LE-1994-272
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-06-20 |
| Publisert: | LE-1994-00272 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Asker og Bærum herredsrett Nr. 92-02878A - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-00272 A - Anket til Høyesterett - Anke til HR uten hensyn til ankegjenstandens verdi nektet fremmet, se Høyesterett HR-1995-00642K . |
| Parter: | Ankende part: Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold (Prosessfullmektig: Advokat Ole Edward Hagen). Motpart: Per Sommervoll (Prosessfullmektig: Advokat Nils-Erik Setsaas). |
| Forfatter: | Lagdommer Erik Melander, formann. Lagdommer Jan Hein Eriksen. Lagdommer Gunnar Vefling |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §176, §180 |
Saken gjelder tvist om vederlag for arbeid utført av en graveentreprenør i forbindelse med oppføring av bolig.
Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold er eiere av eiendommen Nordraaks vei 63 c i Bærum kommune. De bebygget eiendommen med et ferdighus, som var innflyttingsklart høsten 1990. I 1989 engasjerte de Per Sommervoll, som da drev et personlig graveentreprenørfirma, til å stå for grøfting til vann- og kloakkledninger og tilhørende arbeid. Senere ble Sommervoll gitt i oppdrag bl.a. å bygge en stablestensmur. Det oppsto tvist mellom partene om arbeidene med muren og enkelte andre tilleggsarbeider var fullt betalt eller ikke. Etter forgjeves forliksrådsmegling tok Per Sommervoll den 27. november 1992 ut stevning ved Asker og Bærum herredsrett, med krav på fullbyrdelsesdom for et arbeidsvederlag for stabbesteinsmuren m.v. stort kr 51 570 samt renter. Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold tok til gjenmæle. De gjorde prinsipalt gjeldende at de hadde betalt, subsidiært at Sommervolls krav var urimelig høyt. Atter subsidiært anførte de at de kunne motregne med krav grunnet ppå mangler ved andre arbeider på eiendommen som Sommervoll hadde utført. Asker og Bærum herredsrett avsa den 29. oktober 1993 dom med slik domsslutning:
1. Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold dømmes til å betale til Per Sommervoll et beløp stort kr 51570,- - femtientusenfemhundreogsytti - med tillegg av 15 % rente p.a. fra 6.5.92 til betaling skjer.
2. Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold dømmes til å betale til Per Sommervoll saksomkostninger med kr 39150,- - trettinitusenetthundreogfemti -. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom.
Om saksforholdet vises det til herredsrettsdommen og lagmannsrettens fremstilling nedenfor.
Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold har rettidig påanket herredsrettens dom i sin helhet. Per Sommervoll har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble avholdt i Sandvika og i Oslo tinghus den 23. og 24. mai 1995. Lagmannsretten var på åstedsbefaring. Det ble avhørt i alt 6 vitner hvorav 3 er nye for lagmannsretten. For lagmannsretten er det fra de ankende parters side fremlagt en del nytt bevismateriale, herunder fra Sommervolls dagbok for 1990 og hans regnskaper for 1990 og påfølgende år. Lagmannsretten kommer nedenfor tilbake til dette nye bevisstoffet i nødvendig utstrekning. Forøvrig står saken i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.
Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold v/ advokat Ole Edward Hagen har for lagmannsretten særlig anført:
Det bestrides at arbeidet med muren var avtalt som et regningsarbeid. De ankende parter hadde på forhånd innhentet anbud fra firmaet Finn Arnesen AS. Partene forholdt seg til dette anudet, med den avtale seg i mellom at Sommervolls priser hele tiden skulle ligge lavere enn Arnesens. I strid med denne avtalen har Sommervoll krevet et vederlag for muren som ligger betydelig over Arnesens anbudspris.
Det var først avtalt å bygge muren i tre stenhøyder. For dette arbeidet foretok de ankende parter to betalinger til Sommervoll i mai 1990, med i alt kr 14 000,- som fullt oppgjør. Beløpene ble fremskaffet ved trekk på de ankende parters byggelånskonto.
