller prosessfullmektigen til last.
Ved prosesskriv 27. august 1994 har Brynsvn 6 ved sin prosessfullmektig gjort gjeldende at ankefristen må beregnes etter husleieloven §51 første ledd. Utgangspunktet for tvisten er det forhold at det 4. juli 1991 ble inngått en leiekontrakt mellom partene. SCS brøt imidlertid leiekontrakten, og Brynsvn 6 påstevnet deretter saken for å få dekket sitt økonomiske tap basert på kontraktsmessig oppfyllelse av leiekontrakten. Det bestrides at det er den ankende parts pretensjoner som må legges til grunn ved avgjørelsen av ankefristens lengde. Det er nedlagt prinsipal påstand om at anken fra SCS mot Brynsvn 6 avvises.
Når det gjelder spørsmålet om oppreisning for oversittelse av ankefristen, vil Brynsvn 6 ikke anføre at fristoversittelsen er forsettlig. Ankemotparten kan imidlertid ikke se at det foreligger særlige omstendigheter som taler for at oppreisning gis, jf Dl. §153 første ledd siste alternativ, og at det følgelig ikke er grunnlag for å gi oppreisning.
Lagmannsretten må først ta stilling til om saken mellom Brynsvn 6 og SCS er et "tvistemål om leieforhold" etter husleieloven, jf husleieloven §51 første ledd. I så fall er ankefristen 2 uker, og anken fra SCS er avgitt etter ankefristens utløp.
Brynsvn 6 har fremmet krav om erstatning mot SCS for sitt økonomiske tap i forbindelse med at SCS kansellerte en undertegnet husleiekontrakt. SCS flyttet aldri inn i lokalene. Partene er uenige om hvorvidt SCS er bundet av adm. direktørs underskrift, og om det således er inngått en gyldig husleiekontrakt mellom partene.
Lagmannsretten finner at avgjørelsen må treffes på grunnlag av det krav saksøkeren gjør gjeldende, jf Rt-1987-1423 og Rt-1992-889. Saksøkers krav framstår her som et erstatningskrav med grunnlag i en inngått husleiekontrakt som er brutt fra leietakers side. Det kan i denne forbindelse ikke være avgjørende at SCS pretenderer at leieavtalen ikke er gyldig inngått. Lagmannsretten antar derfor at det foreligger en tvist som har slik tilknytning til et husleieforhold at husleieloven §51 første ledd må få anvendelse. Dette innebærer at anken fra SCS er inngitt for sent.
SCS har søkt om oppreisning for oversittelse av ankefristen. Lagmannsretten legger til grunn at fristoversittelsen ikke er forsettlig, noe som heller ikke er påstått av ankemotparten. Fristoversittelsen må imidlertid legges SCS sin prosessfullmektig til last. Oppreisning kan da bare gis dersom det foreligger "særlige omstendigheter ellers", jf domstolloven §153. Spørsmålet om husleieloven anvendelse synes ikke her å være særlig tvilsomt. Ankefristen er oversittet med så mye som fire uker. Bevismessig synes saken å ville stå i samme stilling som for byretten, og det er ikke noe som umiddelbart framstår som galt ved byrettens bevisvurdering. Selv om det dreier seg om betydelige beløp, er lagmannsretten ut fra en totalvurdering kommet til at oppreisning ikke bør gis.
Anken fra SCS må etter dette avvises for så vidt den er rettet mot Brynsveien 6. I samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §175 må SCS erstatte Brynsveien 6 de omkostninger sistnevnte selskap er blitt påført på grunn av anken. Disse fastsettes skjønnsmessig til kr 2 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avgitt av Scandinavian Communication Systems AS avvises for så vidt den er rettet mot ANS Brynsveien 6.
2. Det gis ikke oppreisning for oversittelse av ankefristen.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Scandinavian Communication Systems AS 2000 -totusen- kroner til ANS Brynsveien 6 innen 2 - to - uker fra forkynnelse av kjennelsen.