LE-1994-760
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-06-16 |
| Publisert: | LE-1994-00760 |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 93-10128 A/26 - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-00760 K. |
| Parter: | Den kjærende part: McDonald's Norge AS, Zero Five VI AS (Prosessfullmektig: Advokat Carl A. Christiansen, Oslo). Kjæremotpart: A (Prosessfullmektig: Advokat Karen Sophie Steen, Oslo). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Karl E. Sundt-Ohlsen, formann, 2. Lagdommer Sissel Rydman Langseth, 3. Lagdommer Hans Kristian Bjerke |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §3, §61A, §61B, §61C, §61, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Saken gjelder hvorvidt et søksmål skal behandles etter de spesielle prosessregler i arbeidsmiljøloven.
A, født xx.xx.1971, ble ansatt som vakt ved McDonald's Norge AS (heretter kalt McDonald's) i Stavanger 9. august 1993. Ansettelseskontrakten inneholdt ikke bestemmelse om arbeidstid, men anga:
"Type kontrakt: - - x- - deltid, mindre enn 20 t/uke - - deltid, maksimalt 37.5 t/uke"
Videre het det:
Prøvetiden er tre måneder fra arbeidsforholdets begynnelse.
Oppsigelsestiden er to uker fra den 1. og 15. i hver måned, og oppsigelsen må være skriftlig.
Feriepenger ..... utbetales i forbindelse med ferie, tidligst 1.januar hvert år.
Ved udatert brev ble A oppsagt. I brevet het det blant annet:
Vi vil med dette skriv informere deg om at vi pr. 1. november 1993 slutter med nattåpent inntil videre. Vi har derfor desverre ikke bruk for dine tjenester lenger. Skulle det vise seg at vi bestemmer oss for å starte med nattåpent igjenn vil du bli kontaktet vis vi har behov for deg.
På vegne av A krevet Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet forhandlingsmøte etter arbeidsmiljøloven §61 med McDonald's. Slikt møte ble holdt 3. desember 1993, men enighet ble ikke oppnådd.
Ved stevning til Oslo byrett av 16. desember 1993 har A reist sak mot McDonald's Norge AS med påstand om at oppsigelsen av A kjennes ugyldig.
Byretten underrettet McDonald's om at saken ville bli behandlet etter arbeidsmiljøloven prosessregler. McDonald's bestred at saken skulle behandles etter nevnte prosessregler. I tilsvaret opplyste McDonald's prosessfullmektig at A ikke var ansatt i McDonald's Norge AS, men i driftsselskapet Zero Five VI AS, som imidlertid da var innfusjonert i driftsselskapet Zero Five III AS. I henhold til samtale mellom prosessfullmektigene ville man fremover legge til grunn denne partsbetegnelse.
Oslo byrett avsa 28. februar 1994 kjennelse med slik slutning:
1. Saken fremmes etter de prosessuelle regler i arbeidsmiljøloven.
2. McDonald's Norge AS tilpliktes - innen 2 -to- uker fra kjennelsens forkynnelse - å betale kr 2.400,- - kronertotusenfirehundre- i saksomkostninger til A.
McDonald's har ved sin prosessfullmektig i rett tid påkjært kjennelsen. I kjæremålserklæringen er den kjærende part betegnet "McDonald's Norge AS, Zero Five VI AS".
A har ved sin prosessfullmektig tatt til motmæle.
Den kjærende part har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Saken avvises
2. Zero Five VI AS - McDonald's Norge AS - tilkjennes sakens omkostninger etter oppgaver.
Kjæremotparten, A, har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Saken fremmes.
2. A tilkjennes sakens omkostninger.
Den kjærende part gjør for lagmannsretten gjeldende:
Kjæremålet gjelder byrettens bevisbedømmelse og rettsanvendelse.
Byretten har også betegnet saksøkte feil, idet arbeidsgiver er selskapet Zero Five VI AS, men det er av mindre betydning.