For restarbeidene, en fjerde høyde med sten på muren og utgraving av biloppstillingsplass, avtalte partene en samlet pris på kr 20000,-. Utgravingsarbeidet bortfalt. Loven om håndverkertjenester får her anvendelse, selv om alminnelige avtalerettslige prinsipper vil føre til samme resultat. Sommervolls krav er i alle tilfeller urimelig høyt. Sommervolls øvrige krav gjelder arbeider han utførte tidligere, og som ble betalt da.
Under enhver omstendighet har de ankende parter motkrav som gjøres gjeldene i motregning. Motkravet utgjør minst Sommervolls krav i sin helhet, og bygger på feil ved grøftingen av kloakkledningen, som Sommervoll utførte noe tidligere. Feilene besto i at Sommervoll ikke sørget for at grunnen i grøfta på enkelte punkter ble tilstrekkelig komprimert. Av den grunn oppsto det svanker. Motkravet består av kostnadene til nødvendig utbedring. Det bestrides at andre kan holdes ansvarlig for svankene.
Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:
1. Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold frifinnes.
2. Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold tilkjennes saksomkostninger såvel for herredsretten som for lagmannsretten.
Per Sommervoll v/ advokat Nils-Erik Setsaas henholder seg til herredsrettens dom, og kan i det vesentlige slutte seg til herredsrettens domsgrunner. For lagmannsretten har han særlig anført:
Det bestrides at det i forbindelse med avtalen om å anlegge muren ble avtalt fast pris. Sommervoll ga et prisoverslag på kr 25 000,- basert på en mur i tre stenhøyder, som han forhøyet senere med kr 10 000,- i forbindelse med at de ankende parter ønsket ytterligere en stenhøyde. Overslagene var som vanlig eksklusive merverdiavgift. Sommervolls vederlagskrav ligger innenfor dette overslaget. Øvrige krav i hans faktura av 26. april 92 gjelder tilleggsarbeider utført senere i 1990, som de ankende parter ikke har betalt for.
Sommervoll bestrider at han mottok vederlag helt eller delvis, i form av kontante utbetalinger på byggeplassen i mai 1990.
Det bestrides at arbeidene med grøfting til kloakkledningen ble mangelfullt utført. Rørleggeren, hvis arbeid i sekvens kom senere, har plikt til å påse at ledningen hele veien ville få et tilfredsstillende fall. Under enhver omstendighet er det uklart hvor svankene befinner seg, og de må anses for å ha oppstått som følge av setninger som Sommervoll ikke bærer risikoen for.
Per Sommervoll har for lagmannsretten lagt ned slik endelig påstand:
1. Asker og Bærum herredsretts dom av 29. oktober 1993 i sak nr. 92-02878 A/01 stadfestes.
2. Per Sommervoll tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som herredsretten, og kan også i det vesentlige tiltre herredsrettens begrunnelse. Det skal bemerkes:
Lagmannsretten finner, i likhet med herredsretten, at det ikke ble avtalt noen fast pris for muren - hverken da de ankende parter bestilte den i tre stenhøyder eller i forbindelse med at det ble klart at muren skulle utføres med ytterligere en stenhøyde. Det opprinnelige anbudet fra firma Finn Arnesen AS er i denne forbindelse uten interesse, idet dette firmaet ga pris på en annen type mur med en annen lengde enn den Sommervoll anla.
Sommervoll har anført at han ga prisoverslag; først på kr 25 000 for en mur i tre stenhøyder, som han senere forhøyet med kr 10 000 ved de ankende parters bestilling av ytterligere en stenhøyde. Lagmannsretten behøver ikke å ta uttrykkelig standpunkt til om Sommervoll ga slike overslag. Heller ikke anses det nødvendig å ta stilling til om Sommervolls vederlagskrav følger av lov om håndverkertjenester av 1989, eller om det skal grunnes på ulovfestede entrepriserettslige eller avtalerettslige prinsipper forøvrig. I alle fall har Sommervoll i mangel av annen avtale krav på et vederlag som dekker hans omkostninger med et rimelig påslag for fortjeneste.
