LE-1994-655
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-03-28 |
| Publisert: | LE-1994-00655 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo namsrett Nr. 93-3357 D - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-00655 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Kjell Johnsen (Prosessfullmektig: Advokat Tormod Steen Christoffersen, Oslo) Kjæremotpart: Sameiet Odinsgt. 30 (Prosessfullmektig: Advokat Børre Hagen, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Eva Nygaard Ottesen, formann. Lagdommer Nina Frisak. Lagdommer Ragnhild Dæhlin |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §156, §157, §179, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-4 |
Oslo namsrett avsa den 17. januar 1994 kjennelse med slik slutning:
1. Oslo namsretts kjennelse av den 17. november 1993 i sak nr. D-3357/93 opprettholdes.
2. Kjell Johnsen betaler til Sameiet Odinsgt. 30 saksomkostninger med kr 17850,- kronersyttentusenåttehundreogfemti - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Kjell Johnsen har ved sin prosessfullmektig, advokat Tormod S. Christoffersen, i rett tid påkjært saksomkostningsavgjørelsen til lagmannsretten og har nedlagt slik påstand:
1. Namsrettens kjennelse av 17. januar 1994 i sak D3357/93 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Kjærende part tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 2000.
Sameiet Odinsgt. 30 har ved sin prosessfullmektig, advokat Børre Hagen, inngitt tilsvar og har nedlagt slik påstand:
1. Namsrettens saksomkostningsavgjørelse i kjennelse av 17. januar 1994 i sak D 2257/93 oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Saksomkostningsavgjørelsen for lagmannsretten utsettes.
Kjell Johnsen har for lagmannsretten gjort gjeldende:
Det er feil når namsretten i saksomkostningsspørsmålet legger til grunn at saken er fullstendig tapt, og således bygger på tvistemålsloven §172 første ledd.
Det er på det rene at kjæremotparten ikke fikk medhold i sin prinsipale påstand. Han fikk imidlertid medhold i sin subsidiære påstand.
På denne bakgrunn er det etter teori og praksis lagt til grunn at saken må betraktes som dels vunnet og dels tapt, og at tvistemålsloven §174 første ledd må komme til anvendelse, slik at hver av partene bærer sine saksomkostninger.
Det er vist til Jo Hov: "Rettergang i sivile saker" 635 og Tore Schei: "Tvistemålsloven" bind I 351.
Sameiet Odinsgt. 30 v/styrets formann har gjort gjeldende:
Kjæremotparten er enig med den kjærende part i at namsretten ved omkostningsavgjørelsen har henvist til uriktig lovbestemmelse.
Saksomkostningsspørsmålet er avgjort i medhold av tvistemålsloven §174 annet ledd. Dette fremgår rimelig klart av rettens bemerkninger.
Namsrettens henvisning til tvistemålsloven §172 første ledd må skyldes en ren feilskrift. Det antas at retting ikke kan finne sted i medhold av tvistemålsloven §156 og §157, og at namsretten må treffe ny saksomkostningsavgjørelse.
Kjæremotparten slutter seg etter dette til kravet om opphevelse av saksomkostningsavgjørelsen. Da kjæremotparten slutter seg til kravet, kan saken for hans del ikke anses som fullstendig tapt for rettsmiddelinstansen.
Det skal ved opphevelsen etter dette ikke treffes noen avgjørelse om saksomkostninger skal tilkjennes for rettsmiddelinstansen. Denne avgjørelsen skal utsettes, jf tvistemålsloven §179 første ledd 3. pkt. Det vises forøvrig til Rt-1987-1550.
Lagmannsretten bemerker:
Sameiet Odinsgt. 30 hadde for namsretten nedlagt en prinsipal og en subsidiær påstand. Det var materiell forskjell mellom disse påstandene, og saksøkeren ville da bare vunnet saken fullstendig hvis hans prinsipale påstand var blitt tatt til følge, jf. Jo Hov: "Rettergang i sivile saker" 635 og Tore Schei: "Tvistemålsloven med kommentarer" bind I 351. Saksøkeren fikk medhold i sin subsidiære påstand og Kjell Johnsen hadde da ikke tapt saken fullstendig. Det var derfor uriktig av namsretten å avgjøre saksomkostningsspørsmålet etter tvistemålsloven §172 første ledd. Saksomkostningsspørsmålet skal i et slikt tilfelle avgjøres etter tvistemålsloven §174.
Namsrettens omkostningsavgjørelse blir derfor å oppheve og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til namsretten til ny behandling.
Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utsettes i medhold av tvistemålsloven §179 jf tvangsfullbyrdelsesloven §3-4 til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Namsrettens kjennelse, slutningens pkt. 2, oppheves og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til namsretten til ny behandling.
2. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten utsettes til den dom eller kjennelse som avslutter saken.