Byretten har korrekt lagt til grunn at det ikke foreligger noen plikt for A til å utføre arbeide. Slik forpliktelse oppstår først når han er ført opp på vaktliste. Inntil det vil han fritt kunne si fra seg arbeide. McDonald's har ikke garantert noen minste arbeidstid. De særlige regler i arbeidsmiljøloven for oppsigelse kommer ikke til anvendelse. Disse regler har i sin natur en forutsetning om rett og plikt i en nærmere definert arbeidsytelse. Noen slik definert ytelse foreligger ikke.
I realiteten foreligger det ikke en arbeidsavtale i vanlig forstand, men kun en avtale om hvilke betingelser som eventuelt skal gjelde når A arbeidet. Først når A har signalisert et ønske om å arbeide enkelte dager, og dette via vaktlistene er akseptert av bedriften, foreligger det en arbeidsavtale, og da alene for det avtalte tidsrom.
Kjæremotparten gjør for lagmannsretten gjeldende:
Ansettelseskontrakten mellom partene av 9. august 1993 gir A status som fast ansatt arbeidstager på deltid.
Den videre ubestemte angivelsen "mindre enn 20 timer pr. uke" ble nærmere definert gjennom en muntlig avtale mellom partene. Etter denne muntlige avtale fikk A rett og plikt til å arbeide to vakter annenhver helg. Denne muntlige avtale er bindende mellom partene. I tillegg stilte A seg åpen for å ta ekstravakter ved behov. Det er slike ekstra vakter A hadde "en viss anledning til å si fra seg", slik byretten har lagt til grunn.
McDonald's anførsel om at ansettelsesavtalen kun er en avtale om hvilke betingelser som eventuelt skulle gjelde når A arbeidet, er ikke i overensstemmelse med ordlyden i kontrakten, som blant annet regulerer prøvetid og oppsigelsestid.
Lagmannsretten er kommet til det samme resultat som byretten og slutter seg til dens samlede vurdering av saksforholdet. Lagmannsretten skal bemerke:
Som det fremgår innledningsvis i nærværende kjennelse, har det vært noen uklarhet med hensyn til rett betegnelse på den kjærende part. Lagmannsretten finner ikke grunn til å legge noen vekt på det, men anser McDonald's Norge AS som rett part i kjæremålssaken. Det legges blant annet vekt på at ansettelseskontrakten kun inneholder dette firma, og på at den kjærende parts prosessfullmektig har erklært at partsbetegnelsen er av mindre betydning.
Etter arbeidsmiljøloven §61 flg skal søksmål om usaklig oppsigelse behandles etter domstolloven og tvistemålsloven og de særregler som er inntatt i arbeidsmiljøloven §61, §61A, §61B og §61C.
Ved avgjørelse av hvilke prosessregler som kommer til anvendelse, må retten ut fra de opplysninger som foreligger i saken, ta stilling til om det foreligger et ansettelsesforhold og en oppsigelse fra dette forhold, jf Rt-1988-712.
Etter det som er opplyst, finner lagmannsretten som byretten at avtaleforholdet med McDonald's gjorde A til "arbeidstaker" i arbeidsmiljøloven §3 forstand, og at det ble muntlig avtalt mellom McDonald's og A at A skulle arbeide annenhver helg. Byretten kom etter en samlet vurdering av sakens opplysninger til at A hadde status som fast deltidsansatt arbeidstager som var omfattet av arbeidsmiljøloven bestemmelser om stillingsvern. Etter det fant byretten at saken blir å fremme til behandling i arbeidsmiljøloven prosessform.
Byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.
Kjæremålet har vært forgjeves. I overensstemmelse med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør McDonald's erstatte As saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke kan ses å foreligge særlige omstendigheter som bør føre til fritagelse for erstatningsplikten. Omkostningsoppgave er ikke inngitt. Omkostningsbeløpet finnes passende å kunne settes til kr 1.000,-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Oslo byretts kjennelse av 28. februar 1994 i sak 93-10128 A/26 stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler McDonald's Norge AS til A 1.000,- - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.