Hans krav for muren utgjør i alt kr 36 975 eksklusive merverdiavgift, som lagmannsretten legger til grunn er en rimelig pris for arbeidet som ble utført. Ved denne vurderingen er det lagt vekt på at Sommervoll skulle hente stenen til muren et stykke unna arbeidsstedet, på en lagerplass der stenene lå lagret på en slik måte at lastingen der ble tidkrevende. Det var nødvendig å bruke hjelpemann også til det arbeidet. At Sommervoll ikke hadde et tidsmessigg optimalt utstyr til arbeidsutførelsen kan ikke bringe vederlagsspørsmålet i en annen stilling. De ankende parters anførsel om at vederlagskravet for muren er urimelig høyt kan ikke føre frem.
Lagmannsretten legger som herredsretten til grunn at det ikke ble foretatt noen betalinger i kontanter for arbeidet med muren, slik de ankende parter har anført. Om dette spørsmål står påstand mot påstand. Lagmannsretten har vektlagt at partene i forbindelse med betalinger forøvrig fulgte den prosedyre at Sommervoll fakturerte, hvoretter Spydevold fikk fakturaene honorert i sin byggelånsbank. Det er ikke opplyst noe som på avgjørende måte skulle tilsi at det i forbindelse med muren var behov for en annen fremgangsmåte, som bl a innebar at disse arbeider skulle honoreres som såkalt "svart" arbeid. De ankende parter har søkt å underbygge anførselen om betaling, dels ved fremlagt utskrift av byggelånskontoen for mai 1990, dels gjennom bevisførsel omkring Sommervolls førte timelister og gjennom regnskapsmateriale som bl.a. skal belyse at hans økonomiske stilling da var prekær. Dette er bevisstoff som er nytt for lagmannsretten, men det bringer ikke spørsmålet om det ble foretatt betalinger eller ikke i noen annen stilling.
Lagmannsretten finner at posten "Div. arb." i Sommervolls faktura av 26. april 92 dekker tilleggsarbeider som de ankende parter ikke hadde betalt. Posten utgjør i alt kr 6 000 eksklusive merverdiavgift. Lagmannsretten legger til grunn at det arbeid som her er beskrevet ble utført sommeren 1990, og da i forbindelse med støp av søyler til husets fasade mot sydvdest som tidligere bare var midlertidig fundamentert.
Det føyes til at Sommervolls krav ikke kan anses tapt ved passivitet. Lagmannsretten finner at Sommervolls faktuerering så sent som i 1992 skyldtes årsaker på de ankende parters side.
Det gjenstår å ta stilling til motkravet fra Spydevolds side. Om dette spørsmål har lagmannsretten det samme syn som herredsretten, og tiltrer herredsrettens begrunnelse. Saken står på dette punkt i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten.
Anken har ikke ført frem. Randi Hagen Spydevold og Kristian Spydevold bør betale sakens omkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten tiltrer dessuten herredsrettens omkostningsavgjørelse, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd. Advokat Setsaas har for lagmannsretten fremlagt omkostningsoppgave som viser kr 55 100 hvorav kr 49 000 er salær. Advokat Hagen har fremsatt innsigelser til omkostningsoppgaven. Lagmannsretten finner at omkostningsoppgavens salærkrav overskrider hva som kan anses som dekning for nødvendig arbeid i ankesaken, jf tvistemålsloven §176. Det samlede omkostningskrav for lagmannsretten settes passende til kr 45 000,-.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes.
2. Randi Hagen Sommervoll og Kristian Sommervoll dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten til Per Sommervoll med 45.000 - førtifemtusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av denne dom.