LE-1994-850
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1994-08-29 |
| Publisert: | LE-1994-00850 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Ytre Follo namsrett Nr. 93 - 00623 C (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1994-00850 A. |
| Parter: | Ankende part: Britt Eva Vik og Knut Vik (Prosessfullmektig: -). Motpart nr 1.: UNI Storebrand Livsforsikring AS (Prosessfullmektig: Advokat Erik Herlofsen, Oslo) Motpart nr 2.: Petar Vukicevic (Prosessfullmektig: -). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Dag Stousland, formann 2. Lagdommer Odd Jarl Pedersen 3. Kst. lagdommer Agnar A. Nilsen jr |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §11-34, Tvistemålsloven (1915) §175, §180, §11-29, §11-30, §11-9, §3-3 |
Saken gjelder stadfestelse av bud avgitt i forbindelse med tvangssalg av fast eiendom.
UNI Storebrand Livsforsikring AS (nedenfor også benevnt UNI Storebrand) begjærte 22. september 1993 tvangssalg av eiendommen gnr. 71, bnr. 412 i Frogn kommune. Hjemmelshaver var Britt Eva Vik. Grunnlaget for begjæringen var en misligholdt pantobligasjon i eiendommen på kr 1250000,-, tinglyst 7. april 1987. Rettslig inndrivelse av sitt tilgodehavende påbegynte UNI Storebrand allerede høsten 1990, men de tre påfølgende tvangsauksjoner avholdt 24. april 1991, 30. juni 1992 og 27. april 1993, førte ikke til stadfestelse av noe bud.
Etter at begjæringen var forkynt for Britt Eva og Knut Vik, besluttet Ytre Follo namsrett tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven §11-9 og oppnevnte AS Eiendomsformidling - Drøbak som medhjelper. Etter visning og budrunde, ble det høyeste bud på kr 1325000, avgitt av Petar Vukicevic, oversendt UNI Storebrand som begjærte det stadfestet 20. januar 1994. Ved brev av 26. januar 1994 underrettet medhjelperen ekteparet Vik om stadfestelsesbegjæringen etter tvangsfullbyrdelsesloven §11-29. Samtidig ble det opplyst at innvendinger mot stadfestelse måtte være kommet frem til namsretten innen to uker fra underretningens avsendelse.
Britt Eva og Knut Vik mottok ikke den skriftlige underretning før de reiste på en ukes ferie til utlandet den 29. januar 1994. Dagen i forveien sendte de imidlertid følgende brev til medhjelperen: Vi har forstått at hittil høyeste bud i disse dager vil bli oversendt Namsretten. De bes da i den sammenhengen om å gjøre kjent for Namsretten at det er stor mulighet for at våre to barn, siviløkonom Elin Vik f. 1965 og sosialøkonom Vegard Vik f. 1968, vil ønske å gi høyere bud. Det er derfor ønskelig at Namsretten unnlater å stadfeste det foreliggende budet til mot slutten av den lovfestede perioden.
Det er videre mulig at det kan komme til et forlik med UNI Storebrand innenfor den lovfestede 3 måneders perioden.
Alt dette har sammenheng med uavklarte rettslige forhold som det er grunn til å anta vil bli mer klarlagt i løpet av denne tiden. De vil bli holdt orientert om utviklingen.
Ytre Follo namsrettet avsa 11. februar 1994 kjennelse med slik slutning:
Bud inngitt av Peter Vukicevik av 18. januar 94 stort kr 1325000.- på eiendommen gnr. 71 bnr. 412 i Frogn kommune stadfestes.
Det fremgår av kjennelsen at begjæring om utsettelse ble vurdert men ikke etterkommet.
Bjørg Eva og Knut Vik har i rett tid anket namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. UNI Storebrand Livsforsikring AS og Petar Vukicevic har tatt til gjenmæle. Ankeforhandling ble holdt i Oslo den 18. august 1994. De ankende parter, som møtte uten prosessfullmektig, forklarte seg. Ankemotpart nr. 1, UNI Storebrand Livsforsikring AS, møtte ved sin prosessfullmektig. Ankemotpart nr. 2 møtte ved sin ektefelle, Turid Vukicevic, og avga forklaring. Det ble avhørt to vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
De ankende parter, Bjørg Eva og Knut Vik, har lagt ned slik påstand:
1. Namsrettens kjennelse oppheves.
2. De ankende parter tilkjennes saksomkostninger.
Til støtte for dette er i det vesentlige gjort gjeldende:
Anken grunnes i at namsretten og namsrettens medhjelper har begått saksbehandlingsfeil, i forhold både til skrevne og uskrevne regler. Disse feil har hver for seg og i sum virket bestemmenende inn på avgjørelsens innhold.
De ankende parters brev av 28. januar 1994 var ment som en innsigelse mot stadfestelsen og det var feil av namsretten å ikke oppfatte den som sådan. Den siste takst på eiendommen, som var fra 6. januar 1993, og som ble lagt til grunn for salgsoppgaven og senere, gjenspeilet ikke den økning i eiendomsprisene som senere fant sted.
Verken namsretten eller medhjelperen har overholdt plikten til å varsle sønnen, Vegar Vik, som bodde på eiendommen. Medhjelperen var forutinntatt og unnlot helt å gjøre sin plikt som nøytral megler og prøve å finne løsninger som også var til fordel for de ankende parter. Han har brudt sin informasjonsplikt ved å unnlate å orientere om at dokumentavgift ikke påløper der hjemmelshaver inngir det høyeste bud. Medhjelperen har tilkjennegitt sin negative holdning overfor namsretten ved blant annet å dra i tvil barnas finansielle evne, og har således påvirket namsretten til å stadfeste budet raskt.
Ankemotpart nr. 1, UNI Storebrand Livsforsikring AS, og ankemotpart nr. 2, Petar Vukicevic, har hver for seg lagt ned slik likelydende påstand:
Prinsipalt: Anken avvises.
Subsidiært: Ytre Follo namsretts kjennelse av 11. februar 1994 stadfestes.
I begge tilfeller: Britt Eva Vik og Knut Vik dømmes til å betale saksomkostninger.
Til støtte for dette har ankemotpartene i det vesentlige gjort gjeldende:
Ankemotpartene er prinsipalt av den oppfatning at anken må avvises. Den er begrunnet med innvendinger som ikke har vært fremsatt for namsretten og vilkårene for likevel å realitetsbehandle anken er ikke til stede, jf tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 første ledd.
Uansett er det ikke begått saksbehandlingsfeil, i hvert fall ikke feil som kan ha hatt betydning for namsrettens avgjørelse. Det er ingenting å si på medhjelperens opptreden. Denne har ingen plikt til å megle mellom partene eller uoppfordret opplyse om dokumentavgift der hjemmelsoverføring ikke finner sted. Verken namsretten eller medhjelperen har brudt noen plikt til å varsle de ankende parters sønn, som ikke bodde på eiendommen og for øvrig var kjent med tvangssalget.
Bevisførselen underbygger at budet helt klart ikke innebar noen underpris. Salget og stadfestelsen av budet skjedde ikke for raskt, jf tvangsfullbyrdelsesloven §11-30 første ledd der det fremgår at namsretten snarest mulig etter utløpet av to-ukers fristen skal ta stilling til stadfestelsesspørsmålet. Noe høyere bud er for øvrig aldri blitt fremsatt.
Lagmannsretten bemerker:
Som fremholdt av ankemotpartene bestemmer tvangsfullbyrdelsesloven §11-34 første ledd, annet punktum, at anke mot stadfestelse av et bud i utgangspunktet ikke kan grunnes på innvendinger som ikke har vært fremsatt for namsretten. Etter samme ledd, tredje punktum, kan imidlertid nye innvendinger begrunne en anke dersom "det ikke kan legges den ankende til last at innvendingen ikke ble fremsatt tidligere, eller særlige omstendigheter taler for det".
De ankende parters brev av 28. januar 1994 kan etter lagmannsrettens klare oppfatning ikke forstås å inneholde noen innvendinger mot stadfestelse av det aktuelle budet. Det fremsettes kun et ønske om at namsretten utsetter lengst mulig å ta stilling til spørsmålet om stadfestelse, for at de ankende parter kunne avklare med sine barn muligheten for å overgå budet fra Vukicevic.
Lagmannsretten er videre av den oppfatning at ingen andre enn de ankende parter er å klandre for at det ikke kom innvendinger mot stadfestelsen før i brev datert 28. februar 1994 til Ytre Follo namsrett. De bemerkes i denne sammenheng at de ankende parter var kommet tilbake fra sitt ukelange ferieopphold og kjent med medhjelperens skriftlige underretning, nærmere en uke før namsrettens kjennelse den 11. februar 1994. Særlige omstendigheter som i denne situasjon - og ut fra sakens lange forhistorie forøvrig - likevel skulle tilsi at lagmannsretten realitetsbehandler de fremsatte innvendinger, kan ikke sees å foreligge.
Anken må etter dette bli å avvise og Bjørg Eva og Knut Vik bør etter hovedregelen i tvistemålsloven §175 første ledd, jf §180 annet ledd, jf tvangsfullbyrdelsesloven §3-3 ilegges saksomkostninger for lagmannsretten. Advokat Herlofsen har på vegne av UNI Storebrand fremlagt omkostningsoppgave på kr 9000,-, der alt er salær. Oppgaven legges til grunn.
Turid Vukicevic har på vegne av seg selv og Petar Vukicevic krevet kr 3400,- for saksforberedelse. Lagmannsretten legger til grunn at det er ankemotpartens eget arbeid som her kreves dekket. Slike utgifter kan bare helt unntaksvis tilkjennes som saksomkostninger når særlige omstendigheter taler for det, jf Rt-1987-1563. Lagmannsretten finner ikke at det foreligger slike omstendigheter i denne sak, og tar derfor ikke kravet til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Britt Eva Vik og Knut Vik - en for begge og begge for en - 9000 - ni tusen - kroner til UNI Storebrand Livsforsikring AS innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
3. Saksomkostninger til Petar Vukicevic tilkjennes ikke.